Tiotepa

Se også Alkylerende cytostatika

Alkylerende forbindelse som tilhører gruppen etyleniminer.

Ustabilt ved lav pH, gis derfor ikke peroralt. Omdannes i lever via CYP2B6 og CYP3A4 til den viktigste og aktive metabolitten TEPA som utskilles hovedsakelig i urinen. Halveringstiden til tiotepa og TEPA er henholdsvis ca. 1–4 og 3–20 timer.

Før allogen eller autolog stamcelletransplantasjon ved hematologiske sykdommer eller solide svulster. Mot overialkreft og blærekreft (ikke godkjente indikasjoner).

Vanlige doser er 120–370 mg/m²/dag gitt som én til to daglige infusjoner én til fem dager før stamcelletransplantasjon. Se spesiallitteratur.

Felles for Alkylerende cytostatika:

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).

Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.

I tillegg til beinmargsdepresjon er levertoksisitet og toksisitet knyttet til respirasjonsorganene forventede konsekvenser av behandling og transplantasjon. Infeksjoner, gastrointestinale forstyrrelser, hemorragisk cystitt, mukositt, hudaffeksjon og alopeci er blant de vanligste bivirkningene.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler.

Prevensjon.