Pioglitazon

Felles for Glitazoner:

Glitazonene (tiazolidindioner) aktiverer kjernereseptorer av typen peroksisomal proliferator aktivert gammareseptor (PPAR-γ) og reduserer insulinresistensen i fett-, muskel- og leverceller.

Biotilgjengeligheten er 80 % eller mer ved peroral tilførsel. Metaboliseres i stor grad i leveren via CYP2C8 og CYP3A4. Tre aktive metabolitter. Utskilles via gallen i feces og via nyrene i like store mengder. Halveringstiden for pioglitazon er 3–7 timer og for aktive substanser totalt 16–23 timer.

Felles for Glitazoner:

Bare til pasienter med type 2-diabetes med utilstrekkelig blodglukosekontroll tross maksimal tolerert dose av peroral monoterapi med enten metformin eller sulfonylurea:

1. I kombinasjon med metformin kun til overvektige pasienter
2. I kombinasjon med sulfonylurea kun til pasienter som viser intoleranse overfor metformin eller når metformin er kontraindisert

Voksne: 15–30 mg én gang daglig. (Se Glitazoner.) Kan tas til eller utenom måltid. Dosen kan økes trinnvis opp til 45 mg én gang daglig.

Toksisitet: 

Barn: < 45 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Voksne: 180 mg ga ingen symptomer.

Klinikk og behandling: Se Tiazolidindioner/Glitazoner nedenfor.

Felles for Glitazoner:

Toksisitet for gruppen: Se de enkelte virkestoffene. Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Faren for hypoglykemi er liten, men kan ikke utelukkes. Hodepine, svimmelhet, tretthet, kvalme, parestesier, væskeretensjon og ev. leverpåvirkning.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ved større inntak følg blodglukosen.

Felles for Glitazoner:

Det er vist en øket assosiasjon med bruk av pioglitazon og urinblærekreft. Vektøkning pga. væskeretensjon og sannsynlig økt mengde subkutant fettvev. Anemi (sannsynligvis som konsekvens av hemodilusjon). Følgende andre bivirkninger er rapportert: væskeretensjon og hjertesvikt, økt frekvens av perifere brudd hos kvinner, økt tendens til øvre luftveisinfeksjoner, enkelte tilfeller av hepatocellulær dysfunksjon. Pga. redusert insulinresistens kan behandling føre til fornyet eggløsning hos kvinner som har vært anovulatoriske pga. insulinresistens. Langtidsbivirkninger er delvis ukjente pga. kort observasjonstid.

Felles for Glitazoner:

Hjertesvikt eller tidligere kjent hjertesvikt. Redusert leverfunksjon. Graviditet og amming. Ikke tidligere undersøkt makroskopisk hematuri. Nåværende blærekreft eller pasienter som tidligere har hatt blærekreft.

Felles for Glitazoner:

Opplysninger om bruk ved graviditet og amming mangler. Se Perorale blodglukosesenkende midler.

Felles for Glitazoner:

Glitazonene skal ikke benyttes i monoterapi. Det bør ikke startes behandling hos pasienter med forhøyede leverenzymer (ALAT > 2,5 x øvre normalgrense) eller med andre tegn på leversykdom. Anbefales ikke til personer under 18 år.