Atosiban er et syntetisk peptid med oksytocinantagonistisk effekt.

Metaboliseres fullstendig til en aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig via nyrene, metabolisert. Halveringstiden er ca. 2 timer. Utfyllende farmakokinetiske data savnes.

Utsettelse av truende preterm fødsel hos gravide kvinner med:

• regelmessige uteruskontraksjoner med minst 30 sekunders varighet og en hyppighet på ≥ 4 per 30 minutter
• påvirket cervix (bedømt ved vaginal ultralyd eller gynekologisk undersøkelse)
• gestasjonsalder fra 24 til 33 fullbårne uker
• ingen tegn til intrauterin asfyksi
• ingen tegn til intrauterin infeksjon/korioamnionitt

Gis intravenøst i tre påfølgende trinn: En innledende bolusdose (6,75 mg) med atosiban injeksjonsvæske (7,5 mg/ml), som umiddelbart etterfølges av en kontinuerlig høydoseinfusjon (infusjonshastighet 300 μg/minutt) med atosiban infusjonskonsentrat (7,5 mg/ml) i 3 timer, etterfulgt av en lavere dose av samme infusjonskonsentrat (infusjonshastighet 100 μg/minutt) i opp til 45 timer. Behandlingsvarigheten bør ikke overstige 48 timer. Den totale dosen atosiban som gis i løpet av fullt behandlingsforløp på 48 timer bør ikke overstige 330 mg. Hele regimet kan imidlertid gjentas på et senere tidspunkt. Intravenøs behandling med innledende bolusinjeksjon av atosiban injeksjonsvæske skal påbegynnes så raskt som mulig etter at diagnosen truende preterm fødsel er stilt. Etter at bolusdosen er injisert fortsetter man med infusjon. Dersom uteruskontraksjonene vedvarer under atosibanbehandlingen, bør alternativ behandling vurderes.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Graviditet: Ingen holdepunkter for skadelige effekter på fosteret. Amming: Kan muligens hemme melkeutdrivningsrefleksen (oksytocinantagonist).

Rivirksomhet og fosterhjerteaksjon må kontrolleres. Tegn på intrauterin infeksjon tilsier avslutning av behandlingen.