Trientin

Trientin er et kobberkelaterende stoff hvis primære virkningsmekanisme er å eliminere absorbert
kobber fra kroppen ved å danne et stabilt kompleks som deretter elimineres ved urinutskillelse.
Trientin kan også kelatere kobber i intestinaltraktus og dermed hemme kobberabsorpsjon.

Se pkt 5.2 i SPC

Til behandling av Wilsons sykdom hos voksne, ungdom og barn ≥ 5 år.

Spesialistoppgave, se pkt 4.2 i SPC

Startdosen vil vanligvis tilsvare laveste dose innenfor området, og dosen skal deretter tilpasses etter
pasientens kliniske respons (se pkt. 4.4 i SPC).
Den anbefalte dosen er mellom 450 mg og 975 mg (3 til 6 ½ filmdrasjerte tabletter) daglig, fordelt på
2 til 4 doser.

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1 i SPC.

Den vanligst rapporterte bivirkningen av trientin er kvalme. Alvorlig jernmangelanemi og alvorlig
kolitt kan oppstå under behandling. Se SPC for utfyllende informasjon.

Når en pasient skal bytte fra en annen formulering av trientin, må det utvises forsiktighet fordi doser
uttrykt i trientinbase ikke nødvendigvis er ekvivalente (se pkt. 4.2 i SPC).
Trientin er et kelaterende stoff som er funnet å redusere serumnivået av jern. Jerntilskudd kan være
nødvendig ved jernmangelanemi og bør gis på et annet tidspunkt (se pkt. 4.5 i SPC).
Kombinasjon av trientin og sink er ikke anbefalt. Det foreligger begrensede data på samtidig bruk, og
ingen spesifikke doseanbefalinger kan gis.
Hos pasienter tidligere behandlet med D-penicillamin er det rapportert lupus-liknede reaksjoner ved
påfølgende behandling med trientin. Det er imidlertid ikke mulig å fastslå om det er en
årsakssammenheng med trientin.

Overvåking og spesielle pasientpopulasjoner, se SPC.

Toksisitet: Lav toksisitet ved akutte inntak.
Barn: < 1200 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 20 g ga ingen symptomer og 40 g ga lett forgiftning.

Klinikk: Svimmelhet og oppkast har vært rapportert. Forventer forsterkning av rapporterte bivirkninger. Kronisk overdosering kan gi eks. kobbermangel og anemi.

Behandling: Symptomatisk behandling.

For utfyllende informasjon fra Direktoratet for medisinske produkter om relevante interaksjoner, se ATC-kode A16AX12

Ingen interaksjonsstudier er blitt utført.
Trientin er funnet å redusere serumnivået av jern, muligens ved å redusere absorpsjonen, og
jerntilskudd kan være nødvendig. Da jern og trientin kan hemme hverandres absorpsjon, skal
jerntilskudd tas minst to timer etter administrasjon av trientin.
Da trientin absorberes dårlig etter oralt inntak og den primære virkningsmekanismen krever systemisk
eksponering (se pkt. 5.1), er det viktig at de filmdrasjerte tablettene tas på tom mage én time før
måltider eller to timer etter måltider, og minst én time atskilt fra andre legemidler, mat eller melk (se
pkt. 4.2). Dette maksimerer absorpsjonen av trientin og reduserer sannsynligheten for at legemidlet
bindes til metaller i gastrointestinaltraktus. Det er imidlertid ikke utført matinteraksjonsstudier, så i
hvilken grad mat påvirker systemisk eksponering av trientin er ukjent.
Selv om det ikke foreligger holdepunkter for at antacida med kalsium og magnesium påvirker effekten av trientin, er det god praksis å atskille administreringen.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Mangel på kobber og sink antas å kunne være fosterskadelig.

Amming:
Svært begrenset klinisk erfaring. Noe motstridende funn på om sink og kobbernivå i morsmelk påvirkes.

Fertilitet
Det er ukjent om trientin påvirker fertilitet hos mennesker.

Trientin tetrahydroklorid (Cuprior)
Til behandling av Wilsons sykdom

Nasjonale anbefalinger for valg av legemidler til behandling av Wilsons sykdom (2022-2025): anbefaling-wilsons-sykdom.pdf (sykehusinnkjop.no).