Perorale blodglukosesenkende midler

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 15.12.2025

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Se Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for diabetes - sist faglig oppdatert: 02. juni 2025.

Hovedregelen er fremdeles at metformin skal forsøkes først.
DPP-4-hemmere, SGLT-2-hemmere og GLP-1 analoger kan skrives direkte på blå resept når de brukes i kombinasjon med metformin (og/eller sulfonylurea). Vildagliptin og sitagliptin har også refusjon for monoterapi når pasienter ikke kan bruke metformin på grunn av nedsatt nyrefunksjon.

Biguanidderivat (metformin), sulfonylureaderivater og glinider senker blodglukose med inntil 2–3 mmol/l, og effekten kommer umiddelbart.

Metformin bedrer effekten av sirkulerende insulin, sannsynligvis ved en reduksjon i leverens glukoseproduksjon samt økning av glukoseopptaket perifert. Den reduserer insulinresistensen. Midlet bør være førstevalg for pasienter med type 2-diabetes fordi de fleste er insulinresistente, og fordi også triglyseridnivået kan påvirkes i gunstig retning. I studien UK Prospective Diabetes Study (UKPDS), reduserte metformin hjerteinfarktinsidensen med 39 %. Kontraindisert ved GFR < 30 ml/min. Dosen bør halveres eller seponeres ved GFR 30–45 eller ved raskt fallende GFR. Vurder risiko vs. nytte ved mild til moderat lever- og hjertesvikt. Seponer ved alvorlig hjerte- eller nyresvikt.

Sulfonylureaderivater og glinider stimulerer β‑cellenes insulinproduksjon og innebærer en risiko for hypoglykemi som sannsynligvis er relatert til preparatenes plasmahalveringstid. Plasmahalveringstiden er kortest for glipizid, deretter følger glimepirid og glibenklamid med økende plasmahalveringstid. Sulfonylureaderivater anbefales brukt i kombinasjon med metformin. Forsiktighet ved fallende nyrefunksjon (spesielt midlene med lang plasmahalveringstid). Repaglinid har lavere risiko for alvorlig hypoglykemi enn sulfonylureaderivatene.

Alfaglukosidasehemmere (akarbose, miglitol) forsinker oppsugingen av karbohydrater fra tarmen og kan benyttes ved moderat forhøyet blodglukose som senkes noe. Kan kombineres med metformin, sulfonylureaderivater, glinider eller insulin.

Tiazolidindioner/glitazoner (pioglitazon) senker blodglukosen ved å redusere insulinresistensen i fett-, muskel- og leverceller. Legemidlet har sammen med metformin eller sulfonylurea en additiv effekt på blodglukosekontrollen hos pasienter med type 2-diabetes. Pioglitazon er bare indisert i kombinasjonsbehandling hos pasienter med type 2-diabetes med utilstrekkelig blodglukosekontroll tross bruk av maksimalt tolererbar peroral dose av enten metformin eller sulfonylurea i monoterapi. Effekten øker i inntil 8 uker etter oppstart av behandling. Pioglitazon gir økt risiko for blærekreft. Rosiglitazon er avregistrert pga. usikkerhet i forbindelse med hjerte- og karsykdom.

Gliptiner (sitagliptin, vildagliptin og saksagliptin) er hemmere av enzymet dipeptidylpeptidase-4 (DPP-4) som normalt nedbryter inkretinhormonene glukagonlignende peptid-1 (GLP-1) og glukoseavhengig insulinotropt polypeptid (GIP). Disse inkretinhormonene forbereder kroppen på næringsinntak, først og fremst ved at bukspyttkjertelen raskt øker insulinproduksjonen og -sekresjonen (se for øvrig under omtalen av Inkretinmimetika). Generelt gir gliptinene mindre økning i inkretineffekt enn inkretinmimetika fordi de bare i beste fall kan normalisere GLP-1 nivåene. Nyere langtidsstuder viser ingen økning i kardiovaskulære komplikasjoner bortsett fra saksagliptin som har vist økning i innleggelser for hjertesvikt.

SGLT-2-hemmere (empagliflozin, dapagliflozin, kanagliflozin) hemmer natrium-glukose kotransportør i nyrene slik at glukose fjernes via urin. Ser ut til å ha samme blodsukkersenkende effekt som DPP-4 hemmere. Dobler risiko for vulvovaginitt og balanitt. Euglykemisk ketoacidose er en alvorlig men sjelden bivirkning i likhet med perineal nekrotiserende facitt. Empagliflozin, dapagliflozin og kanagliflozin gir tilleggsfordeler til blodsukkerreduksjon med redusert risiko for tidlig død, hjertekarsykdom særlig hjertesvikt samt redusert risiko for fall i GFR, nyreerstatningsbehandling og dødelighet av nyresykdom.

Graviditet: Kan passere placenta og forårsake føtal hypoglykemi. Skal som hovedregel ikke brukes av gravide. Det har kommet tilstrekkelig sikkerhetsdokumentasjon til at mange har tatt i bruk metformin i behandling av gravide når livsstilsråd ikke er tilstrekkelig. De fleste studiene gjelder behandling i 2. og 3. trimester. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Barnet bør observeres for hypoglykemi og lav vektøkning. Se også de enkelte virkestoffene.

Legemidler

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Legemidler

Metformin

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Redusert glukosefrigjøring fra leveren (redusert glukoneogenese), mulig nedsatt glukoseabsorpsjon fra tarmen og økt følsomhet for insulin og glukoseopptak i perifert vev. Avhengig av en restsekresjon av insulin. Kan redusere plasma-triglyseridnivå. Gir sjelden hypoglykemi, hyperinsulinemi eller vektøkning. Se også Perorale blodglukosesenkende midler.

Biotilgjengeligheten er 50–60 % ved peroral tilførsel. Denne reduseres noe ved samtidig inntak av mat. Metformin metaboliseres ikke. Utskilles via nyrene ved glomerulær filtrasjon og tubulær sekresjon. Halveringstiden er 1,5–6 timer.

Førstevalgsmiddel hos alle med type 2-diabetes, men ikke hos slanke pasienter med betydelig nedsatt insulinproduksjon. Metformin er godkjent til bruk hos diabetespasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon (GFR fra 30-59 ml/min *), samt til pasienter med stabil, kronisk hjertesvikt. * EMA 14.10.2016.

"Off label"-indikasjoner; diabetesforebygging, overvekt/vektreduksjon, polycyctisk ovariesyndrom - se Relis database 2009; spm. nr. 5742.

Vanlig vedlikeholdsdose av metformin er 0,5–2 g i døgnet selv om de tåler 3 g. Døgndoser > 0,5 g fordeles på 2–3 doser. Oppstart med 0,5 g om morgenen og gradvis økning i løpet av 1–2 uker anbefales. Maksimal anbefalt dose for metformin er 3 g daglig, fordelt på 3 doser. Gastrointestinale bivirkninger kan unngås ved å ta dosen ved måltid og øke dosen langsomt. Ved bivirkninger reduseres dosen. Ved nedsatt nyrefunksjon er anbefalt startdose 500 mg en gang daglig, og maksimal dose er 1000 mg daglig fordelt på to doser.

Toksisitet: Alvorlig laktacidose kan forekomme ved terapeutiske doser og samtidig nedsatt nyrefunksjon (vanligst ved midlertidig nedsatt nyrefunksjon grunnet interkurrent sykdom som diaré og oppkast).
Barn: Vurder å gi kull ved alle inntak hos barn. >500 mg oppfølging sykehus. 6,5 g til 16-åring ga ingen symptomer.
Voksne ikke-brukere uten nedsatt nyrefunksjon: <5 g forventes ingen eller lette symptomer. Lav terskel for oppfølging med blodprøver fra ca. dobbel terapeutisk dose, spesielt ved symptomer som kan indikere laktacidose (se klinikk), med unntak av lette GI-symptomer.

Klinikk: Utvikling av alvorlig laktacidose er hovedproblemet. GI-symptomer er vanlig. Andre symptomer er hovedsakelig sekundære til lactacidosen: Elektrolyttforstyrrelser, hypotermi, kompensatorisk hyperventilering, CNS-depresjon, kramper, hypotensjon, takykardi, ev. arytmier, sirkulasjonssvikt og hypoglykemi.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Følg laktat-, syre-/base-, glukose- og elektrolyttstatus. Laktacidosen er ofte vanskelig å korrigere med bikarbonat alene ved redusert nyrefunksjon, og dialyse blir ofte nødvendig for å fjerne akkumulert metformin og samtidig korrigere acidosen. Symptomatisk behandling. Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.

Alvorlig melkesyreacidose (laktacidose) er sjelden og forekommer nesten utelukkende hos eldre pasienter med hjerte‑, nyre‑ og/eller leversykdom, alkoholoverforbruk, og/eller dårlig ernærings‑ og allmenntilstand. Gastrointestinale bivirkninger (anoreksi, kvalme, magesmerter, diaré) er relativt alminnelige, særlig initialt, og er doseavhengige. Malabsorpsjon av vitamin B₁₂ forekommer sjelden.

Graviditet: Det har kommet tilstrekkelig sikkerhetsdokumentasjon til at metformin brukes i behandling av gravide når livsstilsråd ikke er tilstrekkelig. De fleste studiene gjelder behandling i 2. og 3. trimester. Amming: Overgang til morsmelk er minimal.

Generelt bør andre blodsukkersenkende behandlinger enn insulin nulles ved innleggelse i sykehus, særlig ved alvorlig sykdom. Eldre pasienter har ofte nedsatt nyrefunksjon. Hos eldre pasienter bør derfor GFR kontrolleres før start og i oppfølging. Intravaskulær bruk av jodholdige kontrastmidler kan føre til nyresvikt som kan føre til akkumulering av metformin og risiko for melkesyreacidose. Hos pasienter med eGFR >60 ml/minutt/1,73 m² må metforminbehandlingen seponeres før eller ved begynnelsen av undersøkelsen. Behandling med metformin må ikke startes opp igjen før 48 timer etter undersøkelsen, og først etter at nyrefunksjonen er kontrollert og ikke funnet dårligere. Hos pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon (eGFR 45-60 ml/minutt/1,73 m²) må metforminbehandlingen avsluttes 48 timer før bruk av jodholdige kontrastmidler og ikke gjenopptas tidligere enn 48 timer etter undersøkelsen, og kun etter at nyrefunksjonen er kontrollert og ikke funnet dårligere.

Vær spesielt nøye med oppfølgingen av pasienter med økt risiko for akutt nedsatt nyrefunksjon. Det gjelder for eksempel ved dehydrering eller oppstart av behandling med ACE-hemmere, A₂-blokkere eller ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs). I disse akutte tilfellene bør behandling med metformin stanses midlertidig.

Diabetisk ketoacidose, diabetisk prekoma, nedsatt leverfunksjon og alkoholmisbruk, nyresvikt, nedsatt nyrefunksjon eller akutte tilstander som kan påvirke nyrefunksjonen, som f.eks. dehydering, alvorlig infeksjon eller sjokk, og akutte eller kroniske sykdommer som kan gi vevshypoksi, slik som hjerte- og lungesvikt, nylig hjerteinfarkt. Faren for laktacidose øker med avtagende nyrefunksjon og metformin er derfor kontraindisert ved CrCl <30 min/ml eller eGFR <30 ml/min/1,73 m².

Nyrefunksjon. Kontroll av vitamin B₁₂ en gang i året da langvarig behandling med metformin kan resultere i nedsatt absorpsjon av vitamin B₁₂.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Glucophage Merck Santé s.a.s.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Metformin: 1000 mg	60 stk	C	Blå resept	92,90
Tablett	Metformin: 500 mg	100 stk	C	Blå resept	86,40
Tablett	Metformin: 850 mg	100 stk	C	Blå resept	108,30

Metformin Medical Valley Medical Valley Invest AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Metformin: 1000 mg	210 stk	C	Blå resept	234,40
Tablett	Metformin: 1000 mg	63 stk	C	Blå resept	95,70
Tablett	Metformin: 500 mg	105 stk	C	Blå resept	88,90
Tablett	Metformin: 500 mg	400 stk	C	Blå resept	236,70
Tablett	Metformin: 850 mg	100 stk	C	Blå resept	108,30

Metformin Orifarm Orifarm Generics (3)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Metformin: 1000 mg	180 stk	C	Blå resept	206,10
Tablett	Metformin: 1000 mg	60 stk	C	Blå resept	92,90
Tablett	Metformin: 500 mg	100 stk	C	Blå resept	86,40
Tablett	Metformin: 500 mg	400 stk	C	Blå resept	236,70
Tablett	Metformin: 850 mg	100 stk	C	Blå resept	108,30

Metformin orifarm Orifarm Generics
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Metformin: 500 mg	100 stk	C		-

Metformin Sandoz Sandoz - København
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Metformin: 1000 mg	180 stk	C	Blå resept	206,10
Tablett	Metformin: 1000 mg	60 stk	C	Blå resept	92,90
Tablett	Metformin: 500 mg	100 stk	C	Blå resept	86,40
Tablett	Metformin: 850 mg	100 stk	C	Blå resept	108,30

Metformin Zentiva Zentiva k.s.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Metformin: 1000 mg	180 stk	C	Blå resept	206,10
Tablett	Metformin: 1000 mg	60 stk	C	Blå resept	92,90
Tablett	Metformin: 500 mg	100 stk	C	Blå resept	86,40
Tablett	Metformin: 850 mg	100 stk	C	Blå resept	108,30

Siofor XR Berlin-Chemie
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Depottablett	Metformin: 1000 mg	120 stk	C		-

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Legemidler

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Øker insulinfrisetting, forutsatt at en viss evne til insulinproduksjon er bevart. Alle midlene har samme effekt på blodglukosen, men virketiden varierer. Glipizid og glimepirid virker kortere enn glibenklamid. Risikoen for alvorlig hypoglykemi er sannsynligvis også mindre med disse to første, og de bør derfor foretrekkes. Se også Perorale blodglukosesenkende midler.

Type 2-diabetes, hvis kostregulering og fysisk aktivitet alene ikke er tilstrekkelig.

Start med laveste dose, som økes med intervaller på en uke inntil tilfredsstillende effekt. Oppnås ikke adekvat kontroll i løpet av 2–3 måneder, må det vurderes om pasienten trenger insulin, alternativt en GLP-1 agonist, eller SGLT2 antagonist. Selv om alle sulfonylureaderivatene absorberes godt også sammen med mat, bør de tas ca. 1/2 time før måltid fordi dette gir bedre effekt på blodglukosenivået. Denne effekten svekkes etter noen måneder, og midlet kan da godt tas til måltidet.

Allergisk‑toksiske reaksjoner er sjeldne.

Hudreaksjoner, også eksfoliativ dermatitt, er beskrevet.

Alvorlige hematologiske reaksjoner er sjeldne.

Intrahepatisk kolestase med ikterus har forekommet. Glibenklamid og glipizid har ikke slik virkning.

Gastrointestinale forstyrrelser (doseavhengige).

Risiko for hypoglykemi er sannsynligvis relatert til midlenes plasmahalveringstid (glipizid eller glimepirid bør foretrekkes). Ved risikofaktorer som redusert nyre- eller leverfunksjon, høy dosering, høy alder, dårlig matinntak, gastroenteritt eller alkoholmisbruk er dette særlig viktig. Interaksjon med andre legemidler kan også potensere effekten. Mange velregulerte pasienter kan ha forbigående hypoglykemier (som ved insulinbehandling). Det i seg selv kan kreve variasjon av dosen, ikke nødvendigvis seponering. Hypoglykemien kan være langvarig og de alvorlige hypoglykemiene er ofte livstruende. Derfor skal innleggelse i sykehus alltid vurderes, med overvåking i flere døgn og langvarig intravenøs tilførsel av glukose (opptil 3 døgn). Hvis en pasient har fått alvorlig hypoglykemi ved bruk av perorale antidiabetika en gang, bør slike midler brukes med stor forsiktighet senere. Meget godt regulerte pasienter som benytter sulfonylureaforbindelser kan få hypoglykemi under eller etter fysisk aktivitet.

Trombocytopeni er mindre vanlig.

Oppstart av behandling med sulfonylureapreparater følges ofte av en viss vektøkning (2–3 kg det første året). Når slik vektøkning er uønsket, bør behandlingen derfor ledsages av råd om energiredusert kosthold og fysisk aktivitet.

Toksisitet for gruppen: Høy toksisitet ved overdose. Se de enkelte virkestoffene.

Barn og eldre har økt risiko for alvorlige sekveler. Ikke-diabetikere har økt risiko for hypoglykemi.

Klinikk for gruppen: Hypoglykemi er hoveproblemet og vil som regel være etablert innen 8 timer. Tilstanden kan være langvarig og vanskelig å behandle. Sekundære symptomer er irritabilitet, hodepine, svette, skjelvinger, sultfølelse, kvalme, forvirring, angst, koordinasjonsproblemer, koma, kramper, hypertensjon og takykardi, ev. respirasjonsdepresjon, metabolsk acidose, arytmier og kardiovaskulært kollaps.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Karbohydratrik mat/drikke. Lav terskel for sykehusobservasjon i 24 timer med hyppige glukosemålinger. Ved hypoglykemi gi bolusinjeksjon(er) av glukose og kontinuerlig infusjon av glukose ved behov. Langvarig behandling kan bli nødvendig. Vurder oktreotid ved vedvarende hypoglykemi. Symptomatisk behandling.

Redusert nyrefunksjon, nedsatt matinntak, eldre pasienter, alkoholmisbruk. Klassifisert som potensielt trafikkfarlige (risiko for hypoglykemi, se Hypoglykemi i Komplikasjoner ved diabetes).

Graviditet og amming. Akutte tegn til dårlig metabolsk kontroll ved infeksjoner. Alvorlig leversvikt. Alvorlig nyresvikt. Underernæring. Allergi overfor sulfonamider og sulfonureaderivater.

Felles for Perorale blodglukosesenkende midler:

Graviditet: Kan passere placenta og forårsake føtal hypoglykemi. Skal som hovedregel ikke brukes av gravide. Det har kommet tilstrekkelig sikkerhetsdokumentasjon til at mange har tatt i bruk metformin i behandling av gravide når livsstilsråd ikke er tilstrekkelig. De fleste studiene gjelder behandling i 2. og 3. trimester. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Barnet bør observeres for hypoglykemi og lav vektøkning. Se også de enkelte virkestoffene.

Faren for hypoglykemi ved uregelmessige måltider eller økt fysisk aktivitet. Risikoen for interaksjoner, spesielt med alkohol. Ved tidligere påvist hypoglykemi, må pasienten informeres om risiko ved bilkjøring.

Legemidler

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Stimulerer frisetting av insulin og øker effekten av endogent insulin. Kortest plasmahalveringstid av de sulfonylureaderivatene som er på markedet i Norge.

Biotilgjengeligheten er opptil 100 % ved peroral tilførsel. Denne reduseres noe ved samtidig inntak av mat. Metaboliseres i stor grad i leveren. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene, inntil 10 % umetabolisert. Halveringstiden er 2–5 timer.

Felles for Sulfonylureaderivater:

Type 2-diabetes, hvis kostregulering og fysisk aktivitet alene ikke er tilstrekkelig.

Lavest mulig oppstartdose (2,5–5 mg). Gis som en daglig dose, 1/2 time før frokost. Større dose enn 15 mg i døgnet gir ikke økt effekt og bør ikke anvendes. Virketid på ca. 4 timer for en dose på 1 mg, 8–12 timer for en dose på 5 mg og opptil 15–20 timer for doser over 15 mg. Den lange virketiden ved høye doser gir mindre god effekt på glukosekontrollen, sannsynligvis fordi behandlingen ikke blir intermitterende.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Spedbarn: Til sykehus. Barn: > 2,5 mg oppfølging sykehus. 5 mg til småbarn ga hypoglykemi.

Voksne: Lav terskel for sykehusobservasjon ved inntak over terapeutisk dose.

Klinikk og behandling: Se Sulfonylureaderivater nedenfor.

Felles for Sulfonylureaderivater:

Toksisitet for gruppen: Høy toksisitet ved overdose. Se de enkelte virkestoffene.

Barn og eldre har økt risiko for alvorlige sekveler. Ikke-diabetikere har økt risiko for hypoglykemi.

Klinikk for gruppen: Hypoglykemi er hoveproblemet og vil som regel være etablert innen 8 timer. Tilstanden kan være langvarig og vanskelig å behandle. Sekundære symptomer er irritabilitet, hodepine, svette, skjelvinger, sultfølelse, kvalme, forvirring, angst, koordinasjonsproblemer, koma, kramper, hypertensjon og takykardi, ev. respirasjonsdepresjon, metabolsk acidose, arytmier og kardiovaskulært kollaps.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Karbohydratrik mat/drikke. Lav terskel for sykehusobservasjon i 24 timer med hyppige glukosemålinger. Ved hypoglykemi gi bolusinjeksjon(er) av glukose og kontinuerlig infusjon av glukose ved behov. Langvarig behandling kan bli nødvendig. Vurder oktreotid ved vedvarende hypoglykemi. Symptomatisk behandling.

Felles for Sulfonylureaderivater:

Allergisk‑toksiske reaksjoner er sjeldne.

Hudreaksjoner, også eksfoliativ dermatitt, er beskrevet.

Alvorlige hematologiske reaksjoner er sjeldne.

Intrahepatisk kolestase med ikterus har forekommet. Glibenklamid og glipizid har ikke slik virkning.

Gastrointestinale forstyrrelser (doseavhengige).

Risiko for hypoglykemi er sannsynligvis relatert til midlenes plasmahalveringstid (glipizid eller glimepirid bør foretrekkes). Ved risikofaktorer som redusert nyre- eller leverfunksjon, høy dosering, høy alder, dårlig matinntak, gastroenteritt eller alkoholmisbruk er dette særlig viktig. Interaksjon med andre legemidler kan også potensere effekten. Mange velregulerte pasienter kan ha forbigående hypoglykemier (som ved insulinbehandling). Det i seg selv kan kreve variasjon av dosen, ikke nødvendigvis seponering. Hypoglykemien kan være langvarig og de alvorlige hypoglykemiene er ofte livstruende. Derfor skal innleggelse i sykehus alltid vurderes, med overvåking i flere døgn og langvarig intravenøs tilførsel av glukose (opptil 3 døgn). Hvis en pasient har fått alvorlig hypoglykemi ved bruk av perorale antidiabetika en gang, bør slike midler brukes med stor forsiktighet senere. Meget godt regulerte pasienter som benytter sulfonylureaforbindelser kan få hypoglykemi under eller etter fysisk aktivitet.

Trombocytopeni er mindre vanlig.

Oppstart av behandling med sulfonylureapreparater følges ofte av en viss vektøkning (2–3 kg det første året). Når slik vektøkning er uønsket, bør behandlingen derfor ledsages av råd om energiredusert kosthold og fysisk aktivitet.

Felles for Sulfonylureaderivater:

Graviditet og amming. Akutte tegn til dårlig metabolsk kontroll ved infeksjoner. Alvorlig leversvikt. Alvorlig nyresvikt. Underernæring. Allergi overfor sulfonamider og sulfonureaderivater.

Felles for Perorale blodglukosesenkende midler:

Graviditet: Kan passere placenta og forårsake føtal hypoglykemi. Skal som hovedregel ikke brukes av gravide. Det har kommet tilstrekkelig sikkerhetsdokumentasjon til at mange har tatt i bruk metformin i behandling av gravide når livsstilsråd ikke er tilstrekkelig. De fleste studiene gjelder behandling i 2. og 3. trimester. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Barnet bør observeres for hypoglykemi og lav vektøkning. Se også de enkelte virkestoffene.

Felles for Sulfonylureaderivater:

Redusert nyrefunksjon, nedsatt matinntak, eldre pasienter, alkoholmisbruk. Klassifisert som potensielt trafikkfarlige (risiko for hypoglykemi, se Hypoglykemi i Komplikasjoner ved diabetes).

Serumkonsentrasjonsmåling kan være tilgjengelig, se Farmakologiportalen.

Felles for Sulfonylureaderivater:

Faren for hypoglykemi ved uregelmessige måltider eller økt fysisk aktivitet. Risikoen for interaksjoner, spesielt med alkohol. Ved tidligere påvist hypoglykemi, må pasienten informeres om risiko ved bilkjøring.

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Biotilgjengeligheten er opptil 100 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres fullstendig i lever via CYP2C9 til svakt aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig via nyrene, men også via gallen i feces, 40 %. Halveringstiden er 5–8 timer, noe lengre ved store doser.

Felles for Sulfonylureaderivater:

Type 2-diabetes, hvis kostregulering og fysisk aktivitet alene ikke er tilstrekkelig.

En gang i døgnet før frokost. Lavest mulig dose. Starte med 1 mg, bare unntaksvis doser over 4 mg daglig. Virketid på inntil 24 timer. Bruk hos pasienter < 18 år anbefales ikke grunnet utilstrekkelig dokumentert sikkerhet og effekt.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Spedbarn: Til sykehus. Barn: > 1 mg oppfølging sykehus.

Voksne: Lav terskel for sykehusobservasjon ved inntak over terapeutisk dose.

Klinikk og behandling: Se Sulfonylureaderivater nedenfor

Felles for Sulfonylureaderivater:

Toksisitet for gruppen: Høy toksisitet ved overdose. Se de enkelte virkestoffene.

Barn og eldre har økt risiko for alvorlige sekveler. Ikke-diabetikere har økt risiko for hypoglykemi.

Klinikk for gruppen: Hypoglykemi er hoveproblemet og vil som regel være etablert innen 8 timer. Tilstanden kan være langvarig og vanskelig å behandle. Sekundære symptomer er irritabilitet, hodepine, svette, skjelvinger, sultfølelse, kvalme, forvirring, angst, koordinasjonsproblemer, koma, kramper, hypertensjon og takykardi, ev. respirasjonsdepresjon, metabolsk acidose, arytmier og kardiovaskulært kollaps.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Karbohydratrik mat/drikke. Lav terskel for sykehusobservasjon i 24 timer med hyppige glukosemålinger. Ved hypoglykemi gi bolusinjeksjon(er) av glukose og kontinuerlig infusjon av glukose ved behov. Langvarig behandling kan bli nødvendig. Vurder oktreotid ved vedvarende hypoglykemi. Symptomatisk behandling.

Felles for Sulfonylureaderivater:

Allergisk‑toksiske reaksjoner er sjeldne.

Hudreaksjoner, også eksfoliativ dermatitt, er beskrevet.

Alvorlige hematologiske reaksjoner er sjeldne.

Intrahepatisk kolestase med ikterus har forekommet. Glibenklamid og glipizid har ikke slik virkning.

Gastrointestinale forstyrrelser (doseavhengige).

Risiko for hypoglykemi er sannsynligvis relatert til midlenes plasmahalveringstid (glipizid eller glimepirid bør foretrekkes). Ved risikofaktorer som redusert nyre- eller leverfunksjon, høy dosering, høy alder, dårlig matinntak, gastroenteritt eller alkoholmisbruk er dette særlig viktig. Interaksjon med andre legemidler kan også potensere effekten. Mange velregulerte pasienter kan ha forbigående hypoglykemier (som ved insulinbehandling). Det i seg selv kan kreve variasjon av dosen, ikke nødvendigvis seponering. Hypoglykemien kan være langvarig og de alvorlige hypoglykemiene er ofte livstruende. Derfor skal innleggelse i sykehus alltid vurderes, med overvåking i flere døgn og langvarig intravenøs tilførsel av glukose (opptil 3 døgn). Hvis en pasient har fått alvorlig hypoglykemi ved bruk av perorale antidiabetika en gang, bør slike midler brukes med stor forsiktighet senere. Meget godt regulerte pasienter som benytter sulfonylureaforbindelser kan få hypoglykemi under eller etter fysisk aktivitet.

Trombocytopeni er mindre vanlig.

Oppstart av behandling med sulfonylureapreparater følges ofte av en viss vektøkning (2–3 kg det første året). Når slik vektøkning er uønsket, bør behandlingen derfor ledsages av råd om energiredusert kosthold og fysisk aktivitet.

Felles for Sulfonylureaderivater:

Graviditet og amming. Akutte tegn til dårlig metabolsk kontroll ved infeksjoner. Alvorlig leversvikt. Alvorlig nyresvikt. Underernæring. Allergi overfor sulfonamider og sulfonureaderivater.

Felles for Perorale blodglukosesenkende midler:

Graviditet: Kan passere placenta og forårsake føtal hypoglykemi. Skal som hovedregel ikke brukes av gravide. Det har kommet tilstrekkelig sikkerhetsdokumentasjon til at mange har tatt i bruk metformin i behandling av gravide når livsstilsråd ikke er tilstrekkelig. De fleste studiene gjelder behandling i 2. og 3. trimester. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Barnet bør observeres for hypoglykemi og lav vektøkning. Se også de enkelte virkestoffene.

Felles for Sulfonylureaderivater:

Redusert nyrefunksjon, nedsatt matinntak, eldre pasienter, alkoholmisbruk. Klassifisert som potensielt trafikkfarlige (risiko for hypoglykemi, se Hypoglykemi i Komplikasjoner ved diabetes).

Serumkonsentrasjonsmåling kan være tilgjengelig, se Farmakologiportalen.

Felles for Sulfonylureaderivater:

Faren for hypoglykemi ved uregelmessige måltider eller økt fysisk aktivitet. Risikoen for interaksjoner, spesielt med alkohol. Ved tidligere påvist hypoglykemi, må pasienten informeres om risiko ved bilkjøring.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Glimepirid Teva Teva Sweden AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Glimepirid: 1 mg	90 stk	C	Blå resept	97,50
Tablett	Glimepirid: 2 mg	90 stk	C	Blå resept	137,60
Tablett	Glimepirid: 3 mg	90 stk	C	Blå resept	172,40
Tablett	Glimepirid: 4 mg	90 stk	C	Blå resept	205,-

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

(= Glyburid). Biotilgjengeligheten er opptil 100 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i stor grad i leveren ved hydroksylering via CYP2C9. Svakt aktiv hovedmetabolitt. Utskilles via nyrene og via gallen i feces i like store mengder. Halveringstiden er tofasisk: initialt 2,5 timer, deretter terminalt 10 timer.

Felles for Sulfonylureaderivater:

Type 2-diabetes, hvis kostregulering og fysisk aktivitet alene ikke er tilstrekkelig.

En gang i døgnet, før frokost. Vanlig dose 1,75–7 mg. Større dose enn 10,5 mg i døgnet gir ikke økt effekt og bør ikke anvendes. Virketid på inntil 24 timer eller lenger.

Se STOPP J1. Risiko for langvarig hypoglykemi.

Toksisitet: Spedbarn: Til sykehus.

Barn: > 1,75 mg oppfølging sykehus. 2,5 mg til småbarn og 5–10 mg til 11-åring ga hypoglykemi og 10–15 mg til 2-åring ga svært alvorlig forgiftning med sekveler.

Voksne: Lav terskel for observasjon sykehus ved inntak over terapeutisk dose. 10 mg ga hypoglykemi, 5–10 mg til eldre ga alvorlig til svært alvorlig og 15 mg ga svært alvorlig forgiftning med sekveler.

Klinikk og behandling: Se Sulfonylureaderivater nedenfor.

Felles for Sulfonylureaderivater:

Toksisitet for gruppen: Høy toksisitet ved overdose. Se de enkelte virkestoffene.

Barn og eldre har økt risiko for alvorlige sekveler. Ikke-diabetikere har økt risiko for hypoglykemi.

Klinikk for gruppen: Hypoglykemi er hoveproblemet og vil som regel være etablert innen 8 timer. Tilstanden kan være langvarig og vanskelig å behandle. Sekundære symptomer er irritabilitet, hodepine, svette, skjelvinger, sultfølelse, kvalme, forvirring, angst, koordinasjonsproblemer, koma, kramper, hypertensjon og takykardi, ev. respirasjonsdepresjon, metabolsk acidose, arytmier og kardiovaskulært kollaps.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Karbohydratrik mat/drikke. Lav terskel for sykehusobservasjon i 24 timer med hyppige glukosemålinger. Ved hypoglykemi gi bolusinjeksjon(er) av glukose og kontinuerlig infusjon av glukose ved behov. Langvarig behandling kan bli nødvendig. Vurder oktreotid ved vedvarende hypoglykemi. Symptomatisk behandling.

Felles for Sulfonylureaderivater:

Allergisk‑toksiske reaksjoner er sjeldne.

Hudreaksjoner, også eksfoliativ dermatitt, er beskrevet.

Alvorlige hematologiske reaksjoner er sjeldne.

Intrahepatisk kolestase med ikterus har forekommet. Glibenklamid og glipizid har ikke slik virkning.

Gastrointestinale forstyrrelser (doseavhengige).

Risiko for hypoglykemi er sannsynligvis relatert til midlenes plasmahalveringstid (glipizid eller glimepirid bør foretrekkes). Ved risikofaktorer som redusert nyre- eller leverfunksjon, høy dosering, høy alder, dårlig matinntak, gastroenteritt eller alkoholmisbruk er dette særlig viktig. Interaksjon med andre legemidler kan også potensere effekten. Mange velregulerte pasienter kan ha forbigående hypoglykemier (som ved insulinbehandling). Det i seg selv kan kreve variasjon av dosen, ikke nødvendigvis seponering. Hypoglykemien kan være langvarig og de alvorlige hypoglykemiene er ofte livstruende. Derfor skal innleggelse i sykehus alltid vurderes, med overvåking i flere døgn og langvarig intravenøs tilførsel av glukose (opptil 3 døgn). Hvis en pasient har fått alvorlig hypoglykemi ved bruk av perorale antidiabetika en gang, bør slike midler brukes med stor forsiktighet senere. Meget godt regulerte pasienter som benytter sulfonylureaforbindelser kan få hypoglykemi under eller etter fysisk aktivitet.

Trombocytopeni er mindre vanlig.

Oppstart av behandling med sulfonylureapreparater følges ofte av en viss vektøkning (2–3 kg det første året). Når slik vektøkning er uønsket, bør behandlingen derfor ledsages av råd om energiredusert kosthold og fysisk aktivitet.

Felles for Sulfonylureaderivater:

Graviditet og amming. Akutte tegn til dårlig metabolsk kontroll ved infeksjoner. Alvorlig leversvikt. Alvorlig nyresvikt. Underernæring. Allergi overfor sulfonamider og sulfonureaderivater.

Felles for Perorale blodglukosesenkende midler:

Graviditet: Kan passere placenta og forårsake føtal hypoglykemi. Skal som hovedregel ikke brukes av gravide. Det har kommet tilstrekkelig sikkerhetsdokumentasjon til at mange har tatt i bruk metformin i behandling av gravide når livsstilsråd ikke er tilstrekkelig. De fleste studiene gjelder behandling i 2. og 3. trimester. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Barnet bør observeres for hypoglykemi og lav vektøkning. Se også de enkelte virkestoffene.

Felles for Sulfonylureaderivater:

Redusert nyrefunksjon, nedsatt matinntak, eldre pasienter, alkoholmisbruk. Klassifisert som potensielt trafikkfarlige (risiko for hypoglykemi, se Hypoglykemi i Komplikasjoner ved diabetes).

Felles for Sulfonylureaderivater:

Faren for hypoglykemi ved uregelmessige måltider eller økt fysisk aktivitet. Risikoen for interaksjoner, spesielt med alkohol. Ved tidligere påvist hypoglykemi, må pasienten informeres om risiko ved bilkjøring.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Glib-ratiopharm S Ratiopharm
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Glibenklamid: 1.75 mg	30 stk	C		-
Tablett	Glibenklamid: 3.5 mg	30 stk	C		-

Glibenclamid abz AbZ-Pharma
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Glibenklamid: 1.75 mg	120 stk	C		-
Tablett	Glibenklamid: 3.5 mg	120 stk	C		-

Maninil Berlin-Chemie
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Glibenklamid: 3.5 mg	120 stk	C		-

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Se også Perorale blodglukosesenkende midler.

Øker insulinfrisettingen fra pankreas, forutsatt at en viss evne til insulinproduksjon er bevart. Virkningen er raskere og kortere enn for sulfonylurea. Midlene skal gis til måltidene. Effekten på insulinfrisettingen kommer innen 30 minutter og vedvarer under hele måltidet.

Glinider kan på samme måte som andre insulinstimulerende midler gi hypoglykemi. Pga. den korte virketiden er risikoen for alvorlig hypoglykemi sannsynligvis mindre enn med sulfonylurea. Gastrointestinalt besvær, isolerte tilfeller av leverenzymstigning og hypersensitivitetsreaksjoner (hud) er rapportert.

Klinisk erfaring vedrørende graviditet mangler. Se Perorale blodglukosesenkende midler og SPC repaglinid.

Økt risiko for hypoglykemi gitt sammen med metformin. Forsiktighet hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Repaglinid utskilles hovedsakelig via gallen, og effekten er lite påvirkelig av nyrefunksjonen. Man bør likevel utvise forsiktighet ved doseøkning ved nedsatt nyrefunksjon.

Alvorlig leversvikt.

Legemidler

Repaglinid

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Felles for Glinider (Meglitinider):

Øker insulinfrisettingen fra pankreas, forutsatt at en viss evne til insulinproduksjon er bevart. Virkningen er raskere og kortere enn for sulfonylurea. Midlene skal gis til måltidene. Effekten på insulinfrisettingen kommer innen 30 minutter og vedvarer under hele måltidet.

Biotilgjengeligheten er 55–60 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres fullstendig i leveren via CYP3A4. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces. Halveringstiden er ca. 1 time.

Type 2-diabetes der man ikke oppnår tilstrekkelig blodglukosekontroll ved kostregulering, fysisk aktivitet eller vektreduksjon alene. Kan kombineres med metformin. Kombinasjoner med andre blodglukosesenkende legemidler er ikke dokumentert.

Anbefalt startdose er 0,5 mg som titreres opp med 1–2 ukers intervall i henhold til effekten på postprandiale blodglukosenivåer. Anbefalt maksimal enkeltdose er 4 mg, tatt rett før hovedmåltidene, inntil 4 ganger daglig. Maksimal døgndose er 16 mg. Ikke anbefalt hos pasienter < 18 år eller > 75 år grunnet manglende kliniske studier av disse pasientgrupper.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Spedbarn: Til sykehus. Barn: > 1 mg oppfølging sykehus.
Voksne: Lav terskel for observasjon sykehus ved inntak over terapeutisk dose.

Klinikk og behandling: Som for Sulfonylureaderivater, se nedenfor.

Felles for Sulfonylureaderivater:

Toksisitet for gruppen: Høy toksisitet ved overdose. Se de enkelte virkestoffene.

Barn og eldre har økt risiko for alvorlige sekveler. Ikke-diabetikere har økt risiko for hypoglykemi.

Klinikk for gruppen: Hypoglykemi er hoveproblemet og vil som regel være etablert innen 8 timer. Tilstanden kan være langvarig og vanskelig å behandle. Sekundære symptomer er irritabilitet, hodepine, svette, skjelvinger, sultfølelse, kvalme, forvirring, angst, koordinasjonsproblemer, koma, kramper, hypertensjon og takykardi, ev. respirasjonsdepresjon, metabolsk acidose, arytmier og kardiovaskulært kollaps.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Karbohydratrik mat/drikke. Lav terskel for sykehusobservasjon i 24 timer med hyppige glukosemålinger. Ved hypoglykemi gi bolusinjeksjon(er) av glukose og kontinuerlig infusjon av glukose ved behov. Langvarig behandling kan bli nødvendig. Vurder oktreotid ved vedvarende hypoglykemi. Symptomatisk behandling.

Felles for Glinider (Meglitinider):

Glinider kan på samme måte som andre insulinstimulerende midler gi hypoglykemi. Pga. den korte virketiden er risikoen for alvorlig hypoglykemi sannsynligvis mindre enn med sulfonylurea. Gastrointestinalt besvær, isolerte tilfeller av leverenzymstigning og hypersensitivitetsreaksjoner (hud) er rapportert.

Felles for Glinider (Meglitinider):

Alvorlig leversvikt.

Felles for Glinider (Meglitinider):

Klinisk erfaring vedrørende graviditet mangler. Se Perorale blodglukosesenkende midler og SPC repaglinid.

Felles for Glinider (Meglitinider):

Økt risiko for hypoglykemi gitt sammen med metformin. Forsiktighet hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Repaglinid utskilles hovedsakelig via gallen, og effekten er lite påvirkelig av nyrefunksjonen. Man bør likevel utvise forsiktighet ved doseøkning ved nedsatt nyrefunksjon.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Repaglinide Accord Accord Healthcare S.L.U.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Tablett	Repaglinid: 0.5 mg	120 stk	C	244,-
Tablett	Repaglinid: 0.5 mg	30 stk	C	95,50
Tablett	Repaglinid: 1 mg	120 stk	C	246,30
Tablett	Repaglinid: 2 mg	120 stk	C	248,-

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Se også Perorale blodglukosesenkende midler.

Alfaglukosidasehemmere forsinker nedbrytningen og dermed absorpsjonen av karbohydrater fra tarmen. Dette fører til at blodglukosen stiger mindre etter måltidene, og man får en jevnere blodglukosekurve. Legemidlene må tas til måltidet for å virke. Ulike studier viser at akarbose senker HbA_1c med 13 til 18 mmol/mol (0,5 til 1 %). Alfaglukosidasehemmerne har ikke selv hypoglykemisk effekt, men hypoglykemi kan oppstå i kombinasjon med andre antidiabetika.

Voksne: Initialt 25–50 mg daglig. Deretter økes dosen med 25–50 mg daglig med en ukes mellomrom inntil ønsket effekt er oppnådd, vanligvis inntil 100 mg × 3. Tablettene bør tygges og svelges sammen med maten eller svelges hele før måltidene. Det er avgjørende at pasientene har et karbohydratrikt kosthold og at doseringen øker langsomt ved start av legemidlene.

Se G12 A.

En for stor dose alfaglukosidasehemmer i forhold til kostens karbohydratinnhold vil føre karbohydrat ned i tarmen og i kontakt med tarmfloraen. Dette kan gi flatulens, magesmerter og diaré. Plagene er doseavhengige og reversible ved dosereduksjon eller seponering.

Ved hypoglykemi må det gis glukose, ikke vanlig sukker (midlene hemmer di‑, oligo‑ og polysakkaridspaltende enzymer). Varsomhet ved nedsatt leverfunksjon og nyresvikt.

Skal ikke brukes ved tarmsykdom, alvorlig nyresvikt (kreatininclearance < 25 ml/min) eller alvorlig nedsatt leverfunksjon (f.eks. levercirrhose).

Legemidler

Akarbose

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Felles for Alfaglukosidasehemmere:

Alfaglukosidasehemmere forsinker nedbrytningen og dermed absorpsjonen av karbohydrater fra tarmen. Dette fører til at blodglukosen stiger mindre etter måltidene, og man får en jevnere blodglukosekurve. Legemidlene må tas til måltidet for å virke. Ulike studier viser at akarbose senker HbA_1c med 13 til 18 mmol/mol (0,5 til 1 %). Alfaglukosidasehemmerne har ikke selv hypoglykemisk effekt, men hypoglykemi kan oppstå i kombinasjon med andre antidiabetika.

Biotilgjengeligheten er 0,5–2 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i tarmveggen via bakterier og fordøyelsesenzymer. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig i feces. Halveringstiden for absorbert substans er 2 timer.

Felles for Alfaglukosidasehemmere:

Voksne: Initialt 25–50 mg daglig. Deretter økes dosen med 25–50 mg daglig med en ukes mellomrom inntil ønsket effekt er oppnådd, vanligvis inntil 100 mg × 3. Tablettene bør tygges og svelges sammen med maten eller svelges hele før måltidene. Det er avgjørende at pasientene har et karbohydratrikt kosthold og at doseringen øker langsomt ved start av legemidlene.

Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Absorberes i liten grad. Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Magesmerter, luftplager og diaré. Gir ikke hypoglykemi.
Behandling: Kull hvis indisert. Unngå karbohydratholdig mat de nærmeste timene.

Akarbose kan gi leveraffeksjon, særlig ved høye doser.

Felles for Alfaglukosidasehemmere:

En for stor dose alfaglukosidasehemmer i forhold til kostens karbohydratinnhold vil føre karbohydrat ned i tarmen og i kontakt med tarmfloraen. Dette kan gi flatulens, magesmerter og diaré. Plagene er doseavhengige og reversible ved dosereduksjon eller seponering.

Felles for Alfaglukosidasehemmere:

Skal ikke brukes ved tarmsykdom, alvorlig nyresvikt (kreatininclearance < 25 ml/min) eller alvorlig nedsatt leverfunksjon (f.eks. levercirrhose).

Graviditet: Klinisk erfaring mangler. Absorberes i liten grad systemisk, men metabolitter kan absorberes i større grad. Amming: Manglende klinisk erfaring.

Felles for Perorale blodglukosesenkende midler:

Graviditet: Kan passere placenta og forårsake føtal hypoglykemi. Skal som hovedregel ikke brukes av gravide. Det har kommet tilstrekkelig sikkerhetsdokumentasjon til at mange har tatt i bruk metformin i behandling av gravide når livsstilsråd ikke er tilstrekkelig. De fleste studiene gjelder behandling i 2. og 3. trimester. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Barnet bør observeres for hypoglykemi og lav vektøkning. Se også de enkelte virkestoffene.

Felles for Alfaglukosidasehemmere:

Ved hypoglykemi må det gis glukose, ikke vanlig sukker (midlene hemmer di‑, oligo‑ og polysakkaridspaltende enzymer). Varsomhet ved nedsatt leverfunksjon og nyresvikt.

Leverenzymer måles etter 1–2 måneder, senere en gang i kvartalet det første året.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Acarbose al ALUID PHARMA
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Akarbose: 100 mg	105 stk	C		-
Tablett	Akarbose: 50 mg	105 stk	C		-

Acarbose stada Stada
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Akarbose: 50 mg	105 stk	C		-

Glucobay Bayer
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Akarbose: 100 mg	40 stk	C		-
Tablett	Akarbose: 50 mg	40 stk	C		-

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Se Perorale blodglukosesenkende midler.

Glitazonene (tiazolidindioner) aktiverer kjernereseptorer av typen peroksisomal proliferator aktivert gammareseptor (PPAR-γ) og reduserer insulinresistensen i fett-, muskel- og leverceller.

Bare til pasienter med type 2-diabetes med utilstrekkelig blodglukosekontroll tross maksimal tolerert dose av peroral monoterapi med enten metformin eller sulfonylurea:

I kombinasjon med metformin kun til overvektige pasienter
I kombinasjon med sulfonylurea kun til pasienter som viser intoleranse overfor metformin eller når metformin er kontraindisert

Start med laveste dose som kan økes dersom effekten ikke er tilfredsstillende. Oppnås ikke adekvat blodglukosekontroll i løpet av 2–3 måneder, må det vurderes om pasienten skal settes over på insulin.

Det er vist en øket assosiasjon med bruk av pioglitazon og urinblærekreft. Vektøkning pga. væskeretensjon og sannsynlig økt mengde subkutant fettvev. Anemi (sannsynligvis som konsekvens av hemodilusjon). Følgende andre bivirkninger er rapportert: væskeretensjon og hjertesvikt, økt frekvens av perifere brudd hos kvinner, økt tendens til øvre luftveisinfeksjoner, enkelte tilfeller av hepatocellulær dysfunksjon. Pga. redusert insulinresistens kan behandling føre til fornyet eggløsning hos kvinner som har vært anovulatoriske pga. insulinresistens. Langtidsbivirkninger er delvis ukjente pga. kort observasjonstid.

Toksisitet for gruppen: Se de enkelte virkestoffene. Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Faren for hypoglykemi er liten, men kan ikke utelukkes. Hodepine, svimmelhet, tretthet, kvalme, parestesier, væskeretensjon og ev. leverpåvirkning.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ved større inntak følg blodglukosen.

Opplysninger om bruk ved graviditet og amming mangler. Se Perorale blodglukosesenkende midler.

Glitazonene skal ikke benyttes i monoterapi. Det bør ikke startes behandling hos pasienter med forhøyede leverenzymer (ALAT > 2,5 x øvre normalgrense) eller med andre tegn på leversykdom. Anbefales ikke til personer under 18 år.

Hjertesvikt eller tidligere kjent hjertesvikt. Redusert leverfunksjon. Graviditet og amming. Ikke tidligere undersøkt makroskopisk hematuri. Nåværende blærekreft eller pasienter som tidligere har hatt blærekreft.

Legemidler

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Felles for Glitazoner:

Glitazonene (tiazolidindioner) aktiverer kjernereseptorer av typen peroksisomal proliferator aktivert gammareseptor (PPAR-γ) og reduserer insulinresistensen i fett-, muskel- og leverceller.

Biotilgjengeligheten er 80 % eller mer ved peroral tilførsel. Metaboliseres i stor grad i leveren via CYP2C8 og CYP3A4. Tre aktive metabolitter. Utskilles via gallen i feces og via nyrene i like store mengder. Halveringstiden for pioglitazon er 3–7 timer og for aktive substanser totalt 16–23 timer.

Felles for Glitazoner:

Bare til pasienter med type 2-diabetes med utilstrekkelig blodglukosekontroll tross maksimal tolerert dose av peroral monoterapi med enten metformin eller sulfonylurea:

I kombinasjon med metformin kun til overvektige pasienter
I kombinasjon med sulfonylurea kun til pasienter som viser intoleranse overfor metformin eller når metformin er kontraindisert

Voksne: 15–30 mg én gang daglig. (Se Glitazoner.) Kan tas til eller utenom måltid. Dosen kan økes trinnvis opp til 45 mg én gang daglig.

Toksisitet:

Barn: < 45 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Voksne: 180 mg ga ingen symptomer.

Klinikk og behandling: Se Tiazolidindioner/Glitazoner nedenfor.

Felles for Glitazoner:

Toksisitet for gruppen: Se de enkelte virkestoffene. Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Faren for hypoglykemi er liten, men kan ikke utelukkes. Hodepine, svimmelhet, tretthet, kvalme, parestesier, væskeretensjon og ev. leverpåvirkning.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ved større inntak følg blodglukosen.

Felles for Glitazoner:

Det er vist en øket assosiasjon med bruk av pioglitazon og urinblærekreft. Vektøkning pga. væskeretensjon og sannsynlig økt mengde subkutant fettvev. Anemi (sannsynligvis som konsekvens av hemodilusjon). Følgende andre bivirkninger er rapportert: væskeretensjon og hjertesvikt, økt frekvens av perifere brudd hos kvinner, økt tendens til øvre luftveisinfeksjoner, enkelte tilfeller av hepatocellulær dysfunksjon. Pga. redusert insulinresistens kan behandling føre til fornyet eggløsning hos kvinner som har vært anovulatoriske pga. insulinresistens. Langtidsbivirkninger er delvis ukjente pga. kort observasjonstid.

Felles for Glitazoner:

Hjertesvikt eller tidligere kjent hjertesvikt. Redusert leverfunksjon. Graviditet og amming. Ikke tidligere undersøkt makroskopisk hematuri. Nåværende blærekreft eller pasienter som tidligere har hatt blærekreft.

Felles for Glitazoner:

Opplysninger om bruk ved graviditet og amming mangler. Se Perorale blodglukosesenkende midler.

Felles for Glitazoner:

Glitazonene skal ikke benyttes i monoterapi. Det bør ikke startes behandling hos pasienter med forhøyede leverenzymer (ALAT > 2,5 x øvre normalgrense) eller med andre tegn på leversykdom. Anbefales ikke til personer under 18 år.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Actos Orifarm AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Pioglitazon: 30 mg	98 stk	C	Blå resept	1 329,90

Pioglitazone Accord Accord Healthcare S.L.U.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Pioglitazon: 15 mg	98 stk	C	Blå resept	865,30
Tablett	Pioglitazon: 30 mg	98 stk	C	Blå resept	1 329,90

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

For utfyllende legemiddelomtale, se Pioglitazon og Metformin.

Kombinasjon av to blodglukosesenkende stoffer med virkningsmekanismer som utfyller hverandre.

Type 2-diabetes, spesielt hos overvektige som ikke oppnår tilstrekkelig blodglukosekontroll ved monoterapi.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Competact Takeda GmbH
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Pioglitazon: 15 mg Metformin: 850 mg	112 stk	C		-

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Se også Perorale blodglukosesenkende midler.

Hemmer enzymet dipeptidylpeptidase-4 (DPP-4) som normalt nedbryter inkretinhormonene glukagonlignende peptid-1 (GLP-1) og glukoseavhengig insulinotropt polypeptid (GIP).

Type 2-diabetes, i kombinasjon med metfomin, sulfonylurea, glitazon eller insulin når metformin ikke har gitt tilstrekkelig blodsukkersenkende effekt. Nyere data har tydet på økt antall innleggelser for hjertesvikt ved saksagliptin.

Toksisitet for gruppen: Se de enkelte virkestoffene. Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Hypoglykemi. Kvalme, magesmerte og diaré. Hodepine og svimmelhet. Ev. parestesier, ødem, økte leverenzymer og økt kreatininkinase.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ved større inntak følg blodglukosen.

Erfaring med bruk hos gravide og ammende mangler.

Se også Perorale blodglukosesenkende midler.

Legemidler

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Felles for Gliptiner (DPP-4-hemmere):

Hemmer enzymet dipeptidylpeptidase-4 (DPP-4) som normalt nedbryter inkretinhormonene glukagonlignende peptid-1 (GLP-1) og glukoseavhengig insulinotropt polypeptid (GIP).

Biotilgjengeligheten etter peroral tilførsel er ca. 100 %. Alogliptin gjennomgår ikke omfattende metabolisme. 60–70 % av dosen utskilles uforandret i urinen. 10–15 % elimineres via feces. Terminal halveringstid er ca. 20 timer.

Type 2-diabetes hos voksne for å bedre glykemisk kontroll i kombinasjon med andre glukosereduserende midler (inkl. insulin), når disse sammen med kosthold og mosjon ikke gir adekvat glykemisk kontroll.

Voksne og eldre: Anbefalt dose er 25 mg en gang daglig. Når alogliptin legges til metformin og/eller et glitazon, bør metformin- og/eller glitazondosen fastholdes og alogliptin administreres samtidig (ved tilfeller av hypoglykemi kan en lavere dose av glitazon eller metformin vurderes.)

Når alogliptin brukes i kombinasjon med sulfonylurea eller insulin, kan en lavere dose av sulfonylurea eller insulin vurderes for å redusere risikoen for hypoglykemi.

Nedsatt nyrefunksjon: Ved moderat nedsatt nyrefunksjon (CrCl ≥ 30 til ≤ 50 ml/min), gis 12,5 mg alogliptin daglig. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon gis 6,25 mg alogliptin daglig. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt leverfunksjon pga. manglende data.

Tablettene bør svelges hele med vann. Det må ikke tas dobbel dose i løpet av en dag.

Vanlige: Øvre luftveisinfeksjon, nasofaryngitt, hodepine, magesmerter, gastroøsofagal reflukssykdom, pruritus og utslett er vanlige bivirkninger observert i studier.
Også rapportert: Anafylaktiske reaksjoner, angioødem og eksfolierende hudsykdommer inkl. Stevens-Johnson syndrom er observert for DPP-4-hemmere, deriblant alogliptin. Akutt pankreatitt. Hepatisk dysfunksjon inkl. leversvikt

Alogliptin er underlagt særlig overvåkning for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Mistenkte bivirkninger oppfordres meldt til RELIS.

Kombinasjonsbehandling: Det er økt risiko for hypoglykemi ved trippelbehandling med metformin, glitazon og alogliptin. Sikkerhet og effekt av alogliptin når det brukes i trippelbehandling med metformin og sulfonylurea er ikke fastslått. Bruk av alogliptin i kombinasjon med SGLT-2-hemmere eller GLP-1-analoger er ikke undersøkt.

Andre tilstander: Skal ikke brukes hos pasienter med diabetes mellitus type 1 eller til behandling av ketoacidose.

Det er begrenset erfaring med pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Anbefales ikke til pasienter med hjertesvikt NYHA-grad III og IV pga. manglende data. Leverfunksjonstester skal tas raskt hos pasienter med symptomer som antyder leverskade, idet komplikasjoner med hepatisk dysfunksjon inkl. leversvikt er rapportert. Pasienter må informeres om karakteristiske symptomer ved akutt pankreatitt, bl.a. vedvarende kraftige magesmerter. Ved mistanke om pankreatitt skal behandling med alogliptin og ev. andre mistenkte legemidler avsluttes.

Tidligere alvorlig overfølsomhetsreaksjon overfor andre DPP-4-hemmere.

Felles for Gliptiner (DPP-4-hemmere):

Erfaring med bruk hos gravide og ammende mangler.

Se også Perorale blodglukosesenkende midler.

Nyrefunksjonen bør vurderes før behandlingsoppstart og deretter med jevne mellomrom.

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

For utfyllende legemiddelomtale, se Alogliptin og Metformin.

Kombinasjon av de to blodglukosesenkende stoffene DPP-4 hemmeren alogliptin og metformin.

Diabetes mellitus type 2 hos voksne for å bedre glykemisk kontroll i kombinasjon med andre glukosereduserende midler (ink. insulin), når disse sammen med kosthold og mosjon ikke gir adekvat glykemisk kontroll.

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Felles for Gliptiner (DPP-4-hemmere):

Hemmer enzymet dipeptidylpeptidase-4 (DPP-4) som normalt nedbryter inkretinhormonene glukagonlignende peptid-1 (GLP-1) og glukoseavhengig insulinotropt polypeptid (GIP).

Biotilgjengeligheten er ca. 30 % ved peroral tilførsel. Effektiv halveringstid bestemt ved gjentatt dosering er ca. 12 timer. Plasmakonsentrasjonen avtar på en trifasisk måte med en lang terminal halveringstid (> 100 timer). Metabolisme spiller en underordnet rolle i eliminasjonen. Elimineres via feces (80 %) og urin (5 %).

Diabetes mellitus type 2 hos voksne for å bedre glykemisk kontroll:

Som monoterapi der metformin og/eller sulfonylurea er uhensiktsmessig pga. intoleranse eller er kontraindisert (f.eks. pga. nedsatt nyrefunksjon og/eller uttalt hypoglykemi).
I kombinasjon med metformin, ev. metformin og sulfonylureapreparat, når diett og fysisk aktivitet i kombinasjon med metformin og/eller sulfonylureapreparat ikke gir adekvat glykemisk kontroll.
I kombinasjon med insulin med eller uten metformin når denne behandlingen alene sammen med diett og fysisk aktivitet ikke gir adekvat glykemisk kontroll.

Anbefalt dose er 5 mg en gang daglig.

Når linagliptin legges til metformin, bør metformindosen fastholdes. Når linagliptin brukes i kombinasjon med sulfonylurea eller insulin, kan en lavere dose av sulfonylurea eller insulin vurderes for å redusere risikoen for hypoglykemi. Kan tas til eller utenom måltid når som helst på dagen. Ved uteglemt dose skal dosen tas så snart pasienten husker det. Det må ikke tas dobbel dose i løpet av én dag.

Begrenset erfaring med pasienter > 80 år. Ingen data fra behandling av barn i aldersgruppen fra nyfødt til < 18 år. Farmakokinetikkstudier antyder at det ikke er nødvendig med dosejustering hos pasienter med nedsatt leverfunksjon, men klinisk erfaring hos slike pasienter mangler. Ingen dosejustering nødvendig hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.

Toksisitet: Voksne: Enkeltdose på inntil 600 mg har vært godt tolerert.

Klinikk og behandling: Som for Gliptiner (DPP-4-hemmere), se nedenfor.

Felles for Gliptiner (DPP-4-hemmere):

Toksisitet for gruppen: Se de enkelte virkestoffene. Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Hypoglykemi. Kvalme, magesmerte og diaré. Hodepine og svimmelhet. Ev. parestesier, ødem, økte leverenzymer og økt kreatininkinase.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ved større inntak følg blodglukosen.

Vanlige: Hypoglykemi (særlig ved kombinasjon med sulfonylurea)
Også rapportert: Nasofaryngitt, hoste, økning av amylase, pankreatitt, obstipasjon, utslett, angioødem, urtikaria.

Felles for Gliptiner (DPP-4-hemmere):

Erfaring med bruk hos gravide og ammende mangler.

Se også Perorale blodglukosesenkende midler.

Skal ikke brukes av pasienter med diabetes mellitus type 1 eller til behandling av diabetisk ketoacidose. Pasienter må informeres om karakteristiske symptomer ved akutt pankreatitt, bl.a. vedvarende kraftige magesmerter. Ved mistanke om pankreatitt skal behandling med linagliptin og ev. andre mistenkte legemidler avsluttes.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Trajenta Boehringer Ingelheim International GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Linagliptin: 5 mg	30 x 1 stk	C	Blå resept	268,-
Tablett	Linagliptin: 5 mg	90 x 1 stk	C	Blå resept	731,60

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

For utfyllende legemiddelomtale, se Linagliptin og Metformin.

Kombinasjon av to blodglukosesenkende stoffer med virkningsmekanismer som utfyller hverandre.

Type 2-diabetes som ikke lar seg behandle adekvat med monoterapi.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Jentadueto Boehringer Ingelheim International GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Linagliptin: 2.5 mg Metformin: 850 mg	3 x 60 x 1 stk	C	Blå resept	1 321,80
Tablett	Linagliptin: 2.5 mg Metformin: 1000 mg	3 x 60 x 1 stk	C	Blå resept	1 321,80

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Felles for Gliptiner (DPP-4-hemmere):

Hemmer enzymet dipeptidylpeptidase-4 (DPP-4) som normalt nedbryter inkretinhormonene glukagonlignende peptid-1 (GLP-1) og glukoseavhengig insulinotropt polypeptid (GIP).

Hemmer DPP-4-aktivitet i plasma i minst 24 timer. Halveringstid for legemidlet og metabolitt i plasma er hhv. 2,5 og 3,1 timer. Metaboliseres hovedsakelig i lever via CYP3A4/3A5. Hovedmetabolitten er også en selektiv, reversibel, kompetitiv DPP-4-hemmer, omtrent halvparten så potent som saksagliptin. Elimineres via nyrer og lever.

Diabetes mellitus type 2 hos voksne for å bedre glykemisk kontroll:

Som monoterapi der metformin er uhensiktsmessig pga. intoleranse eller er kontraindisert.
I kombinasjon med metformin når diett og fysisk aktivitet i kombinasjon med metformin ikke gir adekvat kontroll.
I kombinasjon med sulfonylurea hos pasienter med utilstrekkelig glykemisk kontroll til tross for maksimal tolererbar dose av sulfonylurea, og hvor metformin er uegnet pga. kontraindikasjoner eller intoleranse
I kombinasjon med glitazon hos pasienter med utilstrekkelig glykemisk kontroll, og hvor bruk av glitazon er egnet
Som oral trippelbehandling med metformin og et sulfonylureapreparat når diett og fysisk aktivitet i kombinasjon med metformin og et sulfonylureapreparat ikke gir adekvat glykemisk kontroll.
Som kombinasjonsbehandling med insulin (med eller uten metformin) når denne behandlingen alene sammen med diett og fysisk aktivitet ikke gir adekvat glykemisk kontroll.

Anbefalt dose er 5 mg en gang daglig. Kan tas til eller utenom måltid, når som helst på dagen. Ved uteglemt dose skal dosen tas så snart pasienten husker det. Det må ikke tas dobbel dose i løpet av én dag.

Ingen dosejustering er nødvendig ved mildt nedsatt nyrefunksjon. Dosen bør reduseres til 2,5 mg 1 gang daglig ved moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. begrenset erfaring. Bør brukes med forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon, og anbefales ikke ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Dosejustering er ikke nødvendig ved mild eller moderat nedsatt leverfunksjon. Svært begrenset erfaring med pasienter ≥ 75 år. Ingen data fra behandling av pasienter < 18 år.

Toksisitet:

Voksne: 400 mg daglig i 2 uker har vært godt tolerert.

Klinikk og behandling: Se Gliptiner (DPP-4-hemmere) nedenfor.

Felles for Gliptiner (DPP-4-hemmere):

Toksisitet for gruppen: Se de enkelte virkestoffene. Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Hypoglykemi. Kvalme, magesmerte og diaré. Hodepine og svimmelhet. Ev. parestesier, ødem, økte leverenzymer og økt kreatininkinase.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ved større inntak følg blodglukosen.

Vanlige: kvalme, hypoglykemi (særlig ved kombinasjon med sulfonylurea), infeksjoner i øvre luftveier, urinveisinfeksjoner, gastroenteritt, hodepine, svimmelhet, tretthet, utslett, dyspepsi, gastritt (ved kombinasjon med metformin).
Også rapportert: pankreatitt, smerter i øvre abdomen, myalgi, artralgi, diaré, anoreksi, vekttap, flatulens, perifert ødem (spesielt ved kombinasjon med glitazon), reduksjon i antall lymfocytter, urtikaria, angioødem, dyslipidemi, hypertriglyseridemi (ved kombinasjon med sulfonylurea).

Felles for Gliptiner (DPP-4-hemmere):

Erfaring med bruk hos gravide og ammende mangler.

Se også Perorale blodglukosesenkende midler.

Relativt kontraindisert ved hjertesvikt. Skal ikke brukes av pasienter med diabetes mellitus type 1 eller til behandling av diabetisk ketoacidose. Sikkerhet og effekt av saksagliptin som trippelbehandling i kombinasjon med metformin og glitazon er ikke etablert. Ikke anbefalt ved terminal nyresykdom som krever hemodialyse. Sikkerhet og effekt er ikke etablert for immunsupprimerte pasienter. Pasienter må informeres om karakteristiske symptomer ved akutt pankreatitt, bl.a. vedvarende kraftige magesmerter. Ved mistanke om pankreatitt skal behandling med saksagliptin og ev. andre mistenkte legemidler avsluttes.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Onglyza Orifarm AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Saksagliptin: 5 mg	98 stk	C	Blå resept	1 388,10

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

For utfyllende legemiddelomtale, se Saksagliptin og Metformin.

Kombinasjon av to blodglukosesenkende stoffer med virkningsmekanismer som utfyller hverandre.

Type 2-diabetes som ikke lar seg behandle adekvat med monoterapi.

Saksagliptin 2,5 mg to ganger daglig (5 mg total daglig dose) og en dose metformin tilsvarende dosen som allerede tas.

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Felles for Gliptiner (DPP-4-hemmere):

Hemmer enzymet dipeptidylpeptidase-4 (DPP-4) som normalt nedbryter inkretinhormonene glukagonlignende peptid-1 (GLP-1) og glukoseavhengig insulinotropt polypeptid (GIP).

Biotilgjengeligheten er ca. 85 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres normalt i begrenset grad via CYP3A4 og CYP2C8. Metabolittenes aktivitet er uten klinisk betydning. Utskilles hovedsakelig via nyrene, 80–90 % umetabolisert. Aktiv tubulær sekresjon. Halveringstiden er 12–13 timer.

Voksne med type 2 diabetes mellitus som et supplement til diett og mosjon for å forbedre glykemisk kontroll.

Som monoterapi når metformin er upassende på grunn av intoleranse eller kontraindikasjoner.

I kombinasjon med andre legemidler til behandling av diabetes, inkludert insulin, når disse ikke gir tilstrekkelig glykemisk kontroll.

Voksne: 100 mg en gang daglig.

Hvis pasienten glemmer å ta en dose, bør dosen tas så snart pasienten husker det. Det bør ikke tas en dobbel dose samme dag. Sitagliptin kan tas med eller uten mat. Dosen av metformin eller glitazon bør opprettholdes, og sitagliptin bør gis samtidig. I kombinasjon med sulfonylurea eller med insulin, kan en lavere dose av sulfonylurea eller insulin vurderes for å redusere risikoen for hypoglykemi.

Ved moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR ≥30-<50 ml/minutt) anbefales dosereduksjon til 50 mg 1 gang daglig. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt) eller ved terminal nyresykdom som krever dialyse er sitagliptindosen 25 mg 1 gang daglig.

Pediatrisk populasjon: Anbefales ikke hos pasienter < 18 år da effekt og sikkerhet ikke er klarlagt.

Toksisitet:

Barn: < 100 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Voksne: Inntil 800 mg ga lette symptomer.

Klinikk og behandling: Se Gliptiner (DPP-4-hemmere) nedenfor.

Felles for Gliptiner (DPP-4-hemmere):

Toksisitet for gruppen: Se de enkelte virkestoffene. Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Hypoglykemi. Kvalme, magesmerte og diaré. Hodepine og svimmelhet. Ev. parestesier, ødem, økte leverenzymer og økt kreatininkinase.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ved større inntak følg blodglukosen.

Vanlige: hypoglykemi (særlig ved kombinasjon med sulfonylurea), infeksjoner i øvre luftveier, hodepine
Også rapportert: akutt pankreatitt, smerter i øvre abdomen, diaré, anoreksi, vekttap, flatulens, perifert ødem, forstoppelse, svimmelhet, osteoartritt, urinveisinfeksjon, nedsatt nyrefunksjon, interstitiell lungesykdom, urtikaria, kutan vaskulitt, anafylaktiske reaksjoner. I alle kliniske studier ble det sett en liten økning i hvite blodlegemer.

Felles for Gliptiner (DPP-4-hemmere):

Erfaring med bruk hos gravide og ammende mangler.

Se også Perorale blodglukosesenkende midler.

Sitagliptin bør ikke gis til pasienter med type 1-diabetes. Risiko for hypoglykemi ved bruk i kombinasjon med sulfonylurea eller med insulin. Bruk hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon er ikke undersøkt. Pasienter må informeres om karakteristiske symptomer ved akutt pankreatitt, bl.a. vedvarende kraftige magesmerter. Ved mistanke om pankreatitt skal behandling med sitagliptin og ev. andre mistenkte legemidler avsluttes.

Vurdering av nyrefunksjonen er anbefalt før sitagliptinbehandling initieres og deretter periodisk, da dosejustering er basert på nyrefunksjonen.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Januvia Merck Sharp & Dohme B.V. (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Sitagliptin: 100 mg	28 stk	C	Blå resept	252,60
Tablett	Sitagliptin: 100 mg	98 stk	C	Blå resept	793,40
Tablett	Sitagliptin: 25 mg	98 stk	C	Blå resept	680,50
Tablett	Sitagliptin: 50 mg	98 stk	C	Blå resept	680,50

Januvia Orifarm AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Sitagliptin: 100 mg	98 stk	C	Blå resept	793,40
Tablett	Sitagliptin: 25 mg	98 stk	C	Blå resept	680,50
Tablett	Sitagliptin: 50 mg	98 stk	C	Blå resept	680,50

Sitagliptin Accord Accord Healthcare S.L.U.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Sitagliptin: 100 mg	100 stk	C	Blå resept	808,80
Tablett	Sitagliptin: 100 mg	30 stk	C	Blå resept	268,-
Tablett	Sitagliptin: 25 mg	100 stk	C	Blå resept	693,60
Tablett	Sitagliptin: 50 mg	100 stk	C	Blå resept	693,60

Sitagliptin Glenmark Glenmark Arzneimittel GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Sitagliptin: 100 mg	28 stk	C	Blå resept	252,60
Tablett	Sitagliptin: 100 mg	98 stk	C	Blå resept	793,40
Tablett	Sitagliptin: 25 mg	56 stk	C	Blå resept	404,40
Tablett	Sitagliptin: 25 mg	98 stk	C	Blå resept	680,50
Tablett	Sitagliptin: 50 mg	56 stk	C	Blå resept	404,40
Tablett	Sitagliptin: 50 mg	98 stk	C	Blå resept	680,50

Sitagliptin Grindeks Grindeks AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Sitagliptin: 100 mg	28 stk	C	Blå resept	252,60
Tablett	Sitagliptin: 100 mg	98 stk	C	Blå resept	793,40
Tablett	Sitagliptin: 25 mg	98 stk	C	Blå resept	680,50
Tablett	Sitagliptin: 50 mg	98 stk	C	Blå resept	680,50

Sitagliptin Hexal Hexal A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Sitagliptin: 100 mg	28 stk	C	Blå resept	252,60
Tablett	Sitagliptin: 100 mg	98 stk	C	Blå resept	793,40
Tablett	Sitagliptin: 25 mg	98 stk	C	Blå resept	680,50
Tablett	Sitagliptin: 50 mg	98 stk	C	Blå resept	680,50

Sitagliptin Krka KRKA, d.d. Novo mesto
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Sitagliptin: 100 mg	28 stk	C	Blå resept	252,60
Tablett	Sitagliptin: 100 mg	98 stk	C	Blå resept	793,40
Tablett	Sitagliptin: 25 mg	98 stk	C	Blå resept	680,50
Tablett	Sitagliptin: 50 mg	98 stk	C	Blå resept	680,50

Sitagliptin Medical Valley Medical Valley Invest AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Sitagliptin: 100 mg	30 stk	C	Blå resept	268,-
Tablett	Sitagliptin: 100 mg	98 stk	C	Blå resept	793,40
Tablett	Sitagliptin: 25 mg	98 stk	C	Blå resept	680,50
Tablett	Sitagliptin: 50 mg	98 stk	C	Blå resept	680,50

Sitagliptin Sandoz Sandoz - København
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Sitagliptin: 100 mg	28 x 1 stk	C	Blå resept	252,60
Tablett	Sitagliptin: 100 mg	98 x 1 stk	C	Blå resept	793,40
Tablett	Sitagliptin: 25 mg	98 x 1 stk	C	Blå resept	680,50
Tablett	Sitagliptin: 50 mg	98 x 1 stk	C	Blå resept	680,50

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

For utfyllende legemiddelomtale, se Sitagliptin og Metformin.

Kombinasjon av to blodglukosesenkende stoffer med virkningsmekanismer som utfyller hverandre.

Type 2-diabetes som ikke lar seg behandle adekvat med monoterapi.

Vanlige: Kvalme, flatulens, oppkast, hypoglykemi.

Andre: Pancreatitt, div. hud bla. Stevens-Johnsons syndrom

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Janumet Merck Sharp & Dohme B.V. (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Sitagliptin: 50 mg Metformin: 1000 mg	2 x 98 stk	C	Blå resept	806,30
Tablett	Sitagliptin: 50 mg Metformin: 850 mg	2 x 98 stk	C	Blå resept	802,60

Janumet Orifarm AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Sitagliptin: 50 mg Metformin: 1000 mg	180 stk	C	Blå resept	743,40
Tablett	Sitagliptin: 50 mg Metformin: 1000 mg	196 stk	C	Blå resept	806,30

Sitagliptin/Metformin Glenmark Glenmark Arzneimittel GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Sitagliptin: 50 mg Metformin: 850 mg	196 stk	C	Blå resept	802,60
Tablett	Sitagliptin: 50 mg Metformin: 1000 mg	196 stk	C	Blå resept	806,30
Tablett	Sitagliptin: 50 mg Metformin: 850 mg	196 stk	C	Blå resept	802,60
Tablett	Sitagliptin: 50 mg Metformin: 1000 mg	196 stk	C	Blå resept	806,30
Tablett	Sitagliptin: 50 mg Metformin: 850 mg	56 stk	C	Blå resept	255,20
Tablett	Sitagliptin: 50 mg Metformin: 1000 mg	56 stk	C	Blå resept	256,30

Sitagliptin/Metformin Grindeks Grindeks AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Sitagliptin: 50 mg Metformin: 1000 mg	2 x 98 stk	C	Blå resept	806,30
Tablett	Sitagliptin: 50 mg Metformin: 850 mg	2 x 98 stk	C	Blå resept	802,60
Tablett	Sitagliptin: 50 mg Metformin: 850 mg	56 stk	C	Blå resept	255,20
Tablett	Sitagliptin: 50 mg Metformin: 1000 mg	56 stk	C	Blå resept	256,30

Sitagliptin/Metformin Krka KRKA, d.d. Novo mesto
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Sitagliptin: 50 mg Metformin: 1000 mg	196 stk	C	Blå resept	806,30
Tablett	Sitagliptin: 50 mg Metformin: 850 mg	196 stk	C	Blå resept	802,60
Tablett	Sitagliptin: 50 mg Metformin: 1000 mg	56 stk	C	Blå resept	256,30
Tablett	Sitagliptin: 50 mg Metformin: 850 mg	56 stk	C	Blå resept	255,20

Sitagliptin/Metformin Medical Valley Medical Valley Invest AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Sitagliptin: 50 mg Metformin: 1000 mg	196 stk	C	Blå resept	806,30
Tablett	Sitagliptin: 50 mg Metformin: 850 mg	196 stk	C	Blå resept	802,60
Tablett	Sitagliptin: 50 mg Metformin: 850 mg	56 stk	C	Blå resept	255,20
Tablett	Sitagliptin: 50 mg Metformin: 1000 mg	56 stk	C	Blå resept	256,30

Sitagliptin/Metformin Sandoz Sandoz - København
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Sitagliptin: 50 mg Metformin: 1000 mg	2 x 98 x 1 stk	C	Blå resept	806,30
Tablett	Sitagliptin: 50 mg Metformin: 850 mg	2 x 98 x 1 stk	C	Blå resept	802,60
Tablett	Sitagliptin: 50 mg Metformin: 1000 mg	56 x 1 stk	C	Blå resept	256,30
Tablett	Sitagliptin: 50 mg Metformin: 850 mg	56 x 1 stk	C	Blå resept	255,20

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Felles for Gliptiner (DPP-4-hemmere):

Hemmer enzymet dipeptidylpeptidase-4 (DPP-4) som normalt nedbryter inkretinhormonene glukagonlignende peptid-1 (GLP-1) og glukoseavhengig insulinotropt polypeptid (GIP).

Biotilgjengeligheten er ca. 85 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres normalt i nyrene, ikke via CYP450-enzymer. Metabolittenes aktivitet er uten klinisk betydning. Utskilles hovedsakelig via nyrene, ca. 25 % umetabolisert. Halveringstiden er ca. 3 timer.

Diabetes mellitus type 2 hos voksne for å bedre glykemisk kontroll:

Som monoterapi hos pasienter som ikke er tilstrekkelig kontrollert ved kosthold og mosjon alene og hvor metformin er uegnet pga. kontraindikasjoner eller intoleranse
I kombinasjon med metformin hos pasienter med utilstrekkelig glykemisk kontroll til tross for maksimal tolererbar dose metformin i monoterapi
I kombinasjon med sulfonylurea hos pasienter med utilstrekkelig glykemisk kontroll til tross for maksimal tolererbar dose av sulfonylurea, og hvor metformin er uegnet pga. kontraindikasjoner eller intoleranse
I kombinasjon med glitazon hos pasienter med utilstrekkelig glykemisk kontroll, og hvor bruk av glitazon er egnet
Som peroral trippelbehandling sammen med sulfonylurea og metformin når diett og trening i tillegg til kombinasjonsbehandling med disse legemidlene ikke gir tilstrekkelig glykemisk kontroll
I kombinasjon med insulin (med eller uten metformin) når diett og trening i tillegg til en stabil insulindosering ikke gir tilstrekkelig glykemisk kontroll

Voksne: Ved kombinasjonsbehandling med metformin eller glitazon er anbefalt daglig dose 100 mg, som enten kan gis en gang daglig om morgenen eller deles opp i to doser på 50 mg som gis morgen og kveld.

Ved kombinasjonsbehandling med sulfonylurea er anbefalt dose vildagliptin 50 mg en gang daglig gitt om morgenen. En lavere sulfonylureadose kan vurderes for å redusere hypoglykemirisikoen. Ved moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller ved terminal nyresykdom er anbefalt dose 50 mg 1 gang daglig.

Pediatrisk populasjon: Anbefales ikke hos pasienter < 18 år da effekt og sikkerhet ikke er klarlagt.

Toksisitet: Barn: < 100 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 400 mg og 600 mg daglig i inntil 10 dager ga lett forgiftning hos friske frivillige.

Klinikk og behandling: Se Gliptiner (DPP-4-hemmere) nedenfor.

Felles for Gliptiner (DPP-4-hemmere):

Toksisitet for gruppen: Se de enkelte virkestoffene. Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Hypoglykemi. Kvalme, magesmerte og diaré. Hodepine og svimmelhet. Ev. parestesier, ødem, økte leverenzymer og økt kreatininkinase.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ved større inntak følg blodglukosen.

Vanlige: kvalme, hypoglykemi (særlig ved kombinasjon med sulfonylurea), svimmelhet, tremor, infeksjoner i øvre luftveier
Også rapportert: akutt pankreatitt, smerter i øvre abdomen, diaré, anoreksi, vekttap, flatulens, perifert ødem, hodepine, forstoppelse, angioødem (særlig i kombinasjon med ACE-hemmer), hepatitt og unormale leverfunksjonstester. Overfølsomhetsreaksjoner inkludert anafylaksi, angioødem, utslett og urtikaria

Felles for Gliptiner (DPP-4-hemmere):

Erfaring med bruk hos gravide og ammende mangler.

Se også Perorale blodglukosesenkende midler.

Bør ikke brukes ved diabetes type 1 eller ved behandling av diabetisk ketoacidose. Brukes med forsiktighet til pasienter med terminal nyresykdom i hemodialyse. Anbefales ikke ved hjertesvikt NYHA-klasse IV. Pga. begrenset klinisk erfaring kan ingen konklusjon trekkes ved NYHA-klasse III. Pasientene bør undersøkes med tanke på hudlesjoner i forbindelse med rutinemessig oppfølging. Pasienter må informeres om karakteristiske symptomer ved akutt pankreatitt, bl.a. vedvarende kraftige magesmerter. Ved mistanke om pankreatitt skal behandling med vildagliptin og ev. andre mistenkte legemidler avsluttes. Bør ikke brukes ved nedsatt leverfunksjon. Leverfunksjonstester bør utføres før behandlingsstart, hver 3. måned i løpet av 1. behandlingsår og deretter periodisk. Pasienter som opplever svimmelhet bør ikke kjøre bil eller bruke maskiner.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Galvus 2care4 ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Vildagliptin: 50 mg	90 stk	C	Blå resept	622,80

Galvus Novartis Europharm Limited (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Vildagliptin: 50 mg	90 stk	C	Blå resept	622,80

Vildagliptin Accord Accord Healthcare B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Vildagliptin: 50 mg	90 stk	C	Blå resept	622,80

Vildagliptin Krka KRKA, d.d. Novo mesto
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Vildagliptin: 50 mg	90 stk	C	Blå resept	622,80

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

For utfyllende legemiddelomtale, se Vildagliptin og Metformin.

Kombinasjon av to blodglukosesenkende stoffer med virkningsmekanismer som utfyller hverandre.

Type 2-diabetes som ikke lar seg behandle adekvat med monoterapi.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Eucreas Novartis Europharm Limited (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Vildagliptin: 50 mg Metformin: 1000 mg	60 stk	C	Blå resept	241,-
Tablett	Vildagliptin: 50 mg Metformin: 850 mg	60 stk	C	Blå resept	241,-

Eucreas Orifarm AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Vildagliptin: 50 mg Metformin: 1000 mg	180 stk	C	Blå resept	650,60
Tablett	Vildagliptin: 50 mg Metformin: 1000 mg	60 stk	C	Blå resept	241,-

Vildagliptin/Metformin hydrochloride Accord Accord Healthcare S.L.U.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Vildagliptin: 50 mg Metformin: 1000 mg	180 stk	C	Blå resept	650,60
Tablett	Vildagliptin: 50 mg Metformin: 1000 mg	60 stk	C	Blå resept	241,-
Tablett	Vildagliptin: 50 mg Metformin: 850 mg	60 stk	C	Blå resept	241,-

Vildagliptin/Metformin Krka KRKA, d.d. Novo mesto
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Vildagliptin: 50 mg Metformin: 850 mg	3 x 60 stk	C	Blå resept	650,60
Tablett	Vildagliptin: 50 mg Metformin: 1000 mg	3 x 60 stk	C	Blå resept	650,60
Tablett	Vildagliptin: 50 mg Metformin: 850 mg	60 stk	C	Blå resept	241,-
Tablett	Vildagliptin: 50 mg Metformin: 1000 mg	60 stk	C	Blå resept	241,-

Vildagliptin/Metformin Sandoz Sandoz - København
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Vildagliptin: 50 mg Metformin: 850 mg	3 x 60 stk	C	Blå resept	650,60
Tablett	Vildagliptin: 50 mg Metformin: 1000 mg	3 x 60 stk	C	Blå resept	650,60
Tablett	Vildagliptin: 50 mg Metformin: 850 mg	60 stk	C	Blå resept	241,-
Tablett	Vildagliptin: 50 mg Metformin: 1000 mg	60 stk	C	Blå resept	241,-

Vildagliptin/Metformin Viatris Viatris Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Vildagliptin: 50 mg Metformin: 850 mg	60 stk	C	Blå resept	241,-
Tablett	Vildagliptin: 50 mg Metformin: 1000 mg	60 stk	C	Blå resept	241,-

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Også kalt glifloziner eller floziner, er selektive, potente og reversible hemmere av natriumglukose-kotransportør 2 (SGLT2). SGLT2 uttrykkes selektivt i nyrene og reabsorberer glukose fra glomerulærfiltratet til sirkulasjonen. SGLT2-hemmere reduserer nyrenes reabsorpsjon av glukose og fører til renal glukoseutskillelse. Glukosuri assosieres med kaloritap og vektreduksjon. Dette kan også gi mild diurese og forbigående natriurese. Virker uavhengig av insulinsekresjon og insulinvirkning.

En oversiktsartikkel med metaanalyse av SGLT2-hemmernes effekt (doi: 10.1136/bmj.m4573) viste redusert mortalitet (5-48/1000/5 år), kardiovaskulær mortalitet (2-24/1000/5 år), nyresvikt (1-38/1000/5 år) og innleggelser for hjertesvikt (2-58/1000/5 år) avhengig av pasientenes utgangsrisiko for eller forekomst av kardiovaskulær sykdom.

Voksne med type 2-diabetes for å bedre glykemisk kontroll som:

Monoterapi hos pasienter hvor diett og fysisk aktivitet alene ikke gir adekvat glykemisk kontroll og der metformin og/eller sulfonylurea er uhensiktsmessig pga. intoleranse.
Tilleggsbehandling i kombinasjon med andre glukosereduserende legemidler, inkludert insulin, når disse sammen med diett og fysisk aktivitet ikke gir adekvat glykemisk kontroll.
Hjertesvikt: Dapagliflozin og empagliflozin er indisert til voksne for behandling av symptomatisk kronisk hjertesvikt (både HFpEF og HFrEF).
Kronisk nyresykdom: Dapagliflozin og empagliflozin er godkjent for behandling av kronisk nyresykdom hos voksne.

Når SGLT2-hemmere brukes som tilleggsbehandling til insulin eller et insulinstimulerende legemiddel (f.eks. sulfonylureaderivater), kan en lavere dose insulin eller insulinstimulerende legemiddel vurderes. Eldre: Nyrefunksjon og risiko for volumtap bør vurderes.

Vanligst: Vulvovaginal candidiasis, balanitt/balanopostitt, forstoppelse, tørste, kvalme, polyuri/pollakisuri, urinveisinfeksjon, dyslipidemi, økt hematokrit og dehydrering. Bivirkninger forbundet med væsketap (f.eks. postural svimmelhet, hypotensjon) ses hyppigst første tre måneder og oftere hos eldre ≥ 75 år. Disse kan være alvorlige hos pasienter med nevropati og/eller de som bruker antihypertensive midler med følgende øket risiko for fall.

Ketoacidose: Det er meldt om alvorlig og livstruende tilfeller av diabetisk ketoacidose hos pasienter med diabetes type 2 som bruker SGLT2-hemmere. Se Legemiddelverkets hjemmesider.

Andre: Hypoglykemi. Tilleggsbehandling med sulfonylureaderivat og insulin gir høyere insidens for hypoglykemi.

Kanagliflozin: Pga. lite tilgjengelig informasjon er kanagliflozin underlagt særlig overvåkning og oppfordring om å melde fra om bivirkninger.

Se Tabell: Graviditet og legemidler og Tabell: Amming og legemidler for de enkelte virkestoff.

Anbefales ikke til pasienter som får slyngediuretika eller er hypovoleme. Midlertidig seponering av behandling kan være aktuell ved interkurrente tilstander som kan medføre volumtap (f.eks. feber og akutt gastroenteritt). Det bør utvises forsiktighet hos pasienter der blodtrykksfall kan utgjøre en risiko, f.eks. kjent kardiovaskulær sykdom, antihypertensiv behandling etc. Forsiktighet bør utvises hos pasienter med økt hematokrit.

Det bør vurderes midlertidig seponering av SGLT2-hemmer ved behandling av pyelonefritt eller urosepsis. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMP interaksjonssøk.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2016) om risiko for diabetisk ketoacidose ved behandling med SGLT2-hemmere.

Oppstart av dapagliflozin ved type 1-diabetes bør skje i samråd med spesialist. Ketonutvikling må monitoreres. Dapagliflozin skal seponeres ved vedvarende +-verdi på urin ketoner eller plasma ketoner 0,6-1,5 mmol/l.

Skal ikke brukes til behandling av diabetisk ketoacidose.

Anbefales seponert under faste, innleggelse i sykehus og 3-4 dager før planlagt kirurgi på grunn av fare for euglykemisk diabetisk ketoacidose. Reoppstart kan vurderes 1-3 døgn etter kirurgi når pasienten spiser og er euvolemisk.

Nyrefunksjon: Anbefalt kontroll før oppstart og deretter minst én gang årlig samt før oppstart med samtidig administrerte legemidler som kan redusere nyrefunksjonen og/eller gi interaksjoner og deretter ved behov. Ved nyrefunksjon som nærmer seg moderat nedsatt nyrefunksjon, anbefales kontroll minst 2–4 ganger årlig. Dosering ved nedsatt nyrefunksjon, se separat omtale for respektive medikamenter nedenfor.

Legemidler

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

For utfyllende legemiddelomtale, se SGLT2-hemmere og SPC.

Diabetes mellitus type 2: Behandling av utilstrekkelig kontrollert diabetes mellitus type 2 hos voksne og barn 10 år og eldre, som tillegg til diett og fysisk aktivitet, som monoterapi når metformin er uhensiktsmessig pga. intoleranse, og som tillegg til andre legemidler til behandling av diabetes mellitus type 2.
Hjertesvikt: Behandling av symptomatisk kronisk hjertesvikt.
Kronisk nyresykdom: Behandling av kronisk nyresykdom hos voksne.
Generelt: For resultater fra studier mht. kombinasjonsbehandlinger, effekt på glykemisk kontroll, kardiovaskulære og renale hendelser samt undersøkte populasjoner, se Forsiktighetsregler, Interaksjoner og SPC.

C_max innen 2 timer på fastende inntak, biotilgjengelighet ca. 78 % og T_½ ca. 13 timer.

Utskillelse: Glukuronideres i stor grad av UGT1A9 (lever, nyre) til i hovedsaklig inaktiv metabolitt. Omlag ¾ renal eliminasjon, øvrig fekal.

Anbefalt dose er 10 mg daglig for monoterapi og kombinert tilleggsbehandling. (Kombinasjon med GLP-1-analoger ikke kjent). Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon anbefales startdose på 5 mg som kan økes til 10 mg dersom dosen tolereres. Det er ikke anbefalt å starte behandling ved GFR <25 ml/min. Ved GFR < 45 ml/min er den glukosesenkende effekten redusert. Se dapagliflozin i tabell: Dosering ved nedsatt nyrefunksjon og SGLT2-hemmere.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 100 mg daglig i to uker og enkeltdoser på inntil 500 mg har vært godt tolerert. Økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon.

Klinikk: Hypoglykemi, elektrolyttforstyrrelser, dehydrering, hypotensjon og forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Ikke anbefalt til pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (eGFR < 25 ml/min). Det er begrenset erfaring med kliniske forsøk med pasienter med nedsatt leverfunksjon. Legemiddeleksponering er økt hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon. Dapagliflozin er ikke anbefalt for bruk hos pasienter som samtidig behandles med pioglitazon. Se også forsiktighetsregler for SGLT2-hemmere.

Se dapagliflozin i tabell: Dosering ved nedsatt nyrefunksjon og SPC.

Kato ET, Silverman MG, Mosenzon O, et al. Effect of Dapagliflozin on Heart Failure and Mortality in Type 2 Diabetes Mellitus. Circulation. 2019 May 28;139(22):2528-2536. doi: 10.1161/CIRCULATIONAHA.119.040130. Epub 2019 Mar 18. PMID: 30882238

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Forxiga AstraZeneca AB (2)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Dapagliflozin: 10 mg	28 stk	C	Blå resept	450,-
Tablett	Dapagliflozin: 10 mg	98 stk	C	Blå resept	1 432,30
Tablett	Dapagliflozin: 5 mg	28 stk	C	Blå resept	535,80
Tablett	Dapagliflozin: 5 mg	98 stk	C	Blå resept	1 784,70

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

For utfyllende legemiddelomtale, se Dapagliflozin og Metformin.

Kombinasjon av to blodglukosesenkende stoffer med virkningsmekanismer som utfyller hverandre.

Type 2-diabetes som ikke lar seg behandle adekvat med monoterapi.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Xigduo 2care4 ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Dapagliflozin: 5 mg Metformin: 1000 mg	196 stk	C	Blå resept	1 791,10
Tablett	Dapagliflozin: 5 mg Metformin: 850 mg	196 stk	C	Blå resept	1 769,10

Xigduo AstraZeneca AB (2)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Dapagliflozin: 5 mg Metformin: 850 mg	2 x 98 stk	C	Blå resept	1 769,10
Tablett	Dapagliflozin: 5 mg Metformin: 1000 mg	2 x 98 stk	C	Blå resept	1 791,10
Tablett	Dapagliflozin: 5 mg Metformin: 1000 mg	56 stk	C	Blå resept	537,60

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

For utfyllende legemiddelomtale, se Dapagliflozin og Saksagliptin.

Kombinasjon av to blodglukosesenkende stoffer med virkningsmekanismer som utfyller hverandre.

Type 2-diabetes som ikke lar seg behandle adekvat med metformin og/eller sulfonylurea og en av enkeltstoffene dapagliflozin eller saksagliptin. Pasienter som allerede behandles med dapagliflozin og saksagliptin.

Anbefalt dose er 1 tablett med 5 mg saksagliptin + 10 mg dapagliflozin 1 gang daglig.

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

For utfyllende legemiddelomtale, se SPC og SGLT2-hemmere.

Absorpsjon: T_maks er 1,5 time. Samtidig inntak av et fett- og kaloririkt måltid senker C_maks og AUC, men ingen klinisk relevant effekt forventes som følge av endringene. Halveringstid: 12,4 timer. Metabolisme: Antatt via glukuronidering. Systemisk eksponering av hver av metabolittene er <10 %. Utskillelse: Hos friske gjenfinnes 41 % i feces (primært uendret substans) og 54 % i urin (50 % som uendret substans).

Diabetes mellitus type 2
Voksne og barn ≥10 år med utilstrekkelig kontrollert diabetes mellitus type 2 som tillegg til diett og fysisk aktivitet
1. som monoterapi når metformin er ansett som uegnet på grunn av intoleranse
2. i tillegg til andre legemidler til behandling av diabetes
  
  Se SPC pkt. 4.4, 4.5 og 5.1 for resultater av studier som gjelder kombinasjoner av behandlinger, effekt på glykemisk kontroll, kardiovaskulære og nyrerelaterte hendelser, og populasjonene som er studert.
Hjertesvikt
Indisert til voksne for behandlingen av symptomatisk kronisk hjertesvikt.
Kronisk nyresvikt
Indisert til voksne for behandlingen av kronisk nyresvikt.

Diabetes mellitus type 2 Monoterapi og kombinasjonsbehandling: Anbefalt startdose er 10 mg 1 gang daglig. Hos pasienter som trenger strengere glykemisk kontroll, tolererer 10 mg 1 gang daglig, og med eGFR ≥60 ml/minutt/1,73 m², kan dosen økes til 25 mg 1 gang daglig. Maks. daglig dose er 25 mg.

Hjertesvikt Anbefalt dose er 10 mg 1 gang daglig.

Kronisk nyresykdom Anbefalt dose er 10 mg 1 gang daglig.

Alle indikasjoner Ved kombinasjon med sulfonylurea eller insulin kan lavere dose av sulfonylurea eller insulin vurderes for å redusere risikoen for hypoglykemi.

Glemt dose Skal tas så snart pasienten husker det. Det skal ikke tas dobbel dose i løpet av 1 dag.

Spesielle pasientgrupper:

Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt leverfunksjon pga. begrenset erfaring.
Nedsatt nyrefunksjon: Se SPC pkt. 4.2.
Barn: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått, ingen tilgjengelige data.
Eldre: Dosejustering er ikke nødvendig på bakgrunn av alder. Hos pasienter over 75 år bør det tas hensyn til en økt risiko for volumdeplesjon (se SPC pkt. 4.4 og 4.8).

Administrering: Tas med eller uten mat. Svelges hele med vann.

Se oppdatert SPC pkt 4.2, samt SGLT2-hemmere.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: Enkeltdoser på 800 mg og 100 mg daglig ble godt tolerert hos pasienter med diabetes 2.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Jardiance Boehringer Ingelheim International GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Empagliflozin: 10 mg	30 x 1 stk	C	Blå resept	479,60
Tablett	Empagliflozin: 10 mg	90 x 1 stk	C	Blå resept	1 318,30
Tablett	Empagliflozin: 25 mg	30 x 1 stk	C	Blå resept	551,70
Tablett	Empagliflozin: 25 mg	90 x 1 stk	C	Blå resept	1 527,-

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

For utfyllende legemiddelomtale, se Empagliflozin og Linagliptin.

Kombinasjon av to antihyperglykemiske legemidler med komplementære virkningsmekanismer for å forbedre glykemisk kontroll hos pasienter med diabetes type 2: empagliflozin, en natriumglukose-kotransportør 2 (SGLT2)-hemmer og linagliptin, en DPP-4-hemmer.

Fast dosekombinasjon med empagliflozin og linagliptin er indisert til voksne fra 18 år og eldre med diabetes mellitus type 2:

For å forbedre glykemisk kontroll når metformin og/eller sulfonylurea og en av enkeltkomponentene ikke gir adekvat glykemisk kontroll.
Ved allerede eksisterende behandling med fri kombinasjon av empagliflozin og linagliptin.

Anbefalt startdose er 1 tablett 10 mg/5 mg (10 mg empagliflozin pluss 5 mg linagliptin) én gang daglig. Kan økes til 25 mg/5 mg daglig dersom behandlingen tolereres av pasienten.

Dersom benyttet i kombinasjon med sulfonylurea eller insulin, kan en lavere dose av sulfonylurea eller insulin vurderes for å redusere risikoen for hypoglykemi.

For overgang mellom preparater og dosering for spesielle populasjoner, se SPC. Vær obs ved nedsatt nyrefunksjon.

Diabetisk ketoacidose, akutt pankreatitt, nyrefunksjon mm., se SPC.

Se SPC.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Glyxambi Boehringer Ingelheim International GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Empagliflozin: 10 mg Linagliptin: 5 mg	90 x 1 stk	C	Blå resept	2 415,10
Tablett	Empagliflozin: 25 mg Linagliptin: 5 mg	90 x 1 stk	C	Blå resept	2 415,10

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

For utfyllende legemiddelomtale, se Empagliflozin og Metformin.

Kombinasjon av to blodglukosesenkende stoffer med virkningsmekanismer som utfyller hverandre.

Tilleggsbehandling til diett og mosjon hos voksne og barn ≥10 år med diabetes mellitus type 2. Brukes hos pasienter som er utilstrekkelig kontrollert med maks. tolerert dose metformin alene, i kombinasjon med andre legemidler til behandling av diabetes hos pasienter som er utilstrekkelig kontrollert med metformin og disse legemidlene, eller hos pasienter som allerede får behandling med kombinasjonen av empagliflozin og metformin som separate tabletter. Se SPC for informasjon om kombinasjoner, effekt på glykemisk kontroll, kardiovaskulære hendelser og populasjoner som er studert.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Synjardy Boehringer Ingelheim International GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Empagliflozin: 12.5 mg Metformin: 1000 mg	2 x 90 x 1 stk	C	Blå resept	1 535,80
Tablett	Empagliflozin: 12.5 mg Metformin: 1000 mg	60 x 1 stk	C	Blå resept	560,40
Tablett	Empagliflozin: 5 mg Metformin: 1000 mg	2 x 90 x 1 stk	C	Blå resept	1 535,80
Tablett	Empagliflozin: 5 mg Metformin: 850 mg	2 x 90 x 1 stk	C	Blå resept	1 529,60
Tablett	Empagliflozin: 5 mg Metformin: 1000 mg	60 x 1 stk	C	Blå resept	555,40
Tablett	Empagliflozin: 5 mg Metformin: 850 mg	60 x 1 stk	C	Blå resept	538,10

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

For utfyllende legemiddelomtale, se SGLT2-hemmere og SPC.

T_maks 1–2 timer, biotilgjengelighet ca. 65 % og T_½ ca. 10–13 timer. Metaboliseres hovedsakelig to inaktive glukuronidmetabolitter. Elimineres hovedsakelig via feces, øvrig renalt.

Se også SGLT2-hemmere.

Anbefalt startdose er 100 mg en gang daglig. Kan økes til 300 mg en gang daglig ved eGFR ≥ 60 ml/min/1,73 m². Behandling med kanagliflozin skal ikke innledes ved moderat nedsatt nyrefunksjon (eGFR < 60 ml/min/1,73 m²) og behandlingen skal seponeres ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (eGFR < 45 ml/min/1,73 m²). Kanagliflozin er ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon og frarådes derfor brukt til disse pasientene. Tablettene tas fortrinnsvis før dagens første måltid, svelges hele.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 200 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: < 1000 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk: GI-symptomer. Hypoglykemi kan forekomme, først og fremst i kombinasjon med andre antidiabetika. Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: For terapeutiske brukere vil det være aktuelt å følge blodsukkeret hjemme. Symptomatisk behandling.

Sammenlignet med andre orale og injiserbare diabetesmidler er SGLT₂-hemmere, spesielt kanagliflozin, assosiert med økt risiko for amputasjon.

UpToDate: Sodium-glucose cotransporter 2 inhibitors for the treatment of hyperglycemia in type 2 diabetes mellitus. Amputations. Sist oppdatert 27.08.2025.

Relis: Økt risiko for amputasjoner ved bruk av SGLT-2-hemmere? Publisert: 28.02.2017.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Invokana Janssen-Cilag International N.V
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Kanagliflozin: 100 mg	30 x 1 stk	C	Blå resept	535,90
Tablett	Kanagliflozin: 100 mg	90 x 1 stk	C	Blå resept	1 488,80
Tablett	Kanagliflozin: 300 mg	30 x 1 stk	C	Blå resept	535,90
Tablett	Kanagliflozin: 300 mg	90 x 1 stk	C	Blå resept	1 488,80

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

For utfyllende legemiddelomtale, se SGLT2-hemmere og SPC.

SGLT2 er hovedtransportøren ansvarlig for reabsorpsjon av glukose fra det glomerulære filtratet tilbake til sirkulasjonen. Ertugliflozin er en potent, selektiv og reversibel hemmer av SGLT2. Ved å hemme SGLT2 reduserer ertugliflozin renal reabsorpsjon av filtrert glukose og senker den renale glukoseterskelen, og dermed øker utskillelsen av glukose i urin.

Se også EMA 16.09.2021.

Indisert til voksne med utilfredsstillende kontrollert diabetes mellitus type 2 som tillegg til diett og fysisk aktivitet:

som monoterapi hvor bruk av metformin er ansett som uegnet som følge av intoleranse eller kontraindikasjoner.
som tillegg til andre legemidler til behandling av diabetes

For spesielle populasjoner, se SPC.

Se også SGLT2-hemmere.

Anbefalt startdose 5 mg en gang daglig. Hos pasienter som tolererer ertugliflozin 5 mg en gang daglig, kan dosen økes til 15 mg en gang daglig dersom det er behov for ytterligere glykemisk kontroll. Når ertugliflozin brukes i kombinasjon med insulin eller en insulinsekretagog, kan det være behov for en lavere dose med insulin eller insulinsekretagog (sulfonylureaderivater, meglitinider) for å redusere risikoen for hypoglykemi (se SPC). Hos pasienter med hypovolemi er det anbefalt å korrigere denne tilstanden før oppstart med ertugliflozin (se SPC). Dersom pasienten glemmer å ta en dose, bør den tas så snart pasienten husker det. Pasienter bør ikke ta to doser samme dag.

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1 i SPC.

Se nedenfor Forsiktighetsregler, samt pkt 4.4 og 6.1 i SPC.

Svært vanlige: Vulvovaginal soppinfeksjon og andre soppinfeksjoner hos kvinner. Vanlige: Candidabalanitt og andre genitale soppinfeksjoner hos menn. Hypovolemi, økt urinering, tørste, endrede serumlipider, økt hemoglobin, økt BUN. Mindre vanlige: Dysuri, økt blodkreatinin/redusert glomerulær filtrasjonshastighet.

For hypovolemi, hypoglykemi, diabetisk ketoacidose, økt blodkreatinin/redusert glomerulær filtrasjonshastighet og nyrerelaterte bivirkninger, samt genitale soppinfeksjoner mm, se SPC.

Skal ikke brukes hos pasienter med diabetes mellitus type 1. Hypotensjon/Hypovolemi: Ertugliflozin forårsaker osmotisk diurese, som kan føre til redusert intravaskulært volum. Symptomatisk hypotensjon kan derfor opptre etter oppstart, spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon (eGFR mindre enn 60 ml/min/1,73 m²eller CrCl mindre enn 60 ml/min), hos eldre pasienter (≥ 65 år), hos pasienter som behandles med diuretika, eller hos pasienter som behandles med antihypertensiva og tidligere har hatt hypotensjon. Før oppstart bør volumstatus vurderes og på indikasjon også korrigeres. Se SPC for utdypende informasjon.

Diabetisk ketoacidose (DKA): Sjeldne tilfeller av DKA, inkludert livstruende og dødelige tilfeller, er rapportert i kliniske studier og etter markedsføring hos pasienter behandlet med natriumglukose-kotransportør 2 (SGTL2)-hemmere og tilfeller er rapportert i kliniske studier med ertugliflozin. Se SPC for utdypende informasjon. Amputasjoner av underekstremiteter: Se SPC. Nedsatt nyrefunksjon: Se SPC. Effekten av ertugliflozin er avhengig av nyrefunksjonen. Effekten er redusert hos pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon og trolig fraværende hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ertugliflozin skal ikke initieres hos pasienter med eGFR lavere enn 60 ml/min/1,73 m²eller CrCl lavere enn 60 ml/min. Som følge av redusert effekt skal ertugliflozin seponeres når eGFR er vedvarende lavere enn 45 ml/min/1,73 m² eller CrCl er vedvarende lavere enn 45 ml/min. Overvåkning av nyrefunksjonen er anbefalt som følger: - Før initiering med ertugliflozin og regelmessig under behandlingen (se SPC pkt. 4.2). - Hyppigere hos pasienter med eGFR mindre enn 60 ml/min/1,73 m² eller CrCl mindre enn 60 ml/min.

Hypoglykemi ved samtidig behandling med insulin og insulinsekretagoger: Se SPC. Ertugliflozin øker risikoen for genitale soppinfeksjoner. I kliniske studier med SGLT2-hemmere var det høyere sannsynlighet for at pasienter med genitale soppinfeksjoner i anamnesen og uomskårede menn utviklet genitale soppinfeksjoner. Urinveisinfeksjoner: Utskillelse av glukose i urinen kan være forbundet med økt risiko for urinveisinfeksjoner. Se SPC. Eldre: Hypovolemi, hjertesvikt, se SPC. Laboratorievurdering av urin: På grunn av virkningsmekanismen vil pasienter teste positivt for glukose i urinen. Alternative metoder bør brukes for å overvåke glykemisk kontroll. Se SPC. Laktose: Tablettene inneholder laktosemonohydrat. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet.

Se SPC.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 300 mg ga ingen symptomer. 100 mg daglig i 2 uker ga ingen symptomer.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

T_maksca 1 time. Metabolisme hovedsaklig via glukuronidering, mens CYP-mediert (oksidativ) metabolisme av ertugliflozin er minimal (12 %). Halveringstid estimert til 17 timer. Se SPC for utfyllende informasjon.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se SPC.
Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk liten overgang til morsmelk. Se SPC.
Fertilitet: Det er ikke gjort studier på effekten av ertugliflozin på fertilitet hos mennesker. Det er ikke observert effekt på fertilitet i dyrestudier (se pkt. 5.3 i SPC).

SPC

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

For utfyllende legemiddelomtale, se SGLT2-hemmere, Ertugliflozin, Metformin og SPC.

Kombinasjonspreparat av ertugliflozin og metformin. Ertugliflozin er en selektiv og reversibel SGLT2-hemmer. Øker glukoseutskillelsen i urin ved å redusere renal reabsorpsjon av filtrert glukose og senke renal glukoseterskel. Metformin reduserer hepatisk glukoseproduksjon, reduserer intestinal glukoseabsorpsjon og forbedrer insulinsensitiviteten ved å øke perifert glukoseopptak og -utnyttelse.

Absorpsjon: Ertugliflozin: Fastende T_maks er 1 time. Samtidig inntak av et fett- og kaloririkt måltid reduserer C_maks og forlenger T_maks med hhv. 29 % og 1 time, men endrer ikke AUC sammenlignet med fastende tilstand. Ingen klinisk relevant endring i effekt forventes av samtidig matinntak. Absolutt biotilgjengelighet etter 15 mg-dose er ca. 100 %. Metformin: Steady state innen 24–48 timer. Absolutt biotilgjengelighet av tablett 500 mg er ca. 50–60 %. Manglende doseproporsjonalitet med økende doser. Proteinbinding: Ertugliflozin: Ca. 94%. Metformin: Ubetydelig. Halveringstid: Ertugliflozin: Gjennomsnittlig t_1/2 er ca. 17 timer. Metformin: T_1/2 ca. 6,2 timer. Metabolisme: Ertugliflozin: Viktigste metabolske reaksjonsvei er UGT1A9- og UGT2B7-mediert O-glukuronidering. CYP-mediert (oksidativ) metabolisme er minimal (12 %). Metformin: Ingen metabolitter er identifisert. Utskillelse: Ertugliflozin: Hos friske utskilles ca. 41 % i feces, hvorav 34 % uomdannet. Ca. 50 % utskilles i urin, hvorav kun 1,5 % uomdannet. Metformin: Uendret i urin.

Voksne >18 år med type 2 diabetes som tillegg til diett og fysisk aktivitet for å bedre glykemisk kontroll. Gis til pasienter som ikke er adekvat kontrollert med maks. tolerert dose metformin alene, til pasienter som behandles med maks. tolerert dose metformin i tillegg til andre legemidler til behandling av diabetes, og til pasienter som allerede behandles med kombinasjonen ertugliflozin og metformin som separate tabletter. Se SPC for informasjon om kombinasjoner og effekt på glykemisk kontroll.

Se SGLT2-hemmere, Ertugliflozin, Metformin og SPC.

Anbefalt dose er 1 tablett 2 ganger daglig. Tilpasses individuelt iht. pågående behandlingsregime, effekt og tolerabilitet, uten å overstige maks. anbefalt metformindose. Ved kombinasjon med insulin eller insulinsekretagog (sulfonylureaderivater, meglitinider), kan reduksjon av insulin- eller insulinsekretagogdosen være nødvendig for å redusere hypoglykemirisikoen. Korreksjon av volumdeplesjon anbefales før behandlingsstart.

Voksne som er utilstrekkelig kontrollert med metformin (enten alene eller i kombinasjon med andre blodglukosesenkende legemidler): Anbefalt startdose er ertugliflozin 2,5 mg 2 ganger daglig i tillegg til pågående metformindose. Tolereres daglig dose på 5 mg, kan dosen økes til 15 mg daglig ved behov.

Se SPC for overgang fra separatbehandling med ertugliflozin og metformin, glemt dose og spesielle pasientgrupper.

Se SPC.

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Gastrointestinale symptomer. Infeksiøse: Vulvovaginal soppinfeksjon og andre genitale soppinfeksjoner hos kvinner. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Volumdeplesjon. Infeksiøse: Candidabalanitt og andre genitale soppinfeksjoner hos menn. Kjønnsorganer/bryst: Vulvovaginal pruritus. Nevrologiske: Smaksforstyrrelser. Nyre/urinveier: Økt urinering. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi. Undersøkelser: Endrede serumlipider, økt hemoglobin, økt karbamid. Øvrige: Tørste. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Nyre/urinveier: Dysuri, økt blodkreatinin/redusert GFR. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Stoffskifte/ernæring: Diabetisk ketoacidose (DKA). Svært sjeldne (<1/10 000): Hud: Erytem, pruritus, urticaria. Lever/galle: Unormal leverfunksjonstest, hepatitt. Stoffskifte/ernæring: Laktacidose, vitamin B₁₂-mangel.

Se Ertugliflozin og Metformin.

For utfyllende legemiddelomtale, se SGLT2-hemmere, Ertugliflozin, Metformin og SPC.

Skal ikke brukes ved type 1 diabetes. Laktacidose: Kan forekomme pga. akkumulering av metformin, spesielt ved akutt forverring av nyrefunksjonen. Ved ev. dehydrering bør preparatet seponeres midlertidig og helsepersonell kontaktes. Særlig forsiktighet utvises i situasjoner hvor nyrefunksjonen kan svekkes, f.eks. ved behandlingsoppstart av antihypertensiver, diuretika eller NSAID. Andre risikofaktorer for laktacidose er høyt alkoholinntak, leverinsuffisiens, hyperglykemi, ketose, langvarig faste, enhver tilstand forbundet med hypoksi, og samtidig bruk av legemidler som kan gi laktacidose. Pasient og omsorgsperson skal informeres om risikoen for laktacidose. Ved symptomer på laktacidose skal preparatet seponeres og medisinsk hjelp oppsøkes umiddelbart. Hypotensjon/volumdeplesjon: Se SPC. Diabetisk ketoacidose (DKA): Sjeldne, inkl. livstruende og dødelige, tilfeller av DKA er rapportert ved behandling med SGLT2-hemmere. I noen tilfeller er tilstanden atypisk, med bare moderat økte blodglukoseverdier (< 14 mmol/liter). Ukjent om høyere ertugliflozindoser gir økt risiko for DKA. DKA skal mistenkes ved uspesifikke symptomer som kvalme, oppkast, anoreksi, magesmerter, uttalt tørste, pustevansker, forvirring, uvanlig fatigue eller søvnighet. Pasienten skal umiddelbart undersøkes for ketoacidose ved slike symptomer, uavhengig av blodglukosenivå. Behandlingen skal avbrytes umiddelbart ved mistenkt eller diagnostisert DKA. Behandlingen bør avbrytes ved større kirurgiske inngrep eller akutte, alvorlige sykdommer. Behandlingen kan gjenopptas når tilstanden er stabilisert. Før behandlingsstart bør pasientens anamnese vurderes for faktorer som kan predisponere for DKA, slik som lave reserver av funksjonelle betaceller (f.eks. ved type 2-diabetes og lavt C-peptid, ved latent autoimmun diabetes hos voksne eller ved pankreatitt), tilstander som fører til begrenset matinntak eller alvorlig dehydrering, pasienter med redusert insulindose og pasienter med økt insulinbehov som følge av akutt sykdom, kirurgi eller alkoholmisbruk. SGLT2-hemmere skal brukes med forsiktighet hos disse. Reoppstart av behandling hos pasienter med tidligere DKA under behandling med SGLT2-hemmer anbefales ikke, med mindre en annen klar utløsende faktor er identifisert og løst. Amputasjoner av underekstremiteter: Økt insidens av amputasjoner av underekstremiteter (hovedsakelig tær) er sett i langtidsstudier med en annen SGLT2-hemmer. Ukjent om dette er en klasseeffekt. Det er viktig å veilede pasienten om rutinemessig forebyggende fotpleie. Nedsatt nyrefunksjon: Effekten er avhengig av nyrefunksjonen, og er derfor redusert ved moderat nedsatt nyrefunksjon og trolig fraværende ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Vurdering av nyrefunksjonen anbefales før oppstart og deretter regelmessig, se Dosering. Metformin er kontraindisert ved GFR < 30 ml/minutt og behandling bør seponeres midlertidig ved tilstander som endrer nyrefunksjonen. Hypoglykemi ved samtidig bruk av insulin og insulinsekretagoger: Se Interaksjoner. Genitale soppinfeksjoner: I kliniske studier med SGLT2-hemmere var det høyere sannsynlighet for at pasienter med genitale soppinfeksjoner i anamnesen og uomskårede menn utviklet genitale soppinfeksjoner. Pasienten bør overvåkes og behandles hensiktsmessig. Urinveisinfeksjoner: Glukoseutskillelse i urinen kan være forbundet med økt risiko for urinveisinfeksjoner. Midlertidig behandlingsavbrudd bør vurderes ved behandling av pyelonefritt eller urosepsis. Hjertesvikt: Begrenset erfaring med hjertesvikt NYHA klasse I-II. Ingen erfaring med NYHA klasse III-IV. Undersøkelser/kirurgi: Seponeres før eller ved start av undersøkelse med jodholdige kontrastmidler, og før kirurgi under generell, spinal eller epidural anestesi. Gjenopptas tidligst 48 timer etter undersøkelse eller inngrep, eller etter gjenopptatt peroral ernæring, og kun ved stabil nyrefunksjon. Øvrig: Pga. virkningsmekanismen vil glukosetesting av urinen være positiv. Blodglukose bør benyttes for å overvåke glykemisk kontroll.

Enhver type akutt metabolsk acidose (som laktacidose, diabetisk ketoacidose (DKA)). Diabetisk prekoma. Alvorlig nyresvikt (GFR < 30 ml/minutt), terminal nyresykdom, dialysepasienter. Akutte tilstander som kan endre nyrefunksjonen: Dehydrering, alvorlig infeksjon, sjokk. Akutt eller kronisk lidelse som kan gi vevshypoksi: Hjerte- eller respirasjonssvikt, nylig hjerteinfarkt, sjokk. Nedsatt leverfunksjon, akutt alkoholforgiftning, alkoholisme.

Se SPC og DMP interaksjonssøk.

Graviditet: Ingen data fra bruk hos gravide. Dyrestudier med ertugliflozin har vist påvirkning på renal utvikling og modning. Bør ikke brukes under graviditet. Amming: Metformin utskilles i morsmelk. Ingen data for ertugliflozin. Begge substanser utskilles i melk hos dyr. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Bør ikke brukes under amming. Fertilitet: Effekt på human fertilitet er ukjent. Ikke sett effekt på fertilitet i dyrestudier.

SPC Segluromet

Revidert:: 20.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tore Julsrud Berg

For utfyllende legemiddelomtale, se Ertugliflozin, Sitagliptin og SPC.

Kombinasjonspreparat av ertugliflozin og sitagliptin. Ertugliflozin: Selektiv og reversibel SGLT2-hemmer. Øker glukoseutskillelsen i urin ved å redusere renal reabsorpsjon av filtrert glukose og senke renal glukoseterskel. Sitagliptin: Hindrer hydroksylering av inkretinhormoner via enzymet DPP-4, og øker derved plasmakonsentrasjonen av de aktive formene av inkretinhormonene glukagonlignende peptid-1 (GLP-1) og glukoseavhengig insulinotropt peptid (GIP). Ved normale og forhøyede blodsukkernivåer øker GLP-1 og GIP-biosyntesen, og frigjøringen av insulin. I tillegg senker GLP-1 glukagonsekresjonen. Hos pasienter med type 2-diabetes med hyperglykemi gir dette lavere HbA_1C og lavere fastende og postprandiale glukosekonsentrasjoner.

Absorpsjon: Ertugliflozin: Fastende T_maks er 1 time. Samtidig inntak av et fett- og kaloririkt måltid reduserer C_maks og forlenger T_maks med hhv. 29 % og 1 time, men endrer ikke AUC sammenlignet med fastende tilstand. Ingen klinisk relevant endring i effekt forventes av samtidig matinntak. Absolutt biotilgjengelighet etter 15 mg-dose er ca. 100 %. Sitagliptin: T_maks 1-4 timer. Påvirkes ikke av mat. Absolutt biotilgjengelighet 87 %. Proteinbinding: Ertugliflozin: Ca. 94 %. Sitagliptin: 38 %. Halveringstid: Ertugliflozin: Gjennomsnittlig t_1/2 er ca. 17 timer. Sitagliptin: Tilsynelatende terminal t_1/2 etter oral 100 mg-dose ca. 12,4 timer. Metabolisme: Ertugliflozin: Viktigste metabolske reaksjonsvei er UGT1A9- og UGT2B7-mediert O-glukuronidering. CYP-mediert (oksidativ) metabolisme er minimal (12 %). Sitagliptin: Begrenset. Hovedsakelig via CYP3A4 med bidrag fra CYP2C8. Utskillelse: Ertugliflozin: Hos friske utskilles ca. 41 % i feces, hvorav 34 % uomdannet. Ca. 50 % utskilles i urin, hvorav kun 1,5 % uomdannet. Sitagliptin: Ca. 79 % uomdannet i urin.

Voksne >18 år med type 2 diabetes som tillegg til diett og fysisk aktivitet for å bedre glykemisk kontroll. Gis når metformin og/eller sulfonylurea og en av enkeltkomponentene i kombinasjonspreparatet ikke gir adekvat glykemisk kontroll, og til pasienter som allerede behandles med kombinasjonen ertugliflozin og sitagliptin som separate tabletter. Se SPC for informasjon om kombinasjoner og effekt på glykemisk kontroll.

Se Ertugliflozin, Sitagliptin og SPC.

Anbefalt startdose er 5 mg/100 mg 1 gang daglig. Tolereres startdosen, kan dosen økes til 15 mg/100 mg 1 gang daglig ved behov for ytterligere blodglukosesenking. Pasienter som behandles med ertugliflozin alene, og som skifter til ertugliflozin-sitagliptin kombinasjonspreparat, kan opprettholde dosen med ertugliflozin. Ved kombinasjon med insulin eller insulinsekretagog (sulfonylureaderivater, meglitinider), kan reduksjon av insulin- eller insulinsekretagogdosen være nødvendig for å redusere hypoglykemirisikoen. Korreksjon av volumdeplesjon anbefales før behandlingsstart.

Se SPC for dosering ved glemt dose og for spesielle pasientgrupper.

Bør tas om morgenen. Tas med eller uten mat. Ved svelgevansker kan tabletten deles eller knuses.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Se SPC.

Svært vanlige (≥1/10): Infeksiøse: Vulvovaginal soppinfeksjon og andre genitale soppinfeksjoner hos kvinner. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Volumdeplesjon. Infeksiøse: Candidabalanitt og andre genitale soppinfeksjoner hos menn. Kjønnsorganer/bryst: Vulvovaginal pruritus. Nevrologiske: Hodepine. Nyre/urinveier: Økt urinering. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi. Undersøkelser: Endrede serumlipider, økt hemoglobin, økt karbamid. Øvrige: Tørste. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Forstoppelse. Nevrologiske: Svimmelhet. Nyre/urinveier: Dysuri, økt blodkreatinin/redusert GFR. Hud: Pruritus. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Stoffskifte/ernæring: Diabetisk ketoacidose (DKA). Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Oppkast, akutt pankreatitt, fatal og ikke-fatal blødende og nekrotiserende pankreatitt. Hud: Angioødem, utslett, urticaria, kutan vaskulitt, eksfoliative hudsykdommer, inkl. Stevens-Johnsons syndrom, bulløs pemfigoid. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner, inkl. anafylaktiske reaksjoner. Luftveier: Interstitiell lungesykdom. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, ryggsmerter, artropati. Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon, akutt nyresvikt.

Se Ertugliflozin og Sitagliptin

Se Ertugliflozin, Sitagliptin og SPC.

Akutt pankreatitt: Bruk av DPP4-hemmere er satt i sammenheng med risiko for utvikling av akutt pankreatitt. Ved bekreftet akutt pankreatitt skal behandlingen ikke gjenopptas. Forsiktighet skal utvises hos pasienter med pankreatitt i anamnesen. Hypotensjon/volumdeplesjon: Se SPC. Diabetisk ketoacidose (DKA): Sjeldne, inkl. livstruende og dødelige, tilfeller av DKA er rapportert ved behandling med SGLT2-hemmere. I noen tilfeller er tilstanden atypisk, med bare moderat økte blodglukoseverdier (<14 mmol/liter). Se SPC. Amputasjoner av underekstremiteter: Økt insidens av amputasjoner av underekstremiteter (hovedsakelig tær) er sett i langtidsstudier med en annen SGLT2-hemmer. Nedsatt nyrefunksjon: Effekten av ertugliflozin er avhengig av nyrefunksjonen, og er derfor redusert ved moderat nedsatt nyrefunksjon og trolig fraværende ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Vurdering av nyrefunksjonen anbefales før oppstart og deretter regelmessig, se SPC. Hypoglykemi ved samtidig bruk av insulin og insulinsekretagoger: Se DMP Interaksjoner. Genitale soppinfeksjoner: I kliniske studier med SGLT2-hemmere var det høyere sannsynlighet for at pasienter med genitale soppinfeksjoner i anamnesen og uomskårede menn utviklet genitale soppinfeksjoner. Pasienten bør overvåkes og behandles hensiktsmessig. Urinveisinfeksjoner: Glukoseutskillelse i urinen kan være forbundet med økt risiko for urinveisinfeksjoner. Midlertidig behandlingsavbrudd bør vurderes ved behandling av pyelonefritt eller urosepsis. Hjertesvikt: Begrenset erfaring med hjertesvikt NYHA klasse I-II. Ingen erfaring med NYHA klasse III-IV. Overfølsomhetsreaksjoner: Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner, inkl. anafylaksi, angioødem og Stevens-Johnsons syndrom, er rapportert ved bruk av sitagliptin. Disse reaksjonene inntreffer vanligvis i løpet av de 3 første månedene etter behandlingsstart og i noen tilfeller etter 1. dose. Ved mistanke om en overfølsomhetsreaksjon skal behandlingen avsluttes. Andre potensielle årsaker for hendelsen bør vurderes, og alternativ behandling for hyperglykemi bør initieres. Bulløs pemfigoid: Tilfeller av bulløs pemfigoid ved bruk av DPP4-hemmere er rapportert. Behandling seponeres ved mistanke. Øvrig: Pga. virkningsmekanismen vil glukosetesting av urinen være positiv. Blodglukosemåling bør derfor brukes for å overvåke glykemisk kontroll.

Se SPC og DMP interaksjonssøk.

Graviditet: Ingen data fra bruk hos gravide. Dyrestudier med ertugliflozin har vist påvirkning på renal utvikling og modning. Bør ikke brukes under graviditet. Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Begge substanser utskilles i melk hos dyr. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Bør ikke brukes under amming. Fertilitet: Effekt på human fertilitet er ukjent. Ikke sett effekt på fertilitet i dyrestudier.

SPC Steglujan

Forfatter:

Nasjonal faglig retningslinje

Refusjonsreglene kort oppsummert

Egenskaper

Graviditet og amming

Legemidler

Biguanidderivater

Forfatter:

Legemidler

Metformin

Forfatter:

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Overdosering

Bivirkninger

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Kontraindikasjoner

Kontroll og oppfølging

Preparater

Insulinstimulerende midler

Forfatter:

Legemidler

Sulfonylureaderivater

Forfatter:

Egenskaper

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Bivirkninger

Overdosering

Forsiktighetsregler

Kontraindikasjoner

Graviditet og amming

Informasjon til pasient

Legemidler

Glipizid

Forfatter:

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Overdosering

Bivirkninger

Kontraindikasjoner

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Kontroll og oppfølging

Informasjon til pasient

Glimepirid

Forfatter:

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Overdosering

Bivirkninger

Kontraindikasjoner

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Kontroll og oppfølging

Informasjon til pasient

Preparater

Glibenklamid

Forfatter:

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Spesielle forhold hos eldre/kontraindikasjoner

Overdosering

Bivirkninger

Kontraindikasjoner

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Informasjon til pasient

Preparater

Glinider (Meglitinider)

Forfatter:

Generelt