Anbefalinger for bruk av antitrombotisk behandling ved atrieflimmer

Generelle retningslinjer

- Peroral antikoagulasjonsbehandling med warfarin (INR 2,0–3,0) eller DOAK anbefales ved CHA2DS2-VASc-skår ≥ 2 hos menn eller ≥ 3 hos kvinner 

- Ved CHA2DS2-VASc-skår = 1 hos menn eller =2 hos kvinner, kan man vurdere warfarin, DOAK eller ingen antikoagulasjonsbehandling, ut fra vurdering av blødningsrisiko og pasientens preferanse.

- Ved CHA2DS2-VASc-skår = 0 anbefales hverken warfarin eller DOAK med mindre det er i forbindelse med planlagt elektrokonvertering eller kateterablasjon

- ASA har ingen plass som profylakse mot emboli og hjerneslag ved atrieflimmer (men kan fortsatt benyttes i forbindelse med koronarsykdom)

- Anbefalingene gjelder uavhengig av om arytmien er anfallsvis eller vedvarende

- Samme anbefalinger gjelder for atrieflutter

Elektrisk eller medikamentell konvertering

Elektiv konvertering av atrieflimmer av > 48 timers eller usikker varighet

-Peroral antikoagulasjon med warfarin (INR 2,0–3,0) eller DOAK i minst tre uker før konvertering. Antikoagulasjon fortsettes minst 4 uker etter konvertering.

-Hvis øsofagusekko utelukker atrietrombe, kan man elektrokonvertere pasienten under dekke av heparin (ufraksjonert eller lavmolekylært) eller DOAK. Antikoagulasjonsbehandling fortsettes minst 4 uker etter konvertering. Hvis pasienten skal bruke warfarin denne perioden, må heparin-behandlingen kontinueres til man har nådd terapeutisk INR-nivå.

Ved konvertering av atrieflimmer som med rimelig sikkerhet har vart < 48 timer

- Konvertering kan gjøres uten forutgående antikoagulasjonsbehandling

- Hos pasienter med risikofaktorer (CHA₂DS₂-VASc) anbefales samme antikoagulasjonsbehandling som beskrevet i forbindelse med øsofagusekko ovenfor, i minst 4 uker (CHA2DS2-VASc = 1), ev. på ubestemt tid (CHA2DS2-VASc ≥ 2), selv ved konvertering innenfor 48 timer.

DOAK er kontraindisert ved sterkt nedsatt nyrefunksjon. Kreatininclearance bør kontrolleres årlig, og hyppigere hos gamle og ved påvist redusert nyrefunksjon. Det er individuelle forskjeller mellom ulike DOAK i hvilken grad de kan benyttes ved moderat nedsatt nyrefunksjon.