Mirtazapin

Mirtazapin har omtrent samme antidepressive effekt som SSRI, men har dessuten god og umiddelbar hypnotisk effekt.

Biotilgjengeligheten er 50 % ved peroral tilførsel. Er gjenstand for førstepassasjemetabolisme i tarmveggen og i leveren ved CYP1A2, CYP2D6 og CYP3A4. Aktiv hovedmetabolitt uten særlig klinisk betydning. Halveringstiden, se tabell: Halveringstider, sedativ og antikolinerg effekt.

Voksne: Vanlig initial dose 30 mg om kvelden. Dosen kan økes til 45–60 mg ved utilfredsstillende effekt. Hvis medikamentet først og fremst tas for søvn, vil hensiktsmessig dose ofte være 15 mg.

Pediatrisk populasjon: Anbefales ikke til barn og ungdom under 18 år pga. mangel på data vedrørende effekt og sikkerhet.

Toksisitet: Få tilfeller av alvorlig forgiftning rapportert.
Barn: < 5 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: < 450 mg forventes ingen eller lette symptomer. 900–2400 mg ga lett til moderat forgiftning.

Klinikk: Takykardi, hypertensjon, CNS-depresjon, uro, ataksi, kvalme og forvirring.
Ved alvorlig forgiftning ev. EKG-forandringer og kramper.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull relativt sjelden indisert. Symptomatisk behandling. Følg EKG ved store doser (> 3 g hos voksne).

Felles for Reseptorantagonister (antidepressiver):

Lite bivirkninger bortsett fra initial søvnighet, som er meget vanlig. Av og til sees hodepine, svimmelhet, tremor, kvalme, obstipasjon, vektøkning og munntørrhet. Mange opplever økt matlyst som bivirkning av disse medikamentene. Det kan derfor være hensiktsmessig å bruke dem ved depresjoner preget av appetittløshet og vektnedgang, enten i monoterapi eller som tilleggsbehandling. Begge legemidlene kan i sjeldne tilfeller gi bloddyskrasier, vanligst etter 4–6 ukers behandling. Influensalignende symptomer er sett ved bruk av mirtazapin.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se også G8 A.

Felles for Reseptorantagonister (antidepressiver):

Forsiktighet tilrås hos pasienter med lever- eller nyresvikt og hos eldre.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

metodebok.no Laboratorietjenester (OUS). Analyser farmakologi inkl legemidler og farmakogenetiske analyser.

Felles for Reseptorantagonister (antidepressiver):

Både mianserin og mirtazapin kan institueres med 30 mg om kvelden som startdose. Denne dosen er vanligvis tilstrekkelig for mirtazapin, men mianserin bør trappes opp til 90 mg om kvelden i løpet av en uke når dette midlet brukes som monoterapi. Ved manglende effekt etter 4 uker, bør dosene økes til 45–60 mg mirtazapin eller 120–150 mg mianserin, fremdeles gitt som en kveldsdose. Fører heller ikke dette frem etter ytterligere 2 uker, bør en vurdere å seponere midlene eller kombinere dem med andre midler.