Merkaptopurin

Se også Antimetabolitter

Merkaptopurin fosforyleres intracellulært, hemmer syntesen av DNA og kan også skade DNA.

Merkaptopurin har meget variabel absorpsjon og er gjenstand for både intestinal metabolisme og førstepassasjemetabolisme i leveren ved metylering og oksidasjon til inaktive metabolitter. Biotilgjengeligheten er 5–40 %. Halveringstiden er 0,5–1,5 timer. Inaktiverende metylering av merkaptopurin varierer mye fra individ til individ som følge av genetisk polymorfisme for enzymet tiopurin metyltransferase (TPMT). Fordi den resulterende variasjonen i serumkonsentrasjon kan ha betydning for toksisitet og residivfrekvens, gjøres det farmakologisk genotyping av TPMP allelvarianter før oppstart eller fenotypisk bestemmelse av dette enzymet (aktivitetsmåling i blodprøver) i forbindelse med merkaptopurinbehandling.

Akutt lymfatisk leukemi hos barn og voksne, særlig i vedlikeholdsbehandlingen.

Merkaptopurin gis per os. Inntas på kvelden, minst 1 time før/ 2 timer etter inntak av meieriprodukter. For dosering, se spesiallitteratur.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Relativt høy toksisitet. Toksisk effekt større ved gjentatte doser enn ved høy enkeltdose. Interaksjoner kan gi økt risiko ved overdose (spesielt allopurinol).
Barn: < 2,5 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: Dobbel terapeutisk dose hos voksne kan sees an hjemme, men behandlende lege bør kontaktes angående videre medisinering.

Klinikk og behandling: Se Purinanaloger nedenfor. I tillegg leverskade.

Felles for Purinanaloger:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet (fra 2–3 døgn). Infeksjonsfare. Kvalme, brekninger og diaré initialt (kan bli kraftige symptomer med ulcerasjon av slimhinnen). Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling.
Hematologisk oppfølging.

Kvalme, brekninger, anoreksi, til dels stomatitt, diaré. De gastrointestinale reaksjonene er som regel mindre uttalt hos barn enn hos voksne. Den viktigste bivirkning er beinmargstoksisitet, ofte med langsom utvikling. Leverskade med transaminasestigning og ev. ikterus forekommer. Risiko for tumorlysesyndrom.

Se godkjent preparatomtale pkt 4.6 side 7.

Redusert dose til pasienter med redusert nyre- og leverfunksjon. Hvis pasienten også får allopurinol, må dosen av merkaptopurin reduseres til 1/4; hvis ikke kan plasmakonsentrasjonen stige og gi alvorlig toksisitet.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Blodbildet kontrolleres regelmessig. Behandlingen må styres etter leukocytt- og trombocyttall. Kontroll av leverenzymer utføres regelmessig. Ved tumorhenfall og rask celledød bør urinsyre i plasma følges.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Prevensjon.