Vigabatrin

Selektiv og irreversibel hemmer av GABA‑transaminase. Øker dermed konsentrasjon av den hemmende nevrotransmitteren GABA i hjernen. Virkningen er avhengig av ny syntese av enzymet, og vedvarer derfor i hjernen utover halveringstiden i blodet.

Biotilgjengeligheten er opptil 100 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres ikke, men utskilles uendret via nyrene. Halveringstid, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Halveringstiden er direkte korrelert til kreatininclearance.

Tilleggsbehandling av epilepsi med fokale og sekundært generaliserte anfall, men anvendes kun når alle andre behandlingsmuligheter er forsøkt pga fare for perifere synsfeltdefekter. Monoterapi ved infantile spasmer.

Individuell dosering med gradvis doseøkning. Ikke direkte relasjon mellom effekt og serumkonsentrasjonen; rutinemessige serumkonsentrasjonsmålinger inngår derfor ikke som del av oppfølgingen for dette legemidlet.

• Voksne: Vanlig startdose er 1000 mg. Døgndosen kan så titreres med 500 mg ukentlig, avhengig av klinisk respons, inntil 3000 mg/dag.
• Barn: Anbefalt startdose 40 mg/kg/døgn, økende til 80-100 mg/kg/døgn avhengig av klinisk respons.
• Spedbarn (infantile spasmer): Anbefalt startdose 50 mg/kg/døgn. Dosen kan titreres opp over 1 uke. Doser opp til 150 mg/kg/døgn er brukt med god toleranse.

Behandlingen skal startes av spesialist i nevrologi eller pediatri og bør også følges opp av slik spesialist.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 4 g forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 8,5–30 g ga etter ventrikkeltømming lett og 45 g ga moderat til alvorlig forgiftning.

Klinikk: Ved lett forgiftning: Kvalme, hodepine, svimmelhet, dobbeltsyn, forvirring, tremor, motorisk uro, somnolens, men også agitasjon og eksitasjon (særlig barn). Ved alvorlig forgiftning: Kramper og ev. akutt psykose. EEG-forandringer.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Relativt vanlig (> 1 %): Konsentrisk innskrenket synsfelt er rapportert hos mange pasienter under vigabatrinbehandling. Dette er vanligvis irreversibelt. Redusert oppmerksomhet og konsentrasjonsevne, somnolens, svimmelhet, søvnproblemer, synsforstyrrelser (diplopi), forvirring, depresjon, irritabilitet, agitasjon, paranoia, psykose hos disponerte pasienter. Et lite antall pasienter har erfart anfallsøkning (særlig myoklonier og absenser, men også generaliserte tonisk‑kloniske anfall). Magesmerter, kvalme, vektøkning.

Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.
Amming: Begrensede data tilsier at overgang til morsmelk er liten. Observer barnet pga. manglende erfaring med bruk hos ammende.

Hurtig seponering kan føre til anfallsøkning. Bør ikke gis ved nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet ved alvorlige psykiske plager og tidligere psykose. Tilbakeholdenhet ved nedsatt synsfunksjon. Ved holdepunkter for utvikling av innskrenket synsfelt må seponering vurderes. Behandling av spedbarn med infantile spasmer bør helst ikke overskride 6 måneder.

Nøye observasjon av ev. psykiske og nevrotoksiske effekter. Fenytoinkonsentrasjonen kan synke. Klinisk vurdering av effekt. Serumkonsentrasjonsmåling er ikke aktuelt, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.

Synsfeltinnskrenkningene er vanligvis asymptomatiske. Perimetri bør utføres før behandlingsstart og ved rutinemessig oppfølging (hver 6. måned).

Om bivirkninger (pasient og pårørende) bl.a. om påvirkning av synet. Graviditet.