Eirill Medin Schalit
Eirill Medin Schalit
For mer informasjon se også Glukokortikoider og Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon
Inhalasjonsglukokortikoidene (ICS) er potente glukokortikoider som karakteriseres av at de, gitt som inhalasjon i terapeutiske doser, har markert lokal virkning på bronkialtreet, men liten systemisk effekt. Midlene har uttalt antastmatisk virkning. Den kliniske effekten inntrer tidligst etter 2–4 timer og tilskrives primært antiinflammatorisk effekt via cytokiner og derav redusert tilstrømning av nøytrofile granulocytter. I tillegg er vist redusert karpermeabilitet, redusert viskositet av bronkialsekret og økt dannelse av adrenerge beta-2-reseptorer. Inhalasjonsglukokortikoider gir mindre ømfintlige luftveier og reduserer akutt luftstrømobstruksjon. Dette reduserer symptomene og gir mindre behov for perorale glukokortikoider. De preparatene som er på markedet, er prinsipielt likeverdige; alle gir samme grad av effekt ved ekvipotente doser. Likevel kan det forekomme ulik effekt på individuelt nivå.
Den høye ratio mellom lokal og systemisk effekt for disse stoffene skyldes dels sterk cellulær binding slik at relativt lite går over fra slimhinner til systemisk sirkulasjon og dels effektiv hepatisk clearance. Selv om en betydelig del av inhalert dose deponeres i orofarynks og svelges, er førstepassasjemetabolisme i leveren generelt så stor at svært lite kommer over i sirkulasjonen. Det som ev. når blodbanen, antas hovedsakelig å stamme fra pulmonalt opptak og er doseavhengig. Lave/mildere terapeutiske doser av inhalasjonsglukokortikoidene gir bare ubetydelige blodkonsentrasjoner. Svært høye doser kan imidlertid gi opphav til klinisk relevante systemiske nivåer. Dette gjelder alle inhalasjonsglukokortikoidene, og ved bruk av terapeutisk ekvipotente (og høye) doser ser de ut til å ha samme tendens til systemiske bivirkninger.
Ungdom >12 år og voksne med astmasymptomer. Nye guidelines anbefaler bruk av kombinasjonsbehandling med inhalasjonsglukokortikoid og adrenerg beta-2-agonister også ved lav sykdomsbyrde. Barn 6-11 år med astmasymptomer daglig eller >2 ganger månedlig, som ledd i forebyggende behandling. Brukes også i perioder med uttalte symptomer ved kronisk laryngitt. Ved kols er inhalasjonsglukokortikoider kun indisert ved bronkittsymptomer eller eksaserbasjoner, da i kombinasjon med bronkodilaterende midler.
Inhalasjonsglukokortikoider kan brukes i anbefalte døgndoser uten vesentlig risiko for systemisk effekt. Avhengig av preparat og dose fordeles døgndosen vanligvis på en morgen- og en kveldsdose. Ved lav symptombyrde kan dosering en gang per døgn være tilstrekkelig, mens ved høy symptombyrde kan dosering flere ganger per døgn være indisert (spesielt ved kombinasjonsbehandling). Man starter vanligvis med en noe høyere dose enn man forventer pasienten vil ha behov for på lengre sikt. Dosen trappes etter hvert ned under regelmessig og hyppig kontroll av luftveisobstruksjon (målt ved FEV1 eller PEF) og klinikk. Målet er en situasjon med symptomer på dagtid < 2 ganger pr uke, ingen nattlige symptomer, ingen begrensning av daglig aktivitet og normalisert lungefunksjon. De fleste pasienter oppnår over tid maksimal respons på lav/moderat dose = budesonid 4-800 μg (tilsvarer flutikasonpropionat 250-500 μg) daglig.
Dårlig inhalasjonsteknikk er vanligste årsak til manglende behandlingseffekt og bør kontrolleres ved hver konsultasjon. Riktig brukt har de ulike pulver- og aerosol-inhalatorene ikke dårligere effekt enn forstøverapparatene, spesielt om man kombinerer aerosolinhalatoren med inhalasjonskammer.
Til barn under 4–5 år kan Babyhaler brukes sammen med inhalasjonsaerosoler, ev. kan budesonid gis som forstøvervæske via trykkluftskompressor. Se spesiallitteratur.
Akutt eksponering gir minimale symptomer selv ved høye doser. Se ev. Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon.
For både astmapasienter og kolspasienter er ICS gitt alene eller i kombinasjon med LABA, assosiert med økt risiko for pneumoni. Se f.eks. PMID: 28425216 og PMID: 24615270.
De kan gi tendens til soppinfeksjon i munnhulen med slimhinnebelegg, samt lokal faryngolaryngeal irritasjon og heshet. Pasienten bør derfor skylle munn og svelg godt med vann etter inhalasjonen. Oral trøske og heshet i stor grad kan unngås ved bruk av inhalasjonskammer til aerosolinhalator.
Ved høye doser over lengre tid kan glukokortikoidbehandling gi systemiske effekter med bivirkninger. Det er store individuelle variasjoner. Ved meget høy dosering kan binyrebarksuppresjonen være betydelig. Pasienter som er disponert, kan utvikle eller få forverring av osteoporose. Hos barn er det påvist varierende grad av redusert lengdevekst, denne effekten er reversibel ved seponering/dosereduksjon.
Graviditet: Ingen grunn til å fraråde nødvendig bruk av anbefalte terapeutiske doser under graviditet. Amming: Kan brukes av ammende i anbefalte terapeutiske doser. Midler hvor det foreligger lengre klinisk erfaring bør fortrinnsvis benyttes.
Se SPC for utdypende og oppdatert informasjon.
Den generelle frykten for bivirkninger ved bruk av systemiske glukokortikoider må ikke overføres til inhalasjonsmidlene som har en helt sentral rolle i astmabehandlingen (se Obstruktiv lungesykdom). Risikoen for bivirkninger er liten ved anbefalt dosering. Men fordi det er en viss, doseavhengig overgang til systemkretsløpet, bør en vurdere den totale mengde inhalasjonsglukokortikoid som tilføres og forsøke å unngå for høy dosering over lengre tid. Ingen klinisk relevant systemisk effekt er påvist ved døgndoser inhalasjonsglukokortikoider tilsvarende < 400 mikrogram budesonid eller < 250 mikrogram flutikasonpropionat hos voksne. Ved høyere doser over lengre tid må systemiske bivirkninger antas å kunne opptre. (Global Initiative for Asthma - update 2012). Samtidig bruk av legemidler som hemmer CYP3A4 kan gi systemiske effekter av inhalasjonsglukokortikoider i terapeutiske doser.
Glukokortikoider brukes profylaktisk. Man kan forvente begynnende klinisk effekt etter få dager, mens maksimal effekt først oppnås etter 6-8 uker. Den terapeutiske virkning er avhengig av åpent bronkialtre. Ved betydelig luftveisobstruksjon hvor pasienten føler seg tett, oppnås derfor en bedre deponering av inhalasjonsglukokortikoider når de tas noen minutter etter inhalasjon av hurtigvirkende adrenerge beta-2-agonister. Bruk av aerosol med inhalasjonskammer er også et godt alternativ ved betydelig luftveisobstruksjon. Pasienten bør også instrueres om alltid å ha med seg et inhalasjonspreparat med rasktvirkende beta-2-agonist til bruk ved akutt anfall av luftstrømsobstruksjon.
Bivirkninger.
Eirill Medin Schalit
Kombinasjon beklometason–formoterol, se Formoterol-beklometason
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Inhalasjonsglukokortikoidene (ICS) er potente glukokortikoider som karakteriseres av at de, gitt som inhalasjon i terapeutiske doser, har markert lokal virkning på bronkialtreet, men liten systemisk effekt. Midlene har uttalt antastmatisk virkning. Den kliniske effekten inntrer tidligst etter 2–4 timer og tilskrives primært antiinflammatorisk effekt via cytokiner og derav redusert tilstrømning av nøytrofile granulocytter. I tillegg er vist redusert karpermeabilitet, redusert viskositet av bronkialsekret og økt dannelse av adrenerge beta-2-reseptorer. Inhalasjonsglukokortikoider gir mindre ømfintlige luftveier og reduserer akutt luftstrømobstruksjon. Dette reduserer symptomene og gir mindre behov for perorale glukokortikoider. De preparatene som er på markedet, er prinsipielt likeverdige; alle gir samme grad av effekt ved ekvipotente doser. Likevel kan det forekomme ulik effekt på individuelt nivå.
25–60 % av inhalert dose når lungene og absorberes. Metaboliseres der raskt ved hydrolyse til en aktiv metabolitt. Maksimal plasmakonsentrasjon oppnås etter 30 minutter. Absorpsjonen fra gastrointestinaltraktus er liten pga. førstepassasjemetabolisme. Utskilles hovedsakelig i feces. Halveringstiden er ca. 3 timer.
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Ungdom >12 år og voksne med astmasymptomer. Nye guidelines anbefaler bruk av kombinasjonsbehandling med inhalasjonsglukokortikoid og adrenerg beta-2-agonister også ved lav sykdomsbyrde. Barn 6-11 år med astmasymptomer daglig eller >2 ganger månedlig, som ledd i forebyggende behandling. Brukes også i perioder med uttalte symptomer ved kronisk laryngitt. Ved kols er inhalasjonsglukokortikoider kun indisert ved bronkittsymptomer eller eksaserbasjoner, da i kombinasjon med bronkodilaterende midler.
Døgndosen kan ved behov deles på 4 doser (gjelder både voksne og barn).
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Akutt eksponering gir minimale symptomer selv ved høye doser. Se ev. Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon.
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
For både astmapasienter og kolspasienter er ICS gitt alene eller i kombinasjon med LABA, assosiert med økt risiko for pneumoni. Se f.eks. PMID: 28425216 og PMID: 24615270.
De kan gi tendens til soppinfeksjon i munnhulen med slimhinnebelegg, samt lokal faryngolaryngeal irritasjon og heshet. Pasienten bør derfor skylle munn og svelg godt med vann etter inhalasjonen. Oral trøske og heshet i stor grad kan unngås ved bruk av inhalasjonskammer til aerosolinhalator.
Ved høye doser over lengre tid kan glukokortikoidbehandling gi systemiske effekter med bivirkninger. Det er store individuelle variasjoner. Ved meget høy dosering kan binyrebarksuppresjonen være betydelig. Pasienter som er disponert, kan utvikle eller få forverring av osteoporose. Hos barn er det påvist varierende grad av redusert lengdevekst, denne effekten er reversibel ved seponering/dosereduksjon.
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Graviditet: Ingen grunn til å fraråde nødvendig bruk av anbefalte terapeutiske doser under graviditet. Amming: Kan brukes av ammende i anbefalte terapeutiske doser. Midler hvor det foreligger lengre klinisk erfaring bør fortrinnsvis benyttes.
Se SPC for utdypende og oppdatert informasjon.
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Den generelle frykten for bivirkninger ved bruk av systemiske glukokortikoider må ikke overføres til inhalasjonsmidlene som har en helt sentral rolle i astmabehandlingen (se Obstruktiv lungesykdom). Risikoen for bivirkninger er liten ved anbefalt dosering. Men fordi det er en viss, doseavhengig overgang til systemkretsløpet, bør en vurdere den totale mengde inhalasjonsglukokortikoid som tilføres og forsøke å unngå for høy dosering over lengre tid. Ingen klinisk relevant systemisk effekt er påvist ved døgndoser inhalasjonsglukokortikoider tilsvarende < 400 mikrogram budesonid eller < 250 mikrogram flutikasonpropionat hos voksne. Ved høyere doser over lengre tid må systemiske bivirkninger antas å kunne opptre. (Global Initiative for Asthma - update 2012). Samtidig bruk av legemidler som hemmer CYP3A4 kan gi systemiske effekter av inhalasjonsglukokortikoider i terapeutiske doser.
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Glukokortikoider brukes profylaktisk. Man kan forvente begynnende klinisk effekt etter få dager, mens maksimal effekt først oppnås etter 6-8 uker. Den terapeutiske virkning er avhengig av åpent bronkialtre. Ved betydelig luftveisobstruksjon hvor pasienten føler seg tett, oppnås derfor en bedre deponering av inhalasjonsglukokortikoider når de tas noen minutter etter inhalasjon av hurtigvirkende adrenerge beta-2-agonister. Bruk av aerosol med inhalasjonskammer er også et godt alternativ ved betydelig luftveisobstruksjon. Pasienten bør også instrueres om alltid å ha med seg et inhalasjonspreparat med rasktvirkende beta-2-agonist til bruk ved akutt anfall av luftstrømsobstruksjon.
Bivirkninger.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsaerosol, oppløsning | Beklometason: 100 mikrog/1 dose | 200 doser | C | Blå resept | 289,- |
| Inhalasjonsaerosol, oppløsning | Beklometason: 50 mikrog/1 dose | 200 doser | C | Blå resept | 162,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsaerosol, oppløsning | Beklometason: 100 mikrog/1 dose | 200 doser | C | Blå resept | 275,80 |
| Inhalasjonsaerosol, oppløsning | Beklometason: 50 mikrog/1 dose | 200 doser | C | Blå resept | 157,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver | Beklometason: 200 mikrog/1 dose | 200 doser | C | Blå resept | 305,20 |
| Inhalasjonspulver | Beklometason: 200 mikrog/1 dose | 200 doser | C | Blå resept | 305,20 |
Eirill Medin Schalit
Kombinasjon budesonid–formoterol, se Formoterol-budesonid
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Inhalasjonsglukokortikoidene (ICS) er potente glukokortikoider som karakteriseres av at de, gitt som inhalasjon i terapeutiske doser, har markert lokal virkning på bronkialtreet, men liten systemisk effekt. Midlene har uttalt antastmatisk virkning. Den kliniske effekten inntrer tidligst etter 2–4 timer og tilskrives primært antiinflammatorisk effekt via cytokiner og derav redusert tilstrømning av nøytrofile granulocytter. I tillegg er vist redusert karpermeabilitet, redusert viskositet av bronkialsekret og økt dannelse av adrenerge beta-2-reseptorer. Inhalasjonsglukokortikoider gir mindre ømfintlige luftveier og reduserer akutt luftstrømobstruksjon. Dette reduserer symptomene og gir mindre behov for perorale glukokortikoider. De preparatene som er på markedet, er prinsipielt likeverdige; alle gir samme grad av effekt ved ekvipotente doser. Likevel kan det forekomme ulik effekt på individuelt nivå.
Biotilgjengeligheten ved turbohaler er 38 %, hvorav 1/6 kommer fra svelget budesonid. Ved bruk av inhalasjonsvæske er biotilgjengeligheten angitt til 15% av nominell dose. Metaboliseres i liten grad i lungene. Er gjenstand for førstepassasjemetabolisme i leveren via CYP3A4. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene, metabolisert. Halveringstiden er 2–3 timer.
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Ungdom >12 år og voksne med astmasymptomer. Nye guidelines anbefaler bruk av kombinasjonsbehandling med inhalasjonsglukokortikoid og adrenerg beta-2-agonister også ved lav sykdomsbyrde. Barn 6-11 år med astmasymptomer daglig eller >2 ganger månedlig, som ledd i forebyggende behandling. Brukes også i perioder med uttalte symptomer ved kronisk laryngitt. Ved kols er inhalasjonsglukokortikoider kun indisert ved bronkittsymptomer eller eksaserbasjoner, da i kombinasjon med bronkodilaterende midler.
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
For både astmapasienter og kolspasienter er ICS gitt alene eller i kombinasjon med LABA, assosiert med økt risiko for pneumoni. Se f.eks. PMID: 28425216 og PMID: 24615270.
De kan gi tendens til soppinfeksjon i munnhulen med slimhinnebelegg, samt lokal faryngolaryngeal irritasjon og heshet. Pasienten bør derfor skylle munn og svelg godt med vann etter inhalasjonen. Oral trøske og heshet i stor grad kan unngås ved bruk av inhalasjonskammer til aerosolinhalator.
Ved høye doser over lengre tid kan glukokortikoidbehandling gi systemiske effekter med bivirkninger. Det er store individuelle variasjoner. Ved meget høy dosering kan binyrebarksuppresjonen være betydelig. Pasienter som er disponert, kan utvikle eller få forverring av osteoporose. Hos barn er det påvist varierende grad av redusert lengdevekst, denne effekten er reversibel ved seponering/dosereduksjon.
Som for Inhalasjonsglukokortikoider, se nedenfor.
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Akutt eksponering gir minimale symptomer selv ved høye doser. Se ev. Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon.
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Graviditet: Ingen grunn til å fraråde nødvendig bruk av anbefalte terapeutiske doser under graviditet. Amming: Kan brukes av ammende i anbefalte terapeutiske doser. Midler hvor det foreligger lengre klinisk erfaring bør fortrinnsvis benyttes.
Se SPC for utdypende og oppdatert informasjon.
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Den generelle frykten for bivirkninger ved bruk av systemiske glukokortikoider må ikke overføres til inhalasjonsmidlene som har en helt sentral rolle i astmabehandlingen (se Obstruktiv lungesykdom). Risikoen for bivirkninger er liten ved anbefalt dosering. Men fordi det er en viss, doseavhengig overgang til systemkretsløpet, bør en vurdere den totale mengde inhalasjonsglukokortikoid som tilføres og forsøke å unngå for høy dosering over lengre tid. Ingen klinisk relevant systemisk effekt er påvist ved døgndoser inhalasjonsglukokortikoider tilsvarende < 400 mikrogram budesonid eller < 250 mikrogram flutikasonpropionat hos voksne. Ved høyere doser over lengre tid må systemiske bivirkninger antas å kunne opptre. (Global Initiative for Asthma - update 2012). Samtidig bruk av legemidler som hemmer CYP3A4 kan gi systemiske effekter av inhalasjonsglukokortikoider i terapeutiske doser.
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Glukokortikoider brukes profylaktisk. Man kan forvente begynnende klinisk effekt etter få dager, mens maksimal effekt først oppnås etter 6-8 uker. Den terapeutiske virkning er avhengig av åpent bronkialtre. Ved betydelig luftveisobstruksjon hvor pasienten føler seg tett, oppnås derfor en bedre deponering av inhalasjonsglukokortikoider når de tas noen minutter etter inhalasjon av hurtigvirkende adrenerge beta-2-agonister. Bruk av aerosol med inhalasjonskammer er også et godt alternativ ved betydelig luftveisobstruksjon. Pasienten bør også instrueres om alltid å ha med seg et inhalasjonspreparat med rasktvirkende beta-2-agonist til bruk ved akutt anfall av luftstrømsobstruksjon.
Bivirkninger.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver | Budesonid: 100 mikrog/1 dose | 200 doser | C | Blå resept | 238,- |
| Inhalasjonspulver | Budesonid: 100 mikrog/1 dose | 200 doser | C | Blå resept | 238,- |
| Inhalasjonspulver | Budesonid: 200 mikrog/1 dose | 200 doser | C | Blå resept | 355,50 |
| Inhalasjonspulver | Budesonid: 200 mikrog/1 dose | 200 doser | C | Blå resept | 355,50 |
| Inhalasjonspulver | Budesonid: 400 mikrog/1 dose | 100 doser | C | Blå resept | 320,90 |
| Inhalasjonspulver | Budesonid: 400 mikrog/1 dose | 2 x 100 doser | C | Blå resept | 605,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsvæske til nebulisator, suspensjon | Budesonid: 0.125 mg/1 ml | 20 x 2 ml | C | Blå resept | 329,50 |
| Inhalasjonsvæske til nebulisator, suspensjon | Budesonid: 0.25 mg/1 ml | 20 x 2 ml | C | Blå resept | 229,30 |
| Inhalasjonsvæske til nebulisator, suspensjon | Budesonid: 0.5 mg/1 ml | 20 x 2 ml | C | Blå resept | 292,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver | Budesonid: 100 mikrog/1 dose | 200 doser | C | Blå resept | 238,- |
| Inhalasjonspulver | Budesonid: 200 mikrog/1 dose | 200 doser | C | Blå resept | 355,50 |
| Inhalasjonspulver | Budesonid: 400 mikrog/1 dose | 200 doser | C | Blå resept | 605,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver | Budesonid: 200 mikrog/1 dose | 200 doser | C | Blå resept | 355,50 |
Eirill Medin Schalit
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Inhalasjonsglukokortikoidene (ICS) er potente glukokortikoider som karakteriseres av at de, gitt som inhalasjon i terapeutiske doser, har markert lokal virkning på bronkialtreet, men liten systemisk effekt. Midlene har uttalt antastmatisk virkning. Den kliniske effekten inntrer tidligst etter 2–4 timer og tilskrives primært antiinflammatorisk effekt via cytokiner og derav redusert tilstrømning av nøytrofile granulocytter. I tillegg er vist redusert karpermeabilitet, redusert viskositet av bronkialsekret og økt dannelse av adrenerge beta-2-reseptorer. Inhalasjonsglukokortikoider gir mindre ømfintlige luftveier og reduserer akutt luftstrømobstruksjon. Dette reduserer symptomene og gir mindre behov for perorale glukokortikoider. De preparatene som er på markedet, er prinsipielt likeverdige; alle gir samme grad av effekt ved ekvipotente doser. Likevel kan det forekomme ulik effekt på individuelt nivå.
Etter inhalasjon omdannes ciklesonid til den aktive hovedmetabolitten C21-desmetylpropionylciklesonid, som har kraftig antiinflammatorisk aktivitet. Ca. 50 % av dosen deponeres i lungene og er systemisk biotilgjengelig. Siden den perorale biotilgjengeligheten for den aktive metabolitten er < 1 %, bidrar ikke den svelgede delen av det inhalerte ciklesonidet til systemisk effekt. Metaboliseres primært i leveren via CYP 3A4 og utskilles hovedsakelig i feces.
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Ungdom >12 år og voksne med astmasymptomer. Nye guidelines anbefaler bruk av kombinasjonsbehandling med inhalasjonsglukokortikoid og adrenerg beta-2-agonister også ved lav sykdomsbyrde. Barn 6-11 år med astmasymptomer daglig eller >2 ganger månedlig, som ledd i forebyggende behandling. Brukes også i perioder med uttalte symptomer ved kronisk laryngitt. Ved kols er inhalasjonsglukokortikoider kun indisert ved bronkittsymptomer eller eksaserbasjoner, da i kombinasjon med bronkodilaterende midler.
Inhalasjonsaerosol: Voksne og ungdom > 12 år: 160 mikrogram × 1. Kan økes ved behov til maksimal døgndose 640 mikrogram, fordelt på 1-2 doser). Tas helst om kvelden, selv om morgendosering også har vist seg å være effektivt.
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Akutt eksponering gir minimale symptomer selv ved høye doser. Se ev. Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon.
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
For både astmapasienter og kolspasienter er ICS gitt alene eller i kombinasjon med LABA, assosiert med økt risiko for pneumoni. Se f.eks. PMID: 28425216 og PMID: 24615270.
De kan gi tendens til soppinfeksjon i munnhulen med slimhinnebelegg, samt lokal faryngolaryngeal irritasjon og heshet. Pasienten bør derfor skylle munn og svelg godt med vann etter inhalasjonen. Oral trøske og heshet i stor grad kan unngås ved bruk av inhalasjonskammer til aerosolinhalator.
Ved høye doser over lengre tid kan glukokortikoidbehandling gi systemiske effekter med bivirkninger. Det er store individuelle variasjoner. Ved meget høy dosering kan binyrebarksuppresjonen være betydelig. Pasienter som er disponert, kan utvikle eller få forverring av osteoporose. Hos barn er det påvist varierende grad av redusert lengdevekst, denne effekten er reversibel ved seponering/dosereduksjon.
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Graviditet: Ingen grunn til å fraråde nødvendig bruk av anbefalte terapeutiske doser under graviditet. Amming: Kan brukes av ammende i anbefalte terapeutiske doser. Midler hvor det foreligger lengre klinisk erfaring bør fortrinnsvis benyttes.
Se SPC for utdypende og oppdatert informasjon.
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Den generelle frykten for bivirkninger ved bruk av systemiske glukokortikoider må ikke overføres til inhalasjonsmidlene som har en helt sentral rolle i astmabehandlingen (se Obstruktiv lungesykdom). Risikoen for bivirkninger er liten ved anbefalt dosering. Men fordi det er en viss, doseavhengig overgang til systemkretsløpet, bør en vurdere den totale mengde inhalasjonsglukokortikoid som tilføres og forsøke å unngå for høy dosering over lengre tid. Ingen klinisk relevant systemisk effekt er påvist ved døgndoser inhalasjonsglukokortikoider tilsvarende < 400 mikrogram budesonid eller < 250 mikrogram flutikasonpropionat hos voksne. Ved høyere doser over lengre tid må systemiske bivirkninger antas å kunne opptre. (Global Initiative for Asthma - update 2012). Samtidig bruk av legemidler som hemmer CYP3A4 kan gi systemiske effekter av inhalasjonsglukokortikoider i terapeutiske doser.
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Glukokortikoider brukes profylaktisk. Man kan forvente begynnende klinisk effekt etter få dager, mens maksimal effekt først oppnås etter 6-8 uker. Den terapeutiske virkning er avhengig av åpent bronkialtre. Ved betydelig luftveisobstruksjon hvor pasienten føler seg tett, oppnås derfor en bedre deponering av inhalasjonsglukokortikoider når de tas noen minutter etter inhalasjon av hurtigvirkende adrenerge beta-2-agonister. Bruk av aerosol med inhalasjonskammer er også et godt alternativ ved betydelig luftveisobstruksjon. Pasienten bør også instrueres om alltid å ha med seg et inhalasjonspreparat med rasktvirkende beta-2-agonist til bruk ved akutt anfall av luftstrømsobstruksjon.
Bivirkninger.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsaerosol, oppløsning | Ciklesonid: 160 mikrog/1 dose | 120 doser | C | Blå resept | 513,30 |
| Inhalasjonsaerosol, oppløsning | Ciklesonid: 80 mikrog/1 dose | 120 doser | C | Blå resept | 345,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsaerosol, oppløsning | Ciklesonid: 320 mikrog/1 aktivering | 120 doser | C | Blå resept | 548,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsaerosol, oppløsning | Ciklesonid: 160 mikrog/1 dose | 120 doser | C | Blå resept | 513,30 |
| Inhalasjonsaerosol, oppløsning | Ciklesonid: 80 mikrog/1 dose | 120 doser | C | Blå resept | 345,- |
Eirill Medin Schalit
Kombinasjonspreparater, se Kombinasjonspreparater
Virkestoffet flutikason er et syntetisk glukokortikoid med antiinflammatoriske egenskaper hvor esterformene flutikasonpropionat og flutikasonfuroat benyttes som prodrug. Esterformen flutikasonfuroat finnes i kombinasjonspreparater og er vesentlig mer potent enn flutikasonpropionat. Videre omtale nedenfor henspeiler på flutikasonpropionat.
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Inhalasjonsglukokortikoidene (ICS) er potente glukokortikoider som karakteriseres av at de, gitt som inhalasjon i terapeutiske doser, har markert lokal virkning på bronkialtreet, men liten systemisk effekt. Midlene har uttalt antastmatisk virkning. Den kliniske effekten inntrer tidligst etter 2–4 timer og tilskrives primært antiinflammatorisk effekt via cytokiner og derav redusert tilstrømning av nøytrofile granulocytter. I tillegg er vist redusert karpermeabilitet, redusert viskositet av bronkialsekret og økt dannelse av adrenerge beta-2-reseptorer. Inhalasjonsglukokortikoider gir mindre ømfintlige luftveier og reduserer akutt luftstrømobstruksjon. Dette reduserer symptomene og gir mindre behov for perorale glukokortikoider. De preparatene som er på markedet, er prinsipielt likeverdige; alle gir samme grad av effekt ved ekvipotente doser. Likevel kan det forekomme ulik effekt på individuelt nivå.
Biotilgjengeligheten er 10–30 % ved peroral inhalasjon. Metaboliseres i liten grad i lungene. Halveringstiden er ca. 8 timer. Ved inhalasjon av terapeutiske doser er den systemiske effekten neglisjerbar. Dette skyldes ubetydelig absorbsjon peroralt,ufullstendig absorpsjon fra mage-tarmkanalen og utstrakt inaktivering ved 1. passasje gjennom leveren. Metaboliseres i lever via CYP3A4 og utskilles som inaktive metabolitter, hovedsaklig i fæces.
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Ungdom >12 år og voksne med astmasymptomer. Nye guidelines anbefaler bruk av kombinasjonsbehandling med inhalasjonsglukokortikoid og adrenerg beta-2-agonister også ved lav sykdomsbyrde. Barn 6-11 år med astmasymptomer daglig eller >2 ganger månedlig, som ledd i forebyggende behandling. Brukes også i perioder med uttalte symptomer ved kronisk laryngitt. Ved kols er inhalasjonsglukokortikoider kun indisert ved bronkittsymptomer eller eksaserbasjoner, da i kombinasjon med bronkodilaterende midler.
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Akutt eksponering gir minimale symptomer selv ved høye doser. Se ev. Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon.
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
For både astmapasienter og kolspasienter er ICS gitt alene eller i kombinasjon med LABA, assosiert med økt risiko for pneumoni. Se f.eks. PMID: 28425216 og PMID: 24615270.
De kan gi tendens til soppinfeksjon i munnhulen med slimhinnebelegg, samt lokal faryngolaryngeal irritasjon og heshet. Pasienten bør derfor skylle munn og svelg godt med vann etter inhalasjonen. Oral trøske og heshet i stor grad kan unngås ved bruk av inhalasjonskammer til aerosolinhalator.
Ved høye doser over lengre tid kan glukokortikoidbehandling gi systemiske effekter med bivirkninger. Det er store individuelle variasjoner. Ved meget høy dosering kan binyrebarksuppresjonen være betydelig. Pasienter som er disponert, kan utvikle eller få forverring av osteoporose. Hos barn er det påvist varierende grad av redusert lengdevekst, denne effekten er reversibel ved seponering/dosereduksjon.
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Graviditet: Ingen grunn til å fraråde nødvendig bruk av anbefalte terapeutiske doser under graviditet. Amming: Kan brukes av ammende i anbefalte terapeutiske doser. Midler hvor det foreligger lengre klinisk erfaring bør fortrinnsvis benyttes.
Se SPC for utdypende og oppdatert informasjon.
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Den generelle frykten for bivirkninger ved bruk av systemiske glukokortikoider må ikke overføres til inhalasjonsmidlene som har en helt sentral rolle i astmabehandlingen (se Obstruktiv lungesykdom). Risikoen for bivirkninger er liten ved anbefalt dosering. Men fordi det er en viss, doseavhengig overgang til systemkretsløpet, bør en vurdere den totale mengde inhalasjonsglukokortikoid som tilføres og forsøke å unngå for høy dosering over lengre tid. Ingen klinisk relevant systemisk effekt er påvist ved døgndoser inhalasjonsglukokortikoider tilsvarende < 400 mikrogram budesonid eller < 250 mikrogram flutikasonpropionat hos voksne. Ved høyere doser over lengre tid må systemiske bivirkninger antas å kunne opptre. (Global Initiative for Asthma - update 2012). Samtidig bruk av legemidler som hemmer CYP3A4 kan gi systemiske effekter av inhalasjonsglukokortikoider i terapeutiske doser.
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Glukokortikoider brukes profylaktisk. Man kan forvente begynnende klinisk effekt etter få dager, mens maksimal effekt først oppnås etter 6-8 uker. Den terapeutiske virkning er avhengig av åpent bronkialtre. Ved betydelig luftveisobstruksjon hvor pasienten føler seg tett, oppnås derfor en bedre deponering av inhalasjonsglukokortikoider når de tas noen minutter etter inhalasjon av hurtigvirkende adrenerge beta-2-agonister. Bruk av aerosol med inhalasjonskammer er også et godt alternativ ved betydelig luftveisobstruksjon. Pasienten bør også instrueres om alltid å ha med seg et inhalasjonspreparat med rasktvirkende beta-2-agonist til bruk ved akutt anfall av luftstrømsobstruksjon.
Bivirkninger.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsaerosol, suspensjon | Flutikason: 250 mikrog/1 dose | 120 doser | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsaerosol, suspensjon | Flutikason: 125 mikrog/1 dose | 120 doser | C | Blå resept | 207,40 |
| Inhalasjonsaerosol, suspensjon | Flutikason: 250 mikrog/1 dose | 120 doser | C | Blå resept | 356,40 |
| Inhalasjonsaerosol, suspensjon | Flutikason: 50 mikrog/1 dose | 120 doser | C | Blå resept | 129,20 |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Flutikason: 100 mikrog/1 dose | 60 doser | C | Blå resept | 116,30 |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Flutikason: 250 mikrog/1 dose | 60 doser | C | Blå resept | 162,60 |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Flutikason: 50 mikrog/1 dose | 60 doser | C | Blå resept | 99,- |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Flutikason: 500 mikrog/1 dose | 60 doser | C | Blå resept | 229,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsaerosol, suspensjon | Flutikason: 125 mikrog/1 dose | 120 doser | C | Blå resept | 207,40 |
| Inhalasjonsaerosol, suspensjon | Flutikason: 250 mikrog/1 dose | 120 doser | C | Blå resept | 356,40 |
Eirill Medin Schalit
Kombinasjonspreparater, se Kombinasjonspreparater
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Inhalasjonsglukokortikoidene (ICS) er potente glukokortikoider som karakteriseres av at de, gitt som inhalasjon i terapeutiske doser, har markert lokal virkning på bronkialtreet, men liten systemisk effekt. Midlene har uttalt antastmatisk virkning. Den kliniske effekten inntrer tidligst etter 2–4 timer og tilskrives primært antiinflammatorisk effekt via cytokiner og derav redusert tilstrømning av nøytrofile granulocytter. I tillegg er vist redusert karpermeabilitet, redusert viskositet av bronkialsekret og økt dannelse av adrenerge beta-2-reseptorer. Inhalasjonsglukokortikoider gir mindre ømfintlige luftveier og reduserer akutt luftstrømobstruksjon. Dette reduserer symptomene og gir mindre behov for perorale glukokortikoider. De preparatene som er på markedet, er prinsipielt likeverdige; alle gir samme grad av effekt ved ekvipotente doser. Likevel kan det forekomme ulik effekt på individuelt nivå.
Glukokortikoid med lokal antiinflammatorisk aktivitet ettersom systemisk biotilgjengelighet etter peroral inhalasjon er svært lav pga. dårlig absorpsjon fra lungene og tarmen. Den delen av en inhalert dose som svelges gjennomgår omfattende metabolisme. Ingen hovedmetabolitter kan detekteres i plasma. Involverer CYP3A4. Utskilles hovedsakelig i feces (74 %) og via urinen (8 %).
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Ungdom >12 år og voksne med astmasymptomer. Nye guidelines anbefaler bruk av kombinasjonsbehandling med inhalasjonsglukokortikoid og adrenerg beta-2-agonister også ved lav sykdomsbyrde. Barn 6-11 år med astmasymptomer daglig eller >2 ganger månedlig, som ledd i forebyggende behandling. Brukes også i perioder med uttalte symptomer ved kronisk laryngitt. Ved kols er inhalasjonsglukokortikoider kun indisert ved bronkittsymptomer eller eksaserbasjoner, da i kombinasjon med bronkodilaterende midler.
Voksne og barn > 12 år:
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Akutt eksponering gir minimale symptomer selv ved høye doser. Se ev. Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon.
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
For både astmapasienter og kolspasienter er ICS gitt alene eller i kombinasjon med LABA, assosiert med økt risiko for pneumoni. Se f.eks. PMID: 28425216 og PMID: 24615270.
De kan gi tendens til soppinfeksjon i munnhulen med slimhinnebelegg, samt lokal faryngolaryngeal irritasjon og heshet. Pasienten bør derfor skylle munn og svelg godt med vann etter inhalasjonen. Oral trøske og heshet i stor grad kan unngås ved bruk av inhalasjonskammer til aerosolinhalator.
Ved høye doser over lengre tid kan glukokortikoidbehandling gi systemiske effekter med bivirkninger. Det er store individuelle variasjoner. Ved meget høy dosering kan binyrebarksuppresjonen være betydelig. Pasienter som er disponert, kan utvikle eller få forverring av osteoporose. Hos barn er det påvist varierende grad av redusert lengdevekst, denne effekten er reversibel ved seponering/dosereduksjon.
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Graviditet: Ingen grunn til å fraråde nødvendig bruk av anbefalte terapeutiske doser under graviditet. Amming: Kan brukes av ammende i anbefalte terapeutiske doser. Midler hvor det foreligger lengre klinisk erfaring bør fortrinnsvis benyttes.
Se SPC for utdypende og oppdatert informasjon.
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Den generelle frykten for bivirkninger ved bruk av systemiske glukokortikoider må ikke overføres til inhalasjonsmidlene som har en helt sentral rolle i astmabehandlingen (se Obstruktiv lungesykdom). Risikoen for bivirkninger er liten ved anbefalt dosering. Men fordi det er en viss, doseavhengig overgang til systemkretsløpet, bør en vurdere den totale mengde inhalasjonsglukokortikoid som tilføres og forsøke å unngå for høy dosering over lengre tid. Ingen klinisk relevant systemisk effekt er påvist ved døgndoser inhalasjonsglukokortikoider tilsvarende < 400 mikrogram budesonid eller < 250 mikrogram flutikasonpropionat hos voksne. Ved høyere doser over lengre tid må systemiske bivirkninger antas å kunne opptre. (Global Initiative for Asthma - update 2012). Samtidig bruk av legemidler som hemmer CYP3A4 kan gi systemiske effekter av inhalasjonsglukokortikoider i terapeutiske doser.
Felles for Inhalasjonsglukokortikoider:
Glukokortikoider brukes profylaktisk. Man kan forvente begynnende klinisk effekt etter få dager, mens maksimal effekt først oppnås etter 6-8 uker. Den terapeutiske virkning er avhengig av åpent bronkialtre. Ved betydelig luftveisobstruksjon hvor pasienten føler seg tett, oppnås derfor en bedre deponering av inhalasjonsglukokortikoider når de tas noen minutter etter inhalasjon av hurtigvirkende adrenerge beta-2-agonister. Bruk av aerosol med inhalasjonskammer er også et godt alternativ ved betydelig luftveisobstruksjon. Pasienten bør også instrueres om alltid å ha med seg et inhalasjonspreparat med rasktvirkende beta-2-agonist til bruk ved akutt anfall av luftstrømsobstruksjon.
Bivirkninger.
Eirill Medin Schalit
Eirill Medin Schalit
Leukotrienreceptorantagonister (LTRA) representerer en type peroral antiastmatisk medikasjon med kombinert, men individuelt varierende, antiinflammatorisk og bronkodilatatorisk effekt. Montelukast blokkerer cysteinyl leukotrien-1-receptorene, hindrer konstriksjon og relakserer bronkialmuskulaturen samtidig som leukotrienassosiert betennelsesreaksjon motvirkes og rekruttering av eosinofile levkocytter til blod, sputum og bronkialvegg avtar. Bronkodilatasjon er påvist i størrelsesorden 10-15% bedring av FEV1 ved moderat astma. LTRA beskytter spesielt mot forverring utløst av anstrengelse, allergener og kald luft. LTRA gir rask bedring av allergisk rhinitt hvilket kan ha stor betydning for mange astmatikere. Montelukast påvirker inflammasjonen ved astma på et annet vis enn inhalasjonsglukokortikoider og kan derfor ha additiv effekt.
Biotilgjengeligheten ved peroral tilførsel er ca. 64 % for vanlige tabletter og ca. 73 % for tyggetabletter. Metaboliseres i uttalt grad i leveren ved CYP2A6, CYP2C9 og CYP3A4. Inaktive metabolitter. Utskilles nesten fullstendig via gallen i feces. Halveringstid 3–6 timer. Effekt inntrer 2–3 timer etter inntak av tablett. Montelukast forventes ikke å endre metabolismen av CYP 2C8-substrater i vesentlig grad (f.eks. paklitaksel, rosiglitazon, repaglinid).
Tilleggsbehandling ved bronkialastma når behandling med inhalasjonsglukokortikoider og kortvirkende beta-2-agonister ikke gir tilstrekkelig kontroll med sykdommen. Montelukast kan også brukes i tillegg til inhalasjonsglukokortikoider og korttidsvirkende beta-2-agonister ved arbeidsindusert astma og hos pasienter som ikke er i stand til å bruke inhalatorer. Montelukast har ingen effekt mot acetylsalisylsensitiv astma.
Kan brukes hos barn fra 6 måneders alder. Sesongrelatert allergisk rhinitt hos voksne og barn > 15 år. Bruk hos barn 6–14 år ved sesongrelatert allergisk rhinitt kan overveies selv om effekt ikke er dokumentert i kliniske studier i denne aldersgruppen.
Montelukast er ikke anbefalt som monoterapi ved astma og anbefales heller ikke som erstatning for systemiske steroider ved alvorlig astma. Bakgrunnen for dette er rapporter om utvikling av eosinofil granulomatose med polyangiitt (Churg Strauss syndrom). Mekanismen er trolig demaskering av Churg Strauss syndrom når steroider i slike situasjoner er trappet ned, men kausal sammenheng kan ikke utelukkes.
Terapeutisk effekt sees i løpet av en dag. Hvis ingen effekt etter 2–3 uker, bør montelukast seponeres. Dosejusteringer hos eldre, pasienter med redusert nyrefunksjon eller ved mild til moderat leversykdom er ikke nødvendig. Tyggetabletter er ikke anbefalt til barn under 2 år. Effektdata fra kliniske studier hos barn fra 6 måneder til 2 år med vedvarende astma er begrenset.
Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Barn: < 100 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: Inntil 900 mg/døgn i én uke har i kliniske studier ikke gitt symptomer.
Klinikk: Hodepine, tretthet, mydriasis, tørste, feber, kvalme, mavesmerter og diaré.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Svært vanlige: Øvre luftveisinfeksjon. Vanlige: Diaré, kvalme, oppkast, utslett, økte serumtransaminaser, pyreksi.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset Amming: Opplysninger vedrørende amming mangler
Se SPC for utdypende og oppdatert informasjon.
Montelukast skal ikke brukes til behandling av akutt astmaanfall eller som erstatning for systemiske glukokortikoider ved alvorlig persisterende astma. Se over.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Montelukast: 10 mg | 28 stk | C | Blå resept | 177,60 |
| Tablett | Montelukast: 10 mg | 98 stk | C | Blå resept | 530,90 |
| Tyggetablett | Montelukast: 4 mg | 28 stk | C | Blå resept | 175,30 |
| Tyggetablett | Montelukast: 4 mg | 98 stk | C | Blå resept | 522,80 |
| Tyggetablett | Montelukast: 5 mg | 28 stk | C | Blå resept | 177,60 |
| Tyggetablett | Montelukast: 5 mg | 98 stk | C | Blå resept | 530,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Montelukast: 10 mg | 28 stk | C | Blå resept | 177,60 |
| Tablett | Montelukast: 10 mg | 98 stk | C | Blå resept | 530,90 |
| Tyggetablett | Montelukast: 4 mg | 28 stk | C | Blå resept | 175,30 |
| Tyggetablett | Montelukast: 4 mg | 98 stk | C | Blå resept | 522,80 |
| Tyggetablett | Montelukast: 5 mg | 28 stk | C | Blå resept | 177,60 |
| Tyggetablett | Montelukast: 5 mg | 98 stk | C | Blå resept | 530,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Montelukast: 10 mg | 98 stk | C | Blå resept | 530,90 |
| Tyggetablett | Montelukast: 5 mg | 98 stk | C | Blå resept | 530,90 |
Eirill Medin Schalit
Inhalerte antikolinergika blokkerer muscarinreseptorer i bronkiene, og hemmer derved vagus-indusert bronkokonstriksjon. Effekten ved kols er minst like god som effekten ved langtidsvirkende beta2-reseptoragonister.
Muscarinreseptorer finnes også i ganglier, hjerte, blodkar, eksokrine kjertler, øyet (akkomodasjon) mm og innvirkning på alle disse er vanlige ved tertiære lipidløselige antikolinergikum som atropin. Inhalerbare antikolinergika til bruk ved obstruktiv lungesykdom er i motsetning til atropin vannløselige via en ekstra ammoniumgruppe (derav betegnelsen kvartære). Absorbsjon fra munn- og tarm er derfor ubetydelig, fra lunger kun 5-25% (tiotropium, aklidinium, umeklidinium) hvorfor bivirkninger fra andre organer også nærmest er neglisjerbare ved vanlige doser.
Det finnes 5 subtyper av muscarinreseptorer, hvorav 3 finnes i lunger/luftveier. Inhalerbare antikolinergika hemmer hovedsaklig M1 og M3 reseptorene som anses å være de viktigste for bronkokonstriksjon i luftveiene. Det er forskjell på medikamentene med hensyn til virkningstid og selektiv effekt. Ipratropium er den minst selektive muskarinreseptor-hemmer og har raskt innsettende og kortvarig effekt på 4-6 timer. Tiotropium har en mer selektiv effekt på M1 og M3 reseptorene, men langsomt innsettende effekt som varer i over 24 timer.
Flere nye inhalerbare antikolinergika, som glykopyrron, aklidinium og umeklidinium er tilgjengelige. Dette er også antikolinergika med indikasjonen moderat/alvorlig KOLS. Forskjellen mellom disse tilskrives det farmakokinetiske og praktiske i forbindelse med administrasjon. Eksempelvis blokkerer både glykopyrron og umeklidinium M3-reseptorer, har lang halveringstid og inhaleres én gang daglig. Aklidinium er likeledes en selektiv M3-muskarinreseptor-hemmer, men har kortere halveringstid og administreres derfor 2 ganger daglig.
Den senere tid er det også registrert kombinasjonspreparat med langtidsvirkende beta2-reseptoragonist og antikolinergikum for behandling av kols, og trippelkombinasjoner, som i tillegg inneholder inhalasjonskortikosteroid, for behandling av kols og astma.
Tolereres vanligvis godt. Hodepine og munntørrhet forekommer. Mindre vanlig er urinretensjon, akkomodasjonsforstyrrelser, dysfoni, karies. Paradoksal bronkospasme er beskrevet.
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Perifere antikolinerge fenomener som munntørrhet, mydriasis, takykardi, urinretensjon og obstipasjon. Hodepine og svimmelhet. Ved alvorlig forgiftning ev. sentralt antikolinergt syndrom (bl.a. CNS-eksitasjon og hallusinasjoner).
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Ev. fysostigmin ved uttalt sentralt antikolinergt syndrom. Symptomatisk behandling.
Graviditet: Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Antikolinerge midler gitt nær fødsel kan gi effekter på fosterets hjerterytme. For nyere antikolinergika mangler erfaring med bruk hos gravide. Amming: Se de enkelte legemidlene.
Langtidsvirkende antikolinergika skal, i motsetning til den rasktvirkende ipratropium, ikke brukes ved akutt bronkospasme. Systemisk absorpsjon av medikamentene er generelt lav (5-25%), men noe høyere for tiotropium enn for de andre langtidsvirkende antikolinergika. Det anbefales forsiktighet ved trangvinkelglaukom, eller prostatahyperplasi.
Eirill Medin Schalit
Selektiv antikolinergikum (muskarinreseptorantagonist) med lengre residenstid på M3-reseptorene enn M2-reseptorene. Virker lokalt i lungene, antagoniserer M3-reseptorene i glattmuskulatur i luftveiene og fører til bronkodilatasjon.
Inhalert mengde i hele lungen er gjennomsnittlig 30% av oppmålt dose. Maksimal plasmakonsentrasjon nås innen 5 minutter etter inhalasjon hos friske personer, og innen 15 minutter hos kolspasienter. Andelen av den inhalerte dosen som når det systemiske kretsløpet i form av uendret legemiddel er < 5 %. Legemidlet gjennomgår en omfattende systemisk og presystemisk hydrolysering til inaktive alkohol- og karboksylsyrederivater, både kjemisk og via esteraser der butyrylkolinesterasen er viktigst. Hemmer eller induserer ikke cytokrom P450-enzymene eller P-glykoprotein. Halveringstiden er 2–3 timer. Elimineres som metabolitter, hovedsakelig via urinen (65 %) og via feces (33 %).
Bronkodilaterende vedlikeholdsbehandling ved kronisk obstruktiv lungesykdom (kols).
1 inhalasjon (322 µg) to ganger daglig ved hjelp av Genuair-inhalator.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Som for Antikolinergika (obstruktiv lungesykdom), se nedenfor.
Felles for Antikolinergika (lunge):
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Perifere antikolinerge fenomener som munntørrhet, mydriasis, takykardi, urinretensjon og obstipasjon. Hodepine og svimmelhet. Ved alvorlig forgiftning ev. sentralt antikolinergt syndrom (bl.a. CNS-eksitasjon og hallusinasjoner).
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Ev. fysostigmin ved uttalt sentralt antikolinergt syndrom. Symptomatisk behandling.
Hyppigst rapporterte bivirkninger er hodepine og nasofaryngitt. Andre vanlige bivirkninger er forkjølelse, sinusitt, hoste og diare. Mindre vanlige bivirkninger er urinretensjon, tåkesyn, takykardi, dysfoni og munntørrhet som kan føre til kariesutvikling.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Til inhalasjon: Farmakokinetiske egenskaper tilsier at aklidinium kan brukes av ammende. Erfaring med bruk hos ammende mangler.
Skal ikke brukes ved akutte episoder med bronkospasme. Dersom paradoksal bronkospasme oppstår skal legemidlet seponeres umiddelbart. Som med andre antikolinergika skal aklinidium brukes med forsiktighet hos pasienter med trangvinkelglaukom, prostatahyperplasi eller blærehalsobstruksjon. Forsiktighet ved nylig hjerteinfarkt (innen 6 mnd.), ustabil angina, nylig diagnostisert arytmi eller hjertesvikt i funksjonsklasse III eller IV. Disse pasientgruppene ble ekskludert fra de kliniske studiene ettersom tilstanden kan påvirkes av den antikolinerge virkningsmekanismen.
Inhalatoren har et kontrollvindu som blir grønt når den er klar til inhalering. Når dosen er inhalert høres det et «klikk» og kontrollvinduet blir rødt. Det gir en indikasjon på at dosen er inhalert på riktig måte. Ved symptomer på trangvinkelglaukom skal pasienten slutte å bruke legemidlet og kontakte lege umiddelbart.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver | Aklidinium: 322 mikrog | 1 x 60 doser | C | Blå resept | 433,40 |
| Inhalasjonspulver | Aklidinium: 322 mikrog | 3 x 60 doser | C | Blå resept | 1 227,80 |
Eirill Medin Schalit
Langtidsvirkende antikolinergikum som hemmer de kolinerge effektene (bronkokonstriksjon) av acetylkolin som frigjøres fra parasympatiske nerveender. Har høyere selektivitet overfor M3- enn M2-reseptorer.
Toppkonsentrasjon i plasma oppnås innen 5 minutter etter inhalasjon. Biotilgjengelighet er 45 % av avgitt dose. Metaboliseres via hydroksylering til flere metabolitter. Flere CYP-isoenzymer bidrar til den oksidative biotransformasjonen. Halveringstid etter inhalasjon er 33–37 timer. Utskilles hovedsakelig via nyrene (60–70 %). Galleclearance bidrar til den ikke-renale clearance, men trolig forårsakes ikke-renal clearance hovedsakelig av andre mekanismer.
Bronkodilaterende vedlikeholdsbehandling ved kronisk obstruktiv lungesykdom (kols).
44 mikrogram (en kapsel) inhaleres en gang per døgn ved hjelp av Breezhaler inhalator. Dosen bør inhaleres til samme tid hver dag.
Se G12 G.
Munntørrhet som over lengre tid kan forårsake karies. Andre vanlige bivirkninger er nasofaryngitt, insomni, hodepine, gastroenteritt og urinveisinfeksjon (sistnevnte hos pasienter > 75 år). Mindre vanlige bivirkninger er rhinitt, hyperglykemi, hypoestesi, atrieflimmer, palpitasjoner, hoste, epistakse, dyspepsi, utslett, muskelskjelettsmerter, urinretensjon og asteni.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se antikolinergika. Amming: Kvartære ammoniumforbindelser (glykopyrron): Liten sannsynlighet for systemisk opptak hos brysternærte barn.
Skal ikke brukes for å lindre akutte episoder med bronkospasme. Dersom paradoksal bronkospasme oppstår skal legemidlet seponeres umiddelbart. Akutte hypersensitivitetsreaksjoner er rapportert. Som med andre antikolinergika, skal glykopyrron brukes med forsiktighet hos pasienter med trangvinkelglaukom, prostatahyperplasi eller blærehalsobstruksjon. Hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (eGFR < 30 ml/min), inkludert de med terminal nyresykdom som trenger dialyse, skal legemidlet kun brukes dersom forventet nytte oppveier for mulig risiko. Forsiktighet hos pasienter med koronar hjertesykdom, hjertesvikt, arytmi (unntatt stabil atrieflimmer), og forlenget QT-tid (disse pasientgruppene ble ekskludert fra de kliniske studiene, og erfaringene er derfor begrenset).
Ved symptomer på trangvinkelglaukom skal pasienten slutte å bruke legemidlet og kontakte lege umiddelbart.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver, hard kapsel | Glykopyrronium: 44 mikrog | 3 x 30 x 1 stk | C | Blå resept | 1 239,60 |
Eirill Medin Schalit
Blokkerer transmisjonen i det parasympatiske nervesystem og reduserer tendensen til reflektorisk bronkial konstriksjon. Antikolinergika har langsommere inntredende effekt enn adrenerge bronkolytika. Bare lokal applikasjon er aktuelt ved bronkial obstruksjon. Må brukes profylaktisk og inhaleres regelmessig (fire ganger daglig). Lokal behandling gir meget lave systemiske konsentrasjoner. Påvirker ikke sekretproduksjonen i luftveiene, den mucociliære transporten eller gassutvekslingen.
Kun 10–30 % av avgitt dose når lungene. Resten festes til munn og slimhinner, svelges og gir ikke relevant tilskudd til systemisk eksponering. Den totale biotilgjengelighet er beregnet til 7–28 % av avgitt dose. Metaboliseres delvis i leveren til flere inaktive metabolitter. Utskilles via nyrene, 3–13 % av avgitt dose, og i feces. Halveringstiden er 2 timer. Effekten inntrer i løpet av 15 minutter, maks. effekt etter ca. 1-2 timer med varighet opptil 4-6 timer.
Bronkodilaterende behandling ved alvorlig forverring av obstruktiv lungesykdom (astma og kols) og som vedlikeholdsbehandling av kronisk obstruktiv lungesykdom (astma og kols).
Symptomatisk behandling ved rennende nese (xylometazolin–ipratropium, se Xylometazolin–ipratropium)
Det bør gå minst to timer mellom inhalasjonene. For å påvirke bronkokonstriksjon under anstrengelse bør dosen tas minst 45 minutter på forhånd.
Det er begrenset erfaring med behandling av barn. Enkelte studier kan tyde på at ipratropium har en terapeutisk effekt i behandlingen av bronkospasme assosiert med viral bronkitt og bronkopulmonal dysplasi hos spedbarn og svært små barn. Dataene er svært begrensede, og det kan derfor ikke trekkes noen sikker konklusjon vedrørende den kliniske betydningen av disse funnene.
Gruppen med obstruktive småbarn omfatter en lik presentasjon på flere forskjellige patofysiologiske prosesser som gjør at man ved behov for behandling ofte må prøve og se hva som virker.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lav peroral absorpsjon.
Barn: < 2 mg peroralt forventes ingen eller lette symptomer. < 8 inhalasjonsdoser á 42 µg/dose eller 16 inhalasjonsdoser á 21 µg/dose forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk og behandling: Se Antikolinergika (lunge) nedenfor.
Felles for Antikolinergika (lunge):
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Perifere antikolinerge fenomener som munntørrhet, mydriasis, takykardi, urinretensjon og obstipasjon. Hodepine og svimmelhet. Ved alvorlig forgiftning ev. sentralt antikolinergt syndrom (bl.a. CNS-eksitasjon og hallusinasjoner).
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Ev. fysostigmin ved uttalt sentralt antikolinergt syndrom. Symptomatisk behandling.
Tørre slimhinner i øvre luftveier. Tolereres godt, også i høyere doser enn anbefalt.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Amming: Farmakokinetiske egenskaper tilsier at ipratropium som lokal inhalasjon kan brukes av ammende.
Brukes med forsiktighet hos pasienter som er predisponert for trangvinkelglaukom, ved prostatahyperplasi eller blærehalsobstruksjon.
Se også: Forskjellige administrasjonsformer av ipratropium og risiko for glaukom, utredning fra RELIS, RELIS database 2013; spm. nr. 2647, RELIS øst.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning | Ipratropiumbromid: 0.125 mg/1 ml | 60 x 2 ml | C | Blå resept | 265,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsaerosol, oppløsning | Ipratropiumbromid: 20 mikrog/1 dose | 200 doser | C | Blå resept | 101,90 |
| Inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning | Ipratropiumbromid: 0.125 mg/1 ml | 60 x 2 ml | C | Blå resept | 265,50 |
| Inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning | Ipratropiumbromid: 0.25 mg/1 ml | 60 x 1 ml | C | Blå resept | 233,50 |
| Inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning | Ipratropiumbromid: 0.25 mg/1 ml | 60 x 2 ml | C | Blå resept | 265,50 |
| Inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning | Ipratropiumbromid: 0.5 mg/1 ml | 60 x 1 ml | C | Blå resept | 369,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning | Ipratropiumbromid: 500 mikrog/2 ml | 60 x 2 ml | C | - |
Eirill Medin Schalit
Langtidsvirkende antikolinergikum som ved binding/hemming av muscarine M3 receptorer i bronkialmuskulatur hemmer de kolinerge effektene (bronkokonstriksjon) av acetylkolin som frigjøres fra parasympatiske nerveender. Tiotropium reduserer graden av dyspné og bedrer lungefunksjonen. Maksimal bronkodilatasjon observeres etter tre dagers behandling.
Den totale biotilgjengeligheten av tiotropium ved inhalasjon er ca 20 % av avgitt dose. Metaboliseres i liten grad. Esteren av tiotropiumbromid gjennomgår ikke-enzymatisk spalting til inaktive metabolitter. Effektiv halveringstid etter inhalasjon er 27-45 timer hos kolspasienter og 34 timer hos astmapasienter. 20-30% utskilles via nyrene, resten via feces. Effekten er doseavhengig, inntrer etter 30 minutter og varer i mer enn 24 timer.
Bronkodilaterende vedlikeholdsbehandling ved kronisk obstruktiv lungesykdom (kols).
I Respimat inhalator som tilleggsbehandling hos voksne med astma, dersom ikke adekvat kontrollert med en vedlikeholdkombinasjon av inhalasjonskortikosteroid og en langtidsvirkende β2 agonist, og som opplevde 1 eller flere astmaeksaserbasjoner foregående år.
Inhalasjonspulver: 18 μg (en kapsel) inhaleres en gang per døgn ved hjelp av tilhørende pulverinhalator. Inhalasjonsvæske: 5 μg (to spraydoser) inhaleres en gang daglig ved hjelp av Respimat inhalator. Dosen bør inhaleres til samme tid hver dag. Eldre pasienter kan bruke tiotropium i samme dose som yngre. Preparatet bør ikke brukes til pasienter under 18 år, da sikkerhet og effekt ikke er klarlagt i denne aldersgruppen.
Munntørrhet kan over lengre tid forårsake karies. Akutte hypersensitivitetsreaksjoner og inhalasjonsindusert bronkospasme kan forekomme.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lav peroral absorpsjon.
Barn: < 20 inhalasjonsdoser forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk og behandling: Se Antikolinergika (lunge) nedenfor.
Felles for Antikolinergika (lunge):
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Perifere antikolinerge fenomener som munntørrhet, mydriasis, takykardi, urinretensjon og obstipasjon. Hodepine og svimmelhet. Ved alvorlig forgiftning ev. sentralt antikolinergt syndrom (bl.a. CNS-eksitasjon og hallusinasjoner).
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Ev. fysostigmin ved uttalt sentralt antikolinergt syndrom. Symptomatisk behandling.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler Amming: Farmakokinetiske egenskaper tilsier minimal eksponering av brysternærte barn
Som med andre antikolinergika skal tiotropium brukes med forsiktighet hos pasienter med trangvinkelglaukom, prostatahyperplasi eller blærehalsobstruksjon. Pasientene bør advares mot å få pulver i øyet, da dette kan utløse eller forverre trangvinkelglaukom og gi øyesmerter eller ubehag. Ved symptomer på trangvinkelglaukom skal pasienten slutte å bruke tiotropium og kontakte lege umiddelbart.
Det advares mot inhalasjonsvæske i øyet.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver, hard kapsel | Tiotropium: 18 mikrog | 30 doser | C | Blå resept | 346,70 |
| Inhalasjonspulver, hard kapsel | Tiotropium: 18 mikrog | 30 doser | C | Blå resept | 346,70 |
| Inhalasjonspulver, hard kapsel | Tiotropium: 18 mikrog | 90 doser | C | Blå resept | 967,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsvæske, oppløsning | Tiotropium: 2.5 mikrog | 1 x 60 spray | C | Blå resept | 392,50 |
| Inhalasjonsvæske, oppløsning | Tiotropium: 2.5 mikrog | 3 x 60 spray | C | Blå resept | 1 078,90 |
| Inhalasjonsvæske, oppløsning | Tiotropium: 2.5 mikrog | 3 x 60 spray | C | Blå resept | 1 078,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver, hard kapsel | Tiotropium: 18 mikrog | 30 doser | C | Blå resept | 346,70 |
| Inhalasjonspulver, hard kapsel | Tiotropium: 18 mikrog | 30 doser | C | Blå resept | 346,70 |
| Inhalasjonspulver, hard kapsel | Tiotropium: 18 mikrog | 90 doser | C | Blå resept | 967,50 |
| Inhalasjonspulver, hard kapsel | Tiotropium: 18 mikrog | 90 doser | C | Blå resept | 967,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver, hard kapsel | Tiotropium: 18 mikrog | 1 x 30 stk | C | Blå resept | 346,70 |
| Inhalasjonspulver, hard kapsel | Tiotropium: 18 mikrog | 1 x 90 stk | C | Blå resept | 967,50 |
| Inhalasjonspulver, hard kapsel | Tiotropium: 18 mikrog | 30 stk | C | Blå resept | 346,70 |
Eirill Medin Schalit
Langtidsvirkende muskarinreseptorantagonist som kompetitivt og reversibelt hemmer acetylcholins binding til M3 reseptorer på glatt muskulatur i luftveiene og dermed virker bronkodilaterende. En inhalasjon daglig gir forbedring i FEV1 i > 24 timer uten takyfylaksi. Effekten inntrer ila. 30 minutter etter første dose, og maksimal forbedret FEV1 innen de første 6 timer etter dosering.
Biotilgjengelighet 13 % via absorbsjon fra lunge som når maks. etter 5-15 min. Ubetydelig oral absorbsjon. Plasmahalveringstid på 19 timer etter 10 dager. Nedbrytes i lever via CYP2D6-oksidasjon og konjugering til et spekter av metabolitter med enten redusert eller hittil ikke klarlagt farmakologisk aktivitet. Substrat for P-glykoprotein (P-gp) transportøren. Systemisk eksponering for metabolittene er lav. Utskilles hovedsaklig via fæces, (urin <1%). Ikke nødvendig med dosejustering pga. alder, rase, kjønn, bruk av inhalerte glukokortikoider eller vekt. Ei heller hos pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon eller langsomme CYP2D6-metaboliserere.
Bronkodilaterende vedlikeholdsbehandling ved kronisk obstruktiv lungesykdom (kols).
Anbefalt dose er én inhalasjon én gang daglig til samme tid på dagen hver dag. Maksimal dose er én inhalasjon én gang daglig. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon da dette ikke er undersøkt. Ellipta inhalator (se bruksanvisning) inneholder oppmålte doser og er klar til bruk. Det er ikke mulig, ved et uhell, å få i seg ekstra legemiddel eller dobbel dose i én inhalasjon.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Se Antikolinergika (lunge) nedenfor.
Felles for Antikolinergika (lunge):
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Perifere antikolinerge fenomener som munntørrhet, mydriasis, takykardi, urinretensjon og obstipasjon. Hodepine og svimmelhet. Ved alvorlig forgiftning ev. sentralt antikolinergt syndrom (bl.a. CNS-eksitasjon og hallusinasjoner).
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Ev. fysostigmin ved uttalt sentralt antikolinergt syndrom. Symptomatisk behandling.
Hodepine, nasofaryngitt er hyppigst rapportert. Andre bivirkeninger er diaré, bihulebetennelse, forkjølelse, hoste og hodepine.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler
Forsiktighet hos pasienter med trangvinkelglaukom eller urinretensjon. Bør ikke brukes hos pasienter med astma (ikke studert). Behandling med umeklidinium kan føre til paradoksal bronkospasme som kan være livstruende. Umeklidinium bør ikke brukes i behandling av akutte symptomer. Økende bruk av korttidsvirkende bronkodilatorer for å lindre symptomer indikerer en redusert kontroll av sykdommen. Dersom en forverring av kols oppstår i løpet av behandling med umeklidinium, bør det foretas en ny vurdering av pasienten og behandlingsregimet for kols. Umeklidinium bør brukes med forsiktighet hos pasienter med alvorlig kardiovaskulær sykdom, spesielt hjertearytmier. Etter gjentatt dosering med umeklidinium 500 μg én gang daglig i 10 dager ble det ikke sett noen klinisk relevant effekt på forlengelse av QT-intervallet eller effekter på hjerterytmen.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Umeklidinium: 55 mikrog | 3 x 30 doser | C | Blå resept | 1 095,80 |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Umeklidinium: 55 mikrog | 30 doser | C | Blå resept | 391,50 |
Eirill Medin Schalit
Tor Einar Calisch
Naturlig forekommende derivat av xantin. Har positiv inotrop og kronotrop effekt. Virker perifert kardilaterende, men gir cerebral karkontraksjon. Har sentralstimulerende effekt og øker tonus på skjelettmuskulatur. De fleste effektene skyldes antagonisme av adenosinreseptorer, både A1- og A2A-undergrupper. Virkningsmekanisme mot apné ikke fullt ut avklart.
Hos premature er koffein effektivt i å redusere antall apnéer og behov for respiratorbehandling og sjansen for vellykket ekstubasjon øker. Premature behandlet med koffein har lavere insidens av bronkopulmonal dysplasi, BPD, intraventrikulær blødning, IVH, og persisterende ductus arteriosus. De har bedret utkomme med tanke på lungefunksjon og nevrologisk utvikling.
Virkningen av koffein fra koffeinsitrat starter innen minutter etter oppstart av infusjon. Distribueres raskt i hjernen. Begrenset metabolisme og sakte eliminasjon hos premature barn. De første tre levemåneder utskilles koffein stort sett bare umetabolisert i urin. Halvveringstid hos nyfødte er 3-4 dager (50-200 timer).
Cyp1A2 i lever medvirker til biotransformasjon hos eldre.
Apné hos premature barn.
Til voksne også ved tretthet og ved noen typer hodepine.
Gis ved intravenøs infusjon eller peroralt.
Mot apné hos premature: se spesiallitteratur. Vanligvis metningsdose 20 mg/kg koffeinsitrat iv (tilsvarer 10 mg/kg koffein base), deretter 5-10 mg/kg koffeinsitrat po eller iv 1 gang daglig. Høyere doser kan vurderes i spesielle tilfeller. Dokumentasjon for høyere doser, særlig med hensyn på langtidsutkomme, er manglende.
Intravenøsvæsken kan gis per os.
Mot tretthet og hodepine hos voksne: 1-3 tabletter om gangen, høyst 15 tabletter i døgnet.
Toksisitet: Toksisk dose ca. 20 mg/kg.
Barn: 2-3 g til 1-åring ga svært alvorlig, 2,5-3 g til 15-åring ga lett til moderat og 6 g til 16-åring ga alvorlig forgiftning.
Voksne: 2 g ga lett, 3 g ga moderat til alvorlig og 10 g ga svært alvorlig forgiftning.
Klinikk: Uro, kvalme, brekninger, tremor, hjertebank, eksitasjon, øresus og svimmelhet er vanlig.
Ved moderat til alvorlig forgiftning: Takykardi, hyperventilasjon, hypertermi, vasodilatasjon, hypokalemi, hyperglykemi, arytmier (ventrikulære og supraventrikulære) og kramper. Både hyper- og hypotensjon kan opptre. Kan gi laktacidose og rabdomyolyse ved alvorlig forgiftning.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Diazepam ved uro, agitasjon og/eller kramper.
Vurder metoprolol i.v. ved ventrikulære eller supraventrikulære arytmier. Kalium ved behandlingstrengende hypokalemi (men tilstreb lavere normalområde). Ved korreksjon av ev. hypotensjon er fenylefrin førstevalg (unngå betastimulering). Vurder hemodialyse/hemoperfusjon ved alvorlig forgiftning.
Se spesiallitteratur.
Graviditet: Nyere studier tyder på at koffein øker risikoen for spontanabort og lav fødselsvekt. Totalt koffeininntak bør fortrinnsvis ikke overskride 200 mg per dag (tilsvarer ca. 2 kopper kaffe). Krysser lett placenta inn i fostersirkulasjonen.
Amming: Overgang til morsmelk er moderat.
Apné hos premature barn er en utelukkelsesdiagnose.
Koffein bør gis med forsiktighet til nyfødte med kjent kardiovaskulær sykdom, gastro-øsofagal refluks eller med nedsatt nyre- eller leverfunksjon.
Koffein har lang plasmahalveringstid i spedbarn. Risiko for irritabilitet og i én studie også blødning i lillehjernen hos barnet ved høye doser.
Fare for legemiddelinteraksjoner, se Direktoratet for medisinske produkters interaksjonssøk.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, men dets rolle er uavklart, se Farmakologiportalen.
Se Lungemedisiner pkt 16 DnLF NorGep.
Koffeinsitrat: Forebygging av bronkopulmonal dysplasi
Lodha A, Seshia M, McMillan DD, Barrington K, Yang J, Lee SK, Shah PS; Canadian Neonatal Network. Association of early caffeine administration and neonatal outcomes in very preterm neonates. JAMA Pediatr. 2015 Jan;169(1):33-8. doi: 10.1001/jamapediatrics.2014.2223. PMID: 25402629.
Moschino L, Zivanovic S, Hartley C, et al. Caffeine in preterm infants: where are we in 2020? ERJ Open Res 2020; 6: 00330-2019; DOI: 10.1183/23120541.00330-2019
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Koffein: 10 mg/1 ml | 5 ml | C | H-resept | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Infusjonsvæske, oppløsning | Koffein: 10 mg/1 ml | 50 x 1 ml | C | 10 229,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Koffein: 100 mg | 100 stk | C | - | |
| Tablett | Koffein: 100 mg | 50 stk | F | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Infusjonsvæske | Koffein: 20 mg/1 ml | 10 x 1 ml | C | 2 116,40 |
Eirill Medin Schalit
Relakserer bronkienes glatte muskulatur, stimulerer mukociliær clearance, stimulerer myokard, virker vasodilaterende (ikke intrakranielt), diuretisk og sentralstimulerende.
Xantinderivatenes kliniske effekt ved obstruktiv lungesykdom synes i mange tilfelle større enn hva man skulle forvente utfra deres relakserende effekt på glatt muskulatur i luftveiene. Som bronkodilatator er xantinene (via hemming av fosfodiesterase 3) betydelig svakere enn beta2-receptoragonistene. Moderat antiinflammatorisk og immunmodulerende effekt kan (trolig via hemming av fosfodiesterase 4 og aktivering av histon deacetylase) imidlertid potensiere deres kliniske effekt via redusert mikrovaskulær lekkasje, bedret mukociliær clearance og potensiering av steroideffekt. Tilleggseffekter som moderat pulmonal vasodilatasjon, økt diurese, positiv inotrop effekt på myokard, bedret diafragmafunksjon, og lett respirasjonsdrivende effekt (sentralstimulerende) kan også tenkes å virke positivt.
Teofyllin finnes i perorale administrasjonsformer og dessuten som injeksjon på godkjenningsfritak. Kolinteofyllinat som klyster og mikstur kan skaffes på godkjenningsfritak. Det er liten avstand mellom terapeutiske og toksiske konsentrasjoner; vedlikeholdsterapi bør styres ved måling av plasmakonsentrasjonen. Tidligere har plasmakonsentrasjon 55 -110 μmol/l (10 og 20 μg/ml) vært oppfattet som optimal for å oppnå maksimal bronkodilatasjon. Det er nå klare tegn til at bivirkningsrisiko kan reduseres og klinisk effekt av vedlikeholdsbehandling opprettholdes ved å dosere lavere, eks 25-50 μmol/l. (Se også forsiktighetsregler Legemidler ved obstruktiv lungesykdom.)
Teofyllin potenserer effekten av inhalasjonsglukokortikoider og forsterker effekten av betareseptoradrenerg stimulering. Det er vanligvis ingen grunn til å gi teofyllin som tillegg til adrenerge beta-2-reseptoragonister og glukokortikoider.
Teofyllin og teofyllinsalter absorberes fullstendig ved peroral tilførsel, men brukes vanligvis ikke som vanlige tabletter pga. lokalirriterende effekt. Klyster inneholder legemidlet i oppløsning og gir en effekt tilsvarende intravenøs tilførsel, men noe forsinket. Teofyllin metaboliseres i stor grad i leveren ved CYP1A2. Aktiv hovedmetabolitt. Utskilles via nyrene, 10 % umetabolisert. Halveringstid: Store individuelle variasjoner. Voksne 3–9 timer (vanligvis 4–6 timer), barn 1,5–9 timer (vanligvis 3–4 timer). Meget lang hos premature: 15–58 timer! Halveringstiden er kortere ved røyking pga. induksjon av CYP1A2 og forlenget ved høy alder, hjertesvikt, kols, nedsatt leverfunksjon og akutt luftveisinfeksjon. Effekten inntrer innen få minutter ved intravenøs tilførsel, og innen 15–30 minutter ved bruk av klyster eller mikstur. Ved bruk av depottabletter kommer effekten langsomt og varer i 10–12 timer.
Merk at teofylliner er fosfodiesterasehemmere og utøver både bronkodilaterende og antiinflammatorisk effekt gjennom slike mekanismer.
Akutt astmaanfall og akutt lungeødem (intravenøs administrasjon). Som tilleggsbehandling ved reversibel bronkial obstruksjon når bronkodilaterende inhalasjonsbehandling og inhalasjonsglukokortikoider gir utilstrekkelig effekt. Se også UpToDate Theophylline use in asthma. Indications, sist oppdatert 07.12.2022.
Doseringen er angitt som teofyllin. 1g teofyllin tilsvarer ca. 1,3 g teofyllinetylendiamin (aminofyllinpreparatene).
Toksisitet: Teofyllin og derivater har et smalt terapeutisk vindu. Brukere har økt risiko for alvorlig forgiftning, særlig ved samtidig koronarsykdom. De toksiske effektene potenseres av adrenergika. Metningskinetikk gir risiko for langvarig høye plasmakonsentrasjoner ved store overdoser.
Spedbarn er spesielt følsomme (redusert evne til å metabolisere).
Barn og voksne: Risiko for symptomer ved doser > ca. 15 mg/kg.
Barn: 150 mg/døgn i 1 uke til 1½-åring ga svært alvorlig forgiftning.
Voksne: 1,5–4 g ga svært alvorlig forgiftning. God korrelasjon mellom plasmakonsentrasjon og klinisk bilde. Risiko for toksiske effekter ved konsentrasjoner > 110 μmol/liter.
Klinikk: Ved lett forgiftning takykardi, skjelvinger, uro, hodepine, brekninger, mavesmerter og økt diurese.
Ved moderat til alvorlig forgiftning kraftige brekninger, koma og kramper. Hypokalemi, metabolsk acidose, hyperglykemi og hyperventilering. Ev. andre elektrolyttforstyrrelser. Arytmier (først og fremst ventrikulære), hypotensjon, hypertermi og sirkulasjonskollaps. Ev. hypertensjon og hjerteinfarkt. Ev. rabdomyolyse og nyresvikt.
Symptomene kan opptre sent ved depotformulering. Alvorlig forgiftning kan ha dramatisk forløp og være vanskelig å behandle.
Behandling: Ventrikkelskylling hvis indisert, men kan være problematisk da depottablettene er store (vanskelig å få opp i sonden) samt at de ikke løser seg i ventrikkelen. Vurder brekkmiddel, men pasienten kaster ofte opp spontant. Gjentatt kulldosering i inntil 24 timer hvis indisert (kan være klinisk utfordrene pga. kraftige brekninger).
Viktig å gi antiemetika (ondansetron) før kull. Protonpumpehemmer intravenøst ved behov.
Vurder selektiv betablokker ved behandlingstrengende takykardi (forsiktighet ved astma). Korrigering av syre/base-, væske- og elektrolyttbalansen. Kontinuerlig EKG. Unngå pressorstoffer. Gjentatt kulldosering kan være mer effektivt enn hemoperfusjon. Følg plasmakonsentrasjonen. Symptomatisk behandling. Kontakt Giftinformasjonen ved behov.
Doseavhengig opptrer søvnforstyrrelser, kvalme, hodepine og diaré også i det terapeutiske område. Takykardi og vasodilatasjon med hypotensjon er også doseavhengig. Hos barn kan teofylliner gi atferdsforstyrrelser med nedsatt konsentrasjon og læringsevne. Teofyllin virker konstringerende på blæremuskulaturen og kan gi enuresis. Ved overdosering: Arytmier og generelle kramper.
Graviditet: Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Takykardi, irritabilitet og gastrointestinalt besvær er observert i nyfødte. Dosen bør holdes så lavt som mulig. Amming: Overgang til morsmelk av teofyllin er moderat. Risiko for akkumulering av metabolitt er til stede. Uro og søvnløshet kan oppstå. Irritabilitet er rapportert hos brysternærte barn. Overgang til morsmelk av teofyllinetylendiamin og kolinteofyllinat er liten.
Den terapeutiske virkningsbredde er begrenset. Pga. variabel eliminasjonshastighet må doseringsanvisninger derfor bare betraktes som grovt veiledende når det gjelder vedlikeholdsdosering. Variasjon ved initialdoseringen og enkeltdoser er mindre. Eliminasjonshastigheten reduseres ved hjertesvikt, kronisk obstruktiv lungesykdom, nedsatt leverfunksjon og ofte ved akutte, virale luftveisinfeksjoner med feber.
Tilstrebes optimal bronkolytisk effekt over lengre tid er bestemmelse av serumkonsentrasjonen nødvendig når døgndosen hos voksne overstiger 600 mg. Optimalt terapeutisk nivå for å reversere akutt bronkokonstriksjon er angitt fra serumkonsentrasjon 55 til 110 μmol/l (tilsvarer 10–20 μg teofyllin per ml). Høyere konsentrasjon kan gi kardial arytmi og epileptiforme kramper. Særlig forsiktighet utvises ved ferskt hjerteinfarkt, hjertesvikt og tyreotoksikose. Klinisk effekt av vedlikeholdsbehandling kan trolig opprettholdes ved å dosere lavere, eks til serumkonsentrasjon 25-50 μmol/l.
Fare for legemiddelinteraksjoner, se Direktoratet for medisinske produkters interaksjonssøk.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.
Interaksjoner. Effekt av røyking og alkohol.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Teofyllinetylendiamin: 24 mg/1 ml | 100 x 10 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Teofyllinetylendiamin: 24 mg/1 ml | 5 x 10 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Teofyllinetylendiamin: 25 mg/1 ml | 10 x 10 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Teofyllinetylendiamin: 25 mg/1 ml | 10 x 10 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Teofyllinetylendiamin: 25 mg/1 ml | 10 x 10 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depotkapsel, hard | Teofyllin: 200 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depotkapsel, hard | Teofyllin: 200 mg | 50 stk | C | - | |
| Depotkapsel, hard | Teofyllin: 300 mg | 50 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Teofyllin: 200 mg | 90 stk | C | Blå resept | 210,30 |
| Depottablett | Teofyllin: 300 mg | 90 stk | C | Blå resept | 287,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Teofyllin: 300 mg | 40 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Teofyllin: 200 mg | 100 stk | C | - | |
| Depottablett | Teofyllin: 300 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Teofyllin: 200 mg | 40 stk | C | - |
Eirill Medin Schalit
Eirill Medin Schalit
Roflumilast er en selektiv hemmer av fosfodiesterase 4-isoenzymer. Dette gir antiinflammatorisk effekt via hemmet nedbrytning av cAMP. Man har lenge hatt mistanke til at denne mekanismen også kunne forklare den moderate antiinflammatoriske effekten man ser hos en annen fosfodiesterase-hemmer, nemlig teofyllin. Hos pasienter med kols vil roflumilast redusere antall inflammasjonsceller (nøytrofile, eosinofile, lymfocytter) i sputum og likens konsentrasjonen av inflammasjonsmarkører. Studier har vist effekt i form av 15-20 % reduksjon i moderate til alvorlige forverringer ved kols.
Biotilgjengelighet er ca. 80 %. Omdannes til den aktive metabolitten roflumilast-N-oksid via CYP3A4 og CYP1A2. Plasmahalveringstiden er ca. 18 timer for roflumilast og ca. 30 timer for den aktive metabolitten. 70 % blir skilt ut i urin, 20 % i fæces, som inaktive metabolitter.
Antiinflammatorisk vedlikeholdsbehandling for å redusere antall forverringer hos pasienter med alvorlig kols (postdilatatorisk FEV1 < 50 % av forventet), kronisk bronkitt (hoste og oppspytt) og gjentatte eksaserbasjoner. Brukes i tillegg til bronkodilaterende vedlikeholdsbehandling.
Peroral dosering. 500 µg en gang daglig og til samme tid hver dag. Det kan være behov for flere ukers behandling for å se effekt. For å unngå plagsomme bivirkninger ved oppstart kan man bruke startdose 250 µg en gang daglig.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: GI-symptomer, hodepine, svimmelhet, palpitasjoner, kaldsvetting og hypotensjon.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Vekttap, diaré, kvalme, magesmerter, hodepine, søvnvansker. De fleste bivirkninger er milde og gir seg etter noen uker.
Erfaring med bruk hos gravide og ammende mangler.
Bør ikke brukes samtidig med teofyllin. Pasienter med psykiatriske symptomer og spesielt depresjon bør ikke få roflumilast. Selvmordstanker og sjeldne tilfelle av selvmord er beskrevet.
Alvorlige immunologiske sykdommer/ defekter, alvorlige akutte infeksjoner, kreft (unntatt basalcellecarcinom), herpes zoster, viral hepatitt, tuberkulose og hos pasienter med immunsuppressiv behandling inkludert vedlikeholdsbehandling med perorale glukokortikoider (unntatt kortvarig systemisk behandling med glukokortikoider).
Vektkontroll og målrettete spørsmål om suicidale tanker.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Roflumilast: 250 mikrog | 28 stk | C | Blå resept | 597,10 |
| Tablett | Roflumilast: 500 mikrog | 90 stk | C | Blå resept | 1 685,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Roflumilast: 250 mikrog | 28 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Roflumilast: 500 mikrog | 30 stk | C | Blå resept | 637,20 |
| Tablett | Roflumilast: 500 mikrog | 90 stk | C | Blå resept | 1 685,40 |
Eirill Medin Schalit
Eirill Medin Schalit
Nøytrofile granulocytter og alveolemakrofager vil ved angrep på bakterier skille ut proteaser. Dette er enzymer som nedbryter bakterielt protein, men også proteiner i alveolevegg og interstitium. I lever produseres enzymer som inaktiverer proteaser. Alfa-1-antitrypsin antas å være en av av de viktigste proteasehemmerne. Denne transporteres normalt via blodet til lungene. For å unngå destruksjon av lungevevet må protease/antiprotease-systemet være i likevekt. Individer med arvelig nedsatt proteaseaktivitet er utsatt for økt nedbrytning av proteiner i alveolevegg og interstitium. Mange av disse utvikler emfysem (noen også bronkiektasier og leveraffeksjon) allerede i ung alder, selv uten å ha røkt. Røyking og infeksjoner potensierer risikoen. Homozygot alfa-1-trypsin-mangel med serumkonsentrasjoner godt under 80 mg/dl er forbundet med økt risiko for emfysemutvikling. I teorien antas intravenøst tilført alfa-1-antitrypsin å kunne motvirke progressiv nedbrytning av lungevevet og dermed forsinke utviklingen av emfysem. Sikker klinisk effekt er fortsatt ikke dokumentert, men alfa-1-antitrypsin tilført intravenøst kan finnes igjen i lungevevet. To randomiserte studier har vist en marginal reduksjon i utviklingen av emfysem ved kvantitativ CT-undersøkelse, men ingen effekt på fallet i FEV1. Substitusjon med alfa-1-antitrypsin har i liten grad vært brukt i Norge.
Etter intravenøs administrering er praktisk talt 100% av dosen umiddelbart tilgjengelig i blodbanen. Halveringstid ca. 4,5 dager.
Vedlikeholdsbehandling for å bremse progresjon av emfysem hos voksne med dokumentert arvelig alfa-1-antitrypsinmangel (godt under 80 mg/dl, f.eks ved genotyper PiZZ, PiZ(0), Pi(0,0) og PiSZ), når det er tegn på progressiv lungesykdom på tross av optimal behandling.
Indikasjonsstilling og behandling bør diskuteres med lungemedisinsk ekspertise med erfaring med behandling av alfa-1-antitrypsinmangel. Per mai 2023 er medikamentet til vurdering i Beslutningsforum for nye metoder. Langvarig substitusjonsbehandling kan i bestemte tilfelle vurderes hos personer med arvelig serum alfa-1-trypsin-hemmernivå godt under 80mg/dl og moderat-alvorlig luftstrømsobstruksjon (FEV1 35-60 %). Dette er individer som ved nærmere undersøkelse har fenotypene fenotypene PiZZ, PiZ(0), Pi(0,0) og PiSZ. Indikasjonsstilling og behandling bør diskuteres med lungemedisinsk ekspertise før start.
Intravenøs administrasjon. Spesielle forholdsregler må anvendes.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Kvalme. Hud: Utslett. Immunsystemet: Urticaria. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Leddsmerter/artralgi. Nevrologiske: Svimmelhet/ørhet, hodepine. Øvrige: Frysninger, feber, influensalignende symptomer, brystsmerter. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Takykardi, hypotensjon, hypertensjon. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Immunsystemet: Anafylaktisk sjokk.
Selektiv IgA-mangel med påvist antistoff mot IgA, da allergiske reaksjoner og anafylaktisk sjokk kan forekomme.
Samtidig tobakksrøyking vil redusere eventuell effekt, og røykeslutt bør kreves før oppstart.
Bør seponeres umiddelbart ved alvorlig overfølsomhetsreaksjon (blodtrykksfall til <90 mm Hg, åndenød eller anafylaktisk sjokk) og passende behandling initieres, samt om nødvendig sjokkbehandling. Kan gi forbigående økning i blodvolum, og spesiell forsiktighet er derfor påkrevd ved alvorlig hjertesvikt eller risiko for sirkulatorisk overbelasting. Potensiell risiko for overføring av infeksiøse agens foreligger (tross standard tiltak for å hindre infeksjoner som skyldes bruk av legemidler produsert av humant blod/plasma). Dette gjelder primært ikke-innkapslede virus som hepatitt A-virus og parvovirus B19. Parvovirus B19 kan gi skadelige følger hos gravide (infeksjoner hos fosteret) og hos pasienter med immunsvikt eller økt erytropoese (f.eks. hemolytisk anemi). Vaksinering mot hepatitt A og B bør vurderes ved regelmessig eller gjentatt behandling med alfa-1-proteinasehemmer. Inneholder 4,8 mmol natrium per hetteglass (tilsv. en dose med 21,6 mmol natrium for en pasient som veier 75 kg), derfor hjertesvikt eller annen tilstand som krever natriumfattig diett.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til infusjonsvæske, oppløsning | Alfa-1-proteinasehemmer, human: 1000 mg | 1 S | C | H-resept | 3 893,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til infusjonsvæske, oppløsning | Alfa-1-proteinasehemmer, human: 4000 mg | 1 S | C | H-resept | 15 463,80 |
| Pulver og væske til infusjonsvæske, oppløsning | Alfa-1-proteinasehemmer, human: 5000 mg | 1 S | C | H-resept | 19 320,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til infusjonsvæske, oppløsning | Alfa-1-proteinasehemmer, human: 1000 mg | 1 S | C | H-resept | 3 940,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til infusjonsvæske, oppløsning | Alfa-1-proteinasehemmer, human: 4000 mg | 1 S | C | H-resept | 16 553,50 |
| Pulver og væske til infusjonsvæske, oppløsning | Alfa-1-proteinasehemmer, human: 5000 mg | 1 S | C | H-resept | 22 466,60 |
Eirill Medin Schalit
Omalizumab, mepolizumab og benralizumab anvendes som supplerende behandling av alvorlig vedvarende astma med eosinofil inflammasjon (T2-høy). Disse virkestoffene bør kun anvendes til patienter hvor inhalationsbehandling med høydose kortikosteroider og langtidvirkende inhaleret β2-agonist ikke har medført tilfredsstillende astmakontroll.
Indikasjonsstilling og oppfølging bør skje hos lungespesialist med erfaring innen astmabehandling.
Omalizumab er et IgE-antistoff som benyttes til pasienter over 6 år med allergi over for et eller flere helårsalleregener, IgE-mediert astma, hyppige daglige symptomer eller nattlige oppvåkninger samt dokumenterte eksaserbasjoner, til tross for daglig inhalasjon av høydose kortikosteroid og langtidsvirkende beta-2-agonist. For voksne og unge over 12 år gjelder dessuten at pasienten skal ha nedsatt lungefunktion (FEV1 < 80% av forventet verdi). Finansiering etter søknad om individuell refusjon etter gjeldende kriterier.
Mepolizumab,og benralizumab er IL-5 antistoffer som anvendes til pasienter over 18 år med eosinofil astma, som til tross for høydose inhalasjonskortikosteroid og langtidsvirkende beta-2-agonist har ukontrollert astma (hyppige/alvorlige astmaforverrelser). Hvilket av disse medikamentene som til enhver tid skal velges som førstevalg avgjøres av Beslutningsforum for nye metoder, og behandlingen finansieres av helseforetaket ved H-resept.
Reslizumab, et IL-5 antistoff, utgikk i 2020. Tezepelumab er et nytt humant monoklonalt antistoff (IgG2, lambda) som bindes til tymisk stromalt lymfopoetin (TSLP), et epitelialt cytokin, for å hemme frigjøring av inflammasjonscytokiner. Behandling er til vurdering ved Beslutningsforum for nye metoder.
Farne HA, Wilson A, Powell C, Bax L, Milan SJ. Anti-IL5 therapies for asthma. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 9. Art. No.: CD010834. DOI: 10.1002/14651858.CD010834.pub3.
Lange P. Dansk Lægemiddelinformasjon AS pro.medicin Biologiske midler mod astma R03DX 09.02.2017
Máspero J. Reslizumab in the treatment of inadequately controlled asthma in adults and adolescents with elevated blood eosinophils: clinical trial evidence and future prospects. Ther Adv Respir Dis 2017; Vol. 11(8): 311–25. https://doi.org/10.1177/1753465817717134
Menzella F, Galeone C, Bertolini F, Castagnetti C, Facciolongo N. Innovative treatments for severe refractory asthma: how to choose the right option for the right patient? Review. Journal of Asthma and Allergy 2017; 10: 237-47. DOI https://doi.org/10.2147/JAA.S144100
NICE guidance. Reslizumab for treating severe eosinophilic asthma. Technology appraisal guidance [TA479]. 4. okt. 2017.
Eirill Medin Schalit
Se også Monoklonale antistoffer.
Rekombinant DNA-derivert humanisert monoklonalt antistoff som bindes selektivt til humant immunglobulin E (IgE). Ved omalizumabs binding til IgE hindres bindingen av dette IgE til høyaffinitetsreseptoren FCεRI som bl.a. finnes på basofile levkocytter og mastceller. Dette fører til en reduksjon av mengden sirkulerende IgE som kan utløse den allergiske kaskaden. Hos behandlede atopiske pasienter sees en betydelig nedregulering av FCεRI på basofile levkocytter. Videre er in vitro histaminfrigjøring fra basofile celler isolert fra pasienter behandlet med omalizumab redusert med ca. 90% etter stimulering med et allergen sammenlignet med verdier før behandling.
Absorberes langsomt til biotilgjengelighet ca 60% ved subkutan tilførsel. Halveringstid 20–26 dager. Kroppsvekten påvirker utskillelsen.
Tilleggsbehandling for å forbedre kontrollen med alvorlig vedvarende allergisk astma hos voksne og barn 6 år eller eldre. Alvorlig allergisk astma må være dokumentert med positiv prikktest eller in vitro reaktivitet på et helårs luftbårent allergen (IgE), redusert lungefunksjon (FEV1 < 80 % hos pasienter > 12 år), hyppige symptomer på dagtid eller oppvåkning om natten. Manglende astmakontroll på konvensjonell behandling må være dokumentert via gjentatte alvorlige astmaeksaserbasjoner til tross for daglig inhalasjon av høydose kortikosteroider og langtidsvirkende beta-2-agonist til inhalasjon. Behandling med omalizumab bør kun vurderes hos pasienter med påvist IgE-mediert astma
Tilleggsbehandling av kronisk spontan urticaria hos voksne og ungdom (12 år og over) med utilstrekkelig respons på behandling med H1 antihistaminer.
Behandling bør initieres og følges opp av lege med erfaring i diagnose og behandling av alvorlig vedvarende astma eller kronisk spontan urticaria.
Se spesiallitteratur.
Ikke indisert ved behandling av akutte astmaeksaserbasjoner, akutt bronkospasme eller status asthmaticus. Brå seponering av systemiske kortikosteroider eller kortikosteroider til inhalasjon etter initiert behandling med omalizumab, anbefales ikke. Reduksjon i kortikosteroiddosen bør skje under direkte tilsyn av lege, og gradvis nedtrapping kan være nødvendig. Medisiner til behandling av anafylaktiske reaksjoner bør derfor alltid være tilgjengelig for umiddelbar bruk ved administrering av omalizumab. Tilfeller av serumsyke og serumsyke-lignende reaksjoner er sett. IgE kan i enkelte tilfeller være involvert i immunologisk respons ved helmintiasis og andre parasittære infeksjoner. Forsiktighet må utvises ved høy risiko for helmintiasis, samt ved reiser til områder hvor slike infeksjoner er endemiske.
Begrenset erfaring med overdoser.
Opplysninger om bruk ved graviditet og amming mangler.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Omalizumab: 150 mg | 1 ml | C | Blå resept | 2 734,90 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Omalizumab: 75 mg | 0.5 ml | C | 1 443,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Omalizumab: 150 mg/1 sprøyte | 1 ml | C | Blå resept | 2 734,90 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Omalizumab: 300 mg/1 penn | 2 ml | C | Blå resept | 6 153,30 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Omalizumab: 75 mg/1 sprøyte | 0.5 ml | C | 1 443,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Omalizumab: 150 mg | 150 mg | C | - |
Eirill Medin Schalit
Se også SPC.
Mepolizumab er et humanisert monoklonalt antistoff (IgG1, kappa), som bindes til humant interleukin-5 (IL-5) med høy affinitet og selektivitet. IL-5 er det viktigste cytokinet ansvarlig for vekst og differensiering, rekruttering, aktivering og overlevelse av eosinofiler. Mepolizumab hemmer bioaktiviteten til IL-5 med nanomolar potens, ved å blokkere binding av IL-5 til alfakjeden av IL-5-reseptorkomplekset som blir utrykt på overflaten til eosinofile celler. Dermed hemmes IL-5-signalering, og produksjon og overlevelse av eosinofiler reduseres.
Absorberes langsomt, maksimal plasmakonsentrasjon (Tmaks) 4 til 8 dager. Brytes ned av proteolytiske enzymer bredt distribuert, og ikke begrenset til lever. Etter subkutan administrering er gjennomsnittlig terminal halveringstid fra 16 til 22 dager.
Fra 16.09.2021, se EMA 16.09.2021:
100 mg subkutant én gang hver fjerde uke. Beregnet til langtidsbehandling.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Voksne: Enkeltdose på 1500 mg i.v. ga i kliniske forsøk ingen forgiftning.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Astmarelaterte bivirkninger eller eksaserbasjoner kan forekomme under behandlingen. Akutte og forsinkede systemiske reaksjoner, inkludert overfølsomhetsreaksjoner. Merk spesielt at eosinofile kan være involvert i den naturlige immunologiske responsen ved helmint- eller andre parasittære infeksjoner. Pasienter med preeksisterende helmint- eller andre parasittære infeksjoner bør behandles for dette før oppstart av mepolizumab. Andre: Hodepine, nesetetthet, magesmerter, eksantem, ryggsmerter, pyreksi.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se monoklonale antistoffer M
Mepolizumab (Nucala): Tilleggsbehandling ved alvorlig refraktær eosinofil astma
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Mepolizumab: 100 mg/1 penn | 1 ml | C | H-resept | 13 587,10 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Mepolizumab: 100 mg/1 sprøyte | 1 ml | C | H-resept | 13 587,10 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Mepolizumab: 40 mg/1 sprøyte | 0.4 ml | C | H-resept | 5 537,80 |
Eirill Medin Schalit
Utgått i 2020.
Se også Monoklonale antistoffer.
Humanisert monoklonalt antistoff (IgG4, kappa) mot humant IL‑5. Virkningsmekanisme: Bindes spesifikt til IL‑5 og forstyrrer bindingen av IL‑5 til reseptorer på celleoverflaten, og blokkerer dets biologiske funksjon. Dermed reduseres overlevelsen og aktiviteten til eosinofiler.
Fordeling: Vd ca. 5 liter. Etter flere doser akkumuleres serumkonsentrasjoner av reslizumab ca. 1,5-1,9 ganger. Halveringstid: Ca. 24 dager. Clearance er ca. 7 ml/time. Metabolisme: Ved enzymatisk proteolyse til små peptider og aminosyrer.
Tilleggsterapi hos voksne med alvorlig eosinofil astma som er utilstrekkelig kontrollert til tross for høye doser med inhalerte kortikosteroider pluss et annet legemiddel for vedlikeholdsbehandling.
Voksne inkl. eldre: 3 mg/kg, gitt intravenøst 1 gang hver 4. uke. Langtidsbehandling. Revurderes årlig. Skal forskrives av lege med erfaring i diagnostisering og behandling av ovennevnte indikasjon. Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Barn og ungdom <18 år: Begrenset erfaring, doseringsanbefalinger kan ikke gis.
Tilberedning/Håndtering: Fortynnes med 50 ml natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) infusjonsvæske. Se pakningsvedlegg. Administrering: Kun til i.v. infusjon over 20-50 minutter gjennom sterilt, ikke‑pyrogent infusjonsfilter med lav proteinbinding til engangsbruk (0,2 μm). Skal ikke gis s.c., i.m. eller peroralt.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Voksne: Enkeltdose på 12,1 mg/kg i.v. ga ingen forgiftning.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling.
Økt CK i blod. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi.
Se SPC
Graviditet: Ingen/begrensede data. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mhp. reproduksjon. Som et forsiktighetstiltak anbefales det å unngå bruk under graviditet. Reslizumab har lang t1/2, hvilket skal tas med i vurderingen. Amming: Utskillelse i morsmelk er ukjent. De første dagene etter fødsel kan antistoffer overføres til den nyfødte via melken. I denne korte perioden kan en risiko for det diende barnet ikke utelukkes. Etterpå kan reslizumab brukes under amming dersom det er hensiktsmessig. Fertilitet: Prekliniske data indikerer ingen påvirkning på fertilitet.
Reslizumab (Cinqaero): Behandling av alvorlig eosinofil astma.
Eirill Medin Schalit
Antieosinofilt, humanisert, afukosylert monoklonalt antistoff (IgG1, kappa). Benralizumab binder med høy affinitet og spesifisitet til alfa-subenheten på interleukin‑5-reseptoren (IL‑5Rα). IL‑5Rα er spesifikt uttrykt på overflaten av eosinofiler og basofiler. Fraværet av fukose på Fc-domenet av benralizumab gir høy affinitet for FcɣRIII-reseptorer på immuneffektorceller, slik som naturlige drepeceller (NK-celler). Dette gir apoptose av eosinofiler og basofiler via økt antistoffavhengig cellemediert cytotoksisitet (ADCC), og redusert eosinofil inflammasjon. Gir nesten fullstendig deplesjon av eosinofile i blod innen 24 timer etter første dose, noe som opprettholdes gjennom behandlingsperioden. Gir også reduksjon av eosinofile i luftveismucosa.
Se også Monoklonale antistoffer.
Absorpsjon: Etter s.c. administrering er absorpsjons t1/2 ca. 4 dager. Biotilgjengelighet ca. 58 %. Ingen klinisk relevant forskjell i relativ biotilgjengelighet ved administrering trunkalt eller proksimalt på ekstremitetene. Gir nesten fullstendig deplesjon av eosinofiler i blod innen 24 timer etter første dose, noe som opprettholdes gjennom behandlingsperioden. Halveringstid: Eliminasjons t1/2 ca. 15,5 dager. Metabolisme: Brytes ned av proteolytiske enzymer som er bredt distribuert i kroppen og ikke begrenset til levervev.
Bør forskrives av lege med erfaring med diagnostisering og behandling av alvorlig astma. Beregnet til langtidsbehandling. Voksne: Anbefalt dose er 30 mg s.c. hver 4. uke for de første 3 dosene, og deretter hver 8. uke. Behovet for fortsatt behandling bør vurderes minst én gang årlig, basert på sykdommens alvorlighetsgrad, kontroll på eksaserbasjoner og eosinofiltall i blod.
Glemt dose og spesielle pasientgrupper: Se SPC.
Tilberedning: Tempereres ved å sette esken i romtemperatur før administrering. Dette tar vanligvis 30 minutter. Administreres innen 24 timer. Se SPC.
Vanlige (≥1/100 til <1/10): Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner. Infeksiøse: Faryngitt. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Pyreksi, reaksjoner på injeksjonsstedet.
Se SPC.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 200 mg s.c. har vært godt tolerert i kliniske studier.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler.
Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk minimal overgang til morsmelk. Se M.
Benralizumab (Fasenra): Behandling av alvorlig eosinofil astma.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Benralizumab: 30 mg/1 sprøyte | 1 ml | C | H-resept | 34 065,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Benralizumab: 30 mg/1 penn | 30 mg | C | H-resept | 34 065,90 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Benralizumab: 30 mg/1 sprøyte | 1 ml | C | H-resept | 34 065,90 |
Eirill Medin Schalit
Tymisk stromalt lymfopoietin (TSLP) er et cytokin i overflateepitel blant annet i lunger, hud, tarm og tymus, som stimulerer til vekst, differensiering, aktivering og rekruttering av ulike immunologiske celler. Ved astma bidrar oppregulering av TSLP til økt inflammasjon, spesielt drevet av cytokin T2 produksjon (såkalt T2-inflammasjon). Tezepelumab er et monoklonalt antistoff (IgG2λ) som binder seg til TSLP-reseptoren og dermed blokkerer signalveien for TSLP. Virkningsmekanismen ved astma er ikke fastslått.
Absorpsjon Tmaks ca. 3-10 dager.
Biotilgjengelighet ca. 77%.
Eliminasjons t1/2 ca. 26 dager.
Metabolisme via proteolytiske enzymer.
Voksne og ungdom ≥12 år: Tillegg til vedlikeholdsbehandling ved alvorlig astma som er utilstrekkelig kontrollert til tross for høye doser inhalasjonskortikosteroider i tillegg til et annet legemiddel for vedlikeholdsbehandling.
Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Behandlingen skal startes opp av lege med erfaring med diagnostisering og behandling av alvorlig astma.
Voksne (inkl. eldre) og ungdom ≥12 år: 210 mg som s.c. injeksjon hver 4. uke. Til langtidsbehandling. Behovet for fortsatt behandling bør vurderes minst 1 gang årlig, basert på pasientens nivå av astmakontroll.
Glemt dose og for utdypende informasjon, se SPC.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Overdosering mindre sannsynlig grunnet ferdigfylt sprøyte/penn. Voksne: Opptil 280 mg s.c. hver 2. uke og opptil 700 mg i.v. hver 4. uke ble gitt til pasienter med astma i kliniske studier uten tegn til forgiftning.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling.
Vanlige (≥1/100 til <1/10): Reaksjon på injeksjonsstedet (f.eks. erytem, hevelse, smerter), utslett, faryngitt, artralgi.
Se SPC.
Graviditet
Ingen/begrensede data på bruk hos gravide. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mhp. reproduksjonstoksisitet. Monoklonale antistoffer krysser placenta. Tezepelumab kan derfor overføres fra mor til et foster i utvikling. Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk under graviditet, med mindre forventet nytte for kvinnen oppveier mulig risiko for fosteret.
Amming
Utskillelse i morsmelk er ukjent. Humant IgG utskilles i morsmelk de første dagene etter fødsel, men reduseres deretter raskt til lave konsentrasjoner. En risiko for nyfødte som ammes kan ikke utelukkes de første dagene etter fødsel. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra i denne perioden, basert på nytte-/risikovurdering. Etter dette kan tezepelumab brukes under amming.
Fertilitet
Ingen humane data. Dyrestudier har ikke vist effekt på fertilitet.
Se SPC.
Behovet for fortsatt behandling bør vurderes minst 1 gang årlig, basert på pasientens nivå av astmakontroll.
For utdypende, se SPC.
ID2022_043
Tezepelumab (Tezspire)
SPC.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Tezepelumab: 210 mg/1 sprøyte | 1.91 ml | C | H-resept | 15 053,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Tezepelumab: 210 mg/1 penn | 1.91 ml | C | H-resept | 15 053,40 |
Eirill Medin Schalit
Se de enkelte virkestoffomtalene.
Se også Monoklonale antistoffer.
Se de enkelte virkestoffomtalene.
Se G12 for de enkelte virkestoffene.
Graviditet: Det er ikke funnet holdepunkter for fosterskade, men eksisterende data er sparsomme. Systemisk tilførsel kan virke rihemmende og kan utsette starten av fødselen. Inhalasjonsbehandling antas ikke å påvirke fødsel, og det er viktig fortsatt å behandle bronkokonstriksjon selv om fødsel er nær forestående. Amming: Opplysninger mangler for bambuterol, formoterol og vilanterol. Det er påvist minimal overgang til morsmelk for terbutalin og for salbutamol. Risiko for farmakologiske effekter hos brysternærte barn ansees som liten ved inhalasjonsbehandling.
Ved systemisk tilførsel må forsiktighet utvises ved tyreotoksikose, hypertensjon og koronar hjertesykdom. Det samme gjelder ved inhalasjon av store doser. Risikoen for hypokalemi øker ved samtidig bruk av xantinderivater, glukokortikoider, diuretika og hypoksi. Midlene øker risiko for hyperglykemi hos diabetikere.
Lege må kontaktes om symptomene blir verre eller PEF lavere til tross for bruk av høyere doser og inhalasjonsglukokortikoider. Valg av administrasjonsformer, se behandling av obstruktiv lungesykdom.
Eirill Medin Schalit
Klassifisering: Kombinasjonspreparat av langtidsvirkende muskarinreseptorantagonist (aklidinium) og langtidsvirkende beta2-agonist (formoterol). Virkningsmekanisme: Inhalert aklidiniumbromid virker lokalt i lungene, antagoniserer M3-reseptorene i glatt muskulatur i luftveiene og gir bronkodilatasjon. Formoterol induserer bronkodilatasjon ved relaksering av glatt muskulatur i luftveiene som følge av økt cAMP, via aktivering av adenylatsyklase.
For utfyllende legemiddelomtale, se SPC.
Bronkodilatator til vedlikeholdsbehandling for å lindre symptomer hos voksne med kronisk obstruktiv lungesykdom (kols).
Skal ikke brukes ved astma og ikke til akutt bruk. Ikke indisert for behandling av akutte episoder med bronkospasme. Seponeres ved paradoksal bronkospasme.
Kardiovaskulære effekter: Bør brukes med forsiktighet ved myokardinfarkt i løpet av de siste 6 månedene, ustabil angina, nylig diagnostisert arytmi i løpet av de siste 3 måneder, QTC (Bazetts metode) >470 millisekunder eller sykehusinnleggelse i løpet av de siste 12 måneder for hjertesvikt i NYHA klasse III og IV. Beta2-agonister kan gi økt puls og blodtrykk, endringer i EKG som utflating av T-bølgen, senkning av ST-segmentet og forlengelse av QTC-intervallet. Om dette inntreffer kan seponering være nødvendig. Langtidsvirkende beta2-agonister brukes med forsiktighet ved tidligere eller kjent forlengelse av QT-intervallet, eller samtidig behandling med legemidler som påvirker QTC-intervallet.
Systemiske effekter: Brukes med forsiktighet ved alvorlige kardiovaskulære sykdommer, konvulsive sykdommer, hypertyreose og feokromocytom. Effekter på stoffskiftet, hyperglykemi og hypokalemi, kan forekomme ved bruk av høye doser beta2-agonister. Brukes med forsiktighet ved symptomatisk prostatahyperplasi, urinretensjon eller lukket trangvinklet glaukom.
Formoterol forbudt iht. WADAs dopingliste, med visse unntak/restriksjoner.
En inhalasjon 2 ganger daglig. Glemt dose tas så snart som mulig, og neste dose tas til vanlig tid. Det skal aldri tas dobbel dose for å gjøre opp for glemt dose.
Samtidig bruk med andre antikolinergika og/eller langtidsvirkende beta2-agonister anbefales ikke. Ved terapeutisk dose forventes ikke interaksjoner med legemidler som er P-gp-substrater eller legemidler som metaboliseres av CYP450-enzymer og -esteraser. Formoterol hemmer ikke CYP450-enzymer ved terapeutisk relevante konsentrasjoner. Samtidig bruk med derivater av metylxantiner, steroider, eller ikke-kaliumsparende diuretika kan potensere den mulige hypokalemiske effekten av beta2-agonister, og skal derfor brukes med forsiktighet. Betablokkere kan svekke effekten av beta2-agonister. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter som behandles med legemidler som er kjent for å forlenge QTC-intervallet.
Aklidinium og formoterol når Tmax innen 24 minutter og T½ 5 og 8 timer for aklidinium og formoterol hhv..Aklidinium gjennomgår en omfattende systemisk og presystemisk hydrolyse, mens formoterol transformeres hovedsakelig via lever. Aklidinium utskilles opptil 65% uforandret via urin, og opptil 33% som metabolitter i avføringen, mens formoterol 6-9% via urin.
Høye doser kan gi overdrevne antikolinerge og/eller beta2-adrenerge tegn og symptomer. Hyppigst forekommende er tåkesyn, munntørrhet, kvalme, muskelkramper, tremor, hodepine, palpitasjoner og hypertensjon.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver | Aklidinium: 340 mikrog Formoterol: 12 mikrog | 3 x 60 doser | C | Blå resept | 1 665,30 |
| Inhalasjonspulver | Aklidinium: 340 mikrog Formoterol: 12 mikrog | 60 doser | C | Blå resept | 555,10 |
Eirill Medin Schalit
Behandlingseffekten er den samme ved bruk av kombinasjonspreparat som ved å bruke enkeltkomponentene (samtidig), men compliance antas å øke. Kombinasjonen av langtidsvirkende beta-2-adrenergika og inhalasjonsglukokortikoider har synergistisk effekt.
For utfyllende legemiddelomtale, se SPC, formoterol og beklometason.
Astma: Regelmessig behandling av astma hos voksne når det er behov for et kombinasjonspreparat (kortikosteroid til inhalasjon og langtidsvirkende beta2-agonist) til pasienter der inhalasjonskortikosteroider og hurtigvirkende beta2-agonist til inhalasjon ved behov ikke gir tilstrekkelig kontroll, eller til pasienter som allerede er tilstrekkelig kontrollert på både inhalasjonskortikosteroider og langtidsvirkende beta2-agonister.
KOLS: Symptomatisk behandling av pasienter med alvorlig KOLS (FEV1 <50 % av forventet verdi) som har hatt gjentatte eksaserbasjoner, og som har signifikante symptomer på tross av jevnlig bruk av langtidsvirkende bronkodilaterende legemidler.
Voksne: 6 μg formoterol og 100 μg, ev. 200 µg beklometason 1–2 inhalasjoner 2 ganger daglig. Maksimalt 4 inhalasjoner daglig. Ingen erfaring med bruk til barn og ungdom under 18 år.
Beklometasondipropionat i Inuxair er av ekstra liten partikkelstørrelse som gir en mer potent effekt enn formuleringer av beklometasondipropionat med partikkelstørrelsen er større. 100 µg beklometasondipropionat med ekstra små partikler i Inuxair er ekvivalent med 250 µg beklometasondipropionat i en formulering uten ekstra små partikler. Dette bør tas hensyn til når en pasient bytter fra en formulering av beklometasondipropionat uten ekstra små partikler til Inuxair. Dosen av beklometasondipropionat bør være lavere og dosejustering er nødvendig ut fra pasientenes individuelle behov. Etter inhalasjon bør man skylle munn og hals med vann og spytte ut for å unngå lokale birkninger i form av oral trøske og/eller heshet.
Graviditet: Adrenerge beta-2-reseptoragonister. Glukokortikoider til lokal bruk: Ingen grunn til å fraråde nødvendig bruk av anbefalte terapeutiske doser under graviditet.
Amming: Adrenerge beta-2-reseptoragonister. Inhalasjonsglukokortikoider: Kan brukes av ammende i anbefalte terapeutiske doser. Midler hvor det foreligger lengre klinisk erfaring bør fortrinnsvis benyttes.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsaerosol, oppløsning | Beklometason: 100 mikrog/1 dose Formoterol: 6 mikrog/1 dose | 120 doser | C | - | |
| Inhalasjonsaerosol, oppløsning | Beklometason: 200 mikrog/1 dose Formoterol: 6 mikrog/1 dose | 120 doser | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsaerosol, oppløsning | Beklometason: 100 mikrog/1 dose Formoterol: 6 mikrog/1 dose | 120 doser | C | - | |
| Inhalasjonsaerosol, oppløsning | Beklometason: 200 mikrog/1 dose Formoterol: 6 mikrog/1 dose | 120 doser | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsaerosol, oppløsning | Beklometason: 100 mikrog Formoterol: 6 mikrog | 120 doser | C | Blå resept | 396,- |
| Inhalasjonsaerosol, oppløsning | Beklometason: 200 mikrog Formoterol: 6 mikrog | 120 doser | C | Blå resept | 457,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsaerosol, oppløsning | Beklometason: 100 mikrog/1 dose Formoterol: 6 mikrog/1 dose | 120 doser | C | Blå resept | 396,- |
| Inhalasjonsaerosol, oppløsning | Beklometason: 200 mikrog/1 dose Formoterol: 6 mikrog/1 dose | 120 doser | C | Blå resept | 457,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsaerosol, oppløsning | Beklometason: 100 mikrog Formoterol: 6 mikrog | 120 doser | C | Blå resept | 396,- |
| Inhalasjonsaerosol, oppløsning | Beklometason: 200 mikrog Formoterol: 6 mikrog | 1 x 120 doser | C | Blå resept | 457,10 |
| Inhalasjonspulver | Beklometason: 100 mikrog Formoterol: 6 mikrog | 1 x 120 doser | C | Blå resept | 463,10 |
| Inhalasjonspulver | Beklometason: 100 mikrog Formoterol: 6 mikrog | 3 x 120 doser | C | Blå resept | 1 267,90 |
| Inhalasjonspulver | Beklometason: 200 mikrog Formoterol: 6 mikrog | 1 x 120 doser | C | Blå resept | 490,50 |
| Inhalasjonspulver | Beklometason: 200 mikrog Formoterol: 6 mikrog | 3 x 120 doser | C | Blå resept | 1 399,10 |
Eirill Medin Schalit
Behandlingseffekten er den samme ved bruk av kombinasjonspreparat som ved å bruke enkeltkomponentene (samtidig), men compliance antas å øke. Kombinasjonen av langtidsvirkende beta-2-adrenergika og inhalasjonsglukokortikoider har synergistisk effekt.
For utfyllende legemiddelomtale, se formoterol, flutikason og SPC.
Jevnlig behandling av astma der bruk av et kombinasjonspreparat (inhalert kortikosteroid og langtidsvirkende beta2-agonist) er egnet: Til pasienter som ikke oppnår tilstrekkelig kontroll med inhalerte kortikosteroider og inhalerte korttidsvirkende beta2-agonister etter behov, eller til pasienter som allerede har oppnådd tilstrekkelig kontroll med både inhalert kortikosteroid og langtidsvirkende beta2-agonist. 50 µg/5 µg og 125 µg/5 µg er indisert for voksne og ungdom ≥12 år. 250 µg/10 µg er kun indisert for voksne.
Voksne og ungdom fra 12 år: 5 μg formoterol og 50 μg flutikason, ev. 5 μg formoterol og 125 μg flutikason, 2 inhalasjoner 2 ganger daglig. Voksne: maksimalt 10 μg formoterol og 250 μg flutikason 2 inhalasjoner 2 ganger daglig Ingen erfaring med bruk til barn og ungdom under 12 år.
Etter inhalasjon bør man skylle munn og hals med vann og spytte ut for å unngå lokale birkninger i form av oral trøske og heshet.
Graviditet: Adrenerge beta-2-reseptoragonister. Glukokortikoider til lokal bruk: Ingen grunn til å fraråde nødvendig bruk av anbefalte terapeutiske doser under graviditet.
Amming: Adrenerge beta-2-reseptoragonister. Inhalasjonsglukokortikoider: Kan brukes av ammende i anbefalte terapeutiske doser. Midler hvor det foreligger lengre klinisk erfaring bør fortrinnsvis benyttes.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsaerosol, suspensjon | Flutikason: 125 mikrog Formoterol: 5 mikrog | 120 doser | C | Blå resept | 462,70 |
| Inhalasjonsaerosol, suspensjon | Flutikason: 250 mikrog Formoterol: 10 mikrog | 120 doser | C | Blå resept | 678,10 |
| Inhalasjonsaerosol, suspensjon | Flutikason: 50 mikrog Formoterol: 5 mikrog | 120 doser | C | Blå resept | 318,30 |
Eirill Medin Schalit
Inneholder 2 bronkodilatatorer, glykopyrronium, en langtidsvirkende muskarinantagonist (antikolinergikum), og formoterol, en langtidsvirkende β2-agonist med raskt innsettende effekt. Glykopyrronium hemmer M3-reseptorene i glatt muskulatur i luftveiene, noe som fører til bronkodilatasjon. Formoterol relakserer glatt muskulatur i luftveiene som følge av økning av cAMP via aktivering av adenylatsyklase. Kombinasjonen gir relaksering av både sentrale og perifere luftveier.
For utfyllende legemiddelomtale, se SPC.
Bronkodilaterende vedlikeholdsbehandling for å lindre symptomer hos voksne med kronisk obstruktiv lungesykdom (kols).
Voksne inkl. eldre: 2 inhalasjoner 2 ganger daglig (morgen og kveld). Pasienten bør rådes til ikke å ta mer enn dette. Glemt dose og spesielle pasientgrupper: Se SPC.
Til inhalasjon. Pasienten bør instrueres i riktig inhalasjonsteknikk. Ristes godt før bruk. Se SPC og pakningsvedlegg.
Graviditet: Ingen data fra bruk hos gravide. Svært små mengder glykopyrronium passerer placentabarrieren. I dyrestudier har formoterol og glykopyrronium forårsaket bivirkninger i reproduksjonsstudier ved svært høye doser/systemiske eksponeringsnivåer. Bør kun brukes under graviditet dersom forventet nytte oppveier potensiell risiko.
Amming:
Ukjent om glykopyrronium eller formoterol utskilles i human morsmelk, men begge utskilles i melk hos rotte. Bruk ved amming bør kun vurderes dersom forventet nytte for mor oppveier mulig risiko for spedbarnet.
Fertilitet:
Studier i rotter har vist bivirkninger på fertilitet kun ved formoteroldosenivåer høyere enn maks. eksponering hos mennesker. Glykopyrronium ga ikke bivirkninger på fertilitet hos rotter. Det er ikke sannsynlig at bruk ved anbefalt dose vil påvirke human fertilitet.
Se DMP interaksjonsanalyse.
Astma: Bør ikke brukes til å behandle astma. Paradoksal bronkospasme: Ikke sett ved anbefalt dosering. Ved paradoksal bronkospasme bør behandlingen avbrytes og annen behandling vurderes. Ikke til akutt bruk: Ikke indisert til å behandle akutte tilfeller av bronkospasme, dvs. som akuttbehandling. Kardiovaskulære effekter: Kardiovaskulære effekter som hjertearytmier, f.eks. atrieflimmer og takykardi, kan sees etter administrering av muskarinreseptorantagonister og sympatomimetika, inkl. glykopyrronium eller formoterol. Pasienter med klinisk signifikant ukontrollert hjerte- og karsykdom er ikke studert. Bør brukes med forsiktighet ved alvorlig hjerte- og karsykdom, som iskemisk hjertesykdom, takyarytmi eller alvorlig hjertesvikt.
Forsiktighet bør også utvises ved tyreotoksikose eller kjent/mistenkt forlenget QT-intervall. Hypokalemi: β2-agonister kan gi signifikant hypokalemi, som kan øke risikoen for hjertearytmi. Nedgangen i serumkalium er vanligvis forbigående og krever ikke tilskudd. Hos pasienter med alvorlig kols kan hypokalemi potenseres av hypoksi og samtidig behandling. Hyperglykemi: Inhalasjon av høye doser β2-agonister kan gi økning i plasmaglukose. Antikolinerg aktivitet: Brukes med forsiktighet ved symptomatisk prostatahyperplasi, urinretensjon eller trangvinkelglaukom pga. antikolinerg effekt. Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se SPC - Dosering. Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet og kvalme er vanlige bivirkninger som det bør tas hensyn til.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsaerosol, suspensjon | Glykopyrronium: 7.2 mikrog Formoterol: 5 mikrog | 120 doser | C | Blå resept | 597,60 |
| Inhalasjonsaerosol, suspensjon | Glykopyrronium: 7.2 mikrog Formoterol: 5 mikrog | 3 x 120 doser | C | Blå resept | 1 720,40 |
Eirill Medin Schalit
Langtidsvirkende beta2-agonist i kombinasjon med langtidsvirkende antikolinergikum (muscarinantagonist). Kombinasjonen gir additiv bronkodilatasjon pga. ulike virkningsmekanismer. Ved inhalasjon virker indakaterol lokalt i lungene som en bronkodilatator ved å relaksere glatt bronkialmuskulatur. Glykopyrronium er en muskarinerg reseptorantagonist som hemmer den bronkokonstringerende virkningen av acetylkolin på glatte muskelceller, og dilaterer dermed luftveiene. Hurtig innsettende effekt i løpet av 5 minutter og konstant effekt gjennom hele doseringsintervallet på 24 timer.
For utfyllende legemiddelomtale, se SPC.
Bronkodilaterende vedlikeholdsbehandling hos voksne pasienter med kols.
Samtidig bruk av andre legemidler med antikolinerg effekt anbefales ikke, pga. begrenset erfaring. Samtidig administrering av andre sympatomimetika (alene eller som del av kombinasjonsbehandling) kan potensere bivirkningene.Innholdet i 1 kapsel inhaleres 1 gang daglig.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver, hard kapsel | Indakaterol: 85 mikrog Glykopyrronium: 43 mikrog | 30 x 1 stk | C | Blå resept | 589,20 |
| Inhalasjonspulver, hard kapsel | Indakaterol: 85 mikrog Glykopyrronium: 43 mikrog | 90 x 1 stk | C | Blå resept | 1 665,30 |
Eirill Medin Schalit
Kombinasjon av langtidsvirkende beta2-agonist og langtidsvirkende spesifikk muskarinreseptorantagonist (LABA/LAMA). Kombinasjonen gir additiv bronkodilatasjon pga. ulike virkningsmekanismer. Tiotropiumbromid bindes til muskarine reseptorer. I luftveiene vises en selektiv, kompetitiv og reversibel antagonisme til M3-reseptorene, som hemmer de kolinerge effektene av acetylkolin (bronkokonstriksjon) og fører til relaksering av bronkienes glatte muskulatur. Effekten er doseavhengig og varer i > 24 timer. Olodaterol aktiverer beta2-reseptorer, noe som fører til forhøyet nivå av cAMP, som induserer bronkieutvidelse ved å relaksere glatt muskulatur i luftveiene
For utfyllende legemiddelomtale, se SPC.
Bronkodilaterende vedlikeholdsbehandling hos voksne med kols.
2 inhalasjoner 1 gang pr. døgn, til samme tid hver dag. Samtidig bruk av tiotropiumbromid og andre antikolinergika er ikke undersøkt og anbefales derfor ikke. Samtidig bruk av andre adrenerge preparater (alene eller i kombinasjon) kan forsterke bivirkningene av preparatet. Inhaleres som forstøvet væske fra Respimat inhalator.
Se Olodaterol og Tiotropium.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsvæske, oppløsning | Tiotropium: 2.5 mikrog Olodaterol: 2.5 mikrog | 1 x 60 spray | C | Blå resept | 583,50 |
| Inhalasjonsvæske, oppløsning | Tiotropium: 2.5 mikrog Olodaterol: 2.5 mikrog | 3 x 60 spray | C | Blå resept | 1 678,10 |
| Inhalasjonsvæske, oppløsning | Tiotropium: 2.5 mikrog Olodaterol: 2.5 mikrog | 3 x 60 spray | C | Blå resept | 1 678,10 |
Eirill Medin Schalit
Kombinasjonspreparat av kortikosteroid med høy lokal antiinflammatorisk aktivitet (flutikason) og selektiv langtidsvirkende beta2-agonist (salmeterol). Behandlingseffekten er den samme ved bruk av kombinasjonspreparatet som ved å bruke enkeltkomponentene (samtidig), men compliance antas å øke. Kombinasjonen av langtidsvirkende beta2-adrenergika og inhalasjonsglukokortikoider har synergistisk effekt. Flutikason foreligger i esterformen flutikasonpropionat og har 12 timers effekt.
For utfyllende legemiddelomtale, se SPC.
Astma: Vedlikeholdsbehandling av bronkialastma, der en kombinasjon av langtidsvirkende beta2-agonist og kortikosteroid er indisert.
Kols: Symptomatisk behandling av pasienter med kols, med en FEV1 < 60% av forventet verdi (pre-bronkodilatator), som har hatt gjentatte eksaserbasjoner, og som har vesentlige symptomer på tross av jevnlig bruk av bronkodilaterende legemidler.
Graviditet: Adrenerge beta-2-reseptoragonister. Glukokortikoider til lokal bruk: Ingen grunn til å fraråde nødvendig bruk av anbefalte terapeutiske doser under graviditet.
Amming: Adrenerge beta-2-reseptoragonister. Inhalasjonsglukokortikoider: Kan brukes av ammende i anbefalte terapeutiske doser. Midler hvor det foreligger lengre klinisk erfaring bør fortrinnsvis benyttes.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Salmeterol: 50 mikrog Flutikason: 500 mikrog | 3 x 60 doser | C | Blå resept | 811,80 |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Salmeterol: 50 mikrog Flutikason: 250 mikrog | 3 x 60 doser | C | Blå resept | 711,10 |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Salmeterol: 50 mikrog Flutikason: 250 mikrog | 60 doser | C | Blå resept | 261,20 |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Salmeterol: 50 mikrog Flutikason: 500 mikrog | 60 doser | C | Blå resept | 294,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsaerosol, suspensjon | Salmeterol: 25 mikrog Flutikason: 125 mikrog | 1 x 120 doser | C | Blå resept | 320,80 |
| Inhalasjonsaerosol, suspensjon | Salmeterol: 25 mikrog Flutikason: 250 mikrog | 1 x 120 doser | C | Blå resept | 409,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Salmeterol: 50 mikrog Flutikason: 100 mikrog | 1 x 60 doser | C | Blå resept | 261,20 |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Salmeterol: 50 mikrog Flutikason: 250 mikrog | 1 x 60 doser | C | Blå resept | 261,20 |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Salmeterol: 50 mikrog Flutikason: 500 mikrog | 1 x 60 doser | C | Blå resept | 294,80 |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Salmeterol: 50 mikrog Flutikason: 500 mikrog | 3 x 60 doser | C | Blå resept | 811,80 |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Salmeterol: 50 mikrog Flutikason: 250 mikrog | 3 x 60 doser | C | Blå resept | 711,10 |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Salmeterol: 50 mikrog Flutikason: 100 mikrog | 3 x 60 doser | C | Blå resept | 711,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Salmeterol: 50 mikrog/1 dose Flutikason: 100 mikrog/1 dose | 1 x 60 doser | C | Blå resept | 261,20 |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Salmeterol: 50 mikrog/1 dose Flutikason: 250 mikrog/1 dose | 1 x 60 doser | C | Blå resept | 261,20 |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Salmeterol: 50 mikrog/1 dose Flutikason: 500 mikrog/1 dose | 1 x 60 doser | C | Blå resept | 294,80 |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Salmeterol: 50 mikrog/1 dose Flutikason: 250 mikrog/1 dose | 3 x 60 doser | C | Blå resept | 711,10 |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Salmeterol: 50 mikrog/1 dose Flutikason: 100 mikrog/1 dose | 3 x 60 doser | C | Blå resept | 711,10 |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Salmeterol: 50 mikrog/1 dose Flutikason: 500 mikrog/1 dose | 3 x 60 doser | C | Blå resept | 811,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Salmeterol: 50 mikrog Flutikason: 500 mikrog | 3 x 60 doser | C | Blå resept | 811,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Salmeterol: 50 mikrog Flutikason: 250 mikrog | 3 x 60 doser | C | Blå resept | 711,10 |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Salmeterol: 50 mikrog Flutikason: 500 mikrog | 3 x 60 doser | C | Blå resept | 811,80 |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Salmeterol: 50 mikrog Flutikason: 100 mikrog | 3 x 60 doser | C | Blå resept | 711,10 |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Salmeterol: 50 mikrog Flutikason: 500 mikrog | 60 doser | C | Blå resept | 294,80 |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Salmeterol: 50 mikrog Flutikason: 250 mikrog | 60 doser | C | Blå resept | 261,20 |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Salmeterol: 50 mikrog Flutikason: 100 mikrog | 60 doser | C | Blå resept | 261,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Salmeterol: 50 mikrog Flutikason: 500 mikrog | 3 x 60 doser | C | Blå resept | 811,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsaerosol, suspensjon | Salmeterol: 25 mikrog Flutikason: 125 mikrog | 120 doser | C | Blå resept | 320,80 |
| Inhalasjonsaerosol, suspensjon | Salmeterol: 25 mikrog Flutikason: 50 mikrog | 120 doser | C | Blå resept | 305,10 |
| Inhalasjonsaerosol, suspensjon | Salmeterol: 25 mikrog Flutikason: 250 mikrog | 120 doser | C | Blå resept | 409,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsaerosol, suspensjon | Salmeterol: 25 mikrog/1 dose Flutikason: 125 mikrog/1 dose | 120 doser | C | - |
Eirill Medin Schalit
Kombinasjonspreparat av kortikosteroid (flutikasonfuroat) og selektiv langtidsvirkende beta2-agonist (vilanterol). Flutikasonfuroat er mer potent og har lengre virkningsvarighet enn flutikasonpropionat som inngår i andre inhalasjonsaerosoler.
Vedrørende bivirkninger, forsiktighetsregler og informasjon til pasient, se vilanterol, flutikason og SPC.
Biotilgjengeligheten for flutikasonfuroat og vilanterol administrert ved inhalasjon er hhv. 15 % og 27 %. Halveringstid for vilanterol etter en enkelt inhalasjon er 2,5 timer, etter gjentatte doser er halveringstiden 16 timer hos personer med astma, og 21 timer hos personer med kols. Både flutikasonfuroat og vilanterol metaboliseres hovedsakelig av CYP3A4. Flutikasonfuroat utskilles hovedsakelig i feces, <1 % i urin. Vilanterol utskilles i urin (70 %) og feces (30 %).
Astma: 22 μg/92 μg og 22 μg/184 μg: Regelmessig behandling av voksne og unge >12 år, hvor bruk av et kombinasjonspreparat (langtidsvirkende β2-agonist og kortikosteroid til inhalasjon) er egnet; pasienter som ikke er tilstrekkelig kontrollert ved bruk av kortikosteroider til inhalasjon og bruk av korttidsvirkende β2-agonister til inhalasjon ved behov og pasienter som allerede er tilstrekkelig kontrollert ved bruk av både kortikosteroid til inhalasjon og langtidsvirkende β2-agonist til inhalasjon.
Kols: 22 μg/92 μg: Symptomatisk behandling av voksne med kols med en FEV1 < 70 % av forventet normalverdi (post-bronkodilatator) som tidligere har hatt eksaserbasjoner til tross for regelmessig bronkodilaterende behandling.
Astma: Voksne og ungdom fra 12 år: 22 μg vilanterol og 92 μg flutikasonfuroat 1 gang daglig. Dosen kan ved behov økes til 22 μg vilanterol og 184 μg flutikasonfuroat 1 gang daglig. Kols: 22 µg vilanterol og 92 µg flutikasonfuroat 1 gang daglig.
Se Vilanterol (Adrenerge beta-2-reseptoragonister) og Flutikason.
Graviditet: Adrenerge beta-2-reseptoragonister. Glukokortikoider til lokal bruk: Ingen grunn til å fraråde nødvendig bruk av anbefalte terapeutiske doser under graviditet.
Amming: Adrenerge beta-2-reseptoragonister. Inhalasjonsglukokortikoider: Kan brukes av ammende i anbefalte terapeutiske doser. Midler hvor det foreligger lengre klinisk erfaring bør fortrinnsvis benyttes.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Flutikason: 184 mikrog Vilanterol: 22 mikrog | 3 x 30 doser | C | Blå resept | 1 435,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Flutikason: 92 mikrog Vilanterol: 22 mikrog | 3 x 30 doser | C | Blå resept | 1 096,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Flutikason: 184 mikrog Vilanterol: 22 mikrog | 1 x 30 doser | C | Blå resept | 502,70 |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Flutikason: 184 mikrog Vilanterol: 22 mikrog | 3 x 30 doser | C | Blå resept | 1 435,60 |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Flutikason: 92 mikrog Vilanterol: 22 mikrog | 1 x 30 doser | C | Blå resept | 389,50 |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Flutikason: 92 mikrog Vilanterol: 22 mikrog | 3 x 30 doser | C | Blå resept | 1 096,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Flutikason: 184 mikrog Vilanterol: 22 mikrog | 3 x 30 doser | C | Blå resept | 1 435,60 |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Flutikason: 92 mikrog Vilanterol: 22 mikrog | 3 x 30 doser | C | Blå resept | 1 096,10 |
Eirill Medin Schalit
Kombinasjonspreparat til inhalasjon bestående av langtidsvirkende muskarinreseptorantagonist og langtidsvirkende beta-2-adrenerg agonist (LAMA og LABA hhv.). Kombinasjonen gir additiv bronkodilatasjon pga. ulike virkningsmekanismer. For umeklidinium (LAMA) se egen preparatomtale.
Vilanterols (LABA) effekt tilskrives stimulering av adenylat cyclase med økte cAMP-nivåer. Dette forårsaker relaksering av glatt muskulatur i bronkiene og hemmer frigivelse av mediatorer for hypersensitivitet, spesielt fra mastcellene.
Det er ikke observert klinisk relevant proarytmisk potensial relatert til forlengelse av QT-intervallet, ei heller klinisk signifikante effekter på hjerterytmen.
For utfyllende legemiddelomtale, se vilanterol, umeklidinium og SPC.
Komponentenes farmakokinetikk er som for virkestoffene separat. For umeklidinium, se separat preparatomtale. Biotilgjengeligheten for vilanterol er 27 % og Cmax 5 til 15 minutter. T½ av vilanterol for utskillelse i plasma etter inhalert dose i 10 dager var 11 timer. Vilanterol metaboliseres hovedsakelig av CYP3A4, har høy first-pass metabolisme og elimineres via urin (70 %) og feces (30 %).
Regelmessig bronkodilaterende behandling for å kontrollere symptomer hos voksne med kronisk obstruktiv lungesykdom (kols).
En inhalasjon 1 gang daglig vha. inhalatoren Ellipta. Se pakningsvedlegg. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon. Ingen dosejustering nødvendig hos eldre og/eller pasienter med nedsatt nyrefunksjon.
Se Vilanterol (Adrenerge beta-2-reseptoragonister) og Umeklidinium.
Bør ikke brukes hos pasienter med astma (ikke studert), og er ikke indisert til behandling av akutte anfall av bronkospasme. Umeklidinium/vilanterol kan føre til paradoksal bronkospasme som kan være livstruende.
Samtidig bruk av både ikke-selektive og selektive betablokkere bør unngås. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av potente CYP 3A4-hemmere (f.eks. ketokonazol) grunnet mulig økt systemisk eksponering for vilanterol.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Umeklidinium: 55 mikrog Vilanterol: 22 mikrog | 3 x 30 doser | C | Blå resept | 1 665,30 |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Umeklidinium: 55 mikrog Vilanterol: 22 mikrog | 30 doser | C | Blå resept | 589,20 |
Eirill Medin Schalit
Kombinasjon av et kortikosteroid (ICS), en β2-agonist (LABA) og en muskarinreseptorantagonist (LAMA). Aerosolpartiklene er ekstra små/fine, noe som fører til en kraftigere effekt enn formuleringer med større partikler (100 µg beklometasondipropionat tilsvarer 250 µg beklometasondipropionat i en formulering som ikke er ekstra fin). For ytterligere informasjon om effekt, se SPC.
Virkningsmekanisme: Beklometasondipropionat og dens aktive metabolitt, beklometason-17-monopropionat, virker betennelseshemmende i lungene. Formoterol er en selektiv β2-agonist som virker avslappende på glatt bronkialmuskulatur. Bronkodilaterende effekt inntrer innen 1-3 minutter etter inhalasjon, og varer i 12 timer etter enkeltdose. Glykopyrronium er en langtidsvirkende muskarinreseptorantagonist med høy affinitet og selektivitet for M3-reseptorer i forhold til M2-reseptorer, og virker ved å blokkere acetylkolins bronkokonstriktive effekt på luftveienes glatte muskelceller, og dilaterer dermed luftveiene.
For utfyllende legemiddelomtale, se SPC.
Absorpsjon: Bruk med inhalasjonskammer øker tilførselen. Beklometasondipropionat: Raskt. Omdannes til aktiv metabolitt før absorpsjon via lungene. Absolutt biotilgjengelighet av uendret beklometasondipropionat og beklometason 17-monopropionat er hhv. ca. 2 % og 62 % av nominell dose. Formoterol: Absorberes fra lunger og mage-tarmkanal. Andelen av inhalert dose som svelges kan strekke seg fra 60-90 %. Minst 65 % av andelen som svelges absorberes fra mage-tarmkanalen. Cmax nås innen 0,5-1 time (oral dosering). Glykopyrronium: Langsom, variabel og ufullstendig gastrointestinal absorpsjon, >80 % av systemisk eksponering er fra lungeabsorpsjon. Absolutt biotilgjengelighet er 12,8 %. Proteinbinding: Beklometasondipropionat og aktiv metabolitt: Moderat høy. Formoterol: 61-64 %, 34 % til albumin. Fordeling: Beklometasondipropionat og aktiv metabolitt: Vd hhv. 20 liter og 424 liter (i.v. dosering). Glykopyrronium: Vd 6420 liter (ved inhalasjon). Halveringstid: Beklometasondipropionat og aktiv metabolitt: Plasmaclearance hhv. 150 og 120 liter/time (i.v. dosering). Terminal t1/2 er hhv. 0,5 time og 2,7 timer. Formoterol: 2-3 timer (oral dosering). Nyreclearance er 150 ml/minutt. Glykopyrronium: 5-12 timer (ved inhalasjon). Gjennomsnittlig nyreclearance er 281-396 ml/minutt. Metabolisme: Beklometasondipropionat: Svært rask metabolisme via esteraseenzymer som er tilstede i tarmvæske, serum, lunger og lever. Formoterol: Metaboliseres i utstrakt grad, spesielt i leveren. Hovedbanen involverer direkte konjugering ved fenolhydroksylgruppen og O-demetylering vha. CYP2D6, CYP2C19 og CYP2C9, etterfulgt av konjugering ved fenol-2'-hydroksylgruppen. Glykopyrronium: Hydroksylering vha. CYP2D6. Utskillelse: Beklometasondipropionat og aktiv metabolitt: Hovedsakelig via feces som polare metabolitter. Formoterol: 67 % av en oral dose utskilles i urin (hovedsakelig som metabolitter), resten i feces. Glykopyrronium: 13-14,5 % i urin.
87 mikrogram/5 mikrogram:
172 mikrogram/5 mikrogram/9 mikrogram:
2 inhalasjoner (doser) 2 ganger daglig er anbefalt dose og maks. dosering.
Ikke for akutt bruk: Ikke indisert for behandling av akutte episoder av bronkospasme eller akutt kols-eksaserbasjon (dvs. som nødbehandling). Overfølsomhet.Paradoksal bronkospasme: Kan oppstå med umiddelbar økning i hvesing og kortpustethet, og må behandles umiddelbart med hurtigvirkende inhalert bronkodilatator (lindring). Forverring av sykdom: Behandling skal ikke stoppes brått. Økt bruk av bronkodilatator som anfallsinhalator indikerer en forverring av underliggende sykdom, og behandlingen bør revurderes. Brå og progressiv forverring av kols er potensielt livstruende, og medisinsk vurdering må foretas umiddelbart.
Kardiovaskulære effekter: Forsiktighet må utvises ved hjertearytmier, spesielt 3. grads AV-blokk og takyarytmier, idiopatisk subvalvulær aortastenose, hypertrofisk obstruktiv kardiomyopati, alvorlig hjertesykdom (spesielt akutt hjerteinfarkt, iskemisk hjertesykdom, kongestiv hjertesvikt), okklusive karsykdommer (spesielt arteriosklerose), arteriell hypertensjon og aneurisme. Forsiktighet bør utvises ved kjent eller mistenkt forlengelse av QTC-intervallet. Ved anestesi med halogenerte anestetika, må det sikres at preparatet ikke brukes i minst 12 timer før anestesien starter, pga. risiko for hjertearytmier.
Forsiktighet må utvises ved tyreotoksikose, diabetes mellitus, feokromocytom og ubehandlet hypokalemi. Pneumoni: Økt forekomst av pneumoni, inkl. pneumoni som krever sykehusinnleggelse, er sett ved bruk av inhalasjonskortikosteroider, og forsiktighet må utvises da kliniske kjennetegn ligner symptomene på forverrring av kols. Risikofaktorer inkluderer røyking, høy alder, lav kroppsmasseindeks (BMI) og alvorlig kols.
Systemiske kortikosteroideffekter: Kan forekomme, spesielt ved høye doser foreskrevet over lang tid. Mulige systemiske effekter omfatter: Cushings syndrom, Cushing-lignende symptomer, adrenalsuppresjon, vekstretardasjon, reduksjon i benmineraltetthet, katarakt, glaukom og psykologiske eller atferdsmessige effekter, inkl. psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller aggresjon. Det er viktig at pasienten vurderes regelmessig. Preparatet bør administreres med forsiktighet ved aktiv eller latent tuberkulose, sopp- og virusinfeksjon i luftveiene.
Hypokalemi: Behandling med β2-agonister kan potensielt gi alvorlig hypokalemi og negative kardiovaskulære effekter. Utvis spesielt stor forsiktighet ved alvorlig kols, da effekten kan intensiveres av hypoksi. Forsiktighet utvises ved bruk av flere bronkodilatatorer som anfallsmedisin, serumkaliumnivåene må da overvåkes.
Hyperglykemi: Inhalasjon av formoterol kan gi økt blodsukkernivå. Blodsukkeret må overvåkes etter etablerte retningslinjer for diabetespasienter. Antikolinerg effekt: Forsiktighet må utvises ved vinkelblokkglaukom, prostatahyperplasi eller urinretensjon. Pasienten må informeres om å søke legehjelp ved symptomer på akutt vinkelblokkglaukom.
Se DMP Interaksjonssøk
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsaerosol, oppløsning | Beklometason: 172 mikrog/1 dose Formoterol: 5 mikrog/1 dose Glykopyrronium: 9 mikrog/1 dose | 1 x 120 doser | C | Blå resept | 759,20 |
| Inhalasjonsaerosol, oppløsning | Beklometason: 172 mikrog/1 dose Formoterol: 5 mikrog/1 dose Glykopyrronium: 9 mikrog/1 dose | 3 x 120 doser | C | Blå resept | 2 088,- |
| Inhalasjonsaerosol, oppløsning | Beklometason: 87 mikrog/1 dose Formoterol: 5 mikrog/1 dose Glykopyrronium: 9 mikrog/1 dose | 120 doser | C | Blå resept | 745,70 |
| Inhalasjonsaerosol, oppløsning | Beklometason: 87 mikrog/1 dose Formoterol: 5 mikrog/1 dose Glykopyrronium: 9 mikrog/1 dose | 3 x 120 doser | C | Blå resept | 2 055,60 |
| Inhalasjonspulver | Beklometason: 88 mikrog/1 dose Formoterol: 5 mikrog/1 dose Glykopyrronium: 9 mikrog/1 dose | 120 doser | C | Blå resept | 783,80 |
| Inhalasjonspulver | Beklometason: 88 mikrog/1 dose Formoterol: 5 mikrog/1 dose Glykopyrronium: 9 mikrog/1 dose | 3 x 120 doser | C | Blå resept | 2 215,40 |
Eirill Medin Schalit
Klassifisering: Kombinasjon av kortikosteroid (flutikasonfuroat), langtidsvirkende muskarinreseptorantagonist (umeklidinium) og selektiv langtidsvirkende β2-agonist (vilanterol). Virkningsmekanisme: Flutikasonfuroat virker antiinflammatorisk på flere celletyper involvert i inflammasjon. Umeklidinium virker bronkodilaterende ved kompetitiv hemming av binding av acetylkolin til muskarinerge reseptorer på glatt muskulatur i luftveiene. Vilanterol stimulerer det intracellulære enzymet adenylatsyklase som katalyserer omdannelsen av ATP til syklisk AMP. Økt syklisk AMP-nivå forårsaker relaksering av glatt muskulatur i bronkiene og hemmer frigjøring av mediatorer forbundet med øyeblikkelig hypersensitivitet fra cellene, spesielt fra mastcellene.
For utfyllende legemiddelomtale, se vilanterol, umeklidinium og flutikasonfuroat, samt SPC for Trelegy Ellipta.
Absorpsjon: Absolutt biotilgjengelighet for flutikasonfuroat, umeklidinium og vilanterol til inhalasjon er i gjennomsnitt hhv. 15 %, 13 % og 27 %. Steady state nås for flutikasonfuroat og vilanterol innen 6 dager og umeklidinium innen 7-10 dager. Halveringstid: Plasma t1/2 for flutikasonfuroat etter inhalasjon av flutikasonfuroat/vilanterol er i gjennomsnitt 24 timer. Plasma t1/2 for umeklidinium etter gjentatte inhalasjoner i 10 dager er i gjennomsnitt 19 timer. Plasma t1/2 av vilanterol etter gjentatte inhalasjoner i 10 dager er i gjennomsnitt 11 timer. Metabolisme: Flutikasonfuroat: Primært via CYP3A4 til metabolitter med betydelig redusert kortikosteroidaktivitet. Umeklidinium: Primært via CYP2D6 til metabolitter med enten redusert eller ukjent farmakologisk aktivitet. Vilanterol: Primært via CYP3A4 til metabolitter med signifikant redusert β1- og β2-agonistaktivitet. Utskillelse: Flutikasonfuroat: Primært i feces, <1 % i urin. Umeklidinium: Primært i feces, <1 % i urin. Vilanterol: Urin (70 %) og feces (30 %).
Vedlikeholdsbehandling hos voksne med moderat til alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) som ikke er adekvat behandlet med en kombinasjon av et inhalert kortikosteroid og en langtidsvirkende β2-agonist, eller med en kombinasjon av en langtidsvirkende β2 agonist og en langtidsvirkende muskarinantagonist.
Hver dose inneh.: Flutikasonfuroat 100 μg (tilsv. avgitt dose 92 μg), umeklidiniumbromid tilsv. umeklidinium 65 μg (tilsv. avgitt dose 55 μg), vilanterol (som trifenatat) 25 μg (tilsv. avgitt dose 22 μg), laktose, magnesiumstearat.
Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose er 1 inhalasjon 1 gang daglig til samme tid hver dag. Glemt dose: Dersom en dose blir glemt, bør neste dose tas til vanlig tid neste dag. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon. Brukes med forsiktighet ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering. Barn og ungdom <18 år: Ikke relevant. Administrering: Til inhalasjon vha. inhalatoren Ellipta. Inhalatoren har en doseteller som angir hvor mange doser som er igjen. Når lokket åpnes, klargjøres dosen automatisk. Ved oppbevaring i kjøleskap, la inhalatoren ligge i romtemperatur i minst 1 time før bruk. For instruksjon, se pakningsvedlegg.
Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares ved høyst 30°C. Oppbevar inhalatoren i den forseglede folieboksen for å beskytte mot fuktighet. Holdbarhet etter åpning av folieboksen er 6 uker
Akuttbehandling: Skal ikke brukes ved astma, i behandling av akutte episoder av bronkospasme eller akutt kols-eksaserbasjon (anfallsmedisin). Økende bruk av korttidsvirkende bronkodilatatorer for å lindre symptomer kan indikere sykdomsforverring. Dersom kols forverres under behandlingen bør pasienten vurderes på nytt. Preparatet bør ikke seponeres uten legetilsyn, da symptomer kan komme tilbake. Livstruende paradoksal bronkospasme: Kan inntreffe, med en umiddelbar hvesing og tungpustethet etter inhalasjon. Preparatet må da seponeres umiddelbart. Pasienten må vurderes og alternativ behandling påbegynnes om nødvendig. Kardiovaskulære effekter: Kardiovaskulære effekter som hjertearytmier, f.eks. atrieflimmer og takykardi, kan sees etter bruk av muskarinreseptorantagonister og sympatomimetika. Brukes med forsiktighet ved ustabil eller livstruende kardiovaskulær sykdom. Kortikosteroider: Ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon bør pasienten følges opp mht. systemiske kortikosteroidrelaterte bivirkninger. Systemiske effekter kan forekomme ved bruk av kortikosteroider til inhalasjon, spesielt ved høye doser brukt over lang tid. Synsforstyrrelser: Synsforstyrrelser, inkl. grå stær, grønn stær eller mer sjelden sentral serøs korioretinopati (CSCR), er rapportert etter systemisk og topikalt kortikosteroidbruk. Ved tåkesyn/andre synsforstyrrelser bør øyelege evaluere mulige årsaker. Forsiktighet ved spesielle sykdommer: Brukes med forsiktighet ved krampelidelser, tyreotoksikose, uvanlig følsomhet overfor β2-agonister, pulmonal tuberkulose, kroniske/ubehandlede infeksjoner, trangvinkelglaukom eller urinretensjon. Pasienten bør informeres om symptomer på akutt trangvinkelglaukom, og om å seponere behandlingen og kontakte lege umiddelbart hvis noen av disse symptomene opptrer. Pneumoni: Økt forekomst av pneumoni, inkl. pneumoni som krever sykehusinnleggelse, er sett hos kolspasienter som bruker inhalasjonskortikosteroider. Vær oppmerksom på ev. utvikling av pneumoni, da symptomene kan ligne symptomer på kols-eksaserbasjoner. Risikofaktorer for pneumoni hos kolspasienter inkluderer røyking, høy alder, lav kroppsmasseindeks (BMI) og alvorlig kols. Hypokalemi: β2-agonister kan gi betydelig hypokalemi som potensielt kan gi kardiovaskulære bivirkninger. Reduksjon av serumkalium er vanligvis forbigående og krever ikke tilskudd. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av andre legemidler som kan gi hypokalemi. Diabetes mellitus: Økning i blodsukkerverdier ved diabetes er rapportert, noe som bør vurderes ved forskrivning til diabetespasienter. Plasmaglukosenivået bør følges nøye opp hos diabetespasienter ved behandlingsoppstart. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.
Vanlige (≥1/100 til <1/10): Infeksiøse: Pneumoni, øvre luftveisinfeksjoner, faryngitt, rhinitt, influensa, nasofaryngitt. Luftveier: Hoste. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, ryggsmerter. Nevrologiske: Hodepine. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Supraventrikulære ekstrasystoler, takykardi og atrieflimmer. Infeksiøse: Candida i munn og svelg, virale luftveisinfeksjoner. Luftveier: Orofaryngeale smerter. Muskel-skjelettsystemet: Frakturer. Ukjent frekvens: Øye: Tåkesyn.
Overfølsomhet for innholdsstoffene.
Se Vilanterol (Adrenerge beta-2-reseptoragonister), Umeklidinium og Flutikasonfuroat (Inhalasjonsglukokortikoider).
Graviditet: Begrensede data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet ved eksponering som ikke er klinisk relevant. Behandling av gravide bør kun vurderes dersom forventet nytte for moren oppveier potensiell risiko for fosteret. Amming: Utilstrekkelige data om utskillelse i morsmelk, men andre kortikosteroider og muskarinerge- og β2-agonister er påvist i morsmelk. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering. Fertilitet: Data mangler. Dyrestudier har ikke vist effekter på fertilitet.
For utfyllende informasjon fra Direktoratet for medisinske produkter om relevante interaksjoner, se R03AL08. Klinisk signifikante legemiddelinteraksjoner er lite sannsynlig pga. den lave plasmakonsentrasjonen som oppnås ved inhalasjon. β2-blokkere kan svekke eller blokkere effekten av β2‑agonister. Hvis betablokkere er nødvendig bør kardioselektive betablokkere vurderes, men forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av både ikke-selektive og selektive betablokkere. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere, pga. mulig økt systemisk eksponering for både flutikasonfuroat og vilanterol. Samtidig bruk bør unngås hvis ikke fordel oppveier økt risiko for systemiske kortikosteroidbivirkninger, og pasienten skal da følges opp for systemiske kortikosteroideffekter. Samtidig bruk med andre langtidsvirkende muskarinantagonister eller β2-agonister er ikke studert og anbefales ikke, da bivirkningene kan forsterkes. Samtidig behandling med hypokalemiske legemidler som metylxantinderivater, steroider eller ikke-kaliumsparende diuretika kan forsterke mulige hypokalemiske effekter av β2-agonister, og forsiktighet bør utvises.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Flutikason: 92 mikrog Umeklidinium: 55 mikrog Vilanterol: 22 mikrog | 1 x 30 doser | C | Blå resept | 744,80 |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Flutikason: 92 mikrog Umeklidinium: 55 mikrog Vilanterol: 22 mikrog | 3 x 30 doser | C | Blå resept | 2 155,60 |
Eirill Medin Schalit
Inneholder budesonid (et glukokortikoid) og to bronkodilatatorer; glykopyrron(iumbromid) (en langtidsvirkende muskarinantagonist (antikolinergikum)) og formoterol (en langtidsvirkende β2-adrenerg agonist). Budesonid har en raskt innsettende (innen timer) og doseavhengig antiinflammatorisk effekt på luftveiene. Glykopyrron hemmer M3-reseptoren i glatt muskulatur i luftveiene og gir bronkodilatasjon. Antagonismen er kompetitiv og reversibel. Forhindring av metylkolin- og acetylkolin-indusert bronkokonstriksjon er doseavhengig og varer i over 12 timer. Formoterol gir raskt innsettende og langvarig relakserende effekt på glatt muskulatur i bronkiene hos pasienter med reversibel obstruksjon av luftveiene. Den bronkodilaterende effekten er doseavhengig og effekten inntreffer innen 1‑3 minutter etter inhalasjon. Effektvarigheten er minst 12 timer etter en enkelt dose.
For utfyllende legemiddelomtale, se formoterol, glykopyrron og budesonid, samt SPC for Trixeo Aerosphere.
Absorpsjon:
Budesonid: Cmaks nås innen 20-40 minutter. Steady state nås etter ca. 1 dag ved gjentatt dosering, og graden av eksponering er ca. 1,3 ganger høyere enn etter 1. dose. Glykopyrron: Cmaks nås etter 6 minutter. Steady state nås etter ca. 3 dager med gjentatt dosering, og graden av eksponering er ca. 1,8 ganger høyere enn etter 1. dose. Formoterol: Cmaks nås innen 40-60 minutter. Steady state nås etter ca. 2 dager med gjentatt dosering, og graden av eksponering er ca. 1,4 ganger høyere enn etter 1. dose.
Halveringstid:
Effektiv terminal eliminasjons t1/2 for budesonid er 5 timer, for glykopyrron 15 timer og for formoterol 10 timer.
Metabolisme:
Budesonid: Metaboliseres i høy grad (ca. 90 %) ved førstepassasjemetabolisme via leveren til metabolitter med lav glukokortikoidaktivitet. Glykopyrron: Via CYP2D6, men metabolisme spiller en liten rolle i eliminasjonen av glykopyrron totalt sett. Formoterol: Primært via direkte glukuronidering og O‑demetylering (CYP2D6 og CYP2C), etterfulgt av konjugering til inaktive metabolitter.
Utskillelse:
Budesonid og glykopyrron: Primært via urin. Formoterol: Ca. 62 % via urin, og ca. 24 % i feces.
Vedlikeholdsbehandling hos voksne med moderat til alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) som ikke er adekvat behandlet med en kombinasjon av et inhalert kortikosteroid og en langtidsvirkende β2‑agonist, eller med en kombinasjon av en langtidsvirkende β2‑agonist og en langtidsvirkende muskarinantagonist.
2 inhalasjoner (doser) 2 ganger daglig er anbefalt dose og maks. dosering.
Glemt dose, spesielle pasientgrupper, barn og ungdom <18 år, tilberedning/håndtering og administrasjon, se SPC for mer informasjon.
Ikke indisert til å behandle akutte tilfeller av bronkospasme, dvs. som akuttbehandling.
Paradoksal bronkospasme, forverring av sykdom, kardiovaskulære effekter, systemiske effekter av kortikosteroider, synsforstyrrelser, pneumoni hos pasienter med kols, hypokalemi, hyperglykemi, antikolinerg aktivitet og nedsatt nyrefunksjon; se SPC for utfyllende informasjon.
Vanlige: Kvalme, dysfoni, hoste, muskelkramper, urinveisinfeksjon, angst, insomni og hyperglykemi. Se SPC for utfyllende informasjon.
Overfølsomhet for innholdsstoffene.
Symptomer:
Overdrevne antikolinerge og/eller β2-adrenerge symptomer, hvorav de hyppigste inkluderer tåkesyn, munntørrhet, kvalme, muskelspasmer, tremor, hodepine, palpitasjoner og systolisk hypertensjon. Ved kronisk bruk med for høye doser kan det oppstå systemiske glukokortikoideffekter.
Behandling:
Pasienten bør få støttende behandling med tilstrekkelig monitorering om nødvendig.
Graviditet:
Ingen/begrensede data fra bruk hos gravide. Data på bruk av inhalert budesonid hos >2500 eksponerte gravide indikerte ingen økt teratogen risiko forbundet med budesonid. Enkeltdosestudier hos mennesker har funnet at svært små mengder glykopyrron passerer placenta. Ingen erfaring med eller bevis på sikkerhetsproblemer ved bruk av drivgassen norfluran (HFA134a) under graviditet eller amming hos mennesker. Studier på effekten av HFA134a på reproduksjonsfunksjonen og embryoføtal utvikling hos dyr, avdekket imidlertid ingen klinisk relevante bivirkninger. Ingen reproduksjonstoksikologiske dyrestudier er utført. Budesonid induserer embryoføtal toksisitet hos rotter og kaniner, en klasseeffekt for glukokortikoider. Ved svært høye doser/systemiske eksponeringsnivåer, forårsaket formoterol implantasjonstap samt redusert fødselsvekt og overlevelse i tidlig postnatalt stadium. Glykopyrron hadde derimot ingen signifikant effekt på reproduksjon. Administrering til gravide skal kun vurderes dersom forventet nytte for moren veier opp for potensiell risiko for fosteret.
Amming:
Inhalert budesonid utskilles i morsmelk. Budesonid ble imidlertid ikke påvist på blodprøver tatt av diende spedbarn. Det er estimert at plasmakonsentrasjonen hos barnet er <0,17% av plasmakonsentrasjonen hos moren, og det er derfor ikke forventet noen effekt av budesonid hos diende spedbarn der moren får terapeutiske doser av dette legemidlet. Det er ukjent om glykopyrron eller formoterol utskilles i morsmelk hos mennesker. Glykopyrron og formoterol skilles ut i melk hos rotter. Bruk hos ammende skal kun overveies dersom forventet nytte for moren overgår mulig risiko for barnet.
Fertilitet:
Studier med rotter har vist effekt på fertilitet kun ved dosenivåer høyere enn maks. eksponering hos mennesker for formoterol. Budesonid og glykopyrron hver for seg forårsaket ingen bivirkninger på fertilitet hos rotter. Det er lite sannsynlig at anbefalte doser vil påvirke fertilitet hos mennesker.
Se DMP interaksjonsanalyse for ATC-kode: R03AL11.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsaerosol, suspensjon | Formoterol: 5 mikrog Glykopyrronium: 7.2 mikrog Budesonid: 160 mikrog | 1 x 120 doser | C | Blå resept | 765,- |
| Inhalasjonsaerosol, suspensjon | Formoterol: 5 mikrog Glykopyrronium: 7.2 mikrog Budesonid: 160 mikrog | 3 x 120 doser | C | Blå resept | 2 155,50 |
Eirill Medin Schalit
Se SPC.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver, hard kapsel | Indakaterol: 114 mikrog Glykopyrronium: 46 mikrog Mometason: 136 mikrog | 30 x 1 stk | C | Blå resept | 742,80 |
| Inhalasjonspulver, hard kapsel | Indakaterol: 114 mikrog Glykopyrronium: 46 mikrog Mometason: 136 mikrog | 90 x 1 stk | C | Blå resept | 2 068,70 |
Eirill Medin Schalit
Behandlingseffekten er den samme ved bruk av kombinasjonspreparat som ved å bruke enkeltkomponentene (samtidig), men compliance antas å øke. Kombinasjonen av langtidsvirkende beta-2-adrenergika og inhalasjonsglukokortikoider har synergistisk effekt.
For utfyllende legemiddelomtale, se SPC.
80 μg/4,5 μg:
160 μg/4,5 μg og 320 μg/9 μg:
Vedlikeholdsbehandling av astma: Voksne og barn > 12 år: 4,5 μg formoterol og 160 μg budesonid 1–2 inhalasjoner 2 ganger daglig. Ved titrering til laveste effektive dose, er det mulig å forsøke dosering 1 gang daglig. Barn 6–11 år: 4,5 µg formoterol og 80 µg budesonid 2 inhalasjoner 2 ganger daglig.
Vedlikeholds- og symptombehandling av astma: Voksne > 18 år: 4,5 µg formoterol og 80 µg budesonid, ev. 4,5 μg formoterol og 160 μg budesonid, 1–2 inhalasjon morgen og kveld, i tillegg 1 inhalasjon ved behov. Det bør ikke tas > 6 inhalasjoner ved ett enkelt doseringstilfelle. Det er vanligvis ikke nødvendig med > 8 inhalasjoner daglig. Det kan likevel brukes inntil 12 inhalasjoner daglig i en begrenset periode. Slik symptombehandling i tillegg til vedlikeholdsbehandling er ikke anbefalt for barn.
Kols: Anbefalt dosering til voksne: 2 inhalasjoner 2 ganger daglig.
Etter inhalasjon bør man skylle munn og hals med vann og spytte ut for å unngå lokale bivirkninger i form av oral trøske og/eller heshet.
Graviditet: Adrenerge beta-2-reseptoragonister. Glukokortikoider til lokal bruk: Ingen grunn til å fraråde nødvendig bruk av anbefalte terapeutiske doser under graviditet.
Amming: Adrenerge beta-2-reseptoragonister. Inhalasjonsglukokortikoider: Kan brukes av ammende i anbefalte terapeutiske doser. Midler hvor det foreligger lengre klinisk erfaring bør fortrinnsvis benyttes.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver | Budesonid: 160 mikrog Formoterol: 4.5 mikrog | 120 doser | C | Blå resept | 423,30 |
| Inhalasjonspulver | Budesonid: 160 mikrog Formoterol: 4.5 mikrog | 3 x 120 doser | C | Blå resept | 1 197,50 |
| Inhalasjonspulver | Budesonid: 320 mikrog Formoterol: 9 mikrog | 3 x 60 doser | C | Blå resept | 1 188,90 |
| Inhalasjonspulver | Budesonid: 320 mikrog Formoterol: 9 mikrog | 60 doser | C | Blå resept | 420,50 |
| Inhalasjonspulver | Budesonid: 80 mikrog/1 dose Formoterol: 4.5 mikrog/1 dose | 120 doser | C | Blå resept | 423,30 |
| Inhalasjonspulver | Budesonid: 80 mikrog/1 dose Formoterol: 4.5 mikrog/1 dose | 3 x 120 doser | C | Blå resept | 1 131,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver | Budesonid: 320 mikrog Formoterol: 9 mikrog | 3 x 60 doser | C | Blå resept | 1 188,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsaerosol, suspensjon | Budesonid: 160 mikrog/1 dose Formoterol: 4.5 mikrog/1 dose | 120 doser | C | Blå resept | 423,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver | Budesonid: 320 mikrog/1 dose Formoterol: 9 mikrog/1 dose | 3 x 60 doser | C | Blå resept | 1 188,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver | Budesonid: 80 mikrog/1 dose Formoterol: 4.5 mikrog/1 dose | 120 doser | C | Blå resept | 423,30 |
| Inhalasjonspulver | Budesonid: 80 mikrog/1 dose Formoterol: 4.5 mikrog/1 dose | 3 x 120 doser | C | Blå resept | 1 131,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver | Budesonid: 160 mikrog/1 dose Formoterol: 4.5 mikrog/1 dose | 120 doser | C | Blå resept | 423,30 |
| Inhalasjonspulver | Budesonid: 160 mikrog/1 dose Formoterol: 4.5 mikrog/1 dose | 3 x 120 doser | C | Blå resept | 1 197,50 |
Eirill Medin Schalit
Se også Adrenerge agonister.
Hovedsaklig bronkodilatatorisk effekt via relaksasjon av bronkialmuskulatur. Mindre fremtredende tilleggseffekter: Stimulerer mukociliær transport, reduserer karpermeabilitet, kan hemme mediatorfrigjøring fra mastceller og basofile granulocytter. Virkningen på hjertet er liten i terapeutiske doser. Det er forskjell på de enkelte midlene mht. hvor raskt effekten kommer og hvor lenge den varer etter inhalasjon:
Bambuterol finnes bare til peroral bruk (tabletter). Det er en prodrug til terbutalin og har lang virkningstid (minst 24 timer). Salbutamol og terbutalin finnes også til peroral administrasjon; terbutalin også som injeksjonsvæske. Kortvarige adrenerge beta-2-agonister har bare symptomatisk effekt og skal bare brukes ved behov. NB! Voksne som har behov for mer enn 2 inhalasjoner beta-2-agonister i løpet av en uke eller har nattlige astmasymptomer, skal bruke inhalasjonsglukokortikoider regelmessig som profylakse. Pasienten skal i tillegg alltid ha med seg et inhalasjonspreparat av salbutamol eller terbutalin for å behandle akuttanfall. Regelmessig bruk av disse midlene uten samtidig bruk av inhalasjonsglukokortikoider er uheldig.
Konkurranseidrett og inhalasjonspreparater av beta-2-agonister, se dopingkapitlet - S3 Beta-2-agonister.
Tremor, perifer vasodilatasjon med nasalstenose. Hypokalemi kan opptre. Takykardi forekommer, som følge av perifer vasodilatasjon eller direkte effekt på hjertet.
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Inhalasjonseksponering gir som regel lette forgiftningssymptomer.
Klinikk for gruppen: Takykardi, skjelvinger, hypokalemi (ofte forbigående) og kvalme er vanlig. Hodepine, uro, irritabilitet, eksitasjon, ev. somnolens og kramper. Hyper- eller hypotensjon. Ved store doser ev. supraventrikulære arytmier og hjerteinfarkt. Hyperglykemi. Ev. metabolsk acidose, rabdomyolyse og nyresvikt.
Behandling for gruppen: Skyll munnen og spytt ut ved nylig inhalasjon. Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Følg blodtrykk og puls. Kontinuerlig EKG ved store doser. Ved symptomgivende takykardi kan uselektiv betablokker forsøkes hos ikke-astmatikere. Korriger hypokalemi og metabolsk acidose. Symptomatisk behandling.
Graviditet: Det er ikke funnet holdepunkter for fosterskade, men eksisterende data er sparsomme. Systemisk tilførsel kan virke riehemmende og kan utsette starten av fødselen. Inhalasjonsbehandling antas ikke å påvirke fødsel, og det er viktig fortsatt å behandle bronkokonstriksjon selv om fødsel er nær forestående.
Amming: Opplysninger mangler for bambuterol, formoterol og vilanterol. Det er påvist minimal overgang til morsmelk for terbutalin og for salbutamol. Risiko for farmakologiske effekter hos brysternærte barn ansees som liten ved inhalasjonsbehandling.
Se SPC for utdypende og oppdatert informasjon.
Ved systemisk tilførsel må forsiktighet utvises ved tyreotoksikose, hypertensjon og koronar hjertesykdom. Det samme gjelder ved inhalasjon av store doser. Risikoen for hypokalemi øker ved samtidig bruk av xantinderivater, glukokortikoider, diuretika og hypoksi. Midlene øker risiko for hyperglykemi hos diabetikere.
Lege må kontaktes om symptomene blir verre til tross for bruk av høyere doser og inhalasjonsglukokortikoider. Valg av administrasjonsformer, se behandling av obstruktiv lungesykdom Obstruktiv lungesykdom.
Eirill Medin Schalit
Bambec tabletter ble avregistrert i 2020 og er pt i liten bruk innen lungemedisin. Se DMP.
For mer informasjon og vedrørende bivirkninger, graviditet og amming og informasjon til pasient, se Adrenerge beta-2-reseptoragonister
Bambuterol er et prodrug til terbutalin til peroralt bruk og med lang virkningstid.
Biotilgjengeligheten er 20 % ved peroral tilførsel. Etter absorpsjon metaboliseres bambuterol langsomt ved hydrolyse (plasmakolinesterase) og oksidasjon til aktivt terbutalin. Både aktiv substans og metabolitten terbutalin utskilles via nyrene. Halveringstid for bambuterol er 13 timer, for terbutalin 21 timer. Effekten inntrer etter 2–3 timer og varer i ca. 24 timer.
Obstruktiv lungesykdom hos pasienter som ikke klarer eller ikke vil bruke inhalasjonsmidler inkludert aerosol på inhalasjonskammer, eller som har nattlige astmasymptomer til tross for optimal inhalasjonsbehandling med glukokortikoider og langtidsvirkende beta-2 adrenerge agonister (LABA).
Voksne: Initialt: 10 mg. Økes etter 1–2 uker til 20 mg om nødvendig. Doseres en gang i døgnet (om kvelden rett før sengetid). Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance < 50 ml/minutt) må dosen reduseres (5 mg initialt). Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon kan omdannelsen av bambuterol til terbutalin være lav, og det anbefales da heller å bruke terbutalin.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 20 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk og behandling: Se Adrenerge beta-2-reseptoragonister nedenfor. Bambuterol metaboliseres til terbutalin.
Felles for Adrenerge beta-2-reseptoragonister:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Inhalasjonseksponering gir som regel lette forgiftningssymptomer.
Klinikk for gruppen: Takykardi, skjelvinger, hypokalemi (ofte forbigående) og kvalme er vanlig. Hodepine, uro, irritabilitet, eksitasjon, ev. somnolens og kramper. Hyper- eller hypotensjon. Ved store doser ev. supraventrikulære arytmier og hjerteinfarkt. Hyperglykemi. Ev. metabolsk acidose, rabdomyolyse og nyresvikt.
Behandling for gruppen: Skyll munnen og spytt ut ved nylig inhalasjon. Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Følg blodtrykk og puls. Kontinuerlig EKG ved store doser. Ved symptomgivende takykardi kan uselektiv betablokker forsøkes hos ikke-astmatikere. Korriger hypokalemi og metabolsk acidose. Symptomatisk behandling.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se gruppeomtalen Adrenerge beta-2-reseptoragonister.
Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se gruppeomtalen Adrenerge beta-2-reseptoragonister
Nedsatt nyre- og leverfunksjon.
Bambuterol forlenger den muskelrelakserende effekten av suksameton (suksinylkolin) fordi plasmakolinesterase, som inaktiverer suksameton, delvis hemmes av bambuterol. Hemmingen er imidlertid doseavhengig og fullstendig reversibel etter avsluttet behandling med bambuterol. Denne interaksjonen bør også vurderes ved andre muskelrelakserende midler som metaboliseres av plasmakolinesterase.
Eirill Medin Schalit
For mer informasjon og vedrørende bivirkninger, graviditet og amming, forsiktighetsregler og informasjon til pasient, se Adrenerge beta-2-reseptoragonister
Total biotilgjengelighet ved inhalasjon er ca. 60 % av avgitt dose. 30–50 % av avgitt dose når lungene. Resten festes til slimhinner i munn og svelg og svelges. Metaboliseres i leveren ved konjugering til glukuronsyre og ved demetylering. Inaktive metabolitter. Utskilles via nyrene, ca. 10 % umetabolisert. Halveringstid er 17 timer. Effekten inntrer i løpet av 1–3 minutter og varer i ca. 12 timer.
Ved bronkialastma når behandling med inhalasjonsglukokortikoider ikke er tilstrekkelig. Behandling av symptomer på bronkoobstruksjon ved kols. Monoterapi frarådes ved astma.
Voksne og barn over 6 år: 4,5–9 μg med Turbuhaler × 1–2. Dosen kan gis om morgenen og/eller om kvelden. Kveldsdosering kan motvirke nattlig besvær. Enkelte voksne pasienter kan ha behov for ytterligere inhalasjoner utover vedlikeholdsdosen (opp til total døgndose 36 µg). Skal ikke brukes alene, men sammen med inhalasjonsglukokortikoider ved bronkialastma.
Formoterol inhalasjon er tillatt brukt innen idretten med maksimaldose 54 μg per døgn.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 60 µg (peroralt) forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk og behandling: Se Adrenerge beta-2-agonister nedenfor
Felles for Adrenerge beta-2-reseptoragonister:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Inhalasjonseksponering gir som regel lette forgiftningssymptomer.
Klinikk for gruppen: Takykardi, skjelvinger, hypokalemi (ofte forbigående) og kvalme er vanlig. Hodepine, uro, irritabilitet, eksitasjon, ev. somnolens og kramper. Hyper- eller hypotensjon. Ved store doser ev. supraventrikulære arytmier og hjerteinfarkt. Hyperglykemi. Ev. metabolsk acidose, rabdomyolyse og nyresvikt.
Behandling for gruppen: Skyll munnen og spytt ut ved nylig inhalasjon. Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Følg blodtrykk og puls. Kontinuerlig EKG ved store doser. Ved symptomgivende takykardi kan uselektiv betablokker forsøkes hos ikke-astmatikere. Korriger hypokalemi og metabolsk acidose. Symptomatisk behandling.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se gruppeomtalen Adrenerge beta-2-reseptoragonister.
Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se gruppeomtalen Adrenerge beta-2-reseptoragonister
Se SPC for utdypende og oppdatert informasjon.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver | Formoterol: 4.5 mikrog/1 dose | 3 x 60 doser | C | Blå resept | 704,60 |
| Inhalasjonspulver | Formoterol: 4.5 mikrog/1 dose | 60 doser | C | Blå resept | 259,- |
| Inhalasjonspulver | Formoterol: 9 mikrog/1 dose | 3 x 60 doser | C | Blå resept | 789,60 |
Eirill Medin Schalit
For mer informasjon og vedrørende bivirkninger, graviditet og amming, forsiktighetsregler og informasjon til pasient, se Adrenerge beta-2-reseptoragonister
Langtidsvirkende beta2-agonist. Partiell agonist på beta2-reseptorer. Indakaterol virker lokalt i lungene som en bronkodilatator ved å relaksere glatt bronkialmuskulatur. Hurtig og langvarig effekt. Anfallsforebyggende.
Total biotilgjengelighet ved inhalasjon er ca. 40 % av gitt dose, som en sum av pulmonal og gastrointestinal absorpsjon. Indakaterol metaboliseres delvis i lever ved CYP3A4. Utskilles via feces, ca. 50 % umetabolisert. Halveringstid ca. 50 timer. Maks. serumkonsentrasjon oppnås ca. 15 minutter etter en enkelt eller gjentatte inhalerte doser. Serumkonsentrasjon øker med gjentatt dosering 1 gang daglig. Steady state nås innen 12-14 dager.
Bronkodilaterende vedlikeholdsbehandling av luftveisobstruksjon hos voksne pasienter med kols.
150 μg × 1 ved bruk av inhalator. Dosen kan om nødvendig økes til 300 μg × 1.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Voksne: 10 ganger terapeutisk dose hos kols-pasienter har gitt moderate symptomer.
Klinikk og behandling: Se Adrenerge beta-2-reseptoragonister nedenfor.
Felles for Adrenerge beta-2-reseptoragonister:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Inhalasjonseksponering gir som regel lette forgiftningssymptomer.
Klinikk for gruppen: Takykardi, skjelvinger, hypokalemi (ofte forbigående) og kvalme er vanlig. Hodepine, uro, irritabilitet, eksitasjon, ev. somnolens og kramper. Hyper- eller hypotensjon. Ved store doser ev. supraventrikulære arytmier og hjerteinfarkt. Hyperglykemi. Ev. metabolsk acidose, rabdomyolyse og nyresvikt.
Behandling for gruppen: Skyll munnen og spytt ut ved nylig inhalasjon. Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Følg blodtrykk og puls. Kontinuerlig EKG ved store doser. Ved symptomgivende takykardi kan uselektiv betablokker forsøkes hos ikke-astmatikere. Korriger hypokalemi og metabolsk acidose. Symptomatisk behandling.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se gruppeomtalen Adrenerge beta-2-reseptoragonister.
Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se gruppeomtalen Adrenerge beta-2-reseptoragonister
Se SPC for utdypende og oppdatert informasjon.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver, hard kapsel | Indakaterol: 150 mikrog | 3 x 30 stk | C | Blå resept | 885,40 |
| Inhalasjonspulver, hard kapsel | Indakaterol: 300 mikrog | 30 stk | C | Blå resept | 319,30 |
Eirill Medin Schalit
For mer informasjon og vedrørende bivirkninger, graviditet og amming, forsiktighetsregler og informasjon til pasient, se Adrenerge beta-2-reseptoragonister
Langtidsvirkende beta-2-agonist (LABA). Aktivering av beta2-adrenerge reseptorer fører til forhøyet nivå av cAMP, som induserer bronkieutvidelse ved å relaksere glatt muskulatur i luftveiene.
Total biotilgjengelighet ved inhalasjon er ca. 30 % av gitt dose, hovedsakelig i form av pulmonal absorbsjon. Metaboliseres i lever ved konjugering til glukoronsyre og ved demetylering. Inaktive metabolitter. Utskilles via feces og i noe mindre grad via nyrene. Halveringstid ca. 45 timer. Maks. plasmakonsentrasjon innen 10-20 minutter. Effektvarighet min. 24 timer.
Bronkodilaterende vedlikeholdsbehandling hos pasienter med kols.
Voksne og eldre: 5 μg (2 doser inhalasjonsspray) en gang daglig, til samme tid hver dag.
Bivirkninger typiske for beta-2-agonister.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Se Adrenerge beta-2-agonister nedenfor.
Felles for Adrenerge beta-2-reseptoragonister:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Inhalasjonseksponering gir som regel lette forgiftningssymptomer.
Klinikk for gruppen: Takykardi, skjelvinger, hypokalemi (ofte forbigående) og kvalme er vanlig. Hodepine, uro, irritabilitet, eksitasjon, ev. somnolens og kramper. Hyper- eller hypotensjon. Ved store doser ev. supraventrikulære arytmier og hjerteinfarkt. Hyperglykemi. Ev. metabolsk acidose, rabdomyolyse og nyresvikt.
Behandling for gruppen: Skyll munnen og spytt ut ved nylig inhalasjon. Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Følg blodtrykk og puls. Kontinuerlig EKG ved store doser. Ved symptomgivende takykardi kan uselektiv betablokker forsøkes hos ikke-astmatikere. Korriger hypokalemi og metabolsk acidose. Symptomatisk behandling.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se gruppeomtalen Adrenerge beta-2-reseptoragonister.
Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se gruppeomtalen Adrenerge beta-2-reseptoragonister
Se SPC for utdypende og oppdatert informasjon.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsvæske, oppløsning | Olodaterol: 2.5 mikrog | 1 x 60 spray | C | Blå resept | 319,30 |
| Inhalasjonsvæske, oppløsning | Olodaterol: 2.5 mikrog | 3 x 60 spray | C | Blå resept | 885,40 |
Eirill Medin Schalit
For mer informasjon og vedrørende bivirkninger, graviditet og amming, forsiktighetsregler og informasjon til pasient, se Adrenerge beta-2-reseptoragonister
Selektiv kortvirkende beta-2-agonist. Virker i terapeutiske doser hovedsakelig på beta-2-reseptorene i bronkialmuskulaturen.
Kun 10–25 % av inhalert dose når lungene. Resten festes til slimhinner i munn og svelg og svelges. Absorberes raskt ved peroral tilførsel. Plasmakonsentrasjonen etter inhalert salbutamol er lavere enn etter peroral tilførsel. Er gjenstand for førstepassasjemetabolisme i leveren og sannsynligvis i tarmveggen til inaktiv sulfatforbindelse. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstid er 3–5 timer. Ved inhalasjon inntrer effekt etter få minutter og varer i 4–6 timer.
Bronkospasme ved astma, KOLS og andre lungesykdommer hvor bronkokonstriksjon er en kompliserende faktor.
Ved astma hos barn >6 år skal ikke korttidsvirkende beta 2 brukes uten samtidig inhalasjonssteroid, ref. GINA 2023 Box 3-13 side 66.
I følge WADA's dopingreglement er maksimalt tillatt inhalert døgndose ved bruk innen idretten 1.6 mg (1600 μg). Oral bruk er ikke tillatt i det hele tatt.
Toksisitet:
Barn og voksne: Vurder tiltak ved perorale doser > 1 mg/kg.
Barn: < 10 mg forventes ingen eller lette symptomer. 10–30 mg til 3½-åringer ga etter ventrikkeltømming lett, 40 mg til 4-åring ga etter kull lett til moderat, 40–50 mg til 2-åringer ga etter ventrikkeltømming moderat og 100 mg til 15-åring ga moderat forgiftning.
Voksne: 80 mg ga moderat, 160 mg ga etter ventrikkeltømming lett og opp til 240 mg ga moderat forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Adrenerge beta-2-reseptoragonister nedenfor.
Felles for Adrenerge beta-2-reseptoragonister:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Inhalasjonseksponering gir som regel lette forgiftningssymptomer.
Klinikk for gruppen: Takykardi, skjelvinger, hypokalemi (ofte forbigående) og kvalme er vanlig. Hodepine, uro, irritabilitet, eksitasjon, ev. somnolens og kramper. Hyper- eller hypotensjon. Ved store doser ev. supraventrikulære arytmier og hjerteinfarkt. Hyperglykemi. Ev. metabolsk acidose, rabdomyolyse og nyresvikt.
Behandling for gruppen: Skyll munnen og spytt ut ved nylig inhalasjon. Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Følg blodtrykk og puls. Kontinuerlig EKG ved store doser. Ved symptomgivende takykardi kan uselektiv betablokker forsøkes hos ikke-astmatikere. Korriger hypokalemi og metabolsk acidose. Symptomatisk behandling.
Graviditet: Se gruppeomtalen Adrenerge beta-2-reseptoragonister. Forbigående hypoglykemi er rapportert hos nyfødte premature etter beta2-agonist
behandling av moren. Økning av fosterets hjertefrekvens er påvist ved iv
administrasjon av beta2-stimulatorer i behandling av premature rier. Salbutamol i store
doser kan hemme uteruskontraksjonen hos fødende. Dyrestudier med høye doser har
vist at beta2-agonister har gitt typiske klasse-effekter hos fosteret (forlenget drektighet,
ganespalte, forsinket forbeining). Lang klinisk erfaring ved bruk av beta2-agonister har
ikke gitt holdepunkter for at dette har klinisk betydning ved terapeutiske doser.
Preparatet skal bare brukes ved graviditet hvis fordelen oppveier en mulig risiko.
Amming: Se gruppeomtale Adrenerge beta-2-reseptoragonister. Det er ikke kjent hvor mye av salbutamol som går over i morsmelk. Det er lite
sannsynlig at barn som ammes kan påvirkes i terapeutiske doser.
Fertilitet:
Det foreligger ingen informasjon om effekter av salbutamol på fertilitet hos
mennesker. Det er ikke sett noen uønskede effekter på fertilitet hos dyr (se SPC pkt 5.3, side 6)
Se SPC for utdypende og oppdatert informasjon.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsaerosol, suspensjon | Salbutamol: 0.1 mg/1 dose | 200 doser | C | Blå resept | 151,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsaerosol, suspensjon | Salbutamol: 0.1 mg/1 dose | 200 doser | C | Blå resept | 87,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver | Salbutamol: 100 mikrog/1 dose | 200 doser | C | Blå resept | 250,- |
| Inhalasjonspulver | Salbutamol: 100 mikrog/1 dose | 200 doser | C | Blå resept | 250,- |
| Inhalasjonspulver | Salbutamol: 200 mikrog/1 dose | 200 doser | C | Blå resept | 251,80 |
| Inhalasjonspulver | Salbutamol: 200 mikrog/1 dose | 200 doser | C | Blå resept | 251,80 |
| Inhalasjonspulver | Salbutamol: 200 mikrog/1 dose | 60 doser | C | Blå resept | 100,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning | Salbutamol: 2.5 mg/2.5 ml | 60 x 2.5 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning | Salbutamol: 1.25 mg/2.5 ml | 50 x 2.5 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning | Salbutamol: 1.25 mg/2.5 ml | 50 x 2.5 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning | Salbutamol: 2.5 mg/2.5 ml | 60 x 2.5 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Sirup | Salbutamol: 0.4 mg/1 ml | 150 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Salbutamol: 2 mg/5 ml | 150 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsaerosol, suspensjon | Salbutamol: 0.1 mg/1 dose | 200 doser | C | Blå resept | 87,40 |
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Salbutamol: 0.2 mg/1 dose | 60 doser | C | Blå resept | 100,90 |
| Inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning | Salbutamol: 1.25 mg/2.5 ml | 60 x 2.5 ml | C | Blå resept | 205,10 |
| Inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning | Salbutamol: 2.5 mg/2.5 ml | 60 x 2.5 ml | C | Blå resept | 205,10 |
| Inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning | Salbutamol: 5 mg/1 ml | 20 ml | C | Blå resept | 92,50 |
| Inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning | Salbutamol: 5 mg/2.5 ml | 60 x 2.5 ml | C | Blå resept | 205,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning | Salbutamol: 2.5 mg/2.5 ml | 60 x 2.5 ml | C | - | |
| Mikstur, oppløsning | Salbutamol: 0.4 mg/1 ml | 150 ml | C | - |
Eirill Medin Schalit
For mer informasjon og vedrørende bivirkninger, graviditet og amming, forsiktighetsregler og informasjon til pasient, se Adrenerge beta-2-reseptoragonister
Langtidsvirkende beta2-adrenoreseptoragonist med en lang sidekjede som binder seg utvendig til reseptoren. Bronkodilaterende effekt inntrer etter 10-20 minutter og varer i minst 12 timer. Ved regelmessig bruk oppnås bronkodilaterende effekt hele døgnet. Hemmer straks- og senreaksjon etter allergeneksponering.
Kun en liten del av inhalert dose når lungene. Resten festes til slimhinner i munn og svelg og svelges. Peroral absorpsjon ukjent. Metaboliseres i stor grad i leveren ved hydroksylering via CYP3A4. Svak aktiv/inaktiv metabolitt. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces. Halveringstiden er 5–6 timer. Effekt inntrer etter 10–20 minutter, full effekt etter 2 timer og varer i minst 12 timer.
Regelmessig symptomatisk tilleggsbehandling av reversibel luftveisobstruksjon hos pasienter med astma, inkl. pasienter med nattlig astma, når tilstrekkelig kontroll ikke oppnås med inhalasjonssteroider, i samsvar med gjeldende behandlingsretningslinjer. Langtidsvirkende bronkodilatatorer skal ikke brukes alene eller som primær behandling i vedlikeholdsbehandling av astma. Bør ikke brukes ved akutte astmaanfal, men kan benyttes til forebygging av anstrengelsesutløst astma. Kan benyttes som vedlikeholdsbehandling ved symptomer på bronkoobstruksjon hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (kols).
Salmeterol er tillatt brukt innen idretten i vanlige terapeutiske doser.
Voksne og barn > 4 år: 50 μg (2 doser inhalasjonsaerosol eller 1 dose inhalasjonspulver) × 2. Dosen kan hos voksne og barn > 12 år om nødvendig økes til 100 μg × 2. Ikke anbefalt til bruk hos barn < 4 år på grunn av utilstrekkelige data.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: 1,3 mg (26 inhalasjonsdoser) til 5-åring ga sinustakykardi (170/min og tremor) og 2,5 mg (50 inhalasjonsdoser) til 14-åring ga lett forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Adrenerge beta-2-reseptoragonister nedenfor.
Felles for Adrenerge beta-2-reseptoragonister:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Inhalasjonseksponering gir som regel lette forgiftningssymptomer.
Klinikk for gruppen: Takykardi, skjelvinger, hypokalemi (ofte forbigående) og kvalme er vanlig. Hodepine, uro, irritabilitet, eksitasjon, ev. somnolens og kramper. Hyper- eller hypotensjon. Ved store doser ev. supraventrikulære arytmier og hjerteinfarkt. Hyperglykemi. Ev. metabolsk acidose, rabdomyolyse og nyresvikt.
Behandling for gruppen: Skyll munnen og spytt ut ved nylig inhalasjon. Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Følg blodtrykk og puls. Kontinuerlig EKG ved store doser. Ved symptomgivende takykardi kan uselektiv betablokker forsøkes hos ikke-astmatikere. Korriger hypokalemi og metabolsk acidose. Symptomatisk behandling.
Graviditet: Se gruppeomtalen Adrenerge beta-2-reseptoragonister. Forbigående hypoglykemi er rapportert hos nyfødte premature etter beta2-agonist
behandling av moren. Økning av fosterets hjertefrekvens er påvist ved iv
administrasjon av beta2-stimulatorer i behandling av premature rier. Salbutamol i store
doser kan hemme uteruskontraksjonen hos fødende. Dyrestudier med høye doser har
vist at beta2-agonister har gitt typiske klasse-effekter hos fosteret (forlenget drektighet,
ganespalte, forsinket forbeining). Lang klinisk erfaring ved bruk av beta2-agonister har
ikke gitt holdepunkter for at dette har klinisk betydning ved terapeutiske doser.
Preparatet skal bare brukes ved graviditet hvis fordelen oppveier en mulig risiko.
Se SPC for utdypende og oppdatert informasjon.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver, dosedispensert | Salmeterol: 50 mikrog/1 dose | 60 doser | C | Blå resept | 300,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsaerosol, suspensjon | Salmeterol: 25 mikrog/1 dose | 120 doser | C | Blå resept | 321,50 |
Eirill Medin Schalit
For mer informasjon og vedrørende bivirkninger, graviditet og amming, forsiktighetsregler og informasjon til pasient, se Adrenerge beta-2-reseptoragonister
Selektiv korttidsvirkende beta2-agonist.
Terbutalin er ikke tillatt brukt innen idretten unntatt etter særskilt søknad (Therapeutic Use Exemption (TUE).
Kun 20–30 % av den avgitte dosen når lungene ved inhalasjon. Resten festes til slimhinner i munn og svelg og svelges. Biotilgjengeligheten er 10–15 % ved peroral tilførsel. Er gjenstand for førstepassasjemetabolisme i tarmvegg og i leveren ved sulfatkonjugering. Inaktiv metabolitt. Utskilles via nyrene. Halveringstiden er ca. 16 timer. Ved inhalasjon raskt inntredende effekt som varer i 4–6 timer. Ved inntak av depottabletter varer effekten inntil 12 timer.
Ved astma hos barn >6 år skal ikke korttidsvirkende beta 2 brukes uten samtidig inhalasjonssteroid, ref. GINA 2023 Box 3-13 side 66.
Toksisitet: Barn: < 5 mg forventes ingen eller lette symptomer. 1,35 mg (subkutant) til 1-åring ga lett forgiftning. Hos barn 2–4 år ga 5–10 mg lett, 10–30 mg lett til moderat og 30–45 mg moderat forgiftning.
Voksne: 1,75 mg (subkutant) ga lett forgiftning. 150–250 mg ga etter ventrikkeltømming moderat og 350 mg ga etter ventrikkeltømming moderat til alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Adrenerge beta-2-reseptoragonister nedenfor.
Felles for Adrenerge beta-2-reseptoragonister:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Inhalasjonseksponering gir som regel lette forgiftningssymptomer.
Klinikk for gruppen: Takykardi, skjelvinger, hypokalemi (ofte forbigående) og kvalme er vanlig. Hodepine, uro, irritabilitet, eksitasjon, ev. somnolens og kramper. Hyper- eller hypotensjon. Ved store doser ev. supraventrikulære arytmier og hjerteinfarkt. Hyperglykemi. Ev. metabolsk acidose, rabdomyolyse og nyresvikt.
Behandling for gruppen: Skyll munnen og spytt ut ved nylig inhalasjon. Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Følg blodtrykk og puls. Kontinuerlig EKG ved store doser. Ved symptomgivende takykardi kan uselektiv betablokker forsøkes hos ikke-astmatikere. Korriger hypokalemi og metabolsk acidose. Symptomatisk behandling.
Graviditet: Se gruppeomtalen Adrenerge beta-2-reseptoragonister.
Amming: Overgang til morsmelk er minimal. Se gruppeomtalen Adrenerge beta-2-reseptoragonister.
Se SPC for utdypende og oppdatert informasjon.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Terbutalin: 0.5 mg/1 ml | 10 x 1 ml | C | Blå resept | 349,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Terbutalin: 0.5 mg/1 ml | 10 x 1 ml | C | Blå resept | 349,30 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Terbutalin: 0.5 mg/1 ml | 10 x 1 ml | C | - | |
| Tablett | Terbutalin: 5 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonspulver | Terbutalin: 0.25 mg/1 dose | 120 doser | C | Blå resept | 107,50 |
| Inhalasjonspulver | Terbutalin: 0.5 mg/1 dose | 120 doser | C | Blå resept | 113,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Terbutalin: 0.3 mg/1 ml | 180 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Terbutalin: 2.5 mg | 100 stk | C | - |