Mesling-, kusma-, røde hunder-vaksine

Det vaksineres mot meslinger (morbilli) fordi sykdommen kan gi alvorlige komplikasjoner som encefalitt og subakutt skleroserende panencefalitt og fordi meslinger disponerer for otitt og pneumoni. Meslingvaksine har usikker effekt før 9 måneders alder pga. antistoffer fra moren og manglende modning av barnets immunsystem.

Begrunnelsen for å vaksinere mot kusma (parotitis epidemica) er at sykdommen kan gi meningoencefalitt hos ca. 10 % av tilfellene og orkitt hos ca. 20 % av voksne menn. Orkitt kan gi nedsatt fertilitet og i sjeldne tilfeller føre til infertilitet.

Vaksine mot røde hunder (rubella) forebygger kongenitt rubella. MMR-vaksinen gis vanligvis første gang ved 15 mnd. alder. Den kan settes helt ned til 9 mnd. alder i forbindelse med reise til områder der meslinger er utbredt, men bør da gjentas ved 15 mnd. alder.

MMR‑vaksinen (meslinger-kusma-røde hunder) er en blanding av de 3 monovaksinene som alle består av levende, svekkede virus tilsatt neomycin. Mesling‑ og kusmakomponentene er fremstilt ved dyrking av virus på kyllingembryofibroblaster, mens rubellakomponenten er fremstilt ved dyrking på humane diploide celler.

Kliniske studier har vist at MMR‑vaksinen gir over 90 % beskyttelse mot hver av de tre virussykdommene. Det vaksineres to ganger i løpet av barneårene for å immunisere dem som ikke fikk anslag etter den første dosen og for å forsterke immuniteten etter den første dosen.

I samsvar med anbefalt vaksinasjonsprogram, se tabellen Helsemyndighetenes anbefalte vaksinasjonsprogram for barn. Vaksinen er ikke kontraindisert hos dem som har gjennomgått noen av disse tre infeksjonene.

MMR‑vaksine anbefales til alle rubella seronegative kvinner i fertil alder som ikke er gravide. MMR-vaksine anbefales til gutter og menn som ikke har hatt kusma eller har fått MMR-vaksine tidligere. Tidligere vaksinasjon med en av enkeltvaksinene er ikke kontraindikasjon for bruk av MMR‑ vaksine. Barn mellom 9 og 15 måneder bør få MMR-vaksine før reise til land hvor meslinger fortsatt er vanlig. Hvis første dose MMR-vaksine gis før barnet er 12 måneder, bør en ny dose gis etter 15 måneders alder.

0,5 ml settes dypt subkutant på overarmen over m. deltoideus, hos spedbarn subkutant i lårets anterolaterale del.

Enkelte får ømhet og svie på stikkstedet. Etter 1–2 uker får 10–20 % feber, utslett (pga. meslingkomponenten), enkelte ganger også lymfeknutesvulst i nakken og vondt i leddene (pga. rubellakomponenten). Parotis‑ og testishevelse (pga. kusmakomponenten) er også beskrevet.

Selv om MMR-vaksinen består av levende svekkede virus, er den vaksinerte ikke smittefarlig, heller ikke overfor immunsupprimerte individer.

Tilførsel av immunglobuliner kan påvirke effekten av MMR‑vaksinen. Etter injeksjon med immunglobulin eller transfusjon med blod/plasma bør det gå 12 uker før MMR‑vaksinasjon. Det bør helst gå 3 uker etter MMR‑vaksinering før slike preparater gis. Det samme gjelder monovaksinene.

ITP etter vaksine, se Immunologisk nedbrytning av blodplater.

Se generelt Vaksiner.

Se også under generelle retningslinjer (Vaksiner). Vaksinen er kontraindisert ved kjente anafylaktiske reaksjoner mot egg og neomycin og andre aminoglykosider, ved sterkt nedsatt immunforsvar og ved ubehandlet aktiv tuberkulose, men hiv‑positive personer bør vaksineres etter det vanlige vaksinasjonsprogrammet (se generelle retningslinjer).