Leukotrienreceptorantagonister (LTRA) representerer en type peroral antiastmatisk medikasjon med kombinert, men individuelt varierende, antiinflammatorisk og bronkodilatatorisk effekt. Montelukast blokkerer cysteinyl leukotrien-1-receptorene, hindrer konstriksjon og relakserer bronkialmuskulaturen samtidig som leukotrienassosiert betennelsesreaksjon motvirkes og rekruttering av eosinofile levkocytter til blod, sputum og bronkialvegg avtar. Bronkodilatasjon er påvist i størrelsesorden 10-15% bedring av FEV₁ ved moderat astma. LTRA beskytter spesielt mot forverring utløst av anstrengelse, allergener og kald luft. LTRA gir rask bedring av allergisk rhinitt hvilket kan ha stor betydning for mange astmatikere. Montelukast påvirker inflammasjonen ved astma på et annet vis enn inhalasjonsglukokortikoider og kan derfor ha additiv effekt.

Biotilgjengeligheten ved peroral tilførsel er ca. 64 % for vanlige tabletter og ca. 73 % for tyggetabletter. Metaboliseres i uttalt grad i leveren ved CYP2A6, CYP2C9 og CYP3A4. Inaktive metabolitter. Utskilles nesten fullstendig via gallen i feces. Halveringstid 3–6 timer. Effekt inntrer 2–3 timer etter inntak av tablett. Montelukast forventes ikke å endre metabolismen av CYP 2C8-substrater i vesentlig grad (f.eks. paklitaksel, rosiglitazon, repaglinid).

Tilleggsbehandling ved bronkialastma når behandling med inhalasjonsglukokortikoider og kortvirkende beta-2-agonister ikke gir tilstrekkelig kontroll med sykdommen. Montelukast kan også brukes i tillegg til inhalasjonsglukokortikoider og korttidsvirkende beta-2-agonister ved arbeidsindusert astma og hos pasienter som ikke er i stand til å bruke inhalatorer. Montelukast har ingen effekt mot acetylsalisylsensitiv astma.

Kan brukes hos barn fra 6 måneders alder. Sesongrelatert allergisk rhinitt hos voksne og barn > 15 år. Bruk hos barn 6–14 år ved sesongrelatert allergisk rhinitt kan overveies selv om effekt ikke er dokumentert i kliniske studier i denne aldersgruppen.

Montelukast er ikke anbefalt som monoterapi ved astma og anbefales heller ikke som erstatning for systemiske steroider ved alvorlig astma. Bakgrunnen for dette er rapporter om utvikling av eosinofil granulomatose med polyangiitt (Churg Strauss syndrom). Mekanismen er trolig demaskering av Churg Strauss syndrom når steroider i slike situasjoner er trappet ned, men kausal sammenheng kan ikke utelukkes.

1. Voksne og barn > 15 år: Tabletter og tyggetabletter 10 mg daglig (som en kveldsdose)
2. Barn 6–14 år: Tyggetabletter 5 mg daglig (som en kveldsdose)
3. Barn ½ –5 år: Granulat og tyggetabletter 4 mg daglig (som en kveldsdose). Granulat kan enten tas direkte i munnen eller blandet med en skje med kald eller romtemperert «bløt mat». Kan tas uavhengig av matinntak.

Terapeutisk effekt sees i løpet av en dag. Hvis ingen effekt etter 2–3 uker, bør montelukast seponeres. Dosejusteringer hos eldre, pasienter med redusert nyrefunksjon eller ved mild til moderat leversykdom er ikke nødvendig. Tyggetabletter er ikke anbefalt til barn under 2 år. Effektdata fra kliniske studier hos barn fra 6 måneder til 2 år med vedvarende astma er begrenset.

Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Barn: < 100 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: Inntil 900 mg/døgn i én uke har i kliniske studier ikke gitt symptomer.

Klinikk: Hodepine, tretthet, mydriasis, tørste, feber, kvalme, mavesmerter og diaré.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Svært vanlige: Øvre luftveisinfeksjon. Vanlige: Diaré, kvalme, oppkast, utslett, økte serumtransaminaser, pyreksi.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset Amming: Opplysninger vedrørende amming mangler

Se SPC for utdypende og oppdatert informasjon.

Montelukast skal ikke brukes til behandling av akutt astmaanfall eller som erstatning for systemiske glukokortikoider ved alvorlig persisterende astma. Se over.