| Bio- tilgjenge- lighet | Protein- binding | Meta- bolisme (%) | Renal | Plasma- halveringstid | Aktive bolitter | Terapeutisk plasma- konsentrasjon (μmol/l) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
Diso | 80 | 25-40 | 25 | 50-60 | 5-8 | (+) | 8-15(?) |
Lidokain | - | 70 | 90 | <5 | 1,5-2 | + | 7-17 |
Meksiletin | 80-95 | 70 | 90 | 5-15 | 8-10 | - | 3-11 |
Flekainid | 70-95 | 60 | 60 | 40 | 10-20 | + | 0,5-1,5 |
Amiodaron | 50 | 99 | 100 | 0 | 1-3 | + | 0,8-2,4a |
Dronedaron | 15 | 99 | 100 | 0 | 25-30 | + | 0,11-0,27 |
Ibutilid | - | 40 | 90-95 | 5-9 | ca. 6 | + | - |
Sotalol | 90-95 | 0 | - | > 75 | 10-18 | - | - |
Plasmakonsentrasjon av amiodaron vil sjelden bli brukt i praktisk klinikk for å styre behandlingen. Som regel styres doseringen ut fra klinisk/antiarytmisk effekt og ut fra prinsippet «jo lavere doser, jo bedre»
Absorpsjon av de fleste antiarytmika forsinkes av samtidig fødeinntak, bruk av opioidanalgetika og hjertesvikt Plasmahalveringstid kan forlenges sterkt hvis metabolismen reduseres pga. hjertesvikt eller leverinsuffisiens (lidokain, meksiletin, flekainid), eller ved forsinket renal utskillelse pga. hjerte- eller nyresvikt (disopyramid, flekainid). Plasmakonsentrasjonsbestemmelse, se Analyser av farmakologiske substanser og farmakogenetikk.
a. Supraventrikulære arytmier
b. Ventrikulære arytmier