Hopp til hovedinnhold
Logo for Norsk Legemiddelhåndbok

Primært perifert-virkende antikolinesteraser

Revidert:
06.06.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Nils Erik Gilhus

For mer informasjon, se også Antikolinesteraser

Muskeltonus økes forutsatt at acetylkolinkonsentrasjonen ikke blir for høy. Neostigmin (injeksjon) gir en rask og kortvarig effekt (2–4 timer). Pyridostigmin (peroral) har lengre virketid (3–7 timer). Neostigmin benyttes fortrinnsvis hos svært dårlige pasienter når raskt innsettende effekt er ønskelig. Har vanligvis bare liten effekt ved genetiske myastene syndromer.

Myasthenia gravis. Antidot til kurare. Tarm og urinblæreatoni.

Økt aktivitet i glatt muskulatur med magesmerter, diare og hyperaktiv blære. Økt spyttsekresjon og svette. Bradykardi. Blodtrykksfall. Bronkospasme. Miose. Økende dose gir økt spytt og svettesekresjon, diaretendens og bronkospasme, samt av og til symptomer fra sentralnervesystemet i form av angst og rastløshet (kolinerg krise). Mageknip, diare og kvalme er de vanligste subjektive og doseavhengige bivirkningene. Ved kolinerg krise (svært sjelden) avtar muskelkraften raskt. Bedring av muskelstyrken ved intravenøs edrofonium (kortvirkende antikolinesterase) tyder på underdosert myasteni, forverring tyder på overdosering av antikolinesterase.

Obstruktiv lungelidelse. Overdosering kan gi kolinerg krise; se avsnittet Forsiktighetsregler i omtalen av Antikolinesteraser, samt bivirkninger ovenfor. Anses trygt i svangerskap.

Mekanisk ileus og urinveisobstruksjon. Forsiktighet ved peritonitt, parkinsonisme, epilepsi, bradykardi og hypotensjon.

Enkelte kan ha nytte av små doser atropin peroralt for å motvirke bivirkninger.

Bivirkninger kan motvirkes ved å redusere dosen. Bivirkninger blir hos mange lettere etter noen tids bruk. Optimal dose bestemmes ut fra effekt og bivirkninger og kan variere over tid. Atropin kan være nyttig.

Legemidler

Neostigmin

Revidert:
06.06.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Nils Erik Gilhus

Tid for maksimal plasmakonsentrasjon savnes. Metaboliseres i leveren ved hydrolyse via kolinesteraser. Utskilles hovedsakelig via nyrene, 50 % umetabolisert. Halveringstiden er ca. 1 time.

Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:

Myasthenia gravis. Antidot til kurare. Tarm og urinblæreatoni.

Individuell.

  1. Voksne: Ved alvorlige tilfeller vanligvis 0,5–2 mg hver til hver 3. time subkutant, intramuskulært eller intravenøst
  2. Neonatal myasthenia gravis: 0,1–0,2 mg neostigmin × 1–4 subkutant eller intramuskulært, avhengig av muskelsvakheten

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Voksne: 60 mg ga moderat forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Antikolinesteraser nedenfor.

Felles for Antikolinesteraser:

Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Økt risiko ved alvorlig underliggende hjerte- eller lungesykdom.

Klinikk for gruppen: Kolinerge fenomener er hovedproblemet. Kvalme, brekninger og diare er vanlig. Bradykardi. Økt spyttsekresjon, økt tåreflod, rastløshet, kaldsvette, ansiktsrødme, muskelsvakhet, hypotensjon, hypotermi, miose og dobbeltsyn.

Ved alvorlig forgiftning: Uttalt bradykardi, bronkospasme, dyspné, uttalt bronkialsekresjon, lungeødem, kramper, koma, kolikk, arytmier, respirasjons- og sirkulasjonssvikt.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Atropin ved uttalt kolinerg klinikk. Øvrig symptomatisk behandling.

Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:

Økt aktivitet i glatt muskulatur med magesmerter, diare og hyperaktiv blære. Økt spyttsekresjon og svette. Bradykardi. Blodtrykksfall. Bronkospasme. Miose. Økende dose gir økt spytt og svettesekresjon, diaretendens og bronkospasme, samt av og til symptomer fra sentralnervesystemet i form av angst og rastløshet (kolinerg krise). Mageknip, diare og kvalme er de vanligste subjektive og doseavhengige bivirkningene. Ved kolinerg krise (svært sjelden) avtar muskelkraften raskt. Bedring av muskelstyrken ved intravenøs edrofonium (kortvirkende antikolinesterase) tyder på underdosert myasteni, forverring tyder på overdosering av antikolinesterase.

Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:

Mekanisk ileus og urinveisobstruksjon. Forsiktighet ved peritonitt, parkinsonisme, epilepsi, bradykardi og hypotensjon.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Har vært brukt ved myasthenia gravis hos et lite antall gravide uten påviselig skadelige effekter på fosteret. Amming: Erfaring med bruk under amming mangler.

Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:

Obstruktiv lungelidelse. Overdosering kan gi kolinerg krise; se avsnittet Forsiktighetsregler i omtalen av Antikolinesteraser, samt bivirkninger ovenfor. Anses trygt i svangerskap.

Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:

Bivirkninger kan motvirkes ved å redusere dosen. Bivirkninger blir hos mange lettere etter noen tids bruk. Optimal dose bestemmes ut fra effekt og bivirkninger og kan variere over tid. Atropin kan være nyttig.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Neostig-carinopharm Carinopharm
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Neostigmin: 0.5 mg/1 ml

10 x 1 mlC-

Pyridostigmin

Revidert:
06.06.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Nils Erik Gilhus

Biotilgjengeligheten er 10–20 % ved peroral tilførsel. Maksimal plasmakonsentrasjon etter 1–2 timer. Metaboliseres kun i liten grad. Utskilles via nyrene, hovedsakelig umetabolisert. Halveringstiden er 1–2 timer.

Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:

Myasthenia gravis. Antidot til kurare. Tarm og urinblæreatoni.

Individuell. 30–180 mg × 2–4, ev. mer.

Toksisitet: 

Barn: 60 mg til 3-åring ga ingen symptomer.

Voksne: 600–1200 mg ga moderat forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Antikolinesteraser nedenfor

Felles for Antikolinesteraser:

Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Økt risiko ved alvorlig underliggende hjerte- eller lungesykdom.

Klinikk for gruppen: Kolinerge fenomener er hovedproblemet. Kvalme, brekninger og diare er vanlig. Bradykardi. Økt spyttsekresjon, økt tåreflod, rastløshet, kaldsvette, ansiktsrødme, muskelsvakhet, hypotensjon, hypotermi, miose og dobbeltsyn.

Ved alvorlig forgiftning: Uttalt bradykardi, bronkospasme, dyspné, uttalt bronkialsekresjon, lungeødem, kramper, koma, kolikk, arytmier, respirasjons- og sirkulasjonssvikt.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Atropin ved uttalt kolinerg klinikk. Øvrig symptomatisk behandling.

Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:

Økt aktivitet i glatt muskulatur med magesmerter, diare og hyperaktiv blære. Økt spyttsekresjon og svette. Bradykardi. Blodtrykksfall. Bronkospasme. Miose. Økende dose gir økt spytt og svettesekresjon, diaretendens og bronkospasme, samt av og til symptomer fra sentralnervesystemet i form av angst og rastløshet (kolinerg krise). Mageknip, diare og kvalme er de vanligste subjektive og doseavhengige bivirkningene. Ved kolinerg krise (svært sjelden) avtar muskelkraften raskt. Bedring av muskelstyrken ved intravenøs edrofonium (kortvirkende antikolinesterase) tyder på underdosert myasteni, forverring tyder på overdosering av antikolinesterase.

Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:

Mekanisk ileus og urinveisobstruksjon. Forsiktighet ved peritonitt, parkinsonisme, epilepsi, bradykardi og hypotensjon.

Graviditet: Begrenset klinisk erfaring med behandling av gravide pasienter med myasthenia gravis har ikke gitt holdepunkter for fosterskade. Amming: Overgang til morsmelk er minimal. Kan brukes av ammende.

Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:

Obstruktiv lungelidelse. Overdosering kan gi kolinerg krise; se avsnittet Forsiktighetsregler i omtalen av Antikolinesteraser, samt bivirkninger ovenfor. Anses trygt i svangerskap.

Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:

Bivirkninger kan motvirkes ved å redusere dosen. Bivirkninger blir hos mange lettere etter noen tids bruk. Optimal dose bestemmes ut fra effekt og bivirkninger og kan variere over tid. Atropin kan være nyttig.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Mestinon 2care4 ApS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Pyridostigmin: 60 mg

150 stkC

Blå resept

458,30
Mestinon Orifarm AS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Pyridostigmin: 10 mg

250 stkC

Blå resept

342,30
Mestinon retard Viatris
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Depottablett

Pyridostigmin: 180 mg

100 stkC-
Mestinon Viatris AS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Pyridostigmin: 10 mg

250 stkC

Blå resept

342,30
Tablett

Pyridostigmin: 60 mg

150 stkC

Blå resept

458,30

Edrofonium

Revidert:
06.06.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Nils Erik Gilhus

Antikolinesterase med meget kortvarig effekt.

Metabolismeveier er ikke klarlagt. Utskilles via nyrene. Halveringstiden er ca. 2 timer.

Diagnostikum. Er sjelden nødvendig, brukes lite.

Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:

Myasthenia gravis. Antidot til kurare. Tarm og urinblæreatoni.

Spesialistoppgave. 9 mg injiseres langsomt etter en prøvedose på 1 mg.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Kort virketid.

Klinikk og behandling: Som for Antikolinesteraser:

Felles for Antikolinesteraser:

Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Økt risiko ved alvorlig underliggende hjerte- eller lungesykdom.

Klinikk for gruppen: Kolinerge fenomener er hovedproblemet. Kvalme, brekninger og diare er vanlig. Bradykardi. Økt spyttsekresjon, økt tåreflod, rastløshet, kaldsvette, ansiktsrødme, muskelsvakhet, hypotensjon, hypotermi, miose og dobbeltsyn.

Ved alvorlig forgiftning: Uttalt bradykardi, bronkospasme, dyspné, uttalt bronkialsekresjon, lungeødem, kramper, koma, kolikk, arytmier, respirasjons- og sirkulasjonssvikt.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Atropin ved uttalt kolinerg klinikk. Øvrig symptomatisk behandling.

Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:

Økt aktivitet i glatt muskulatur med magesmerter, diare og hyperaktiv blære. Økt spyttsekresjon og svette. Bradykardi. Blodtrykksfall. Bronkospasme. Miose. Økende dose gir økt spytt og svettesekresjon, diaretendens og bronkospasme, samt av og til symptomer fra sentralnervesystemet i form av angst og rastløshet (kolinerg krise). Mageknip, diare og kvalme er de vanligste subjektive og doseavhengige bivirkningene. Ved kolinerg krise (svært sjelden) avtar muskelkraften raskt. Bedring av muskelstyrken ved intravenøs edrofonium (kortvirkende antikolinesterase) tyder på underdosert myasteni, forverring tyder på overdosering av antikolinesterase.

Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:

Mekanisk ileus og urinveisobstruksjon. Forsiktighet ved peritonitt, parkinsonisme, epilepsi, bradykardi og hypotensjon.

Graviditet: Begrenset klinisk bruk har ikke gitt holdepunkter for skadelige effekter. Amming: Edrofonium er ionisert ved fysiologisk pH. Overgang til morsmelk antas derfor å være minimal.

Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:

Obstruktiv lungelidelse. Overdosering kan gi kolinerg krise; se avsnittet Forsiktighetsregler i omtalen av Antikolinesteraser, samt bivirkninger ovenfor. Anses trygt i svangerskap.

Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:

Bivirkninger kan motvirkes ved å redusere dosen. Bivirkninger blir hos mange lettere etter noen tids bruk. Optimal dose bestemmes ut fra effekt og bivirkninger og kan variere over tid. Atropin kan være nyttig.