Raloksifen

For mer informasjon om de ulike legemidlene i denne gruppen, se Antiøstrogener og østrogenreseptormodulerende midler.

Raloksifen er en selektiv østrogenreseptormodulator (SERM) og er således både en partiell østrogen agonist og antagonist. Agonistegenskapene kommer til uttrykk i virkningene på beinvev og lever med effekter på blodlipider og hemostase. I de fleste andre vev virker stoffet som et antiøstrogen. Det gjelder bl.a. mammae og uterus. Vevsspesifisiteten antas å skyldes forskjellig fordeling av de to subtypene av østrogenreseptorer (ER-α og ER-β). De biologiske virkninger av raloksifen er som for østrogen mediert gjennom binding med høy affinitet til østrogenreseptorer, samt regulering av genekspresjon. Denne bindingen resulterer i differensiert ekspresjon av flere østrogenregulerende gener i forskjellig vev.

Behandling og forebygging av osteoporose hos postmenopausale kvinner. Forebygging av vertebrale frakturer hos postmenopausale kvinner med økt risiko for osteoporose, når man ikke kan benytte østrogen eller bisfosfonater.

Ca. 60 % av dosen absorberes. Presystemisk glukuronidering (førstepassasjemetabolisme) i leveren er imidlertid omfattende, og absolutt biotilgjengelighet av raloksifen er 2 % ved peroral tilførsel. Metabolittenes aktivitet er ikke klarlagt. Er gjenstand for enterohepatisk resirkulasjon som bidrar til å opprettholde konsentrasjonen. Utskilles hovedsakelig i feces (< 6% utskilles i urin). Halveringstiden er ca. 27 timer.

60 mg daglig. Kan tas til mat. Dosejustering er ikke nødvendig hos eldre.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 120 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: Inntil 600 mg har vært gitt i kliniske studier uten betydelige symptomer.

Klinikk: Hudrødme, kvalme, brekninger, svimmelhet, tremor, hyperrefleksi, kramper, forlenget QT-tid, arytmier, hyperkalsemi og tromboser. Ev. leverpåvirkning.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Hodepine/migrene. Hetetokter (hos postmenopausale) med omtrent samme hyppighet som når pasienten ikke får noen form for behandling. Kvalme, brekninger, abdominale smerter, dyspepsi. Leggkramper. Raloksifen gir samme risikoøkning for venetrombose som østrogensubstitusjon. Influensasymptomer. Perifert ødem. Kolelitiasis. Smerte/hevelse/ømhet i bryster. Eksantem. Hypertensjon.

Graviditet: Kontraindisert ved graviditet. Dyreforsøk har vist teratogen effekt. Amming: Anbefales ikke til ammende da opplysninger vedrørende amming mangler. (Postmenopausal behandling.)

Raloksifen er forbundet med økt risiko for venøs tromboembolisme tilsvarende risikoen ved bruk av hormonell substitusjonsterapi. Ved langvarig immobilisering bør raloksifen seponeres for å unngå venøs tromboembolisme. Da raloksifen ikke stimulerer endometriet, bør underlivsblødning under behandling utredes gynekologisk av spesialist.

Raloksifen skal ikke benyttes av premenopausale (fertile) kvinner, heller ikke av menn. Kreft i endometriet eller mammae. Venøs tromboembolisme. Alvorlig nyresvikt. Aktiv leversykdom. Uterinblødning av ukjent årsak. Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.