Testosteron

Tilgjengelige preparater inneholder enten rent testosteron (til transdermal applikasjon i form av gel) eller fettsyreesteren testosteronundekanoat (intramuskulær inj.). Tabletter (Andriol^®) er på registreringsfritak.

Biotilgjengeligheten for depotpreparat gitt intramuskulært er 100 %. Ved peroral tilførsel er biotilgjengeligheten variabel og usikker, og ved transdermal tilførsel 10 %. Testosteron er gjenstand for førstepassasjemetabolisme i leveren, bl.a. via CYP19-isoenzymer. Svak aktiv metabolitt.

Testosteronundekanoat passerer leveren via lymfesystemet og er mindre utsatt for førstepassasjemetabolisme. Metaboliseres også i fettvev, hud og prostata til de aktive substansene østradiol og dihydrotestosteron. Er gjenstand for enterohepatisk resirkulasjon. Utskilles hovedsakelig via nyrene, metabolisert. Halveringstiden for testosteron i plasma er 1–3 timer. Halveringstid etter depotinjeksjon er 50–130 dager.

Felles for Androgene/anabole steroider:

Androgene effekter:

1. Substitusjon ved primær eller sekundær hypogonadisme hos menn.
2. Lavdosebehandling kan brukes under nøye spesialistkontroll ved forsinket vekst og pubertetsutvikling.

Dosen er individuell og justeres etter klinisk bedømmelse og måling av testosteron, LH, FSH og SHBG. Vedr. monitorering av substitusjonsbehandling, se Kontroll og oppfølging nedenfor.

1. Gel (rent testosteron i dosepose/tube/doseringspumpe) påsmøres huden, én gang daglig til omtrent samme tid. Påføres av pasienten på ren, tørr og frisk hud over begge skuldre, begge armer, abdomen eller innsiden av lårene. Må ikke påføres slik at testosteron senere utilsiktet kan overføres til kvinnelig seksualpartner eller til barn. Obs. Hendene vaskes etter påføring. 
2. Injeksjonsvæske (testosteronfettsyreester som spaltes langsomt etter injeksjon). Settes dypt intramuskulært, oftest 1000 mg (4 ml injeksjonsvæske) tilsvarende ca. 630 mg testosteron med minimum 6 ukers intervall mellom første og annen injeksjon. Deretter samme dose om lag hver 12. uke (10.–14. uke) som vedlikeholdsdose. Ved induksjon av pubertet hos gutter med pubertas tarda benyttes doser fra 50 mg til maksimum 100 mg testosteron enantat (Testoviron Depot^®) gitt intramuskulært hver 4. uke i 4–6 måneder, etterfulgt av en behandlingspause på 3 måneder. Behandlingen kan gjentas om nødvendig. Hvis en dose på 100 mg testosteron enanthate gitt hver 4. uke er nødvendig, foretrekkes det å administrere 50 mg hver 2. uke.

Felles for Androgene/anabole steroider:

Ved substitusjonsbehandling med tilnærmet fysiologiske doser er bivirkninger sjeldne og oftest milde. Polycytemi med høy hematokrit kan opptre tidlig som et tegn på stimulering av beinmarg. Ved barneønske skal mannen ikke behandles med testosteron som hemmer spermatogenesen ved negativ feedback på overordnet gonadotropinproduksjon.

Ved overdosering eller rent misbruk (anabol doping) kan en rekke bivirkninger opptre. De fleste er reversible.

1. Akne er vanlig, androgent hårtap (alopeci) er mindre vanlig.
2. Salt‑ og vannretensjon er hyppig og representerer en betydelig del av vektøkningen, særlig initialt. Hyperkalsemi forekommer.
3. Prostatahyperplasi, priapisme, redusert spermatogense og infertilitet. Små testikler. Gjennom aromatisering av androgener til østrogener kan gynekomasti opptre.
4. Psykiske forandringer er relativt vanlig. Libido kan være økt eller redusert. Aggressiv atferd, depresjon, psykotiske reaksjoner er observert, fortrinnsvis ved høy dosering. Abstinenssymptomer ved seponering er vanlig. 
5. Hepatotoksisitet, fra lette endringer i leverenzymer til større affeksjon med kolestatisk ikterus, kan forekomme. Levercellekarsinomer etter langvarig bruk av syntetiske anabole androgene steroider er beskrevet, men forekommer uhyre sjeldent.
6. Hjerte, kretsløp: Selv innen det fysiologiske konsentrasjonsområdet gir testosteron en lett reduksjon i HDL-kolesterol og økning av LDL-kolesterol. Disse endringene er mer uttalte ved høye doser. Det er rapportert om økt forekomst av hjerteinfarkt hos yngre menn som misbruker androgene anabole steroider. Risiko for tromboembolisme er økt, spesielt hos individer med koagulasjonsforstyrrelser.
7. Hematologisk: Polycytemi på grunn av stimulert erytropoese sees også ved substitusjonsbehandling i nær fysiologiske doser.
8. Muskel- og skjelettsystemet: Økt muskelstyrke gir økt risiko for overrivningsskader generelt i muskel- og seneapparatet. Kroniske, fibromyalgilignende smerter kan sees.
9. Kvinner: Virilisering er den dominerende bivirkningen, særlig ved langvarig administrasjon. Symptomene er bl.a. hirsutisme, alopeci, irreversibel mørkere stemme, økt kjønnsdrift, klitorisforstørrelse (irreversibel) og økt muskelmasse. Menstruasjonsforstyrrelser, bl.a. amenoré er vanlig og kan gi infertilitet. Ved graviditet er det fare for virilisering av fosteret.
10. Barn: Ukontrollert bruk av androgene/anabole steroider hos mindreårige kan ha spesielt uheldige konsekvenser med vekstspurt og tidlig lukking av epifyseskiver.

Fra omtale av Androgene/anabole steroider:

Androgener

Toksisitet for gruppen: Tilnærmet ingen forgiftningsfare ved akutt overdosering.

Klinikk for gruppen: Kronisk misbruk kan utløse en rekke symptomer som hypertensjon, hjerteinfarkt, trombose, kvalme, brekninger, nevrologiske symptomer, aggressivitet, paranoide reaksjoner, eufori, depresjon, hudforandringer, væskeretensjon, endokrine forstyrrelse og kolestatisk ikterus.

Behandling for gruppen: Ev. symptomatisk behandling.

Felles for Androgene/anabole steroider:

Cancer prostatae. Cancer mammae hos menn. Graviditet. Lever‑ og galleveissykdom (gjelder spesielt 17α‑metylerte forbindelser, som fortsatt brukes i enkelte dopingmiljøer).

Ved hypogonadisme hos barn bør ikke androgenterapi startes før akseptabel kroppslengde er oppnådd, dette da epifyselinjene lukkes raskt.

Ved testosteronbehandling på medisinsk indikasjon, må det søkes om medisinsk fritak dersom en skal delta i organisert idrett også på mosjonistnivå. Ytterligere informasjon om dette finnes i kapittelet om Doping.

Felles for Androgene/anabole steroider:

Graviditet: Kontraindisert. Kan forårsake virilisering av pikefostre.

Amming: Bruk frarådes sterkt. Teoretisk risiko for androgen effekt på brysternærte barn. Høye doser kan hemme melkeutskillelsen.

Felles for Androgene/anabole steroider:

Hjertesvikt, redusert nyrefunksjon, migrene, epilepsi og hypertensjon må følges opp spesielt nøye.

Felles for Androgene/anabole steroider:

Klinisk undersøkelse rettet mot blodtrykk, hjertelungefunksjon, ødemer, palpasjon av mamma og eksplorasjon av prostata. Behandlingen styres etter klinisk effekt og kontroll av LH, FSH, testosteron og SHBG, hemoglobin og hematokrit (EVF), lipidprofil. Eventuelt måles prostataspesifikt antigen (PSA). Obs, syntetiske androgener/AAS måles ikke i analysen for testosteron.