Kalsiumsalt. Binder kaliumioner i tarmkanalen og føres ut med feces. Teoretisk bindingskapasitet 1,3–2 mmol kalium per gram in vitro, noe lavere in vivo.

Hyperkalemi ved nyresvikt. Behandling startes når serum-kalium er over 6 mmol/l.

• Voksne:
  • Peroralt: 15 g × 1–4
  • Klyster: 30 g × 1
• Barn: 1 g/kg kroppsvekt delt på 2–3 doser

Toksisitet: Relativt lav akutt toksisitet. Virker som ionebytter lokalt i tarmen (reduserer opptak av kationer). Små barn (lav kroppsvekt) vil ha økt risiko.

Klinikk: Elektrolyttforstyrrelser, spesielt hypokalemi, ved gjentatte eksponeringer.

Behandling: Enkeltinntak kan oftest sees an hjemme. Ved gjentatte inntak mål og følg elektrolytter.

Risiko for hyperkalsemi og hypokalemi ved overdosering. Mulighet for hypomagnesemi fordi preparatet ikke er helt selektivt. Enkelte kan ha vanskeligheter med å svelge store mengder av utrørt pulver. Det er også rapportert øket risiko for tarmiskemi og nekrose hos voksne ved bruk av polystrensulfonat.

Kalium bør monitoreres under behandlingen for å unngå hypokalemi. Behandling avbrytes når kalium er 5,0 eller lavere. Spesiell forsiktighet hos premature og nyfødte med lav fødselsvekt pga. risiko for tarmblødning og tarmnekrose.

Graviditet: Opplysninger om bruk ved graviditet mangler. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler.

Kalium < 5 mmol/liter. Tilstander som er forbundet med hyperkalsemi (hyperparatyreoidisme, myelomatose, sarkoidose, kreftmetastaser).

Regelmessige elektrolyttkontroller (kalium, kalsium og magnesium).

Patiromer er en ikke-absorberbar kationbytterpolymer som inneholder et kalsiumsorbitolkompleks som binder kalium i mage-tarmkanalen slik at kalium går ut med feces. Dermed nedsettes kaliumabsorpsjonen, og kaliumnivået i plasma reduseres langsomt.

Patiromer tas ikke opp i kroppen, men skilles trolig ut med avføringen i løpet av 1–2 døgns transittid.

Behandling av hyperkalemi hos voksne, men skal ikke erstatte akuttbehandling av livstruende hyperkalemi.

Den anbefalte startdosen er 8,4 g patiromer pulver rørt ut i vann én gang daglig. Dosen kan dobles hvis det er manglende effekt etter minst en uke og ev. økes til maksimumsdose 25,2 g hvis det fortsatt ikke er tilstrekkelig effekt etter minst 1 uke.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Binder kalium i mage-tarm.

Klinikk: Hypokalemi.

Behandling: Ventrikkelskylling sjelden indisert. Vurder å måle S-kalium. Symptomatisk behandling.

Diaré, abdominalsmerter og flatulens. Risiko for hypokalemi og hypomagnesemi.

Fordelene og risikoene ved administrering av patiromer bør vurderes nøye hos pasienter med nåværende eller tidligere alvorlige gastrointestinale sykdommer, før og under behandling. Pasienter med lavt magnesium da det kan tilkomme fall i magnesium under behandling. Dette bør kontrolleres innen 1 måned etter behandlingsstart.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Ubetydelig systemisk opptak tilsier lav risiko. Amming: Manglende systemisk opptak tilsier lav risiko.

Kalium og magnesium må kontrolleres som et ledd i oppfølging av tilgrunnliggende nyresvikt eller annen tilstand.

Natriumzirkonium binder kalium gjennom hele mage-tarmkanalen og senker derved konsentrasjonen av fritt kalium i lumen, noe som i sin tur fører til forbedring av hyperkalemi gjennom senkning av serum-kalium og økt fekal kaliumsekresjon.

Nariumzirkonium absorberes ikke systemisk, og utskilles via feces.

Behandling av hyperkalemi hos voksne.

Anbefalt startdose i korrigeringsfasen er 10 g 3 ganger daglig. Ved normokalemi som typisk opptrer innen 24–48 timer, går man over til vedlikeholdsbehandling med 5 g 1 gang daglig. Kan trappes opp til maksimalt 10 g 1 gang daglig eller reduseres til 5 g annenhver dag, ut fra effekt.
Dersom normokalemi ikke oppnås etter 72 timer, bør andre behandlingsstrategier vurderes.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Binder kalium i mage-tarm.

Klinikk: Hypokalemi.

Behandling: Ventrikkelskylling sjelden indisert. Vurder å måle S-kalium. Symptomatisk behandling.

Vanligste bivirkning er utvikling av hypokalemi. Forøvrig tolereres natriumzirkonium godt med få rapporterte bivirkninger.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Ubetydelig systemisk opptak tilsier lav risiko. Amming: Manglende systemisk opptak tilsier lav risiko.

Serumkaliumnivå bør monitoreres ved klinisk indikasjon, etter endring av legemidler som påvirker serumkaliumkonsentrasjonen og ved titrering av natriumzirkonium-dosen.