Polystyrensulfonat

Kalsiumsalt. Binder kaliumioner i tarmkanalen og føres ut med feces. Teoretisk bindingskapasitet 1,3–2 mmol kalium per gram in vitro, noe lavere in vivo.

Hyperkalemi ved nyresvikt. Behandling startes når serum-kalium er over 6 mmol/l.

• Voksne:
  • Peroralt: 15 g × 1–4
  • Klyster: 30 g × 1
• Barn: 1 g/kg kroppsvekt delt på 2–3 doser

Toksisitet: Relativt lav akutt toksisitet. Virker som ionebytter lokalt i tarmen (reduserer opptak av kationer). Små barn (lav kroppsvekt) vil ha økt risiko.

Klinikk: Elektrolyttforstyrrelser, spesielt hypokalemi, ved gjentatte eksponeringer.

Behandling: Enkeltinntak kan oftest sees an hjemme. Ved gjentatte inntak mål og følg elektrolytter.

Risiko for hyperkalsemi og hypokalemi ved overdosering. Mulighet for hypomagnesemi fordi preparatet ikke er helt selektivt. Enkelte kan ha vanskeligheter med å svelge store mengder av utrørt pulver. Det er også rapportert øket risiko for tarmiskemi og nekrose hos voksne ved bruk av polystrensulfonat.

Kalium bør monitoreres under behandlingen for å unngå hypokalemi. Behandling avbrytes når kalium er 5,0 eller lavere. Spesiell forsiktighet hos premature og nyfødte med lav fødselsvekt pga. risiko for tarmblødning og tarmnekrose.

Graviditet: Opplysninger om bruk ved graviditet mangler. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler.

Kalium < 5 mmol/liter. Tilstander som er forbundet med hyperkalsemi (hyperparatyreoidisme, myelomatose, sarkoidose, kreftmetastaser).

Regelmessige elektrolyttkontroller (kalium, kalsium og magnesium).