For kombinasjoner, se:

Hydrokortison–oksytetrasyklin–polymyksin

Deksametason–antibakterielle midler

Neomycin/framycetin

Oksytetrasyklin

Disse tre antibakterielle polypeptid inngår i en rekke kombinasjonspreparater til lokal, vesentlig dermatologisk bruk, men også i øyepreparater. Polymyksin ligner meget på kolistin, men kan ikke gis systemisk.

Polymyksin virker på gramnegative bakterier. De andre på grampositive bakterier.

Infeksjoner i hud eller øye.

Mange av kombinasjonspreparatene inneholder også neomycin, framycetin eller klorheksidin som gir risiko for bivirkninger (allergiutvikling, ototoksisitet ved perforert trommehinne – se aminoglykosider Aminoglykosider).

Bacitracin:

Begrenset erfaring med overdoser. Lav peroral absorpsjon.

Unngå bruk i ørene. Både polypeptidene og klorheksidin kan virke toksisk og gi døvhet.

Daptomycin er et syklisk lipopeptid som er strukturelt beslektet med polymyksinene. Det har en hurtig innsettende, konsentrasjonsavhengig baktericid effekt på grampositive bakterier gjennom kalsiumavhengig binding til cellemembranen og skade av membranpotensialet. Dette fører til rask hemning av protein-, DNA- og RNA-syntesen hos bakterier i både vegetativ og stasjonær fase. Det antibakterielle spektrum omfatter de fleste grampositive bakterier. Den kliniske effekten er best dokumentert for S. aureus. Daptomycin er særlig aktuelt i behandlingen av alvorlige infeksjoner med MRSA, vankomycinresistente enterokokker (VRE) eller andre multiresistente grampositive bakterier.

Penetrerer godt til høyt vaskularisert vev, i mindre grad gjennom blod-hjerne-barrieren. Metaboliseres ikke i leveren. Metaboliseres sannsynligvis i nyrene og utskilles raskt, 50–60 % umetabolisert. Halveringstiden er 7-11 timer.

Kompliserte hud- og bløtdelsinfeksjoner med grampositive bakterier hos voksne. Daptomycin bør forbeholdes infeksjoner med multiresistente S. aureus der behandling med andre antibiotika ikke er aktuelt pga. resistensproblematikk eller bivirkninger. Daptomycin inaktiveres av surfaktant i lungene og er derfor uegnet for behandling av infeksjoner i nedre luftveier.

Voksne: 4 mg/kg × 1 intravenøst infunderes over 30 minutter. Behandlingstid 7-14 dager.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling.

Vanlige: Kvalme, oppkast, diaré, hodepine, utslett. Soppinfeksjoner pga. endret mikrobeflora. Forhøyet ASAT, ALAT, ALP og kreatinfosfokinase (CPK). Smerter på infusjonsstedet. Etter markedsføring er det rapportert infusjonsrelaterte symptomer som takykardi, tetthet i brystet, feber og frysninger, rødme og varmefølelse, vertigo, synkope og metallsmak.

Potensielt alvorlige: Påvirkning av skjelettmuskulaturen med smerter, kramper og kraftløshet. Enkelte tilfeller av rabdomyolyse har vært rapportert, risiko er økt ved samtidig bruk av andre legemidler som kan gi rabdomyolyse. Parestesier, perifer nevropati. Nedsatt nyrefunksjon, inkl. nyresvikt. Anafylaksi er svært sjelden.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler. Liten sannsynlighet for absorpsjon av daptomycin fra barnets mage-tarm-kanal. Se også A.

Ved kreatininclearance < 30 ml/minutt skal daptomycin kun brukes når forventet klinisk nytte overstiger potensiell risiko. Nyrefunksjonen bør overvåkes nøye. Forsiktighet ved alvorlig svekket leverfunksjon. Pga. mangelfullt datagrunnlag om bruk hos eldre og barn under 18 år bør daptomycin ikke anvendes i disse aldersgruppene.

Polymyksin E er et polypeptidantibiotikum som ødelegger cellemembranen hos gramnegative bakterier. Virker bakteriostatisk i lave doser og baktericid i høye doser. Kolistin er metansulfonatet av polymyksin E og er en prodrug.

Gramnegative stavbakterier. Proteus, Providencia, Morganella og Serratia marcescens er iboende resistente.

Etter parenteral tilførsel spaltes kolistin raskt til polymyksin E. Penetrerer langsomt og ufullstendig til vev og kroppsvæsker, men ikke til cerebrospinalvæsken. Høyeste konsentrasjoner oppnås i spinalvæsken, pleura og leddspalter. Metaboliseres hovedsakelig i nyrene og utskilles, ca. 40 % umetabolisert. Halveringstiden er ca. 2 timer.

Infeksjoner forårsaket av gramnegative stavbakterier, inklusiv Pseudomonas aeruginosa og Acinetobacter spp., når bakteriologisk undersøkelse med resistensbestemmelse har vist at andre, mindre toksiske antibakterielle midler ikke er effektive. Brukes i kombinasjonsbehandling med andre antimikrobielle midler ved behandling av multiresistente gramnegative bakterier. Forskrivning av kolistin er en spesialistoppgave.

• Voksne: Ladningsdose på 9-12 mill E etterfulgt av 4,5 mill E x 2 i.v. Infusjonen gis over 20-30 minutter.
• Barn: 20 000-30 000 E/kg kroppsvekt × 3

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Svært lav peroral absorpsjon.

Klinikk: Apné, muskelsvakhet, svimmelhet, forbigående ansiktsparestesi, sløret tale, vasomotorisk ustabilitet, synsforstyrrelser, forvirring, psykose og nyresvikt.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Potensielt alvorlige og hyppige: nevro- og nefrotoksisitet, størst risiko ved nedsatt nyrefunksjon.

Graviditet: Opplysninger vedrørende graviditet mangler. Bør unngås pga. toksisitet.

Amming: Overgang til morsmelk er liten. Absorberes i liten grad systemisk. Tilbakeholdenhet anbefales pga. stoffets toksiske egenskaper.

Bør ikke kombineres med andre nefrotoksiske legemidler (f.eks. aminoglykosider). Interaksjoner. Dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon.

Anuri.