Mitoksantron

Se også Cytotoksiske antibiotika

Binder seg til DNA og interfererer trolig med topoisomerase II. Kjemisk og farmakologisk har mitoksantron slektskap med antrasyklinene (se f.eks. Doksorubicin).

Metaboliseres i leveren til inaktive metabolitter som hovedsakelig utskilles via gallen. Terminal halveringstid er meget lang og svært varierende, 20–215 timer, gjennomsnittlig 75 timer.

Har vist effekt ved brystkreft, akutte leukemier og lymfomer. Prøves ut ved flere kreftformer.

Gis intravenøst, vanligvis som korttidsinfusjon i minibag. Dosering, se spesiallitteratur.

Felles for Antrasykliner og lignende substanser:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. 

Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse, betennelse og ulcerasjon. Myokardskade. Irreversibel kardiomyopati og andre hjertekomplikasjoner ved kronisk overdose (kan utvikles etter lang tid). Hudreaksjoner. Fargeforandringer i urin. Uttalt vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Følg ev. tidlig og sen hjertepåvirkning.

Kvalme og brekninger, oftest relativt moderat. Mukositt. Beinmargstoksisitet som særlig rammer granulocyttene, er den dosebegrensende bivirkning. Stoffet er kardiotoksisk, tilsynelatende mindre enn doksorubicin/daunorubicin, men i prinsippet må det tas de samme forholdsregler, også mht. preeksisterende hjertesykdom og tidligere bruk av antrasykliner. Grense for kumulativ dose: 160–180 mg/m². Barn er spesielt sensitive for kardiotoksisiteten.

Se antrasykliner, f.eks. Doksorubicin.

Prevensjon. Se antrasykliner, f.eks. Doksorubicin. Urin blir blågrønn inntil ett døgn etter administrasjon.