Vinflunin

Se også Plantealkaloider

Semisyntetisk vinkaalkaloidderivat med antitumoreffekt og mulig antiangiogenetisk effekt.

Metaboliseres i lever, hovedsakelig via CYP3A4. Halveringstiden er ca. 40 timer. Utskilles via galle og i urinen.

Avansert eller metastatisk overgangscellecarcinom i urinveiene. Utprøves ved ikke-småcellet lungekreft og brystkreft.

Intravenøs infusjon. For dosering, se spesiallitteratur

Felles for Vincaalkaloider og analoger:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Økt risiko ved nevrologisk sykdom (vinkristin) eller nedsatt leverfunksjon. Lav peroral absorbsjon (vinblastin, vinkristin). Intratekal administrering gir alvorlig forgiftning.

Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon (etter 4–10 dager, vinkristin i mindre grad enn de andre i gruppen), feber, gastrointestinale og nevrologiske effekter (f.eks. svimmelhet, hodepine, parestesier, perifer nevropati, kramper og paralytisk ileus). Økt infeksjonsfare. Uttalt vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger. 

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Viktigste bivirkning er beinmargsdepresjon med nøytropeni og anemi. Andre vanlige bivirkninger er gastrointestinale forstyrrelser som obstipasjon, kvalme, stomatitt og diaré, alopeci, asteni og reaksjoner på infusjonsstedet.

Kontraindisert, se Graviditet og legemidler V og Amming og legemidler V.

Unngå ekstravasal injeksjon. Nedkjøling med is må ikke benyttes ved ekstravasering. Fullstendig blodtelling må gjøres før hver infusjon.

Graviditet, amming. Nylig eller pågående alvorlig infeksjon.

Blodverdier og leverfunksjon vurderes. Dosejustering ved redusert lever- og nyrefunksjon og ved reduserte blodverdier.

Prevensjon under behandling. Forebygge og observere obstipasjon. Observere tegn til infeksjon eller blødninger.