Streptozocin

Se også Cytotoksiske antibiotika

Cytotoksisk antibiotikum (kalles også streptozotocin) som virker alkylerende med spesielt sterk effekt på betacellene i pankreas.

Metaboliseres i stor grad i leveren. Utskilles hovedsakelig via nyrene, 10–20 % umetabolisert. Også noe utskillelse i lungene. Utskilles vanligvis innen 24 timer (eksakte data mangler).

Brukes ved insulinom, nevroendokrine svulster i gastrointestinaltraktus og enkelte andre tumores.

Gis intravenøst. Dosering, se spesiallitteratur.

Toksisitet: Begrenset erfaring ved akutte overdoser.

Voksne: 1500 mg/m2 ga nedsatt nyrefunksjon.

Klinikk: Beinmargsdepresjon etter latenstid 3–5 uker. Nyre- og leverpåvirkning, hodepine og smerter på injeksjonsstedet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger 

Behandling: Symptomatisk behandling.

Hematologisk oppfølging. Følg lever- og nyrefunksjonen

Streptozocin er sterkt kvalmefremkallende. Av andre bivirkninger er nyre‑ og levertoksisitet vanlig, mens beinmargsdepresjon er relativt lite uttalt. Hyperglykemi kan forekomme som følge av akutt toksisk effekt på de endokrine cellene i langerhanske øyer.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Prevensjon.

Nedsatt nyrefunksjon. Alvorlig leversykdom.

Nyre- og leverfunksjon.