Okriplasmin er en avkortet form av humant plasmin som er produsert av rekombinant DNA-teknologi. Okriplasmin har en proteolytisk aktivitet mot proteinkomponenter i glasslegemet og den vitreoretinale grenseflaten (VRI) (f.eks. laminin, fibronektin og kollagen), og skal løse opp proteinmatrix som er ansvarlig for den unormale vitreomakulære sammenvoksingen (VMA). Den tette bindingen av proteinkomponentene innenfor det makulære området av VRI-en, bidrar til vitreomakulær traksjon (VMT), som leder til visuell svekkelse og/eller makulahull.
Okriplasminnivået i glasslegemet minsker raskt etter intravitreal administrasjon. På grunn av den lave dosen administrert, forventes ikke påviselige nivåer av okriplasmin i systemisk sirkulasjon etter intravitreal injeksjon. Når okriplasmin administreres intravenøst vil det gå inn i den endogene proteinkatabolismen hvor det raskt inaktiveres via dets interaksjon med proteasehemmer α2-antiplasmin eller α2-makroglobulin. Det inaktive okriplasmin/α2-antiplasmin-komplekset forsvinner fra sirkulasjonen med en halveringstid (t1/2) på flere timer.
Til voksne for behandling av vitreomakulært traksjonssyndrom (VMT), også når det er knyttet til makulahull med en diameter som er mindre enn eller lik 400 mikrometer.
Må administreres av en kvalifisert oftalmolog som er erfaren med intravitreale injeksjoner. Den anbefalte dosen er 0,125 mg administrert ved intravitreal injeksjon i det rammede øyet med én enkel dose én gang. Hvert hetteglass skal kun brukes én gang og for behandling av ett øye.
Se G12 Okriplasmin. Opplysninger mangler.
Vanlige bivirkninger er floaters i glasslegemet, øyesmerte, konjunktival blødning, endret fargesyn (kromatopsi).
Graviditet: Opplysninger mangler. Amming: Opplysninger mangler.
Korrekte sterile injeksjonsteknikker skal alltid brukes.
Aktive eller mistenkt okulære eller periokulære infeksjoner.
Etter den intravitreale injeksjonen skal pasienter overvåkes for bivirkninger som bl.a. intraokulær inflammasjon/infeksjon og stigning i IOP.
En intravitreal injeksjon kan etterfølges av midlertidige visuelle forstyrrelser. I slike tilfeller skal ikke pasienten kjøre eller føre maskiner frem til den visuelle forstyrrelsen har forsvunnet.