Hopp til hovedinnhold

Raltitreksed

Revidert:
22.06.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Alexander Fosså

Raltitreksed er et antifolat som spesifikt hemmer enzymet tymidylat syntase. Det akkumuleres i celler i aktiv, polyglutamatkoblet form.

Raltitreksed metaboliseres i høy grad intracellulært til aktive polyglutamatforbindelser. Utskilles hovedsakelig umetabolisert via nyrene. Halveringstiden er 10–100 timer eller mer, muligens forårsaket av intracellulær binding.

Avansert kolorektal kreft der terapi med fluorouracil ikke er hensiktsmessig.

Raltitreksed gis som intravenøs infusjon over 15 minutter Anbefalt dose er 3 mg/m2 hver 3. uke.

Se Folsyreanaloger nedenfor. Økt risiko også ved nedsatt leverfunksjon.

Felles for Folsyreanaloger:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon.

Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet. Vær oppmerksom på lang latenstid (5–9 dager). Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som endring av blodbildet, slimhinnepåvirkning, reversibel leverskade, nyrepåvirkning, CNS-effekter og økt infeksjonsfare.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Kalsiumfolinat/kalsiumlevofolinat intravenøst er indisert ved fare for alvorlig forgiftning. Symptomatisk behandling og lang observasjonstid/oppfølging. Følg blodbildet, lever- og nyrefunksjonen.

Beinmargsdepresjon med leukopeni (og ev. trombocytopeni og anemi). Kvalme og brekninger. Diaré sees hyppig. Mukositt. Leveraffeksjon (som regel reversibel) er relativt vanlig.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler.

Nyrefunksjon og leverfunksjon må vurderes før start. Dosen må reduseres eller behandling ikke gis dersom det foreligger uttalt beinmargsdepresjon (se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi) eller nedsatt nyrefunksjon. Betydelig gastrointestinale bivirkninger kan også nødvendiggjøre dosereduksjon. Midlet må brukes med forsiktighet hos eldre. Man må være spesielt oppmerksom på kombinasjonen av leukopeni og gastrointestinal toksisitet som kan være livstruende og kreve intensiv behandling. Folatmangel kan gi økt toksisitet.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Blodbildet kontrolleres før hver kur (inkl. differensialtelling). Dessuten bestemmes serum-kreatinin, bilirubin og levertransaminaser.

Pasienten må oppsøke lege ved diaré eller feber. Prevensjon.