Pilokarpin (munntørrhet)

Se Se Pilokarpin for pilokarpin øyedråper.

Kolinerg agonist. Sekresjonsstimulerende middel. Øker spyttsekresjonen. Forutsetter fungerende kjertelvev. Pilokarpin, som virker parasympatomimetisk ved ikke-selektiv stimulering av muskarine reseptorer, gir også en viss stimulering av ß–adrenerge reseptorer.

Absorpsjonen er god, men nedsettes noe ved samtidig inntak av mat. Effekt inntrer etter 20 minutter og varer 3–5 timer. Halveringstiden er 1–1,5 time. Utfyllende farmakokinetiske data savnes.

Munntørrhet.

5–10 mg × 2–3

Toksisitet: 

Barn: < 4 dråper (peroralt eller okulært) av 4 % oppløsning forventes ingen eller lette symptomer. Ca. 10 mg peroralt til 2-åring ga etter kull lett forgiftning.

Voksne: > 60–100 mg risiko for alvorlig forgiftning.

6 mg til eldre ga lett og 200 mg ga moderat forgiftning.

Klinikk: Kvalme, mavesmerter og diaré. Økt spyttsekresjon, miose, tåreflod, bronkiesekresjon. Hodepine og tremor. Ev. synsforstyrrelser ved okulær administrering.

Ved alvorlig forgiftning: CNS-depresjon, kramper, hypotensjon, bradykardi, respirasjons- og sirkulasjonssvikt.

Behandling: Kull hvis indisert. Ev. atropin ved alvorlig forgiftning. Symptomatisk behandling.

Svetting mest forekommende. Frysninger, hodepine og andre mindre alvorlige kolinerge bivirkninger. Forekomst av bivirkninger øker med økende dose. Pilokarpin bør ikke gis til pasienter med ukontrollert astma, spesielle former for trangvinkel glaukom og må brukes med forsiktighet ved pulmonal eller kardiovaskulær sykdom.