Sultiam

Antiepileptikum og karboanhydrasehemmer. Bidrar til anfallsreduserende effekt ved påvirkning av syre-/basebalansen i hjernen.

Absorberes raskt etter peroral administrasjon, med maksimal plasmakonsentrasjon etter 1–5 timer. Samtidig matinntak gir moderat redusert biotilgjengelighet. Halveringstid ca. 12 timer hos voksne, trolig kortere hos barn. Elimineres hovedsakelig renalt og noe hepatisk metabolisme, ca. 32 % av dosen uendret i urin innen 24 timer.
Kan ha enzymhemmende egenskaper som påvirker samtidig bruk av klobazam.

Selvbegrensende epilepsi med sentrotemporale spikes (SeLECTS, tidligere rolandisk epilepsi) til pasienter ≥3 år.

Behandlingen bør styres av barnenevrolog med erfaring i epilepsibehandling.

Vedlikeholdsdose ca. 5–10 mg/kg/døgn, fordelt på tre doser. Dosen økes trinnvis over én uke.

Tablettene tas med rikelig væske og skal ikke tygges. Kan tas med eller uten mat, men inntaksmåten bør være konsekvent gjennom behandlingen.

Overgang fra andre antiepileptika eller til kombinasjonsbehandling skal skje gradvis. Unngå brå seponering. Ved manglende effekt bør seponering vurderes etter 1–2 måneder.

Akutt porfyri, hypertyreose, arteriell hypertensjon. Overfølsomhet overfor sulfonamider.

Kan gi hodepine, svimmelhet, ataksi, bevissthetspåvirkning, metabolsk acidose og krystalluri. Intet spesifikt antidot. Symptomatisk behandling. Natriumbikarbonat kan brukes ved acidose.

Vanlige eller karakteristiske bivirkninger er kvalme, oppkast, redusert appetitt, vekttap, parestesier, svimmelhet, hodepine, diplopi, takypné, hyperventilering og dyspné. Enkelte bivirkninger, særlig parestesier og hyperventilering, er doseavhengige.

Psykiske og kognitive reaksjoner, inkludert depresjon, atferds- og personlighetsendringer, hallusinasjoner og angst, kan forekomme. Økt anfallsaktivitet er rapportert.

Som følge av karboanhydrasehemming kan bl.a. metabolsk acidose, nyrestein og elektrolyttforstyrrelser forekomme. Alvorlige reaksjoner omfatter benmargspåvirkning, hepatotoksisitet, akutt nyresvikt og alvorlige hudreaksjoner, inkludert Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse.

Graviditet: Bruk under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon anbefales ikke. Ved nødvendig behandling under graviditet bør laveste effektive dose brukes, fortrinnsvis som monoterapi. Bruk av antiepileptika skal ikke avsluttes uten medisinsk vurdering.

Amming: Anbefales ikke. Det er ukjent om sultiam går over i morsmelk.

Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon og tidligere psykisk sykdom.

Ved feber, sår hals, allergiske hudreaksjoner med hovne lymfeknuter eller influensalignende symptomer må hematologiske eller alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner vurderes. Behandlingen skal avbrytes ved symptomgivende progressiv trombocytopeni eller leukopeni og ved alvorlige reaksjoner.

Forsiktighet ved kjent eller mistenkt Leber hereditær optikusnevropati (LHON), da synstap er rapportert og sultiam kan være en utløsende faktor. Ved synsforverring bør fortsatt behandling revurderes.

Pasienter bør følges med tanke på selvmordstanker og selvmordsatferd.

Alkohol bør unngås under behandlingen på grunn av mulighet for disulfiramlignende reaksjon.

Blodstatus, leverenzymer og nyrefunksjon kontrolleres før behandlingsstart, ukentlig den første måneden og deretter månedlig. Etter seks måneders behandling er 2–4 kontroller årlig tilstrekkelig.
Måling av blodgasser og pH kan måles som biokjemiske markører på bivirkninger.

Behandlingen skal avbrytes ved symptomgivende progressiv leukopeni eller trombocytopeni og ved vedvarende kreatininstigning.

Ved samtidig bruk av fenytoin eller klobazam børserumkonsentrasjonene følges opp pga. interaksjoner. Ved oppstart av kombinasjonsbehandling med lamotrigin bør plasmakonsentrasjonen av lamotrigin kontrolleres hyppigere.

DMP interaksjonssøk: Sultiam.

Sultiam hemmer CYP2C19 og kan øke plasmakonsentrasjonen av CYP2C19-substrater.

Samtidig bruk kan øke plasmakonsentrasjonen av fenytoin betydelig og krever nøye klinisk oppfølging og kontroll av plasmakonsentrasjonen. Økte lamotriginkonsentrasjoner er også rapportert. Eksponeringen for den aktive metabolitten N-desmetylklobazam kan øke ved samtidig bruk av klobazam.

Karbamazepin kan redusere sultiamkonsentrasjonen. Primidon kan forsterke bivirkninger av sultiam, særlig svimmelhet, ustøhet og somnolens hos barn.

Samtidig bruk av andre karboanhydrasehemmere, som topiramat og acetazolamid, kan øke risikoen for bivirkninger knyttet til karboanhydrasehemming.

Pasient/foreldre bør kontakte lege ved feber, sår hals, utslett med hovne lymfeknuter eller influensalignende symptomer, synsforverring eller psykiske endringer, inkludert selvmordstanker eller -atferd.

Alkohol bør unngås under behandlingen. Behandlingen skal ikke avsluttes brått uten avtale med lege.