Dinutuksimab beta er et kimært monoklonalt IgG1-antistoff som er spesielt rettet mot karbohydratdelen av disialogangliosid 2 (GD2) som overuttrykkes på nevroblastomceller.

Dinutuksimab beta binder seg til nevroblastomceller som uttrykker GD2 og utøver antitumoreffekt ved å induserer komplementavhengig cytotoksisitet (CDC) og antistoffavhengig cellemediert cytotoksisitet (ADCC). Nevrotoksisitet assosiert med dinutuksimab beta skyldes sannsynligvis interaksjon mellom dinutuksimab beta og GD2-antigenet på overflaten av perifere nervefibre og myelin.

Klinisk effekt, se side 11 i SPC.

Se SPC.

Til behandling av høyrisiko nevroblastom hos pasienter fra 12 måneders alder og eldre som tidligere har fått induksjonskjemoterapi og oppnådde minst delvis respons, etterfulgt av myeloablativ behandling og stamcelletransplantasjon, samt pasienter med tidligere tilbakefall av nevroblastom eller behandlingsrefraktært nevroblastom med eller uten rester av sykdom. Før behandling av tilbakefall av nevroblastom skal eventuell sykdom som utvikler seg aktivt, stabiliseres ved andre relevante tiltak. Hos pasienter med tidligere tilbakefall av sykdom / refraktær sykdom og hos pasienter som ikke har oppnådd en fullstendig respons etter førstelinjebehandling, skal dinutuksimab beta kombineres med interleukin-2 (IL-2). Se SPC.

Spesialistoppgave, se SPC.

Behandling med dinutuksimab beta gis i 5 fem påfølgende behandlingsrunder. Hver behandlingsrunde er 35 dager.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling.

De vanligste bivirkningene er infeksjoner, anemi, overfølsomhetsreaksjoner, væskeretensjon og hodepine. Se SPC side 8 for utfyllende informasjon.

Graviditet:
Det finnes ingen data fra behandling av gravide. Det finnes ingen data fra dyrestudier med hensyn på teratogenisitet eller embryotoksisitet. Disialogangliosid 2 (GD2) uttrykkes i nervevev, spesielt under embryoføtal utvikling. Dinutuksimab beta kan krysse morkaken og kan derfor forårsake fosterskade ved administrering til gravide og skal ikke brukes ved graviditet.

Amming:
Det finnes ingen data fra behandling av ammende. Det er ukjent om dinutuksimab beta blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. Amming skal opphøre ved behandling med dinutuksimab beta og i 6 måneder etter den siste dosen.

Fertilitet: Om dinutuksimab beta påvirker fertilitet hos mennesker er ikke kjent. Det har ikke blitt utført dedikerte fertilitetsstudier på dyr, men det ble ikke observert negative effekter på reproduksjonsorganer i toksisitetsstudier utført på marsvin og cynomolgus-aper. Dinutuksimab beta skal ikke brukes hos kvinner som kan bli gravide og som ikke bruker prevensjon. Det anbefales at kvinner som kan bli gravide, bruker prevensjon i 6 måneder etter at behandlingen med dinutuksimab beta er seponert.

Nevropatisk smerte oppstår som regel i begynnelsen av behandlingen og premedisinering med
analgetika, inkludert intravenøse opioider, før hver infusjon av dinutuksimab beta er nødvendig.
Trippelterapi, inkludert ikke-opioide analgetika (i henhold til retningslinjer fra WHO), gabapentin og
opioider, anbefales for smertebehandling. Den individuelle dosen varierer i stor grad. Se SPC.

Bivirkninger. Prevensjon.

Dinutuximab beta (Qarziba) : Behandling av høyrisiko nevroblastom. Beslutning fra Beslutningsforum for nye metoder (17.06.2019):
1. Dinutuximab beta (Qarziba) kan innføres til behandling av høyrisiko nevroblastom og residiverende/refraktært nevroblastom.

Ofatumumab er et humant monoklonalt IgG1-antistoff som binder seg til CD20, et transmembrant fosfoprotein uttrykt på alle B-lymfocytter inkludert B-celletumorer. Binding til CD20 fører til komplementavhengig cytotoksisitet med lysis av cellene. I tillegg vil binding av ofatumumab indusere celledød gjennom antistoffavhengig cellemediert cytotoksisitet.

Ofatumumab elimineres på to måter, en targetuavhengig måte som andre IgG-molekyler og en targetavhengig måte hvor molekylet bindes til B-celler. En rask og vedvarende reduksjon i CD20+ B-celler etter den første infusjonen gir redusert antall celler tilgjengelig for antistoffbinding. Derfor øker halveringstiden fra første til senere infusjoner, i gjennomsnitt fra 1,3 dager etter første infusjon til 14 dager etter tolvte infusjon.

Ubehandlet, residiverende eller refraktær kronisk lymfatisk leukemi (ATC: L01FA02). For status i Norge, se Metodevurdering nedenfor.

I USA og EU er ofatumumab Kesimpta^® (ATC: L04AG12) godkjent for behandling av voksne pasienter med relapserende remitterende multippel sklerose (RRMS). For status i Norge, se Metodevurdering nedenfor.

Ofatumumab gis intravenøst. Anbefalt dosering er 300 mg ved første infusjon og 2000 mg ved senere infusjoner, med åtte ukentlige og deretter fire månedlige infusjoner.

De vanligste bivirkningene er infeksjoner, særlig øvre og nedre luftveisinfeksjoner, og nøytropeni. Infusjonsreaksjoner, oftest milde, er hyppige, spesielt ved de første infusjonene. Infusjonsreaksjoner kan inkludere anafylaktiske hendelser, kardiologiske hendelser, frysninger/stivhet, hoste, «cytokine release syndrome», diaré, dyspné, tretthet, rødming, hypertensjon, hypotensjon, kvalme, smerte, feber, utslett og urtikaria.

Som for Monoklonale antistoffer, se nedenfor.

Felles for Monoklonale antistoffer i kreftbehandling:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Brukes ofte i kombinasjon med andre legemidler.

Klinikk for gruppen: Toksiske effekter under infusjonen er vanlig (f.eks. frysning, feber, ansiktsrødme, hjertebank, hudutslett, anafylaksi og ev. angioødem). Kvalme, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Hematologiske endringer, infeksjoner, hjerte- og kartoksisitet, hudreaksjoner (inkl. alvorlige), uttalt tretthet og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging (lang tid).

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Fertile kvinner bør bruke sikker prevensjon.

Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Immunglobuliner utskilles i morsmelk. Tilbakeholdenhet anbefales pga. mulig effekt på immunsystemet.

Infusjonsreaksjonene kan reduseres med premedisinering med glukokortikoider, antihistaminer og analgetika. Risiko for tumorlysesyndrom.

Risiko for alvorlige og dødelige infusjonsreaksjoner.

Bivirkninger. Prevensjon.

Ofatumumab

Kimært (humant/murint) monoklonalt, glykosylert IgG₁ antistoff rettet mot antigenet CD20, et plasmamembranprotein spesifikt for B-lymfocyttforstadier og B-cellederiverte neoplasmer.

Doseavhengig farmakokinetikk. Serumkonsentrasjon er negativt korrelert med tumorbyrde. Halveringstid ca. 3 dager etter enkel infusjon, 8–20 dager etter gjentatte infusjoner. Farmakodynamisk effekt sees i flere måneder.

Rituximab kan benyttes som monoterapi hos pasienter med residiv av follikulært lymfom eller i kombinasjon med CVP/CHOP som førstelinjeterapi, samt som vedlikeholdsbehandling etter remisjon på CVP/CHOP med eller uten rituximab. Ved storcellet diffust B-cellelymfom er nå rituximab i kombinasjon med CHOP rutinebehandling. En forutsetning er at cellene uttrykker CD20. Rituximab i kombinasjon med kjemoterapi er indisert for pasienter med tidligere ubehandlet og residiverende/refraktær kronisk lymfatisk leukemi.

Pasienter med aktiv revmatoid artritt som ikke har respondert på, eller hvor det foreligger intoleranse overfor, anti-TNF-legemidler. Brukes ved organtransplantasjon mot sirkulerende antistoffer. Brukes også ved enkelte andre immunmedierte sykdommer hvor en antar at B-cellene spiller en viktig patogenetisk rolle (f.eks. ITP og Wegners granulomatose), samt pemfigus vulgaris.

Ved revmatoid artritt: To infusjoner à 1000 mg intravenøst med 14 dagers mellomrom. Ny behandlingssyklus kan være aktuell etter 24 uker. Ved lymfom: Pasienter som har vist seg å tolerere intravenøs behandling, kan senere få rituximab administrert som subkutan injeksjon. Se forøvrig spesiallitteratur.

Anbefalte behandlingspauser ved elektive operative inngrep for rituksimab ved juvenil idiopatisk artritt (barneleddgikt). Se side 2 tabell 1, Oslo Universitetssykehus, Revmatologisk avdeling. Nasjonal kompetansetjeneste for Barne- og ungdomsrevmatologi, sist revidert november 2020.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 1,8 g ga influensalignende symptomer og 2 g ga dødelig respirasjonssvikt.

Klinikk og behandling: Se Monoklonale antistoffer i kreftbehandling nedenfor.

Felles for Monoklonale antistoffer i kreftbehandling:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Brukes ofte i kombinasjon med andre legemidler.

Klinikk for gruppen: Toksiske effekter under infusjonen er vanlig (f.eks. frysning, feber, ansiktsrødme, hjertebank, hudutslett, anafylaksi og ev. angioødem). Kvalme, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Hematologiske endringer, infeksjoner, hjerte- og kartoksisitet, hudreaksjoner (inkl. alvorlige), uttalt tretthet og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging (lang tid).

I tilslutning til infusjonen, mest uttalt de første gangene, kan det komme reaksjon med feber, tretthet, hodepine, myalgi og artralgi, kvalme, diaré og urtikaria/utslett; i sjeldne tilfeller utvikles et mer dramatisk anafylaktisk bilde med angioødem, bronkospasme og blodtrykksfall. DIC-syndrom er også beskrevet. Disse bivirkningene er mest vanlig ved behandling av maligne lidelser sekundært til tumorlyse.Det er rapportert om sjeldne tilfeller av alvorlige hudreaksjoner som toksisk epidermal nekrolyse (TEN) og Stevens-Johnson syndrom (SJS) ved bruk av rituximab hos pasienter med autoimmun sykdom.

Graviditet: Klinisk erfaring begrenset. En må regne med placentapassasje og mulig tap av B-celler hos fosteret. Amming: Minimal overgang til morsmelk. Norske kliniske retningslinjer tillater amming. Se: M.

Bivirkninger. Prevensjon.

Nye metoder, se Mabthera.

1. Legemidler, inkludert off- label behandlingen rituksimab (Mabthera) ved PPMS: Bruk ved primær-progressiv multippel sklerose
2. Legemidler, inkludert off- label behandlingen rituksimab (Mabthera) ved RRMS: Bruk ved relapserende remitte-rende multippel sklerose
3. Rituksimab (Mabthera) Indikasjon II: Til behandling av granulomatøs polyangitt (Wegeners granulomatose, GPA) og mikroskopisk polyangitt (MPA) hos voksne og hos barn (2-18år)
4. Rituksimab (Mabthera) Indikasjon III: Legemiddel til behandling av pemfigus vulgaris

Rekombinant monoklonalt humanisert og glykomodifisert type II anti CD20-antistoff av isotypen IgG₁. Bindes spesifikt til den ekstracellulære sløyfen av CD20-transmembran-antigenet på overflaten av godartede og ondartede pre-B og modne B-lymfocytter, men ikke på bloddannende stamceller, pro-B-celler, normale plasmaceller eller andre normale vev. Glykomodifikasjon av Fc-delen på obinutuzumab medfører høyere affinitet for FcɣRIII-reseptorer på immunologiske effektorceller, som NK-celler, makrofager og monocytter, sammenlignet med antistoffer som ikke er glykomodifiserte.

Halveringstid ca. 30 dager. Obinutuzumab benevnt afutuzumab inntil 2009.

Kronisk lymfatisk leukemi (KLL): Obinutuzumab i kombinasjon med klorambucil er indisert til behandling av voksne pasienter med tidligere ubehandlet kronisk lymfatisk leukemi (KLL) og komorbide tilstander som gjør dem uegnet for fludarabin-basert terapi i full dose (se pkt. SPC 5.1). Follikulært lymfom (FL): Obinutuzumab i kombinasjon med kjemoterapi, etterfulgt av vedlikeholdsbehandling med obinutuzumab hos pasienter som oppnår respons, er indisert for behandling av pasienter med tidligere ubehandlet avansert follikulært lymfom. Obinutuzumab i kombinasjon med bendamustin, etterfulgt av vedlikeholdsbehandling med obinutuzumab, er indisert til behandling av pasienter med follikulært lymfom (FL) som ikke responderte eller som fikk progresjon under eller inntil 6 måneder etter behandling med rituksimab eller et regime inneholdende rituksimab.

Normaldosering: 6 behandlingssykluser à 28 dagers varighet. Syklus 1:1000 mg administrert over dag 1 og dag 2, og på dag 8 og dag 15. 2 infusjonsposer bør klargjøres til infusjonen på dag 1 og 2 (100 mg dag 1 og 900 mg dag 2). Dersom 1. pose administreres uten endring av infusjonshastighet eller avbrudd, kan 2. pose administreres på samme dag. Ved endring av infusjonshastighet eller avbrudd i løpet av 1. administrering, må den 2. posen gis påfølgende dag. Syklus 2-6: 1000 mg administrert på dag 1.

Profylakse og premedisinering mot tumorlysesyndrom og/eller infusjonsrelaterte reaksjoner: Se SPC.

Viktig er muligheten for hepatitt B reaktivering og progressiv multifokal encefalopati. Andre: Infusjonsreaksjon, nøytropeni, trombocytopeni, anemi, preksi og hoste.

Som for Monoklonale antistoffer, se nedenfor.

Felles for Monoklonale antistoffer i kreftbehandling:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Brukes ofte i kombinasjon med andre legemidler.

Klinikk for gruppen: Toksiske effekter under infusjonen er vanlig (f.eks. frysning, feber, ansiktsrødme, hjertebank, hudutslett, anafylaksi og ev. angioødem). Kvalme, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Hematologiske endringer, infeksjoner, hjerte- og kartoksisitet, hudreaksjoner (inkl. alvorlige), uttalt tretthet og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging (lang tid).

Infusjonsrelaterte reaksjoner er hyppigste bivirkning og opptrer hovedsakelig under 1. infusjon. Forebyggende tiltak bør følges. Tumorlysesyndrom er rapportert og profylaktisk behandling skal gis.

Graviditet: Ingen data. Bør ikke gis til gravide med mindre mulig fordel oppveier potensiell risiko. Fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon under og i 18 måneder etter behandling. Dyrestudier tyder på at obinutuzumab krysser placenta. Amming: Dyrestudier har vist utskillelse i morsmelk. Kvinner bør rådes til å slutte å amme under og i 18 måneder etter avsluttet behandling. Fertilitet: Ingen spesifikke dyrestudier utført. Se G7.1 og G8.1.

Vaksinasjon med levende virusvaksiner er ikke anbefalt. Kombinasjon med klorambucil kan øke risikoen for nøytropeni. Se SLV interaksjonssøk.

Bivirkninger. Prevensjon.

Obinutuzumab (Gazyvaro): Til behandling av kronisk lymfatisk leukemi (KLL). I kombinasjon med klorambucil.

Obinutuzumab (Gazyvaro): II: Obinutuzumab (Gazyvaro) til behandling av pasienter med tilbakefall av ritixumab refraktær follikulært lymfom

Obinutuzumab (Gazyvaro) III: Førstelinjebehandling av avansert langsomtvoksende follikulært lymfom i kombinasjon med kjemoterapi

Monoklonalt antistoff rettet mot CD22 kovalent bundet via syrelabil kobling til N-acetyl-γ-kalikeamicin-dimetylhydrazid. Virkningsmekanisme: Binder seg til celler som uttrykker CD22. Dette fører til internalisering via endoscytose og intracellulær frigjøring av N-acetyl-γ-kalikeamicin-dimetylhydrazid som er cytotoksisk. N-acetyl-γ-kalikeamicin-dimetylhydrazid induserer brudd i dobbelttrådet DNA, som igjen induserer cellesyklusarrest og apoptose.

Proteinbinding: Ca. 97% in vitro. Halveringstid: Ca. 12,3 dager ved slutten av syklus 4. Steady state oppnås ved syklus 4, ved anbefalt startdose på 1,8 mg/m². Metabolisme: In vitro primært via ikke-enzymatisk reduksjon.

Monoterapi til voksne med tilbakevendende eller refraktær CD22-positiv B-celle-prekursor akutt lymfoblastisk leukemi (ALL). Voksne med Philadelphiakromosom-positiv (Ph+), resisdiverende eller refraktær B-celle-prekursor ALL. Skal ha hatt behandlingssvikt med minst en tyrosinkinasehemmer. Se SPC.

Før behandling skal det bekreftes CD22-positivitet > 0 %. Ved sirkulerende lymfoblaster anbefales cytoreduksjon med kombinasjon av hydroksyurea, steroider og/eller vinkristin til perifere blastceller er ≤10 000/mm³ før første dose. Premedisinering med kortikosteroid, antipyretikum og antihistamin anbefales før dosering. Gis i sykluser på 3-4 uker. Anbefalt behandlingsvarighet er 2 sykluser for pasienter som skal gjennomgå hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT). En 3. syklus kan vurderes dersom komplett remisjon (CR) ikke oppnås, og der komplett remisjon oppnås med delvis hematologisk restitusjon (CRi) og ved minimal restsykdom (MRD) etter 2 sykluser. Inntil 6 behandlingssykluser kan gis til pasienter som ikke skal ha HSCT. Behandling skal seponeres dersom CR/CRi ikke oppnås innen 3 sykluser.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Som for monoklonale antistoffer, se nedenfor.

Felles for Monoklonale antistoffer i kreftbehandling:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Brukes ofte i kombinasjon med andre legemidler.

Klinikk for gruppen: Toksiske effekter under infusjonen er vanlig (f.eks. frysning, feber, ansiktsrødme, hjertebank, hudutslett, anafylaksi og ev. angioødem). Kvalme, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Hematologiske endringer, infeksjoner, hjerte- og kartoksisitet, hudreaksjoner (inkl. alvorlige), uttalt tretthet og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging (lang tid).

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni, nøytropeni, trombocytopeni, leukopeni, lymfopeni, anemi. Gastrointestinale: Abdominalsmerter, oppkast, diaré, kvalme, stomatitt, forstoppelse. Hjerte/kar: Blødning (inkl. CNS-blødning, blødning i øvre og nedre mage-tarmkanal, neseblødning). Infeksiøse: Infeksjon (inkl. sepsis og bakteriemi, soppinfeksjon, nedre luftveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon, bakterieinfeksjon, virusinfeksjon, gastrointestinal infeksjon, hudinfeksjon). Lever/galle: Hyperbilirubinemi, økte transaminaser, økt γ-GT. Nevrologiske: Hodepine. Stoffskifte/ernæring: Redusert matlyst. Undersøkelser: Økt alkalisk fosfatase. Øvrige: Feber, fatigue, frysninger, infusjonsrelatert reaksjon. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Pancytopeni. Gastrointestinale: Ascites, abdominal distensjon. Immunsystemet: Overfølsomhet. Lever/galle: VOD/SOS (pre-HSCT). Stoffskifte/ernæring: TLS, hyperurikemi. Undersøkelser: Forlenget QT-intervall ved EKG, økt amylase, økt lipase.

Levertoksisitet, inkl. alvorlig, livstruende og enkelte ganger dødelig, spesielt etter HSCT. Myelosuppresjon/cytopenier, kan være livstruende. Tumorlysesyndrom, forlenget QT-intervall. Økninger i amylase og lipase er rapportert, og verdiene bør overvåkes. Immunisering: Det anbefales å avstå fra vaksinering med levende virusvaksiner de siste 2 uker før og under behandling, samt fram til restitusjon av B-lymfocytter etter siste behandlingssyklus. Bilkjøring og bruk av maskiner: Moderat påvirkning pga. mulig fatigue under behandling. Forsiktighet anbefales.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier en mulig effekt på fosterets vekst og utvikling.

Amming: Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen, selv om det trolig ikke vil være absorpsjon fra barnets mage-tarm-kanal.

Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

For utfyllende informasjon fra DMP om relevante interaksjoner, se L01FB01 - Cytotoksiske midler og vaksiner, levende og inaktiverte.

Ingen formelle kliniske interaksjonsstudier er utført. QT-intervallet skal overvåkes ved kombinasjoner med legemidler kjent for å forlenge QT-intervallet eller indusere torsades de pointes. Se DMP interaksjonssøk.

Bivirkninger. Prevensjon.

Inotuzumab

Binder seg spesifikt til CD19 på overflaten av celler med B-lineært opphav, og til CD3 på overflaten av T-celler. Aktiverer endogene T-celler ved å binde CD3 i T-cellereseptorkomplekset med CD19 på benigne og maligne B-celler.

Halveringstid Voksne: Ca. 2,11 timer. Systemisk Cl ved kontinuerlig i.v. infusjon ca. 2,92 liter/time. Barn og ungdom: Ca. 2,19 timer. Cl ca. 1,88 liter/time/m².

Terapeutisk serumkonsentrasjon hos voksne: For doser på 9 µg/dag og 28 µg/dag for behandling av residiv/refraktær ALL, er gjennomsnittlig Css hhv. 230 pg/ml og 612 pg/ml. Hos barn og ungdom: Ved de anbefalte dosene er gjennomsnittlig Css 162 og 533 pg/ml ved dosene på hhv. 5 og 15 µg/m²/dag.

Spesialistoppgave.

Akutt lymfatisk leukemi. For detaljer, se SPC.

De regionale helseforetakenes anbefalinger: Onkologiske og kolonistimulerende legemidler.

Spesialistoppgave, se SPC .

Infusjonsvæske. Merk SPC Tilberedning, håndtering og administrering.

Svært vanlige (≥1/10): Anemi, febril nøytropeni, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni, diaré, forstoppelse, kvalme, magesmerter, oppkast, feber, frysninger, infusjonsrelatert reaksjon, ødem, takykardi, utslett, cytokinfrigjøringssyndrom, infeksjoner (bakterie, virus, uspesifisert patogen), hypertensjon, hypotensjon, hoste, ryggsmerter, smerter i ekstremitene, hodepine, tremor, insomni, redusert immunglobulin og økte leverenzymer.

Se SPC for utdypende.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 133 ganger anbefalt terapeutisk dose til en pasient ga lett forgiftning.

Klinikk og behandling: Som for Monoklonale antistoffer, se nedenfor.

Felles for Monoklonale antistoffer i kreftbehandling:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Brukes ofte i kombinasjon med andre legemidler.

Klinikk for gruppen: Toksiske effekter under infusjonen er vanlig (f.eks. frysning, feber, ansiktsrødme, hjertebank, hudutslett, anafylaksi og ev. angioødem). Kvalme, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Hematologiske endringer, infeksjoner, hjerte- og kartoksisitet, hudreaksjoner (inkl. alvorlige), uttalt tretthet og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging (lang tid).

Nevrologiske hendelser, inkl. med dødelig utgang, er sett. Nevrologisk undersøkelse av pasienten anbefales før behandlingsoppstart. Pasienten overvåkes klinisk for tegn/symptomer på nevrologiske hendelser (f.eks. skrivetest). Midlertidig avbrudd eller permanent seponering kan være nødvendig. Ved krampeanfall anbefales sekundærprofylakse med egnede antikonvulsiva (f.eks. levetiracetam).

Infeksjoner: Pasienten skal overvåkes klinisk for tegn/symptomer på infeksjon. Midlertidig avbrudd eller permanent seponering kan være nødvendig ved infeksjon.

Cytokinfrigjøringssyndrom (CRS), se Cytokin frigjøringssyndrom (CRS) under Bivirkninger av immunterapi, og infusjonsreaksjoner: CRS, som kan være livstruende eller dødelig, er rapportert, men har sjelden ført til seponering. Mediantiden til inntreden av CRS-hendelse er 2 dager. Pasienten skal overvåkes nøye for tegn/symptomer. CRS er forbundet med disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) og kapillærlekkasjesyndrom (CLS). CLS skal behandles umiddelbart. Infusjonsreaksjonene oppstår vanligvis raskt og innen 48 timer etter 1. infusjon. Pasienten skal observeres nøye for infusjonsreaksjoner. Bruk av antipyretika (f.eks. paracetamol) anbefales for å redusere pyreksi de første 48 timene av hver behandlingssyklus. For å redusere risikoen for CRS er det viktig at den anbefalte startdosen brukes ved oppstart (syklus 1, dag 1-7). Midlertidig avbrudd eller permanent seponering kan være nødvendig.

Tumorlysesyndrom (TLS): TLS, som kan være livstruende eller dødelig, er sett. Pasienten skal overvåkes nøye for tegn/symptomer, herunder kontroll av nyrefunksjon og væskebalanse, de første 48 timene etter 1. infusjon. Midlertidig avbrudd eller permanent seponering kan være nødvendig. Nøytropeni og febril nøytropeni: 

Nøytropeni og febril nøytropeni, inkl. livstruende tilfeller, er sett. Laboratorieparametre (inkl., men ikke begrenset til, antall hvite blodceller og absolutt antall nøytrofile) skal overvåkes rutinemessig under infusjonen, spesielt de første 9 dagene av 1. syklus.

Økte leverenzymer: Overvåkning av ALAT, ASAT, GGT og totalt bilirubinnivå i blodet skal gjøres før oppstart og under behandlingen, spesielt de første 48 timene i de 2 første syklusene. Midlertidig avbrudd eller permanent seponering kan være nødvendig.

Pankreatitt: Livstruende og fatal pankreatitt er sett. Høydosebehandling med steroider kan i noen tilfeller ha medvirket til pankreatitten. Pasienten skal overvåkes for tegn/symptomer på pankreatitt. Pasientevalueringen kan bestå av fysisk undersøkelse, laboratorieevaluering av serumamylase og serumlipase og bildeundersøkelse av mageregionen. Midlertidig avbrudd eller permanent seponering kan være nødvendig.

Leukoencefalopati inkl. progressiv multifokal leukoencefalopati: Pga. risiko for progressiv multifokal leukoencefalopati (PML) skal pasienten overvåkes for tegn/symptomer. Ved mistenkelige hendelser, skal konsultasjon hos nevrolog vurderes. 

CD19-negativ residiv: CD19-negativ B-prekursor ALL er rapportert hos residiverende pasienter som mottar preparatet. Vær spesielt nøye med vurderingen av CD19-uttrykk ved tidspunktet for testing av benmarg. Bytte av opphav fra ALL til akutt myeloid leukemi (AML): Bytte av opphav fra ALL til AML er sjeldent rapportert blant residiverende pasienter som mottar preparatet, inkl. pasienter uten immunfenotypiske og/eller cytogenetiske avvik ved innledende diagnose. Alle residiverende pasienter må overvåkes for eksisterende AML.

Immuniseringer: Vaksinasjon med levende virus anbefales ikke de siste 2 ukene før behandlingsoppstart, under behandling og frem til B-lymfocytter er innenfor normale grenseverdier etter siste behandlingssyklus.

Hypogammaglobulinemi: Eldre med MRD-positiv ALL kan ha økt risiko for hypogammaglobulinemi under behandling, og overvåkning av immunglobulinnivåene anbefales.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Blinatumomab har stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Forvirring og desorientering, koordinasjon- og balanseforstyrrelser, risiko for krampeanfall og bevissthetsforstyrrelser kan forekomme. Pga. potensialet for nevrologiske hendelser, skal pasienten avstå fra å kjøre, delta i risikofylte aktiviteter eller aktiviteter som å kjøre eller bruke tunge eller potensielt farlige maskiner. Pasientene må advares om at de kan oppleve nevrologiske hendelser.

Graviditet
Data mangler. Fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon under og opptil 48 timer etter behandling med blinatumomab. Skal ikke brukes under graviditet med mindre fordelen oppveier mulig risiko for fosteret. Nyfødte spedbarn overvåkes for uttømming av B-celler, og vaksinasjon med levende virus skal utsettes til spedbarnets B-celletall er normalt.

Amming
Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Amming er kontraindisert under og i minst 48 timer etter behandling med blinatumomab.

Fertilitet
Data mangler.

Oppstart av behandling gir forbigående frigjøring av cytokiner de første dagene. Pasienter som får CYP450-/transportsubstrater med lav terapeutisk indeks skal overvåkes for bivirkninger/endrede legemiddelkonsentrasjoner. Se SLV interaksjonssøk for L01FX07.

Bivirkninger. Prevensjon.

Blinatumomab, se Nye metoder.

Gupta S, Rau RE, Kairalla JA et al. Blinatumomab in standard-risk B-cell acute lymphoblastic leukemia in children. N Engl J Med 2024; NEJMoa2411680

Brodwall K. Monoklonalt antistoff mot barneleukemi. Tidsskr Nor Legeforen 2025 Vol. 145.
doi: 10.4045/tidsskr.25.0050.

Bispesifikt monoklonalt antistoff som binder seg bivalent til CD20 uttrykt på overflaten av B-celler og monovalent til CD3 i T-cellereseptorkomplekset uttrykt på overflaten av T-celler. Ved samtidig binding til CD20 på B-cellen og CD3 på T-cellen, medierer glofitamab dannelsen av en immunologisk synapse med påfølgende potent T-celleaktivering og proliferasjon, sekresjon av cytokiner og frigjøring av cytolytiske proteiner som resulterer i lysis av B-celler som uttrykker CD20.

Absorpsjon C_maks nås på slutten av i.v. infusjon og avtar bieksponensielt. 

Halveringstid 6,54 dager. 

Metabolisme Ikke studert. Antistoffer fjernes primært ved katabolisme.

• Monoterapi for behandling av voksne med residiverende eller refraktært diffust storcellet B-cellelymfom (DLBCL), etter ≥2 linjer med systemisk terapi.
• I kombinasjon med gemcitabin og oksaliplatin til behandling av voksne med residiverende eller refraktært diffust storcellet B-cellelymfom (DLBCL NOS), og som ikke er kandidater for autolog stamcelletransplantasjon (ASCT).
  
  De regionale helseforetakenes anbefalinger: Onkologi.

Spesialistoppgave.

Se DMP legemiddelsøk for glofitamab for oppdatert preparatomtale/SPC.

• Forbehandling med obinutuzumab.
• Profylakse og premedisinering
• Doseopptrappingsplan
• Kombinasjonsbehandling
• Pasientovervåkning
• Behandlingsvarighet Ved monoterapi anbefales maks. 12 sykluser, eller inntil sykdomsprogresjon eller uhåndterlig toksisitet, avhengig av hva som oppstår først. Ved kombinasjon med gemcitabin og oksaliplatin anbefales 8 sykluser, etterfulgt av 4 sykluser med monoterapi. Dvs. behandling i maks. 12 sykluser, eller inntil sykdomsprogresjon eller uhåndterlig toksisitet, avhengig av hva som oppstår først. Hver syklus er 21 dager.
• Håndtering av CRS (cytokinfrigjøringssyndrom)
• Håndtering av ICANS (immuneffektorcelle-assosiert nevrotoksisitetssyndrom)
• Forsinket​/​glemt dose
• Spesielle pasientgrupper
• Tilberedning, håndtering Må fortynnes av helsepersonell ved bruk av aseptisk teknikk før i.v. administrering, se pakningsvedlegg for instruksjoner. Skal ikke blandes med andre legemidler enn de som er angitt i pakningsvedlegget.

Administrering intravenøs infusjon.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger. Se Monoklonale antistoffer nedenfor. 

Behandling: Symptomatisk behandling. Se Monoklonale antistoffer nedenfor.

Felles for Monoklonale antistoffer i kreftbehandling:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Brukes ofte i kombinasjon med andre legemidler.

Klinikk for gruppen: Toksiske effekter under infusjonen er vanlig (f.eks. frysning, feber, ansiktsrødme, hjertebank, hudutslett, anafylaksi og ev. angioødem). Kvalme, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Hematologiske endringer, infeksjoner, hjerte- og kartoksisitet, hudreaksjoner (inkl. alvorlige), uttalt tretthet og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging (lang tid).

Monoterapi

• De vanligste bivirkningene (≥ 20 %) var cytokinfrigjøringssyndrom, nøytropeni, anemi, trombocytopeni og utslett. 
• De vanligste alvorlige bivirkningene rapportert hos ≥ 2 % av pasientene var cytokinfrigjøringssyndrom (22,1 %), sepsis (4,1 %), Covid-19 (3,4 %), og tumoroppblussing (3,4 %), Covid-19-lungebetennelse (2,8 %), febril nøytropeni (2,1 %), nøytropeni (2,1 %), og pleural effusjon (2,1 %). 
• Permanent seponering på grunn av en bivirkning forekom hos 5,5 % av pasientene. De vanligste bivirkningene som førte til permanent seponering av Columvi var Covid-19 (1,4 %) og nøytropeni (1,4 %).

I kombinasjon med gemcitabin og oksaliplatin

• De vanligste bivirkningene (≥ 20 %) var trombocytopeni, cytokinfrigjøringssyndrom, nøytropeni, anemi, kvalme, perifer nevropati, diaré, økt aspartataminotransferase, økt alaninaminotransferase, utslett, lymfopeni, feber og oppkast. 
• De vanligste alvorlige bivirkningene rapportert hos ≥ 2 % av pasientene var cytokinfrigjøringssyndrom (20,3 %), feber (6,4 %), pneumoni (5,8 %), covid-19 (5,8 %), trombocytopeni (4,7 %), luftveisinfeksjon (3,5 %), sepsis (2,3 %), febril nøytropeni (2,3 %) og diaré (2,3 %). 
• Permanent seponering på grunn av en bivirkning forekom hos 20,9 % av pasientene. De vanligste bivirkningene som førte til permanent seponering var covid-19 (11,6 %), sepsis (1,2 %) og pneumonitt (1,2 %).

Se DMP legemiddelsøk for glofitamab for oppdatert preparatomtale/SPC for utdypende.

Se DMP legemiddelsøk for glofitamab for oppdatert preparatomtale/SPC for utdypende.

• CD20-negativ sykdom
• Cytokinfrigjøringssyndrom (CRS)
• Økte leverfunksjonstester (ASAT og ALAT >3 × ULN og​/​eller totalbilirubin >2 × ULN)
• Immuneffektorcelle-assosiert nevrotoksisitetssyndrom (ICANS)
• Pasientkort: Pasienten skal få pasientkortet og instrueres om å ha det med seg til enhver tid.
• Interaksjon med CYP450-substrater, se Interaksjoner.
• Alvorlige infeksjoner, inkl. opportunistiske infeksjoner: Gi profylaktisk antimikrobiell behandling ved behov.
• Febril nøytropeni
• Tumour flare-reaksjon - manifestasjoner inkluderer lokalisert smerte og hevelse. Tumour flare-reaksjon innebærer ikke behandlingssvikt eller tumorprogresjon. 
• Tumorlysesyndrom (TLS) - profylaktiske tiltak med anti-hyperurikemiske legemidler (f.eks. allopurinol, rasburikase) og tilstrekkelig hydrering bør vurderes før forbehandling og behandling. 
• Vaksinasjon - levende vaksiner anbefales ikke under behandling. 
• Hjelpestoffer: Inneholder polysorbat 20 som kan gi allergisk reaksjon.
• Bilkjøring og bruk av maskiner: Stor påvirkning. Pga. potensialet for ICANS, bør pasienten instrueres om å unngå bilkjøring​/​maskinbruk i 48 timer etter hver av de 2 første dosene i opptrappingsfasen, og hvis det skulle oppstå nye symptomer på ICANS og​/​eller CRS inntil symptomene går over.

Graviditet Ingen data. Passerer placenta og kan gi føtal B-celledeplesjon. Anbefales ikke under graviditet og til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Kvinnelige pasienter bør informeres om potensiell skade på fosteret ved behandling, og rådes til å kontakte behandlende lege dersom graviditet oppstår. Fertile kvinner må bruke svært effektiv prevensjon under og i minst 2 måneder etter avsluttet behandling. 

Amming Utskillelse i morsmelk er ukjent. Humant IgG er kjent for å være tilstede i morsmelk. Kvinner bør rådes til å slutte å amme under og i 2 måneder etter avsluttet behandling. 

Fertilitet Ingen data.

DMP interaksjonssøk glofitamab.

• Bivirkninger
• Prevensjon
• Vaksinasjon
• Pasientkort
• Bilkjøring

Glofitamab (Columvi®)

Helsedirektoratets handlingsprogram Lymfekreft.