Micafungin

Antimykotika

Behandling av invasiv candidiasis og candidaøsofagitt, samt profylakse mot candidainfeksjon ved stamcelletransplantasjon eller forventet nøytropeni. Godkjent også for barn og ungdom < 16 år. Pga. risiko for utvikling av leversvulster i dyrestudier bør micafungin kun anvendes når bruk av andre antimykotika ikke er hensiktsmessig.

Dokumentert aktivitet mot C. albicans, C. glabrata, C. parapsilosis, C. tropicalis og C. krusei. Begrenset klinisk dokumentasjon for andre gjærsopp enn C. albicans.

Rask distribusjon til vev. Eliminasjon av inaktive metabolitter, hovedsakelig via galle.

1. Invasiv candidiasis: > 40 kg: 100 mg/dag, kan ved behov økes til 200 mg/dag. < 40 kg: 2 mg/kg/dag, kan ved behov økes til 4 mg/kg/dag
2. Øsofaguscandidiasis: > 40 kg: 150 mg/dag. < 40 kg: 3 mg/kg/dag, ikke indikasjon for barn og ungdom < 16 år
3. Profylakse: > 40 kg: 50 mg/dag. < 40 kg: 2 mg/kg/dag

Ingen dosejustering ved nyre- eller mild til moderat leversvikt. Pga. manglede data bør micafungin ikke forskrives til pasienter med alvorlig leversvikt.

Begrenset erfaring med overdoser. Relativ høy frekvens av levereffekter er rapportert i kliniske studier.

Vanligvis godt tolerert. Vanligst er kvalme, oppkast og hodepine, økt ALP, flebitt, oppkast, økt ALAT, leukopeni, nøytropeni, anemi, elektrolyttforstyrrelser, hodepine og utslett. Enkelte tilfeller av hemolyse og nyresvikt. Påvist hepatocellulær neoplasi i dyreforsøk, se nedenfor.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger mangler.

Det er påvist hepatocellulære svulster hos rotter, men den kliniske relevansen av dette funnet er usikker. Leverfunksjonen må overvåkes under behandling, og micafungin bør seponeres ved vedvarende forhøyede verdier av ALAT/ASAT. Forsiktighet må utvises ved alvorlig leversvikt eller samtidig potensielt preneoplastisk leverlidelse (leverfibrose, cirrhose, kronisk virushepatitt). Enkelte tilfeller av akutt hemolyse og nyresvikt.