Adrenerge betareseptorantagonister

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Letargi, metabolsk acidose, elektrolyttforstyrrelser, parestesier, synsforstyrrelser, takykardi, takypné og ev. nyrepåvirkning.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Acetazolamid er en karboanhydrasehemmer til systemisk bruk. Karboanhydrasehemmere nedsetter kammervannsproduksjonen. Acetazolamid administreres peroralt eller parenteralt. Midlet har hurtig og kraftig øyetrykksenkende effekt, også ved langtidsterapi. Det er et viktig middel i behandlingen av akutt vinkelblokade, men er ikke førstevalgsmiddel ved langtidsbehandling av glaukom.

Biotilgjengeligheten er opptil 100 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres ikke. Utskilles via nyrene. Aktiv tubulær sekresjon. Halveringstiden er 4–10 timer.

Alle typer glaukom hvor man trenger hurtig trykksenkning. Glaukomer hvor langtidseffekt ikke kan oppnås ved andre alternativer.

Off label: Forebygge og behandling av høydesyke, se acetazolamid i Medikamenter til forebygging og behandling av høydesyke.

1. Akutt vinkelblokade: 500 mg intravenøst, ev. 500 mg peroralt som vanlige tabletter.
2. Peroral langtidsbehandling: Oftest brukes depotkapsler 250–500 mg × 2. Virketid 18–24 timer.

Toksisitet: Barn: < 250 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Voksne: Ca. 5 g ga moderat forgiftning.

Klinikk og behandling: Som for andre karboanhydrasehemmere, se nedenfor.

Felles for Karboanhydrasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Letargi, metabolsk acidose, elektrolyttforstyrrelser, parestesier, synsforstyrrelser, takykardi, takypné og ev. nyrepåvirkning.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Parestesier, tretthet, søvnløshet, gastrointestinalt besvær, vekttap, utvikling av nyrestein, elektrolyttforstyrrelser og metabolsk acidose, agranulocytose. Redusert allmenntilstand er ofte et varselsymptom på flere av disse reaksjonene. Diabetikere synes å være en risikogruppe.

Graviditet: Kan gi elektrolyttforstyrrelser i fosteret og skal ikke gis til gravide, jfr. D. Se også K . Amming: Overgang til morsmelk er minimal. Se D.

Ved langtidsterapi må pasientene følges nøye, spesielt med tanke på elektrolyttap/hypokalemi. Acetazolamid er et sulfaderivat, og skal ikke brukes ved kjent overfølsomhet for sulfonamider. Oftest anbefales operativ behandling (laser, kirurgi) fremfor langtidsterapi med perorale karboanhydrasehemmere hos pasienter der lokal antiglaukomatøs medikasjon ikke fører frem.

For utfyllende legemiddelomtale, se Brinzolamid, dorzolamid og Brimonidin

Kombinasjonspreparat av karboanhydrasehemmer og adrenerg alfa-2-reseptoragonist som gir forsterket nedsettelse av intraokulært trykk.

1. Brinzolamid: Se Brinzolamid, dorzolamid
2. Brimonidin: Se Brimonidin

Senking av intraokulært trykk når man ikke oppnår tilstrekkelig effekt med monoterapi.

En dråpe i det berørte øyet to ganger daglig.

Se Brinzolamid og Brimonidin.

Se brominidin, forsiktighetsregler Brimonidin.

Se brinzolamid, dorzolamid Brinzolamid, dorzolamid. Se også brimonidin Brimonidin.

Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (CrCl < 30 ml/min). Hyperkloremisk acidose.

For utfyllende legemiddelomtale, se Brinzolamid, dorzolamid og Timolol

Kombinasjonspreparat av karboanhydrasehemmer og betareseptorantagonist som gir kraftig nedsettelse av øyetrykket.

1. Brinzolamid: Se Brinzolamid, dorzolamid
2. Timolol: Se Timolol

Glaukomer hvor man ikke oppnår tilstrekkelig effekt med brinzolamid eller betareseptorantagonist i monoterapi.

En dråpe morgen og kveld.

Se Brinzolamid og Timolol.

Se adrenerge betareseptorantagonister, øyedråper Adrenerge betareseptorantagonister.

Se brinzolamid, dorzolamid Brinzolamid, dorzolamid. Se også Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Karboanhydrasehemmere for lokal applikasjon reduserer intraokulært trykk, og kan trolig også ha en gunstig effekt på blodsirkulasjonen til synsnervehodet. Kan kombineres med alle andre lokale glaukommidler.

1. Brinzolamid: Absorbert substans metaboliseres til N-desetylforbindelsen, den aktive metabolitten. Utskilles via nyrene, 60 % umetabolisert. Terminal halveringstid er 24 uker.
2. Dorzolamid: Responstiden er 2 timer, virketid 8–12 timer. Absorbert substans metaboliseres via CYP2B-isoenzymer og CYP3A-isoenzymer. Aktiv hovedmetabolitt, N-desetylforbindelsen. Utskilles via nyrene, hovedsakelig umetabolisert. Terminal halveringstid er ikke bestemt.

Glaukomer med åpen kammervinkel.

1. Brinzolamid: 1 dråpe × 2
2. Dorzolamid: Monoterapi: 1 dråpe × 3. Ved kombinasjon med betareseptorantagonister: 1 dråpe × 2

Felles for Karboanhydrasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Letargi, metabolsk acidose, elektrolyttforstyrrelser, parestesier, synsforstyrrelser, takykardi, takypné og ev. nyrepåvirkning.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Svie ved inndrypping. Både brinzolamid og dorzolamid er sulfonamidderivater, og allergiske reaksjoner kan forekomme.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se G7 K. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Bør unngås brukt til både gravide og ammende.

For utfyllende legemiddelomtale, se Brinzolamid, dorzolamid og Timolol

Kombinasjonspreparat av karboanhydrasehemmer og betareseptorantagonist som gir kraftig nedsettelse av øyetrykket.

Responstiden er 2 timer ved akutt behandling, 2–4 uker ved langtidsbehandling.

1. Dorzolamid: Se Brinzolamid, dorzolamid
2. Timolol: Se Timolol

Glaukomer hvor man ikke oppnår tilstrekkelig effekt med dorzolamid eller betareseptorantagonist i monoterapi.

En dråpe morgen og kveld.

Se Dorzolamid og Timolol.

Se adrenerge betareseptorantagonister, øyedråper Adrenerge betareseptorantagonister.

Se brinzolamid, dorzolamid Brinzolamid, dorzolamid. Se også Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Kolinergikum som reduserer trykket i øyet og gir miose. Velges ved afake og pseudofake glaukomer der andre legemidler ikke har ført frem. Gitt peroralt kan karbakolin føre til bedret blæretømming ved motorisk‑paretisk blære, hvor det efferente ledd i refleksbuen er skadet. Eldre pasienter har lett for å bli uvel ved karbakolinbehandling, og dette begrenser nytten av preparatet.

Biotilgjengeligheten er opptil 100 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres ikke. Utskilles via nyrene. Utfyllende farmakokinetiske data savnes.

Glaukom. Motorisk-paretisk blære.

1. Glaukom: To dråper i hvert øye × 3
2. Blæretømming: 2–4 mg × 1–3. Maksimalt 4 mg som enkeltdose og 12 mg som døgndose

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Som for Antikolinesteraser, se nedenfor.

Felles for Antikolinesteraser:

Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Økt risiko ved alvorlig underliggende hjerte- eller lungesykdom.

Klinikk for gruppen: Kolinerge fenomener er hovedproblemet. Kvalme, brekninger og diare er vanlig. Bradykardi. Økt spyttsekresjon, økt tåreflod, rastløshet, kaldsvette, ansiktsrødme, muskelsvakhet, hypotensjon, hypotermi, miose og dobbeltsyn.

Ved alvorlig forgiftning: Uttalt bradykardi, bronkospasme, dyspné, uttalt bronkialsekresjon, lungeødem, kramper, koma, kolikk, arytmier, respirasjons- og sirkulasjonssvikt.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Atropin ved uttalt kolinerg klinikk. Øvrig symptomatisk behandling.

Kan forverre tendens til pupillærblokk og derved utløse/forverre et trangvinkelglaukomanfall. Miose med nedsatt mørkesyn. Potensielt trafikkfarlig.

Graviditet: Opplysninger vedrørende bruk hos gravide mangler. Amming: Øyedråper kan brukes av ammende.

Bør ikke gis ved astma, hypertyreose og koronarsykdom. Skal ikke brukes til pasienter som har hatt netthinneløsning.

Kolinergikum. Bedrer avløpet for kammervann. God trykksenkende effekt. Eldre pasienter tåler preparatet godt. Viktig middel ved behandling av akutt og kronisk vinkelblokkglaukom. Pga. miosen er ikke preparatet lenger førstevalg ved kronisk åpenvinklet glaukom. Kan godt kombineres med betareseptorantagonister og med lokale karboanhydrasehemmere.

Maksimal respons etter 2–4 timer. Virketid 12–24 timer. Metaboliseres til en viss grad i leveren. Utskillelsesvei er ikke avklart. Halveringstiden er 1–1,5 timer.

De fleste typer glaukom. Forsiktighet tilrådes ved sekundært glaukom hos pasienter med iridosyklitt pga. fare for bakre synekier. Siden andre, effektive legemidler finnes med færre bivirkninger, er bruken av pilokarpin avtagende ved kronisk åpenvinklet glaukom. Tilbakedrypping etter diagnostisk mydriasis.

1. Akutt vinkelblokkglaukom: 1–2 dråper ev. gjentatt to ganger med 5 minutters mellomrom
2. Åpen kammervinkel: 1–2 dråper × 3–4

Toksisitet: 

Barn: < 4 dråper (peroralt eller okulært) av 4 % oppløsning forventes ingen eller lette symptomer. Ca. 10 mg peroralt til 2-åring ga etter kull lett forgiftning.

Voksne: > 60–100 mg risiko for alvorlig forgiftning.

6 mg til eldre ga lett og 200 mg ga moderat forgiftning.

Klinikk: Kvalme, mavesmerter og diaré. Økt spyttsekresjon, miose, tåreflod, bronkiesekresjon. Hodepine og tremor. Ev. synsforstyrrelser ved okulær administrering.

Ved alvorlig forgiftning: CNS-depresjon, kramper, hypotensjon, bradykardi, respirasjons- og sirkulasjonssvikt.

Behandling: Kull hvis indisert. Ev. atropin ved alvorlig forgiftning. Symptomatisk behandling.

Ciliære spasmer med smerter og pseudomyopi hos yngre individer. Miose med redusert mørkesyn. Redusert visus hos pasienter med sentrale linsefordunklinger.

Graviditet: Opplysninger vedrørende bruk hos gravide mangler. Amming: Øyedråper kan brukes av ammende.

Potensielt trafikkfarlig.

For utfyllende legemiddelomtale, se Pilokarpin og Timolol

Kombinasjon av timolol og pilokarpin gir kraftig nedsettelse av øyetrykket.

Responstiden er ca. 30 minutter, virketid 12–24 timer.

1. Pilokarpin: Se Pilokarpin
2. Timolol: Se Timolol

En dråpe morgen og kveld. Ved inadekvat trykksenkning av kombinasjonen timolol 5 mg og pilokarpin 20 mg per ml etter 2–3 uker kan kombinasjonsdråper med 40 mg pilokarpin per ml forsøkes.

Se adrenerge betareseptorantagonister, øyedråper Adrenerge betareseptorantagonister. Systemisk absorpsjon av timolol kan bli betydelig med fare for bivirkninger, spesielt for risikopasienter med astma eller hjertesvikt.

Se Pilokarpin. Se også Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Prostaglandinanaloger:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Begrenset erfaring. Ev. GI-symptomer, svimmelhet, hudrødme og svette.

Behandling for gruppen: Kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Latanoprost, tafluprost og travoprost er selektive prostaglandinanaloger som reduserer øyetrykket ved å øke avløpet av kammervann gjennom den uveosklerale avløpsvei. Bimatoprost er et prostamid, som i tillegg til bedring av uveoskleralt avløp også angis å øke avløpet gjennom trabekelverket. Den trykksenkende effekt av latanoprost, travoprost, tafluprost og bimatoprost er på linje med betareseptorantagonisters og egner seg godt til å kombineres med disse (additiv effekt).

Maksimal effekt etter 8–12 timer, virketiden er minst 24 timer.

1. Bimatoprost: Absorbert mengde metaboliseres i leveren ved oksidering, N-deetylering og glukuronidering. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden er 0,5–1 time.
2. Latanoprost, tafluprost og travoprost: Prodrug som hydrolyseres i kornea via esteraser til aktiv substans. Absorbert aktiv substans metaboliseres i leveren, bl.a. ved oksidering og reduksjon. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden er 20–30 minutter.

Kronisk glaukom med åpen kammervinkel, spesielt når andre midler ikke har effekt eller ikke tolereres. Kan brukes som monoterapi eller som tilleggsterapi. Travoprost (Izba^(R)) også til barn 3 – < 18 år med okulær hypertensjon eller pediatrisk glaukom.

En dråpe om kvelden.

Bimatoprost, Tafluprost og Travoprost: se Prostaglandinanaloger nedenfor.

Latanoprost

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lav peroral biotilgjengelighet.
Voksne: Infusjon av 3 μg/kg hos friske ga ingen symptomer og 5,5–10 μg/kg ga lett forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Prostaglandinanaloger nedenfor.

Omtale fra Prostaglandinanaloger. Prostamider:

Prostaglandinanaloger:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Begrenset erfaring. Ev. GI-symptomer, svimmelhet, hudrødme og svette.

Behandling for gruppen: Kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Hos enkelte pasienter oppstår fargeforandring av iris pga. økt pigmentering. Øyevippene kan øke i lengde, tykkelse og pigmentering.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Øyedråper inneholdende prostaglandinanaloger/prostamider frarådes brukt til gravide. Amming: Farmakokinetiske egenskaper tilsier minimal eksponering av brysternærte barn.

Hyppigere dosering kan gi dårligere effekt på trykket. Forsiktighet tilrådes ved glaukom sekundært til intraokulær inflammasjon, likeledes i afake øyne og pseudofake øyne uten intakt bakre linsekapsel, hvor cystoid makulaødem er beskrevet, dog uten at årsakssammenhengen er sikkert etablert. Sikkerhet og effekt hos barn under 18 år er ikke klarlagt.

For utfyllende legemiddelomtale, se Bimatoprost. Latanoprost. Tafluprost. Travoprost og Timolol

Kombinasjonen bimatoprost og timolol gir kraftig nedsettelse av det intraokulære trykket.

1. Bimatoprost: Se Bimatoprost. Latanoprost. Tafluprost. Travoprost
2. Timolol: Se Timolol

Åpenvinkelglaukom eller okulær hypertensjon hvor behandling med betablokker eller prostaglandinanalog alene ikke gir tilstrekkelig reduksjon av det intraokulære trykket.

En dråpe i øyet daglig, om morgenen.

Se G12 B

Se adrenerge betareseptorantagonister, øyedråper Adrenerge betareseptorantagonister.

Se bimatoprost, latanoprost, tafluprost, travoprost Bimatoprost. Latanoprost. Tafluprost. Travoprost. Se også Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Både latanoprost og netarsudil reduserer intraokulært trykk (IOP) ved å øke kammervannsavløpet. Latanoprost, en prostaglandin F2α-analog, øker uveoskleralt avløp og kan også forbedre avløpskapasiteten.

Netarsudil, en Rho kinase-hemmer, øker trabekulær utstrømning og senker IOP ved å redusere episkleralt venetrykk.

Latanoprost: Inaktivt isopropylester-prodrug. Absorberes effektivt gjennom hornhinnen, hvor det hydrolyseres til sin aktive syreform. Cmax i kammervannet etter ca. 2 timer. Metaboliseres hovedsakelig i lever til inaktive metabolitter, som primært utskilles via urin. T½ 17 minutter i plasma.

Netarsudil: Metaboliseres av esteraser i øyet til en aktiv metabolitt, AR13503.
Tilnærmet ingen systemisk eksponering for netarsudil eller AR-13503.

Forhøyet intraokulært trykk (IOP) hos voksne pasienter med primært åpenvinkelglaukom eller okulær hypertensjon, hvor prostaglandin eller netarsudil alene gir utilstrekkelig effekt.

1 dråpe om kvelden i det/de affiserte øyet/øynene.

Eventuelle kontaktlinser fjernes før administrering. Kan settes inn igjen tidligst etter 15 minutter.
Ved samtidig bruk av andre topisk oftalmiske legemidler, bør latanoprost/netarsudil administreres først, og med minst 5 minutters mellomrom mellom de aktuelle legemidlene.

Behandling initieres kun av øyelege eller annet kvalifisert personell med spesialisering innen oftalmologi.

Konjunktival hyperemi, smerte på administrasjonsstedet, cornea verticillata og øyekløe. Hovedsakelig milde til moderate bivirkninger.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Forventer ikke systemisk toksisitet ved okulær administrering, kun lokale effekter. Barn: < 0,5 mg (tilsvarer 1 flaske øyedråper) forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Latanoprost: Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se P.Amming: Lav systemisk dose og kort halveringstid tilsier at latanoprost kan brukes av ammende.

Netarsudil: Fra SPC: Graviditet: Ingen effekt forventes under graviditet pga. ubetydelig systemisk eksponering. Dyrestudier indikerer ingen skadelige effekter ved klinisk relevant eksponering. Amming: Det er ukjent om netarsudil/metabolitter skilles ut i morsmelk. Ubetydelig systemisk eksponering hos mor tilsier ingen forventet effekt på det diende barnet.

Forsiktighet ved tidligere herpetisk keratitt, unngå bruk ved aktiv herpes simplex keratitt. Latanoprost kan øke risikoen for makulaødem, spesielt hos afakipasienter eller de med risikofaktorer som diabetisk retinopati. Bør også brukes med forsiktighet hos pasienter med risiko for iritt/uveitt eller astma. Periorbital hudmisfarging og endringer i øyevipper kan forekomme, men er vanligvis reversibelt.

Ingen kjente.

Regelmessig oppfølging er nødvendig ved langvarig bruk, da effekten utover 12 måneder ikke er studert.

Latanoprost kan gradvis øke brunt pigment i iris, og gi permanent endring i øyefarge.

For utfyllende legemiddelomtale, se Bimatoprost. Latanoprost. Tafluprost. Travoprost og Timolol

Kombinasjonen latanoprost og timolol gir kraftig nedsettelse av det intraokulære trykket.

1. Latanoprost: Se Bimatoprost. Latanoprost. Tafluprost. Travoprost
2. Timolol: Se Timolol

Kronisk åpenvinklet glaukom, hvor behandling med betablokker eller latanoprost alene ikke gir tilstrekkelig reduksjon av det intraokulære trykket.

En dråpe i øyet daglig, fortrinnsvis om morgenen.

Se Forgiftninger.

Se adrenerge betareseptorantagonister, øyedråper Adrenerge betareseptorantagonister.

Se bimatoprost, latanoprost,tafluprost, travoprost Bimatoprost. Latanoprost. Tafluprost. Travoprost. Se også Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.