Omalizumab

Se også Monoklonale antistoffer.

Rekombinant DNA-derivert humanisert monoklonalt antistoff som bindes selektivt til humant immunglobulin E (IgE). Ved omalizumabs binding til IgE hindres bindingen av dette IgE til høyaffinitetsreseptoren FCεRI som bl.a. finnes på basofile levkocytter og mastceller. Dette fører til en reduksjon av mengden sirkulerende IgE som kan utløse den allergiske kaskaden. Hos behandlede atopiske pasienter sees en betydelig nedregulering av FCεRI på basofile levkocytter. Videre er in vitro histaminfrigjøring fra basofile celler isolert fra pasienter behandlet med omalizumab redusert med ca. 90% etter stimulering med et allergen sammenlignet med verdier før behandling.

Absorberes langsomt til biotilgjengelighet ca 60% ved subkutan tilførsel. Halveringstid 20–26 dager. Kroppsvekten påvirker utskillelsen.

Tilleggsbehandling for å forbedre kontrollen med alvorlig vedvarende allergisk astma hos voksne og barn 6 år eller eldre. Alvorlig allergisk astma må være dokumentert med positiv prikktest eller in vitro reaktivitet på et helårs luftbårent allergen (IgE), redusert lungefunksjon (FEV1 < 80 % hos pasienter > 12 år), hyppige symptomer på dagtid eller oppvåkning om natten. Manglende astmakontroll på konvensjonell behandling må være dokumentert via gjentatte alvorlige astmaeksaserbasjoner til tross for daglig inhalasjon av høydose kortikosteroider og langtidsvirkende beta-2-agonist til inhalasjon. Behandling med omalizumab bør kun vurderes hos pasienter med påvist IgE-mediert astma

Tilleggsbehandling av kronisk spontan urticaria hos voksne og ungdom (12 år og over) med utilstrekkelig respons på behandling med H₁ antihistaminer.

Behandling bør initieres og følges opp av lege med erfaring i diagnose og behandling av alvorlig vedvarende astma eller kronisk spontan urticaria.

Se spesiallitteratur.

Ikke indisert ved behandling av akutte astmaeksaserbasjoner, akutt bronkospasme eller status asthmaticus. Brå seponering av systemiske kortikosteroider eller kortikosteroider til inhalasjon etter initiert behandling med omalizumab, anbefales ikke. Reduksjon i kortikosteroiddosen bør skje under direkte tilsyn av lege, og gradvis nedtrapping kan være nødvendig. Medisiner til behandling av anafylaktiske reaksjoner bør derfor alltid være tilgjengelig for umiddelbar bruk ved administrering av omalizumab. Tilfeller av serumsyke og serumsyke-lignende reaksjoner er sett. IgE kan i enkelte tilfeller være involvert i immunologisk respons ved helmintiasis og andre parasittære infeksjoner. Forsiktighet må utvises ved høy risiko for helmintiasis, samt ved reiser til områder hvor slike infeksjoner er endemiske.

Begrenset erfaring med overdoser.

Opplysninger om bruk ved graviditet og amming mangler.