For oppdatert og utfyllende preparatomtale (SPC), se DMP Legemiddelsøk. Skal kun foreskrives av spesialist med erfaring i behandling av cystisk fibrose

Øvrige midler ved cystisk fibrose finnes forskjellige steder i boken, for fullstendig oversikt se kapittel Cystisk fibrose.

Trippelbehandling (eleksakaftor - ivakaftor – tezakaftor og deutivakaftor - vanzakaftor – tezakaftor) har i praksis erstattet annen årsakskorrigerende behandling.

For oppdatert og utfyllende preparatomtale (SPC), se DMP legemiddelsøk.

Skal kun foreskrives av spesialist med erfaring i behandling av cystisk fibrose.

ATC-kode: R07AX02.

Selektiv forsterker av CFTR-proteinet. In vitro påvirker ivakaftor CFTR-kanalreguleringen slik at transporten av klorid over cellemembranen i eksokrine kjertler øker. Dette gir mer vannholdig- og mindre seigt sekret. Finnes som granulat og i tablettform.

Maksimal plasmakonsentrasjon nås ca. 4,0 timer etter et måltid. Omfattende metabolisert, hovedsakelig av CYP3A. M1 og M6 er to hovedmetabolitter. Ca. 90 % elimineres i feces. Terminal halveringstid er ca. 12 timer.

Behandling av cystisk fibrose hos pasienter med spesifiserte mutasjoner, se SPC. Kan enten brukes som monoterapi eller benyttes i kombinasjonsterapi med annet medikament som påvirker CFTR.

• Monoterapi
  • Granulat:
    Barn 1-2 måneder og ≥3 kg: 13,4 mg hver morgen. Barn 2-4 måneder og ≥3 kg: 13,4 mg hver 12. time. Barn 4-6 måneder og ≥5 kg: 25 mg hver 12. time. Barn ≥6 måneder og 5-7 kg: 25 mg hver 12. time. Barn ≥6 måneder og 7-14 kg: 50 mg hver 12. time. Barn ≥6 måneder og 14-25 kg: 75 mg hver 12. time.
  • Tabletter: 
    Voksne, ungdom og barn ≥6 år og ≥25 kg: 150 mg hver 12. time (300 mg/døgn).
• Kombinasjonsbehandling (morgen- og kveldsdose tas med ca. 12 timers mellomrom) 
  • Granulat, kombinert med ivakaftor/tezakaftor/eleksakaftor: 
    Barn 2-<6 år og 10-<14 kg: 1 dosepose à ivakaftor 60 mg/tezakaftor 40 mg/eleksakaftor 80 mg om morgenen og 1 dosepose ivakaftor 59,5 mg om kvelden. Barn 2-<6 år og ≥14 kg: 1 dosepose à ivakaftor 75 mg/tezakaftor 50 mg/eleksakaftor 100 mg om morgenen og 1 dosepose ivakaftor 75 mg om kvelden.
  • Tabletter kombinert med ivakaftor/tezakaftor/eleksakaftor: 
    Barn >6 år og <30 kg: 2 tabletter à ivakaftor 37,5 mg/tezakaftor 25 mg/eleksakaftor 50 mg om morgenen og 1 ivakaftortablett à 75 mg om kvelden. Voksne, ungdom og barn >6 år og ≥30 kg: 2 tabletter à ivakaftor 75 mg/tezakaftor 50 mg/eleksakaftor 100 mg om morgenen og 1 ivakaftortablett à 150 mg om kvelden.
  • Tabletter, kombinasjon med tezakaftor/ivakaftor:
    Barn >6 år og <30 kg: 1 tablett à tezakaftor 50 mg/ivakaftor 75 mg om morgenen og 1 ivakaftortablett à 75 mg om kvelden. Voksne, ungdom og barn >6 år og ≥30 kg: 1 tablett à tezakaftor 100 mg/ivakaftor 150 mg om morgenen og 1 ivakaftortablett 150 mg om kvelden. 

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 300 mg forventer ingen eller lette symptomer.
Voksne: Opptil 800 mg har vært godt tolerert i kliniske studier. 450 mg x 2 (totalt 9 doser) ga svimmelhet og kvalme. Samtidig inntak av fettrik mat øker biotilgjengeligheten betydelig.

Klinikk: Svimmelhet og GI-symptomer. Rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Unngå fettrik mat etter inntak. Symptomatisk behandling.

Abdominalsmerter, diaré, svimmelhet, utslett, øvre luftveisreaksjoner, tinnitus, hodepine og hals-(oropharynx)smerter. Transaminaseøkning.

Se DMP interaksjonssøk for ivakaftor.

CYP3A4: Økt ivakaftoreksponering ved samtidig behandling med sterke og moderate CYP3A4-hemmere. Dosejustering av ivakaftor er nødvendig (se Dosering). Grapefruktjuice bør unngås. Samtidig bruk av sterke CYP3A4-induktorer anbefales ikke, da legemidlene kan gi redusert ivakaftoreksponering.

Brukes med forsiktighet og under overvåkning ved samtidig bruk av digoksin, ciklosporin, everolimus, sirolimus eller takrolimus. INR-overvåkning anbefales ved samtidig bruk av warfarin da ivakaftor kan hemme CYP2C9.

Generelt foreligger foreløpig lite erfaring og ingen eller begrensete data vedrørende bruk av årsakskorrigerende medikamenter under svangerskap og amming. Det vil derfor i mange tilfeller måtte gjøres en individuell kost-/nytte vurdering basert på siste oppdaterte kunnskap-se SPC.

Forsiktighet anbefales ved bruk hos pasienter med sterkt nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance på 30 ml/minutt eller lavere) eller terminal nyresykdom. Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon anbefales ikke bruk. med mindre nytten oppveier risikoen. bør startdosen reduseres. Barn< 6mnd bør ikke bruke preparatet ved tegn til leversykdom. Leverfunksjonsprøver er anbefalt før oppstart med ivakaftor, hver 3. måned første behandlingsår og deretter årlig. Ved utfall i leverprøver(ASAT, ALAT, bilirubin) bør pasienten følges tettere og det må vurderes dosereduksjon og ev nytte mot risiko ved fortsatt behandling. Bruk hos transplanterte pasienter er ikke anbefalt. Svimmelhet er rapportert som mulig bivirkning, og pasienter bør frarådes å kjøre eller bruke maskiner ved slike plager.

Øyeundersøkelser før og under behandling anbefales hos barn, da ikke-medfødt uklar linse forekommer.

Depresjon forekommer.

Behandling bør institueres av og følges opp av lege med særskilt kompetanse vedrørende cystisk fibrose.

For oppdatert og utfyllende preparatomtale (SPC), se DMP legemiddelsøk.

Skal kun foreskrives av spesialist med erfaring i behandling av cystisk fibrose.

Den kombinerte effekten av lumakaftor og ivakaftor resulterer i økt mengde og funksjon av CFTR på celleoverflaten hos pasienter med cystisk fibrose og som er homozygote for mutasjonen F508del. Effekten er økt kloridion transport over cellemembranen i eksokrine kjertler. Dette gir mer vannholdig og mindre seigt sekret.

Finnes som granulat og i tablettform.

Absorpsjon: Eksponering av lumakaftor og ivakaftor øker hhv. 2 og 3 ganger når tatt med fettholdig mat. Median T_maks er for begge ca. 4 timer etter måltid.

Proteinbinding: 99%.

Halveringstid: Ca. 26 timer for lumakaftor, ca. 9 timer for ivakaftor. Tilsynelatende clearance ca. 2,38 liter/time for lumakaftor, ca. 25,1 liter/time for ivakaftor.

Metabolisme: Lumakaftor blir ikke omfattende metabolisert. Ivakaftor metaboliseres av CYP3A til M1 (biologisk aktiv) og M6.

Utskillelse: Lumakaftor utskilles uendret i feces (51%), ubetydelig urinutskillelse. Ivakaftor utskilles i feces (87,8%), ubetydelig urinutskillelse.

Behandling av cystisk fibrose hos pasienter ≥1 år med spesifiserte mutasjoner, se SPC.

• Granulat
  Barn 1-<2 år: 7-<9 kg: 1 dosepose à 75 mg/94 mg hver 12. time. 9-<14 kg: 1 dosepose à 100 mg/125 mg hver 12. time. ≥14 kg: 1 dosepose à 150 mg/188 mg hver 12. time. Barn 2-5 år: <14 kg: 1 dosepose à 100 mg/125 mg hver 12. time. ≥14 kg: 1 dosepose à 150 mg/188 mg hver 12. time.
• Tabletter
  Voksne, ungdom og barn ≥12 år: Anbefalt dose er 2 tabletter à 200 mg/125 mg hver 12. time (800 mg/500 mg/døgn). Barn 6-11 år: Anbefalt dose er 2 tabletter à 100 mg/125 mg hver 12. time (400 mg/500 mg/døgn).

Ivakaftor

Se Ivakaftor

Lumakaftor

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 400 mg forventer ingen eller lette symptomer.

Klinikk: Ev. forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Alvorlige, men < 1 %: pneumoni, hemoptyse, hoste. Hyppigst: dyspné, nasofaryngitt, diaré, øvre luftveisinfeksjon, fatigue, kvalme m.fl.. Andre: Kataraktutvikling hos barn.

Se DMP interaksjonssøk for R07AX30 Orkambi^®.

Lumakaftor er en sterk CYP3A-induktor. Unngå samtidig bruk med ciklosporin, everolimus, sirolimus og takrolimus. Redusert effekt, men økte bivirkninger, av hormonelle antikontraseptiva. Annen type antikonsepsjon må vurderes.

Ivakaftor er et substrat for CYP3A4 og CYP3A5 isoenzymer. Bruk sammen med sterke CYP3A4-induktorer (f.eks. rifampin, rifabutin, fenobarbital, karbamazepin, fenytoin, Johannesurt) vil redusere effekten av ivakaftor.

Også interaksjonspotensiale for CYP2B6, CYP2C, P-gp substrater m.fl..

Generelt foreligger foreløpig lite erfaring og ingen eller begrensete data vedrørende bruk av årsakskorrigerende medikamenter under svangerskap og amming. Det vil derfor i mange tilfeller måtte gjøres en individuell kost-/nytte vurdering basert på siste oppdaterte kunnskap-se SPC.

Respirasjon: Alvorlige respirasjonskomplikasjoner er sett hyppigere hos pasienter med prosent forventet FEV1 (ppFEV1) <40, og tettere oppfølging av disse pasientene anbefales.

Lever: Brukes med forsiktighet, nøye overvåkning og dosereduksjon hos pasienter med fremskreden leversykdom, og kun dersom nytte forventes å oppveie risiko. Leverfunksjonsprøver er anbefalt før oppstart og hver 3. måned første behandlingsår, deretter årlig. Ved utfall i leverprøver (ASAT, ALAT, bilirubin) bør pasienten følges tettere og det må vurderes dosereduksjon og ev nytte mot risiko ved fortsatt behandling.

Nyre: Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyresykdom.

Øye: undersøkelser før og under behandling anbefales hos barn, da ikke-medfødt uklar linse forekommer.

Depresjon: kan forekomme. Se for øvrig SPC.

For oppdatert og utfyllende preparatomtale (SPC), se DMP legemiddelsøk.

Skal kun foreskrives av spesialist med erfaring i behandling av cystisk fibrose.

Den kombinerte effekten av ivakaftor og tezakaftor resulterer i økt mengde og funksjon av CFTR på celleoverflaten hos pasienter med cystisk fibrose og spesifiserte mutasjoner i CFTR, se SPC. Effekten er økt kloridion transport over cellemembranen i eksokrine kjertler og mer normalt sekret.

Absorpsjon: Median T_maks er for tezakaftor ca. 4 timer og for ivakaftor ca. 6 timer etter måltid. AUC for ivakaftor øker ca. 3 ganger når tatt med fettholdig mat.

Proteinbinding: 99%.

Halveringstid: Ca. 156 timer for tezakaftor, ca. 9 timer for ivakaftor. Tilsynelatende clearance ca. 1,3 liter/time for tezakaftor, ca. 15,7 liter/time for ivakaftor.

Metabolisme: Tezakaftor metaboliseres av CYP3A4 og CYP3A5 (inkl. til flere aktive metabolitter). Ivakaftor metaboliseres primært av CYP3A og CYP3A5 (inkl. til 1 aktiv metabolitt).

Utskillelse: Tezakaftor via feces (72%) og urin (14%). Ivakaftor via feces (87,8%), ubetydelig urinutskillelse.

Behandling av cystisk fibrose hos pasienter >6 år med spesifiserte mutasjoner, se SPC. Brukes i kombinasjon med Ivakaftor.

• Barn >6 år som veier <30 kg
  Anbefalt dose er 1 tablett tezakaftor 50 mg/ivakaftor 75 mg om morgenen og 1 tablett ivakaftor 75 mg om kvelden. 
• Voksne, ungdom og barn >6 år som veier ≥30 kg
  Anbefalt dose er 1 tablett tezakaftor 100 mg/ivakaftor 150 mg om morgenen og 1 tablett ivakaftor 150 mg om kvelden.

Ivakaftor

Se Ivakaftor

Tezakaftor

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Svært vanlige: Nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon, hodepine, svimmelhet, abdominalsmerte, diaré, utslett, økte transaminaser. Se SPC.

Se DMP interaksjonssøk Symkevi.

CYP3A: Samtidig bruk av CYP3A-induktorer kan gi redusert effekt, og samtidig bruk av sterke CYP3A-induktorer anbefales ikke. Dosen bør justeres ved samtidig bruk av moderate eller sterke CYP3A-hemmere, da eksponeringen kan økes. Mat eller drikke som inneholder grapefrukt bør unngås, da eksponeringen kan økes.

Det bør utvises forsiktighet ved samtidig bruk av P-gp-hemmere (f.eks. ketokonazol, erytromycin). INR-overvåkning anbefales ved samtidig bruk av warfarin, da ivakaftor kan hemme CYP2C9. Det bør utvises forsiktighet, og relevant overvåkning anbefales, ved samtidig bruk med digoksin eller andre P-gp-substrater med lav terapeutisk indeks.

Generelt foreligger foreløpig lite erfaring og ingen eller begrensete data vedrørende bruk av årsakskorrigerende medikamenter under svangerskap og amming. Det vil derfor i mange tilfeller måtte gjøres en individuell kost-/nytte vurdering basert på siste oppdaterte kunnskap-se SPC.

Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller terminal nyresykdom.

Brukes ved sterkt nedsatt leverfunksjon kun dersom nytten forventes å oppveie risiko med redusert dose og nøye overvåkning. Leverfunksjonsprøver er rutinemessig anbefalt hver 3. måned 1. behandlingsår og deretter årlig. Ved utfall i leverprøver (ASAT, ALAT, bilirubin) bør pasienten følges tettere og det må vurderes dosereduksjon og ev nytte mot risiko ved fortsatt behandling. Bruk hos organtransplanterte anbefales ikke.

Øyeundersøkelser før og under behandling anbefales hos barn, da ikke-medfødt uklar linse uten synspåvirkning er rapportert hos barn.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienter som opplever svimmelhet, bør frarådes å kjøre eller bruke maskiner til symptomene avtar.

Depresjon forekommer.

Tezakaftor/ivakaftor: Kombinasjonsbehandling tezakaftor/ivakaftor morgen og ivakaftor (Kalydeco^®) kveld hos pasienter med cystisk fibrose. For status, se Nye metoder.

For oppdatert og utfyllende preparatomtale (SPC), se DMP legemiddelsøk.

Skal kun foreskrives av spesialist med erfaring i behandling av cystisk fibrose.

Den kombinerte effekten av eleksakaftor - ivakaftor - tezakaftor resulterer i økt mengde og funksjon av CFTR på celleoverflaten hos pasienter med cystisk fibrose og minst en mutasjon i CFTR som ikke er i klasse I. Effekten er økt kloridion transport over cellemembranen i eksokrine kjertler og normalisering av sekret.

Absorpsjon: Median T_maks (etter mat): Eleksakaftor ca. 6 timer, tezakaftor ca. 3 timer og ivakaftor ca. 4 timer. AUC for eleksakaftor og ivakaftor øker hhv. ca. 1,9-2,5 ganger og ca. 2,5-4 ganger, når tatt med fettholdig mat.

Proteinbinding: >99%.

Halveringstid: Eleksakaftor: Ca. 25 timer. Tezakaftor: Ca. 60 timer. Ivakaftor: Ca. 13 timer.

Metabolisme: Metaboliseres primært av CYP3A4/CYP3A5 (inkl. til flere aktive metabolitter).

Utskillelse: Eleksakaftor: Via feces (87%). Tezakaftor via feces (72%) og urin (14%). Ivakaftor via feces (87,8%). Ubetydelig urinutskillelse av uendret legemiddel.

Behandling av cystisk fibrose hos pasienter ≥2 år med spesifiserte mutasjoner, se SPC. Brukes i kombinasjon med Ivakaftor.

• Granulat
  • Barn 2-<6 år og 10-<14 kg: 1 dosepose à ivakaftor 60 mg/tezakaftor 40 mg/eleksakaftor 80 mg om morgenen og 1 dosepose ivakaftor 59,5 mg om kvelden.
  • Barn 2-<6 år og ≥14 kg: 1 dosepose à ivakaftor 75 mg/tezakaftor 50 mg/eleksakaftor 100 mg om morgenen og 1 dosepose ivakaftor 75 mg om kvelden.
• Tabletter
  • Barn >6 år og <30 kg: Anbefalt dose er 2 tabletter à ivakaftor 37,5 mg/tezakaftor 25 mg/eleksakaftor 50 mg om morgenen og 1 ivakaftortablett à 75 mg om kvelden.
  • Voksne, eldre, ungdom og barn ≥6 år og ≥30 kg: Anbefalt dose er 2 tabletter à ivakaftor 75 mg/tezakaftor 50 mg/eleksakaftor 100 mg om morgenen og 1 ivakaftortablett à 150 mg om kvelden.

Se SPC for utdypende.

Eleksakaftor

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Ivakaftor

Se Ivakaftor

Tezakaftor

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Svært vanlige: Abdominalsmerter, diaré, hudutslett, nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon, økte transaminaser, smerter i orofarynks, tett nese, hodepine, svimmelhet, bakterier i sputum.

Se SPC for utfyllende.

Se DMP interaksjonssøk for R07AX32.

Generelt foreligger foreløpig lite erfaring og ingen eller begrensete data vedrørende bruk av årsakskorrigerende medikamenter under svangerskap og amming. Det vil derfor i mange tilfeller måtte gjøres en individuell kost-/nytte vurdering basert på siste oppdaterte kunnskap-se SPC.

Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller terminal nyresykdom.

Nedsatt leverfunksjon: Bruk ved moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B) anbefales kun dersom nytten forventes å oppveie risiko.Bør ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Leverfunksjonsprøver er anbefalt hver 3. måned 1. behandlingsår og deretter årlig. Ved anamnese med leversykdom eller transaminaseøkninger, bør hyppigere kontroll overveies. Ved økt ALAT eller ASAT >5 × ULN, eller ALAT eller ASAT >3 × ULN og bilirubin >2 × ULN, bør doseringen avbrytes og laboratorieprøver overvåkes nøye til normalisering. Videre behandling bør overveies etter nytte-/risikovurdering.

Organtransplanterte: Ikke undersøkt, bruk hos organtransplanterte anbefales ikke.

Utslett: Er sett, spesielt hos kvinner som tar hormonelle antikonseptiva og hos barn ifm. oppstart. Seponering av legemidlene bør vurderes inntil utslettet opphører. Etter opphør av utslett skal det vurderes å gjenoppta behandlingen i kombinasjon med ivakaftor, uten hormonelle antikonseptiva, hvis aktuelt. Dersom utslettet ikke returnerer, kan det vurderes å gjenoppta bruk av hormonelle antikonseptiva.

Katarakter: Barn bør undersøkes mtp katarakt før og årlig etter oppstart.

Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. tablett, og er så godt som natriumfritt.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienter som opplever svimmelhet, bør frarådes å kjøre eller bruke maskiner til symptomene avtar.

Psykiatri: Atferdsendring hos barn og depresjon kan forekomme.

Se Nye Metoder: Kaftrio.

For utfyllende og oppdatert preparatomtale (SPC), se DMP legemiddelsøk.

ATC-kode R07AX33.

Skal kun foreskrives av spesialist med erfaring i behandling av cystisk fibrose.

Den kombinerte effekten av deutivakaftor - vanzakaftor - tezakaftor resulterer i økt mengde og funksjon av CFTR på celleoverflaten hos pasienter med cystisk fibrose og minst én mutasjon i CFTR som ikke er i klasse I. Effekten er økt kloridiontransport over cellemembranen i eksokrine kjertler og normalisering av sekret.

Se pkt 5 i SPC.

Cystisk fibrose (CF) hos personer fra 6 års alder som har minst én variant i CFTR-genet som ikke er av klasse I. Se SPC tabell 4 side 12-14.

Spesialistoppgave. Skal kun forskrives av lege med erfaring i behandling av cystisk fibrose.

Anbefalt dosering:

• Alder ≥6 år og vekt < 40 kg: Tre tabletter med deutivakaftor 50 mg/tezakaftor 20 mg/vanzakaftor 4 mg
• Alder ≥6 år og vekt ≥ 40 kg: To tabletter med deutivakaftor 125 mg/tezakaftor 50 mg/vanzakaftor 10 mg

Se SPC pkt 4.2 for utdypende inkl. glemt dose.

Merk spesielt endrede doseringsanbefalinger ved koadministrering av CYP3A4-hemmere (f.eks. verapamil, makrolider, ketokonazol m.fl.) angitt i SPC pkt 4.2 tabell 2.

Administrering: Peroral, en gang daglig. Bør tas sammen med fettholdig mat. Se pakningsvedlegg for eksempler.

Overfølsomhet overfor noen av virkestoffene eller hjelpestoffene som er listet opp i SPC pkt. 6.1.

Tezakaftor

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Svært vanlige: Økte transaminaser, øvre luftveisinfeksjon (forkjølelse), inkludert tett og rennende nese, hodepine, smerter i munn eller hals, influensalignende sykdom, diaré og magesmerter.

Vanlige: Depresjon, angst, hudutslett.

I forbindelse med initiale studier, var stigning i ALAT og ASAT hyppigste årsak til seponering.

Se SPC pkt 4.8 side 9 og tabell 3 for utfyllende informasjon.

CYP3A-induktorer og -hemmere: Se SPC pkt 4.4.

Se DMP interaksjonssøk for R07AX33.

Generelt foreligger foreløpig lite erfaring og ingen eller begrensete data vedrørende bruk av årsakskorrigerende medikamenter under svangerskap og amming. Det vil derfor i mange tilfeller måtte gjøres en individuell kost-/nytte vurdering basert på siste oppdaterte kunnskap, se SPC pkt 4.6 Fertilitet, graviditet og amming.

Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller terminal nyresykdom, se Dosering.

Nedsatt leverfunksjon: Bruk ved moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B) anbefales kun dersom nytten forventes å oppveie risiko., se Dosering. Bør ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Leverfunksjonsprøver er anbefalt hver 3. måned 1. behandlingsår og deretter årlig. Ved anamnese med leversykdom eller transaminaseøkninger, bør hyppigere kontroll overveies. Ved økt ALAT eller ASAT >5 × ULN, eller ALAT eller ASAT >3 × ULN og bilirubin >2 × ULN, bør doseringen avbrytes og laboratorieprøver overvåkes nøye til normalisering. Videre behandling bør overveies etter nytte-/risikovurdering.

Organtransplanterte: Ikke undersøkt, bruk hos organtransplanterte anbefales ikke.

Utslett: Er sett, spesielt hos kvinner som tar hormonelle antikonseptiva og hos barn ifm. oppstart. Seponering av legemidlene bør vurderes inntil utslettet opphører. Etter opphør av utslett skal det vurderes å gjenoppta behandlingen, uten hormonelle antikonseptiva, hvis aktuelt. Dersom utslettet ikke returnerer, kan det vurderes å gjenoppta bruk av hormonelle antikonseptiva.

Katarakter: Barn bør undersøkes mtp katarakt før og årlig etter oppstart.

Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. tablett, og er så godt som natriumfritt.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienter som opplever svimmelhet, bør frarådes å kjøre eller bruke maskiner til symptomene avtar.

Psykiatri: Atferdsendring hos barn og depresjon kan forekomme.

• Metodevurdering: ID2025_038 Vanzakaftor/tezakaftor/deutivakaftor (Alyftrek^®)
• DMP interaksjonssøk R07AX33
• DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale (SPC) Alyftrek^® R07AX33

Nintedanib er en trippel-tyrosin-kinase inhibitor som interferer med flere prosesser nødvendig for fibrosedannelse så som proliferasjon, differensiering og migrasjon av fibroblaster samt sekresjon av ekstracellulær matrix. Dette skjer bl.a. via hemmet aktivering av fibroblast-vekstfaktor-receptor (FGFR) og platederivert-vekstfaktor-receptor (PDGFR).

Samtidig hemming av vaskulær endotelial vekstfaktor-receptor (VEGFR) hindrer spredning og overlevelse av endoteliale så vel som perivaskulære celler og er med på å forklare antiangiogenetisk effekt. Dette bidrar til at nintedanib også er klassifisert som et antineoplastisk middel, se Nintedanib.

Absorpsjon: C_max nås etter ca. 2-4 timer under ikke-fastende forhold. Steady state nås senest 1 uke etter doseringsstart. Absorberes 20% bedre når gitt sammen med mat enn på fastende mage. Proteinbinding: Ca. 98% in vitro, i stor grad til serumalbumin. Terminal halveringstid ca. 10-15 timer. Metabolisme: Primært ved hydrolytisk esterasespalting, deretter glukuronidering i lever. Fullstendig (>90%) utskilt via fæces og galle etter 4 dager.

Idiopatisk lungefibrose (IPF) hos voksne. Andre kroniske fibroserende interstitielle lungesykdommer (ILD) med en progressiv fenotype (PF-ILD), refusjonsberettiget etter egne kriterier. Systemisk sklerose assosiert interstitiell lungesykdom (SSc-ILD). Spesialistoppgave.

Nintedanib (Vargatef) har i kombinasjon med docetaksel indikasjon ikke-småcellet lungekreft, se Nintedanib.

Behandling skal initieres av lege med erfaring innen diagnostisering og behandling av IPF. Voksne: Anbefalt dose 150 mg 2 ganger daglig med ca. 12 timers mellomrom. Anbefalt daglig dose må ikke overskrides.

Bivirkninger håndteres ved symptomatisk behandling, dosereduksjon og midlertidig behandlingsavbrudd, inntil aktuell bivirkning tillater fortsatt behandling. Behandling kan gjenopptas med full eller redusert dose på 100 mg 2 ganger daglig. Dersom redusert dose ikke tolereres, bør behandlingen seponeres.

Lever-enzymer bør kontrolleres før start, månedlig første 3 måneder og deretter hver tredje måned. Ved avbrudd pga. økt ASAT/ALAT>3 × øvre normalnivå, kan behandlingen gjenopptas med redusert dose (100 mg 2 ganger daglig) når transaminaseverdiene har returnert til utgangsnivået. Denne dosen kan etter hvert økes til full dose.

Nedsatt leverfunksjon: Justering av startdosen er unødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon. Anbefales ikke ved moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B og C).

Nedsatt nyrefunksjon: Justering av startdosen er unødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Ingen data ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt).

Barn og ungdom: Ingen data. Eldre: Ingen justering av innledende dose kreves.

Administrering: Bør tas til samme tid hver dag. Skal tas med mat, dvs. under eller straks før eller etter et måltid. Skal svelges hele med vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, benmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), infeksjon og lungetoksisitet. Forlenget QT-tid. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Aktuelt med gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering) for enkelte av virkestoffene i denne gruppen. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré, kvalme, abdominalsmerter. Lever/galle: Økte leverenzymer. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast. Lever/galle: Økt ALAT, ASAT og GGT. Stoffskifte/ernæring: Vekttap, nedsatt appetitt. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Hypertensjon. Lever/galle: Hyperbilirubinemi, økt ALP.

Nintedanib er et P-glycoprotein-substrat. Samtidig bruk av potente P-glycoprotein-hemmere eller CYP3A4 hemmere (ketoconazoler, erythromycin, verapamil) kan øke nintedanibeksponeringen. Pasienten bør overvåkes nøye, og behandling av bivirkninger kan kreve avbrudd, dosereduksjon eller seponering av nintedanib.

Potente P-glycoprotein- eller CYP3A4-induktorer (rifampicin, carbamazepine, fenytoin) kan redusere nintedanibeksponeringen. Valg av alternativt legemiddel med ingen eller minimale P-glykoprotein-(og/eller CYP3A4)-induserende egenskaper bør overveies.

Overfølsomhet for innholdsstoffene, peanøtter eller soya.

Ev. samtidig tobakksrøyking kan redusere effekten, og røykeslutt anbefales på det sterkeste.

Gastrointestinale sykdommer: Første tegn på diaré bør behandles med hydrering og antidiarroika, som loperamid. Støttebehandling med antiemetika bør gis ved kvalme og oppkast. Behandlingsavbrudd eller dosereduksjon kan være nødvendig. Behandlingen kan gjenopptas med redusert eller full dose. Ved vedvarende, alvorlige symptomer bør behandlingen seponeres. Lever: Transaminase- og bilirubinnivåer skal måles før behandlingsoppstart og overvåkes under behandling. Behandlingsavbrudd, dosereduksjon eller seponering kan være nødvendig ved økte leverenzymnivåer. Behandlingen skal seponeres permanent ved kliniske tegn eller symptomer på leverskade.

Blødning: VEGFR-hemming kan være assosiert med økt blødningsrisiko. Pasienter med kjent risiko for blødning, inkl. pasienter som er arvelig predisponert for blødning eller som får full dose antikoagulantia bør kun behandles med nintedanib hvis forventet fordel oppveier potensiell risiko.

Tromboemboliske hendelser: Basert på virkningsmekanismen, økt risiko for tromboemboliske bivirkninger. Forsiktighet må utvises ved forhøyet kardiovaskulær risiko, inkl. kjent koronarsykdom. Behandlingsavbrudd bør vurderes ved tegn eller symptomer på akutt myokardiskemi.

Gastrointestinal perforasjon: Kan gi økt risiko for gastrointestinal perforasjon, og behandling bør seponeres permanent ved en slik utvikling.

Hypertensjon: Kan øke blodtrykket. Blodtrykk skal måles jevnlig og som klinisk indisert.

Sårtilheling:Kan svekke sårtilheling. Ved perioperativt avbrudd kan behandling gjenopptas etter klinisk vurdering av adekvat sårtilheling.

Soya: Inneholder soya. Peanøttallergikere kan ha økt risiko for alvorlige allergiske reaksjoner på soyapreparater.

Ofev SPC.

Antifibrotisk og antiinflammatorisk effekt, klassifisert som et immunsuppressivum. Hemmer fibroblastproliferasjon, produksjon av fibroserelaterte proteiner og cytokiner, spesielt transformerende vekstfaktor-beta (TGF-β) og platederivert vekstfaktor (PDGF). På denne måten hemmes biosyntese og akkumulering av ekstracellulær matriks.

Metaboliseres hovedsakelig via CYP1A2. Utskilles hovedsakelig via urin, 80 % i løpet av 24 timer. Halveringstid: ca. 2 timer.

Idiopatisk lungefibrose (IPF) hos voksne. Spesialistoppgave.

Dosering: Ved behandlingsstart bør dosen titreres til anbefalt døgndose på 9 kapsler per døgn over 14 dagers periode som følger: Dag 1 –7: 1 kapsel x 3. Dag 8 –14: 2 kapsler x 3. Fra dag 15: 3 kapsler x 3.

Anbefalt døgndose for pasienter med IPF er tre 267 mg kapsler tre ganger daglig sammen med mat, totalt 2403 mg/døgn. Doser over 2403 mg/døgn anbefales ikke.

Pasienter som mister > 14 påfølgende dager med pirfenidon behandling skal starte behandlingen på nytt ved å gjennomgå den innledende 2 ukers opptitreringen til anbefalt døgndose. Ved behandlingsavbrudd kortere enn 14 påfølgende dager kan dosen gjenopptas med forrige anbefalte døgndose uten titrering.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.

Klinikk: GI-symptomer, utslett og leverpåvirkning. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Svært vanlige: Kvalme, utslett, tretthet, diaré, dyspepsi og lysfølsomhetsreaksjon. Vanlige: Øvre luftveisinfeksjon, urinveisinfeksjon, redusert appetitt, søvnløshet, svimmelhet, hodepine, søvnighet, hetetokter, dyspné, hoste, gastroøsofageal reflukssykdom, abdominalt ubehag, økte leverenzymer, kløe, erytem, myalgi, artralgi.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Som en forholdsregel bør bruk av pirfenidon under graviditet unngås. Amming: Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes.

Leverfunksjonsprøver bør tas før oppstart av behandling, hver måned de første 6 månedene og deretter hver 3. måned. Ved signifikant økning i leveraminotransferaser bør dosen justeres eller behandlingen seponeres. Eksponering for direkte sollys (inkludert solarium) bør unngås eller begrenses ved behandling. Se spesialliteratur.

Samtidig bruk av fluvoksamin. Sterkt nedsatt leverfunksjon. Sterkt nedsatt nyrefunksjon (eGFR < 30 ml/minutt).

Esbriet SPC.

Poraktant alfa er naturlig surfaktant fra svin. Det finnes også andre i Norge uregistrerte lungesurfaktanter, som bovin surfaktant, beraktant (Survanta), kalfaktant (Infasurf) samt syntetisk surfaktant, lucinaktant (Surfaxin).

Generelle farmakokinetiske data savnes. Effekt av legemidlet kan forventes i løpet av 5 minutter.

1. Profylaktisk bruk til sterkt premature barn (< 28 ukers gestasjonsalder).
2. Behandling av moderat til alvorlig respiratorisk distressyndrom, RDS, der det er behov for assistert ventilasjon og oksygentilskudd. a. FiO2 > 0,30 på CPAP 6 cm H₂O eller ved ultralydfunn forenlig med RDS.
3. Behandling av tilstander med inaktivering av surfaktant, som mekoniumaspirasjon og akutt lungeblødning.
4. Medfødt surfaktantmangel. Se UpToDate - Genetic disorders of surfactant dysfunction, juni 2026. Har her dog kun forbigående effekt og ingen sikker plass.

Hetteglasset vendes forsiktig opp og ned (ristes ikke) og varmes til 37°C (hold rundt glasset noen minutter). Hvis det er sliming fra luftveiene, suges disse rene før legemidlet gis. Legemidlet skal bare gis enten 1) til intuberte barn ved instillasjon i trakealtuben, eller 2) via et halvstivt katetersonde og laryngoskop til selvpustende barn på CPAP eller noninvasiv ventilasjon (MIST/ LISA) eller 3) via en larynksmaske.

Etter at legemidlet er gitt, bør man vente noen timer før neste suging.

ehandlingen kan gjentas etter 6- 24 timer ved behov for fortsatt respiratorbehandling og ekstra oksygentilskudd. Dose: 200 mg/kg (Curosurf) som første dose til barn med fødselsvekt < 1500 g eller gestasjonsalder < 28 uker. Ellers 100 mg/kg/dose.

Tidlig forbigående fall i systemisk blodtrykk kan ha uheldig virkning på cerebral blodstrøm. Effekten av legemidlet kommer etter få minutter og respiratorinnstillingen må følges nøye i tiden umiddelbart etter at surfaktant er gitt. Det er etter at legemidlet er gitt fare for hyperoksi, hypokarbi, lungeblødning/hemoragisk lundeødem og pneumothorax. Det kan også være fare for tubeplugging med metningsfall og hyperkarbi. Barnet må derfor monitoreres tett etter instillasjon av surfaktant.