Hopp til hovedinnhold

Legemidler mot overvekt/fedme

Revidert:
14.11.2025
Sist endret:
27.11.2025
Forfatter:

Jøran Sture Hjelmesæth

Se også Fedme.

Legemidler mot overvekt/fedme

McGowan, B., Ciudin, A., Baker, J.L. et al. A systematic review and meta-analysis of the efficacy and safety of pharmacological treatments for obesity in adults. Nat Med (2025). doi.org/10.1038/s41591-025-03978-z

Tak, Y.J., Lee, S.Y. Long-Term Efficacy and Safety of Anti-Obesity Treatment: Where Do We Stand?. Curr Obes Rep 10, 14–30 (2021). https://doi.org/10.1007/s13679-020-00422-w

Torgerson JS, Hauptman J, Boldrin MN, Sjöström L. XENical in the prevention of diabetes in obese subjects (XENDOS) study: a randomized study of orlistat as an adjunct to lifestyle changes for the prevention of type 2 diabetes in obese patients. Diabetes Care. 2004 Jan;27(1):155-61. doi: 10.2337/diacare.27.1.155. Erratum in: Diabetes Care. 2004 Mar;27(3):856. PMID: 14693982.

Dahlberg S, Chang ET, Weiss SR, Dopart P, Gould E, Ritchey ME. Use of Contrave, Naltrexone with Bupropion, Bupropion, or Naltrexone and Major Adverse Cardiovascular Events: A Systematic Literature Review. Diabetes Metab Syndr Obes. 2022 Sep 29;15:3049-3067. doi: 10.2147/DMSO.S381652. PMID: 36200062; PMCID: PMC9529009.

Hjelmesæth JS, Lund RS, Sagen JV, Valderhaug TG. Vektreduserende medisiner – for hvem, hvordan, hvor lenge? Tidsskr Nor Legeforen 2022 doi: 10.4045/tidsskr.22.0115.

Rolin J, Ødegård RA, Amundsen VV, Köpp UMS, Kokkvoll A, Júlíusson RB, Hjelmesæth JS. Medikamentell tilleggsbehandling for vektreduksjon hos ungdom med alvorlig fedme Tidsskr Nor Legeforen 2022 doi: 10.4045/tidsskr.22.0540.

Wilding JPH, Batterham RL, Calanna S, Davies M, Van Gaal LF, Lingvay I, McGowan BM, Rosenstock J, Tran MTD, Wadden TA, Wharton S, Yokote K, Zeuthen N, Kushner RF; STEP 1 Study Group. Once-Weekly Semaglutide in Adults with Overweight or Obesity. N Engl J Med. 2021 Mar 18;384(11):989-1002. doi: 10.1056/NEJMoa2032183. Epub 2021 Feb 10. PMID: 33567185.

Jastreboff AM, le Roux CW, Stefanski A, Aronne LJ, Halpern B, Wharton S, Wilding JPH, Perreault L, Zhang S, Battula R, Bunck MC, Ahmad NN, Jouravskaya I; SURMOUNT-1 Investigators. Tirzepatide for Obesity Treatment and Diabetes Prevention. N Engl J Med. 2025 Mar 6;392(10):958-971. doi: 10.1056/NEJMoa2410819. Epub 2024 Nov 13. PMID: 39536238.

Tirzepatide as Compared with Semaglutide for the Treatment of Obesity | New England Journal of Medicine. DOI: 10.1056/NEJMoa2416394.

Orlistat

Revidert:
14.11.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Jøran Sture Hjelmesæth

Orlistat er en pankreaslipasehemmer som spesifikt reduserer hydrolysen av triglyserider (fett) i tarmen. Derved blir omtrent 30 % av triglyseridene ikke absorbert, men skilles ut med avføringen. Kolesterolabsorpsjon er ikke affisert. Det er en målbar økning i fekalt fett 24–40 timer etter at orlistat er tatt sammen med et måltid. Dette normaliseres 48–72 timer etter seponering. Orlistat virker lokalt i tarmen og effekten er ikke avhengig av systemisk absorpsjon.

Orlistat som tillegg til livsstilsbehandling gir en placebojustert gjennomsnittlig vektreduksjon på 2,6%. Behandling med orlistat reduserer forekomsten av nyoppstått type 2 diabetes. Kostrådene består primært av å begrense energi- og fettinntaket. Det er viktig at man reduserer inntaket av energitette matvarer som margarin, smør, olje og majonesprodukter, fete kjøtt- og meieriprodukter, sjokolade og andre fete snacks.

Biotilgjengeligheten er 5 % eller mindre ved peroral tilførsel. Metaboliseres hovedsakelig i tarmveggen. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig i feces, ca. 80 % umetabolisert. Halveringstid for absorbert substans er 1–2 timer, terminal halveringstid totalt er 16 timer.

Fedme, kroppsmasseindeks (BMI) ≥ 30 kg/m2, eller overvekt med BMI ≥ 28 kg/m2 med andre risikofaktorer i tillegg (f.eks. høyt blodtrykk, diabetes, dyslipidemi).

En kapsel á 120 mg med vann umiddelbart før, under, eller innen en time etter hvert hovedmåltid. Dosen bør sløyfes hvis måltidet ikke inneholder noe fett. Doser over 120 mg 3 ganger daglig har ikke vist ytterligere nytteverdi. Hvis ikke pasienten har oppnådd en vektreduksjon på minst 5 % i løpet av 12 ukers behandling med orlistat skal preparatet seponeres.

Ved høyt fettinntak kan man få en plagsom diaré, magesmerter eller flatulens fordi mye fett i avføringen gir økt og løs avføring. Denne virkningen (bivirkningen) kan utnyttes terapeutisk til å motivere pasienten til å spise en fettfattig kost. Fettløselige vitaminer kan bli dårligere absorbert. Ved langvarig behandling anbefales multivitamintilskudd som inneholder vitamin A, D, E og K. Multivitamintilskudd bør tas minst 2 timer etter inntak av orlistat eller ved sengetid.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lav akutt toksisitet pga. minimal absorpsjon.
Barn: < 600 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk: Kvalme, brekninger, magesmerter, hyppig fettrik avføring og flatulens. Ev. leverpåvirkning.

Behandling: Kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Kronisk malabsorpsjonssyndrom, kolestase, amming.

Graviditet: Klinisk erfaring mangler, forsiktighet må utvises ved forskrivning til gravide. Amming: Kontraindisert ved amming, ukjent om orlistat går over i morsmelk.

Sikkerhet og effekt utover 4 år er ikke klarlagt. Vekten øker vanligvis gradvis etter seponering. Erfaring mangler fra pasienter med lever- og/eller nyresvikt. Orlistat er ikke godkjent for behandling av barn eller ungdom i EU eller i Norge.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Xenical Orifarm AS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Kapsel, hard

Orlistat: 120 mg

84 stkC856,90

Bupropion-naltrekson

Revidert:
14.11.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Jøran Sture Hjelmesæth

Bupropion er en svak dopamin- og noradrenalin reopptakshemmer indisert for behandling av depressiv lidelse og som hjelp til røykeavvenning. Naltrekson er en µ-opioidreseptor-antagonist indisert for behandling av alkohol- eller opioidavhengighet. Hvert av virkestoffene for seg reduserer kroppsvekten, men effekten er minimal. Kombinasjonen er utviklet for å gi en synergistisk effekt på kroppsvekt og klinisk betydningsfull vektreduksjon hos personer med overvekt eller fedme. Kombinasjonen påvirker sentrale mekanismer som gir økt metthetsfølelse under og etter måltid, redusert sultfølelse, samt redusert belønningsfølelse etter god mat og drikke.

Vektreduksjon hos voksne, sammen med kostholdstiltak og fysisk aktivitet. Indisert ved kroppsmasseindeks (BMI) ≥ 30 kg/m2, eller BMI 27–29,9 kg/m2 når det samtidig foreligger øvrige risikofaktorer (eksempelvis type 2-diabetes, dyslipidemi eller metabolsk syndrom).

1 tablett daglig i en uke, opptrappende over 4 uker til maksimalt 2 tabletter morgen og kveld. Tablettene tas vanligvis til måltid, men ikke til fettrike måltider da det kan føre til økt systemisk eksponering for bupropion og naltrekson. Behandlingen bør avbrytes etter 16 uker hvis pasienten ikke har redusert startvekten med minst 5 %.

Bivirkninger rapportert av ≥ 5 % av deltakere i kliniske studier i 56 uker inkluderte kvalme, obstipasjon, hodepine, oppkast, svimmelhet, insomni, munntørrhet og diaré. Opptil 50 % av deltakere i kliniske studier droppet ut av behandlingen innen ett år.

Det er reist spørsmål om den kardiovaskulære sikkerheten ved behandling med bupropion-naltrekson. Blant 8910 personer med overvekt/fedme og økt risiko for hjerte- og karsykdom randomisert til bupropion-naltrekson versus placebo var det ingen økning i hjerte- og karhendelser (hjerte- og kardød, ikke-fatalt slag, ikke-fatalt hjerteinfarkt). Studien ble ikke fullført som planlagt, og derfor er effekten av bupropion-naltrekson på hjertesikkerhet fremdeles noe usikker. Se nedenfor, DMP 03.06.2025 Risiko for hjerte- og karsykdommer ved langtidsbruk av ▼Mysimba® og DOI: 10.2147/DMSO.S381652.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Amming: Se B (bupropion) og N (naltrekson).

Se bupropion og naltrekson. Merk at legemidlet er underlagt særlig overvåkning (svart trekant).

Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) forsterker nå sine advarsler om interaksjoner mellom Mysimba® (bupropion-naltrekson) og legemidler som inneholder opioider. Se Nyheter fra DMP nr. 15 2024 og EMA 15.11.2024 Updated advice to minimise risks of interaction between weight loss medicine Mysimba and opioids.

  1. Mysimba® (bupropion-naltrekson) bør ikke brukes av pasienter som behandles med opioider.
  2. Pasienter må advares mot manglende effekt av opioider ved samtidig behandling med Mysimba® (bupropion-naltrekson).
  3. Ved planlagt kirurgi bør Mysimba® (bupropion-naltrekson) seponeres minst tre dager i forveien.

Se RELIS 13.11.2024: Bupropion-naltrekson (Mysimba): vektreduksjonens venn eller fiende? EMA advarer om bivirkninger og interaksjoner.

Se også DMP 03.06.2025 "Kjære helsepersonell"-brev - Mysimba (bupropion-naltrekson): kardiovaskulær risiko ved lang tids bruk og nye anbefalinger om årlig vurdering.

Ukontrollert hypertensjon. Pasienter som har hatt eller får krampeanfall. Pasienter med kjent tumor i sentralnervesystemet. Nåværende eller tidligere diagnose bulimi eller anoreksi. Avhengighet av opioider eller opioidagonister. Pågående behandling med bupropion eller naltrekson. Tidligere bipolar lidelse. Behandling med MAO-hemmer de siste 14 dager. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon eller terminal nyresvikt.

Se DMP interaksjonssøk: Mysimba.

Se Forsiktighetsregler over.

Legemidler for vektreduksjon er supplerende behandling til konservativ vektreduserende behandling med redusert kaloriinntak og/eller og økt fysisk aktivitet. Oppfølging hos lege er påkrevd med dette preparatet. Hvis det ikke er oppnådd en vektreduksjon på minst 5 % innen 16 uker, bør behandlingen avsluttes.

Interaksjon med opioider, jfr over.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Mysimba 2care4 ApS
  • underlagt særlig overvåkning
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Depottablett

Naltrekson: 8 mg

Bupropion: 90 mg

112 stkC1 249,90
Mysimba Orexigen Therapeutics Ireland Limited (1)
  • underlagt særlig overvåkning
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Depottablett

Naltrekson: 8 mg

Bupropion: 90 mg

112 stkC1 249,90

Fentermin-topiramat

Revidert:
14.11.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Jøran Sture Hjelmesæth

Begge virkestoffene demper appetitten, men med forskjellige mekanismer. Fentermin virker anorektisk via frigivelse av noradrenalin i hypothalamus, med ubetydelige virkninger på dopamin og ingen sentral eller perifer effekt på 5-HT. Topiramatindusert vekttap kan komme av økt metthet som følge av redusert gastrointestinal motilitet, økt energibruk og redusert kaloriinntak.

Absorpsjon Høy biotilgjengelighet av fentermin (75-85%) og topiramat (81-95%).
Lav reversibel proteinbinding. Halveringstid 21 timer og 49 timer for hhv. fentermin og topiramat. Metabolisme Topiramat og fentermin metaboliseres i liten grad. Utskillelse Ca. 75-85% og 70% av hhv. fentermin eller topiramat utskilles uendret i urin.

Voksne: Som et supplement til et kaloriredusert kosthold og fysisk aktivitet for vektkontroll hos voksne med initial BMI (KMI) på: ≥30 kg/m2 (fedme), eller ≥27 kg/m2 og <30 kg/m2 (overvekt) med vektrelaterte komorbiditeter som hypertensjon, diabetes type 2 eller dyslipidemi.

Behandling skal igangsettes og føres tilsyn med av lege som har erfaring med behandling av fedme.

  • Startdose: Behandling skal initieres gjennom dosetitrering fra startdose på 3,75 mg/23 mg 1 gang daglig, om morgenen, i 14 dager, etterfulgt av 7,5 mg/46 mg 1 gang daglig.
  • Vedlikeholdsdose: Anbefalt vedlikeholdsdose er 7,5 mg/46 mg 1 gang daglig. Pasienter behandlet med 7,5 mg/46 mg i de første 3 månedene som ikke går ned ≥5% av baseline vekt, bør anses som ikke-responsive og bruk bør seponeres. Ved respons (≥5% vekttap etter 3 måneders behandling) og god toleranse, men BMI fortsatt er ≥30 kg/m2 etter 3 måneders behandling med 7,5 mg/46 mg, kan 11,25 mg/69 mg daglig i 14 dager etterfulgt av 15 mg/92 mg daglig vurderes. Før oppstart av 15 mg/92 mg må grundig risiko-/nyttevurdering utføres pga. høyere total forekomst av bivirkninger enn ved lavere doser.
  • Seponering: Behandling med 15 mg/92 mg skal seponeres gradvis (pga. risiko for anfall ved brå seponering) ved å ta en dose annenhver dag i ≥1 uke før behandlingen stoppes helt.
  • Glemt dose, spesielle pasientgrupper, se SPC.

For topiramat, se også G12.5.20 T T

Symptomer

  • Fentermin: Rastløshet, tremor, rask pust, forvirring, aggresjon, hallusinasjoner, panikktilstander, fatigue, depresjon, arytmi, hypertensjon, hypotensjon, sirkulatorisk kollaps, kvalme, oppkast, diaré, abdominale kramper. Dødelig forgiftning ender vanligvis i konvulsjoner og koma.
  • Topiramat: Alvorlig metabolsk acidose, konvulsjoner, døsighet, taleforstyrrelse, tåkesyn, diplopi, nedsatt mental aktivitet, letargi, unormal koordinasjon, stupor, hypotensjon, abdominalsmerte, agitasjon, svimmelhet, depresjon, koma, dødsfall.

Behandling

  • Fentermin: Primært symptomatisk. Barbiturat kan brukes for å dempe overdreven CNS-stimulering. Forsuring av urinen øker utskillelse. Fentolamin i.v. er foreslått ved akutt alvorlig hypertensjon.
  • Topiramat: Aktivt kull og hemodialyse kan brukes.

Svært vanlige Forstoppelse, munntørrhet, parestesier.

Vanlige Abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, kvalme, irritabilitet, tørste, utmattelse, alopesi, dysgeusi, hodepine, hypoestesi, oppmerksomhetsforstyrrelse, svekket hukommelse, svimmelhet, angst, depresjon, insomni, anoreksi, tåkesyn, tørre øyne.

Se SPC tabell 2 side 11 for utdypende.

Graviditet: Kontraindisert under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker sikker prevensjon. Topiramat er teratogent hos mennesker. Økt risiko for alvorlige medfødte misdannelser (spesielt hareskår/ganespalte, hypospadi og uregelmessigheter som involverer ulike organsystemer) etter eksponering i 1. trimester, vekstretardasjon og nevroutviklingsforstyrrelser. Alternativ behandling bør vurderes hos fertile kvinner, og sikker prevensjon må brukes under behandling og i minst 4 uker etter avsluttet behandling. Før behandling hos fertile kvinner bør det utføres en graviditetstest. Rådgivning om at bruk av svært sikre prevensjonsmetoder er nødvendig, og informasjon om risiko knyttet til bruk under graviditet skal gis. Se også Graviditetsforebyggende program under Forsiktighetsregler.

Amming: Skal ikke brukes under amming. Dyrestudier viser utskillelse av topiramat i melk. Utskillelse av topiramat og fentermin i human morsmelk er ukjent. Diaré, søvnighet, irritabilitet og utilstrekkelig vektøkning er sett hos diende spedbarn.

Fertilitet: Human effekt ikke fastslått.

DMP interaksjonssøk for kombinasjonspreparatet Fentermin-topiramat ATC: A08AA51.

Skal ikke brukes som erstatning for andre legemidler som inneholder fentermin eller topiramat.

Graviditetsforebyggende program: Topiramat kan forårsake alvorlig fosterskade og hemmet fostervekst under graviditet. Noen data tyder på økt risiko for nevroutviklingsforstyrrelser hos barn utsatt for topiramat i livmoren, mens andre data er motstridende. Hos fertile kvinner bør graviditetstest tas før oppstart. Pasienten skal informeres grundig om risiko forbundet med bruk under graviditet. Dette inkluderer behovet for spesialistkonsultasjon ved planlegging av graviditet og ved avslutning av behandling, og for å diskutere behov for alternativ behandling ved seponering av prevensjon. Ved graviditet/mistanke om graviditet bør spesialist raskt kontaktes. Informasjonshefte med disse tiltakene skal gis til alle fertile kvinner, pasientkort er vedlagt pakningen.

Stemningslidelse/depresjon: Doserelatert økning i forekomst av stemningslidelser og depresjon er sett. Det bør informeres om innholdet av topiramat og det skal informeres om behovet for å være oppmerksom på forekomst eller forverring av symptomer på depresjon og alle uvanlige endringer i humør eller atferd. Lege skal umiddelbart oppsøkes hvis dette oppstår. Pasienter som har eller har hatt stemningslidelser eller depresjon, bør evalueres nøye for å sikre at behandling er berettiget og overvåkes aktivt for ny stemningslidelse eller forverring av stemningsleie/depresjon. Bruk anbefales ikke ved tidligere eller tilbakevendende alvorlig depresjon, bipolar lidelse eller psykose, eller ved pågående depresjon av moderat eller alvorlig grad.

Selvmord/selvmordstanker: Selvmordstanker og -atferd er sett. Pasienten skal overvåkes for tegn på selvmordstanker og -atferd, og passende behandling skal vurderes hvis dette oppstår. Pasient/omsorgspersoner skal veiledes om å søke legehjelp ved tegn på selvmordstanker eller -atferd.

Økning i puls: Økt hvilepuls er sett. Regelmessig måling av hvilepuls anbefales før oppstart og under behandling. Pasienten skal informere helsepersonell om palpitasjoner eller følelse av hjertebank under hvile under behandling. Ved vedvarende økning i hvilepuls (f.eks. høyere enn eller tilsvarende en absolutt terskel på 90 slag/minutt i 2 målinger på rad) under behandling, skal dosen reduseres eller preparatet seponeres.

Karsykdom: Bruk er ikke studert hos pasienter som nylig har hatt hjerteinfarkt (<6 måneder) eller hos pasienter med kongestiv hjertesvikt (NYHA-klasse II-IV). Bruk anbefales ikke for pasienter som nylig har hatt hjerteinfarkt (<6 måneder) eller hos andre med høy risiko for hjerte- og karsykdom, inkl. tidligere fremskreden hjerte- og karsykdom, f.eks. nylig (innen 3 måneder) slag, maligne arytmier og kongestiv hjertesvikt (NYHA-klasse II-IV).

Nyrestein: Er sett. Risikofaktorer omfatter tidligere steindannelse, nyrestein og hyperkalsuri i familiehistorikken, raskt vekttap, metabolsk acidose og samtidig legemiddelbruk (f.eks. karboanhydrasehemmere). Tilstrekkelig væskeinntak er svært viktig og kan redusere risikoen.

Akutt myopi og sekundær trangvinkelglaukom: Glaukom, inkl. trangvinkelglaukom, er sett. Ved akutt myopi med sekundær trangvinkelglaukom, skal behandlingen seponeres umiddelbart og passende tiltak utføres for å redusere intraokulært trykk.

Metabolsk acidose: Hyperkloremisk metabolsk acidose er sett ved bruk av topiramat. Lavt serumbikarbonat kan være et problem hos pasienter med diabetes og fedme som behandles med metformin, som allerede har høy risiko for laktacidose. Ingen dosejusteringer anbefales for verken Qsiva eller metformin. Pasienter som tar metformin bør måle serumbikarbonatverdiene regelmessig, og generelt sett ved Qsiva-behandling, avhengig av underliggende sykdommer. Qsiva skal brukes med forsiktighet ved tilstander eller behandlinger som utgjør en risikofaktor for metabolsk acidose. Ved metabolsk acidose som vedvarer skal dosereduksjon eller seponering vurderes.

Kognitive bivirkninger: Er sett. Rask titrering eller høye innledende doser anbefales ikke.

Doseendringer som følge av vekttap: Doseendring av antidiabetika (spesielt insulin eller sulfonylurea) kan være nødvendig for å unngå hypoglykemi pga. redusert matinntak. Doseendring av antihypertensiver kan være nødvendig da Qsiva kan redusere blodtrykk. Vekttap kan utløse eller forverre gallesteindannelse.

Hypokalemi: Er sett. Pasienten må overvåkes for hypokalemi ved samtidig bruk av ikke-kaliumsparende diuretika.

Misbrukspotensiale: Fentermin er svakt stimulerende og kan ha misbruk- og avhengighetspotensiale.

Økt serumkreatinin: Qsiva kan gi økt serumkreatinin. Serumkreatininmåling før oppstart og før doseøkning anbefales. Ved vedvarende økning i serumkreatinin under bruk, skal dosen reduseres eller preparatet seponeres.

Ved hypertyreose: Bruk anbefales ikke.

Hjelpestoffer: Inneholder sukrose og bør ikke brukes ved medfødt fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrose-isomaltasemangel. 7,5 mg/46 mg, 11,25 mg/69 mg, 15 mg/92 mg: Inneholder fargestoffene tartrazin og paraoransje som kan gi allergiske reaksjoner.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Kognitive virkninger (primært konsentrasjonsvansker), søvnighet, svimmelhet, synsforstyrrelser og/eller tåkesyn er sett. Forsiktighet skal utvises inntil effektene av Qsiva på personen er fastslått.

Varsel fra DMP:

  • Inneholder forbudt narkotika (fentermin) - forskriver må søke Helsedirektoratet om rekvireringsrett, se Lovdata Forskrift om narkotika (narkotikaforskriften) fentermin. Inntil videre må legemiddelrekvirenter sende søknad til Helsedirektoratet om unntak for narkotikaforskriftens § 5 annet ledd med deres kompetanse, samt redegjørelse og begrunnelse for slikt medisinsk bruk.
  • Risiko for fosterskade: Kombinasjonslegemidlet som inneholder topiramat og fentermin. Topiramat kan forårsake alvorlige medfødte misdannelser og veksthemning hos foster og skal ikke brukes under graviditet. 
    Se også "Kjære helsepersonell-brevet" av 15.11.2024 Topiramat/fentermin (Qsiva) i kombinasjon: Nye restriksjoner for å hindre eksponering under graviditet.
  • Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre sympatomimetiske aminer.
  • Graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker sikre prevensjonsmetoder.
  • Behandling med MAO-hemmere eller bruk <14 dager etter avsluttet behandling med MAO-hemmer.
  • Kombinasjon med andre legemidler tiltenkt for vekttap
  1. Legemidler for vektreduksjon er supplerende behandling til konservativ vektreduserende behandling med redusert kaloriinntak og/eller og økt fysisk aktivitet. Oppfølging hos lege er påkrevd med dette preparatet. Hvis det ikke er oppnådd en vektreduksjon på minst 5 % innen 16 uker, bør behandlingen avsluttes.
  2. Risiko for fosterskader ved bruk under graviditet
  3. Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner: Se SPC pkt 4.7
  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Qsiva VIVUS BV
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Kapsel med modifisert frisetting, hard

Fentermin: 11.25 mg

Topiramat: 69 mg

30 stkB2 638,10
Kapsel med modifisert frisetting, hard

Fentermin: 15 mg

Topiramat: 92 mg

30 stkB2 638,10
Kapsel med modifisert frisetting, hard

Fentermin: 3.75 mg

Topiramat: 23 mg

30 stkB2 638,10
Kapsel med modifisert frisetting, hard

Fentermin: 7.5 mg

Topiramat: 46 mg

30 stkB2 638,10

Tirzepatid

Revidert:
14.11.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Jøran Sture Hjelmesæth

Langtidsvirkende GIP- og GLP-1-reseptoragonist til injeksjon med høy selektivitet. Tirzepatid har høy affinitet for både GIP- og GLP-1-reseptorer. Tirzepatid har tilsvarende aktivitet på GIP-reseptoren som endogent GIP-hormon, men lavere aktivitet på GLP-1-reseptoren sammenlignet med endogent GLP-1-hormon. Begge reseptorene finnes i pankreas, hjerte, karsystemet, immunsystemet, tarm og nyrer, adipocytter, samt i områdene i hjernen som er viktig for appetittregulering.

Dyrestudier viser at tirzepatid distribueres til og aktiverer nevroner i hjernen involvert i regulering av appetitt og matinntak.

Forbedrer glykemisk kontroll ved å redusere fastende og postprandiale glukosekonsentrasjoner på en glukoseavhengig måte. Reduserer kroppsvekt gjennom appetittregulering ved å øke metthetsfølelse og redusere sultfølelse. Reduserer intensitet av lyst på​/​preferanser for mat med høyt innhold av sukker og fett. Påvirker fettforbrenningen.

Absorpsjon Absolutt biotilgjengelighet 80%. Cmaks 8-72 timer. Steady state oppnås etter 4 uker med dosering 1 gang pr. uke.

Proteinbinding 99% til plasmaalbumin.

Fordeling Gjennomsnittlig Vd ca. 10,3 liter ved diabetes mellitus type 2, og 9,7 liter ved fedme.

Halveringstid Ca. 5 dager. Gjennomsnittlig clearance ca. 0,06 liter​/​time. 

Metabolisme Ved proteolytisk spalting av peptidkjeden, betaoksidering av C20-divalent fettsyredel og amidhydrolyse. 

Utskillelse Metabolitter av tirzepatid skilles primært ut via urin og feces.

  1. Vektkontroll: Som tillegg til diett med redusert kaloriinntak og økt fysisk aktivitet for vektkontroll, inkl. vekttap og vedlikehold av vekt, hos voksne med initial KMI på
    1. ≥30 kg/m2 (fedme) eller
    2. ≥27 kg/m2 til <30 kg/m2 (overvekt) ved forekomst av minst én vektrelatert komorbiditet (f.eks. hypertensjon, dyslipidemi, obstruktiv søvnapné, kardiovaskulær sykdom, prediabetes eller diabetes mellitus type 2).

      Se også Fedme.
  2. Diabetes mellitus type 2: Behandling av voksne med utilstrekkelig kontrollert diabetes mellitus type 2 som tillegg til diett og mosjon:
    1. Som monoterapi når metformin ikke kan benyttes pga. intoleranse eller kontraindikasjoner.
    2. I tillegg til andre legemidler til behandling av diabetes.

      Se SPC for studieresultater vedrørende kombinasjoner, effekt på glykemisk kontroll og undersøkte populasjoner. Som monoterapi når metformin er vurdert uegnet grunnet intoleranse eller kontraindikasjoner.

Voksne: Ukentlig dosering. Startdose er 2,5 mg 1 gang pr. uke. Økes til 5 mg 1 gang pr. uke etter 4 uker. Om nødvendig kan doseøkninger à 2,5 mg foretas etter minst 4 uker på samme dose. Anbefalte vedlikeholdsdoser er 5 mg, 10 mg og 15 mg. Maks. dose er 15 mg 1 gang pr. uke. Ved kombinasjon med eksisterende behandling med metformin og​/​eller SGLT2-hemmer, kan gjeldende dose med metformin og​/​eller SGLT2-hemmer opprettholdes. Ved kombinasjon med eksisterende behandling med sulfonylurea eller insulin, kan dosereduksjon av disse vurderes for å redusere risikoen for hypoglykemi. Egenmåling av blodglukose er nødvendig for dosejustering av sulfonylurea og insulin. En trinnvis tilnærming til dosereduksjon av insulin anbefales.

Administrering: Gis 1 gang pr. uke når som helst på dagen, med eller uten mat. Skal injiseres s.c. i abdomen, lår eller overarm. Injeksjonssted skal endres for hver dose. Gis på et annet injeksjonssted ved kombinasjon med insulin. Dagen for ukentlig administrering kan om nødvendig endres så lenge tiden mellom de 2 dosene er minst 3 dager (>72 timer). Pasient​/​omsorgsperson skal læres opp i riktig bruk og injeksjonsteknikk før behandlingsoppstart.

Glemt dose, spesielle pasientgrupper og tilberedning/håndtering, se SPC.

For seponering og nedtrapping ifm. vektkontroll: Se Behandling av fedme - Seponering eller nedtrapping av langtidsvirkende GLP-1-reseptoragonister.

Merk:

  • Hver ferdigfylt penn (KwikPen) som pt. selges legalt i Norge, leverer 4 doser av angitt virkestoffmengde (f.eks. 2,5 ev. 5 mg/dose). Se SPC pkt 2 side 3.
  • Andre land kan ha injeksjonsvæsken administrert som endose, enten som ferdigfylt penn eller i hetteglass.

Se G12

Svært vanlige (≥1/10): Abdominalsmerter, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast og hypoglykemi (hvis kombinert med sulfonylurea eller insulin).

Alvorlige: Pankreatitt , galleblære og -gangssykdommer, akutt nyresvikt, diabetes retinopati, gastrointestinale symptomer, hypersensitivitetsreaksjoner/anafylaksi og hypoglykemi.

For utfyllende, se SPC.

Se også BMJ Best Practice Merative Micromedex ® Tirzepatide og UpToDate® Tirzepatide: Drug information. Se også forsiktighetsregler nedenfor.

Graviditet: Ingen​/​begrensede data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Kvinner i fertil alder anbefales å bruke prevensjon. Ikke anbefalt under graviditet eller til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Skal seponeres ved graviditet eller hvis en pasient ønsker å bli gravid. Skal seponeres minst 1 måned før planlagt graviditet pga. lang halveringstid.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for diende barn kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-​/​risikovurdering.

Fertilitet: Effekt på human fertilitet er ukjent. Dyrestudier indikerer ingen direkte​/​indirekte skadelige effekter.

Akutt pankreatitt: Er sett, og pasienten skal informeres om symptomer. Pga. manglende erfaring skal tirzepatid brukes med forsiktighet ved pankreatitt i anamnesen. Skal seponeres ved mistenkt pankreatitt og ikke startes på nytt ved bekreftet pankreatitt. Ved fravær av andre tegn​/​symptomer er økte verdier av pankreasenzymer alene ikke prediktive for akutt pankreatitt.

Hypoglykemi: Kombinasjon med legemiddel med effekt på insulinsekresjon (f.eks. sulfonylurea og​/​eller insulin), kan gi økt risiko for hypoglykemi. Risikoen kan reduseres ved dosereduksjon av sulfonylurea​/​insulin, se Dosering pkt 4.2 side 4 i SPC.

Gastrointestinale bivirkninger som kvalme, oppkast og diaré er sett. Dette kan gi dehydrering som kan medføre nedsatt nyrefunksjon, inkl. akutt nyresvikt. Pasienten skal informeres om mulig risiko for dehydrering, og om å ta forholdsregler for å unngå væskeunderskudd og elektrolyttforstyrrelser (gjelder særlig eldre). Alvorlig gastrointestinal sykdom er ikke undersøkt, men forsiktighet skal utvises, inkl. ved alvorlig gastroparese.

Diabetisk retinopati: Rask bedring i glukosekontroll kan forbigående forverre diabetisk retinopati. Videre er der en økt risiko for retinale komplikasjoner hos pasienter med diabetisk retinopati i sin sykehistorie. Se DMP Legemiddelsøk tirzepatid for oppdatert SPC pkt 4.4 for utdypende.

Aspirasjon i forbindelse med generell anestesi eller dyp sedasjon: Pulmonal aspirasjon er sett. Før igangsettelse av prosedyrer med generell anestesi eller dyp sedasjon, bør økt risiko for resterende mageinnhold pga. forsinket magetømming vurderes. 

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

I UK og USA: Egen eller familieanamnese på medullært tyreoideakarsinom eller multippel endokrin neoplasi type 2. Se BMJ Best Practice Merative Micromedex® Tirzepatide og UpToDate Tirzepatide: Drug information. Alert: US Boxed Warning. Topic 138675 Version 110.0, januar 2024.

Symptomer Gastrointestinale bivirkninger, inkl. kvalme.

Behandling Hensiktsmessig støttebehandling iht. kliniske tegn/symptomer. En forlenget observasjonsperiode og behandling av disse symptomene kan være nødvendig. T1/2 må tas i betraktning (ca. 5 dager).

  • Bivirkninger.
  • Graviditet og amming.
  • Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen​/​ubetydelig effekt. I kombinasjon med sulfonylurea og​/​eller insulin skal pasienten rådes til å ta forholdsregler for å unngå hypoglykemi.

SPC

Roger S et al. Glucagon-like peptide-1 receptor agonists (GLP-1 RAs) and suicidality: A replication study using reports to the World Health Organization pharmacovigilance database (VigiBase®), Journal of Affective Disorders, Volume 369, 2025, Pages 922-927, ISSN 0165-0327, https://doi.org/10.1016/j.jad.2024.10.062.

Ravussin E, Sanchez-Delgado G, et. al. Tirzepatide did not impact metabolic adaptation in people with obesity, but increased fat oxidation. Cell Metab. 2025 May 6;37(5):1060-1074.e4. doi: 10.1016/j.cmet.2025.03.011. Epub 2025 Apr 8. PMID: 40203836.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Mounjaro Abacus Medicine A/S
  • underlagt særlig overvåkning
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Tirzepatid: 12.5 mg/1 dose

1 x 2.4 mlC5 753,70
Injeksjonsvæske, oppløsning

Tirzepatid: 5 mg/1 dose

2.4 mlC3 207,80
Mounjaro Eli Lilly Nederland B.V.
  • underlagt særlig overvåkning
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Tirzepatid: 10 mg/0.6 ml

2.4 mlC4 489,70
Injeksjonsvæske, oppløsning

Tirzepatid: 12.5 mg/0.6 ml

2.4 mlC5 753,70
Injeksjonsvæske, oppløsning

Tirzepatid: 15 mg/0.6 ml

2.4 mlC5 753,70
Injeksjonsvæske, oppløsning

Tirzepatid: 2.5 mg/0.6 ml

2.4 mlC2 370,60
Injeksjonsvæske, oppløsning

Tirzepatid: 5 mg/0.6 ml

2.4 mlC3 207,80
Injeksjonsvæske, oppløsning

Tirzepatid: 7.5 mg/0.6 ml

2.4 mlC4 489,70
Mounjaro Orifarm AS
  • underlagt særlig overvåkning
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Tirzepatid: 10 mg/0.6 ml

2.4 mlC4 489,70
Injeksjonsvæske, oppløsning

Tirzepatid: 12.5 mg/0.6 ml

2.4 mlC5 753,70
Injeksjonsvæske, oppløsning

Tirzepatid: 2.5 mg/0.6 ml

2.4 mlC2 370,60
Injeksjonsvæske, oppløsning

Tirzepatid: 5 mg/0.6 ml

2.4 mlC3 207,80
Injeksjonsvæske, oppløsning

Tirzepatid: 7.5 mg/0.6 ml

2.4 mlC4 489,70

Orforglipron

Revidert:
09.04.2026
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Jøran Sture Hjelmesæth

Peroral småmolekylær ikke-peptid GLP-1-reseptoragonist som reduserer kroppsvekt og matinntak. Ventrikkeltømming forsinkes, mest uttalt initialt for så å avta etter hvert. I dyrestudier distribuerte og aktiverte orforglipron cerebrale nevroner som regulerer appetitt og matinntak.

FDA godkjent under preparatnavnet Foundayo, men pt ikke godkjent eller markedsført verken i EU eller Norge.

Absorpsjon: Cmaks 4-8 timer. Biotilgjengelighet 77%.

Effekt av mat: Ingen klinisk relevant effekt av mat på orforglipron-eksponering ble observert. Etter flere doser av en 37,5 mg orforglipron-tablett under forsøk, ble AUC (0–24 timer) redusert med 19 %, og Cmaks redusert med 26 % med mat sammenlignet med fastende tilstand. Tmaks og t1/2 forble uendret.

Halveringstid: Ca. 29-49 timer. 

Metabolisme: Hepatisk CYP3A4 til oksiderte metabolitter.

Utskillelse: Biliært 87% (fekalt), renalt 1% (urin).

Som tillegg til diett med redusert kaloriinntak og økt fysisk aktivitet for å redusere overvekt og opprettholde vektreduksjon på lang sikt hos voksne med fedme eller voksne med overvekt med minst en vektrelatert komorbid tilstand.

Samtidig bruk med en annen GLP-1-reseptoragonist er ikke anbefalt.

Start og juster dosen ved å følge følgende plan. Generelt kan dosen økes til neste doseringsnivå etter minst 30 dager med gjeldende dosering. Hos pasienter som ikke tolererer en doseøkning, bør man vurdere å utsette doseøkningen. Maksimal dose: 17,2 mg/dag.

Peroralt én gang daglig, med eller uten mat. Tablettene svelges hele - ikke del, knus eller tygg.

  • Dag 1 til dag 30: 0,8 mg én gang daglig.
  • Dag 31 til dag 60: 2,5 mg én gang daglig.
  • Dag 61 til dag 90: 5,5 mg én gang daglig.
  • Dag 91 til dag 120: 9 mg én gang daglig.
  • Dag 121 til dag 150: 14,5 mg én gang daglig.
  • Dag 151 og deretter (vedlikeholdsdose): 17,2 mg én gang daglig.

Glemt dose og spesielle pasientgrupper inkl. alder over 75 år, se pi.lilly.com/us/foundayo-uspi.pdf.

Ikke anbefalt til pasienter med uttalt leversvikt (Child-Pugh C).

  • Sterke CYP3A4-hemmere: Maksimal dose orforglipron er 9 mg én gang daglig når det brukes samtidig med en sterk CYP3A4 hemmer. Unngå samtidig bruk med sterke CYP3A4-hemmere som også hemmer organic anion transporting polypeptides (OATP) 1B - f.eks. klaritromycin, enkelte HIV-proteasehemmere, ciklosporin m.fl.
  • CYP3A4-indusere: Unngå samtidig bruk med sterke CYP3A4 indusere. Overvåk orforgliprons effektivitet og øk doseringen etter behov når det brukes samtidig med moderate CYP3A4-indusere.
  • Simvastatin: Ikke overskrid simvastatin 20 mg én gang daglig når det brukes samtidig med orforglipron.
  • Forsinker ventrikkeltømming og har potensial til å påvirke absorpsjonen av samtidig administrerte perorale medisiner.

Ved overdosering bør du vurdere å kontakte Giftinformasjonen eller en medisinsk toksikolog for oppdaterte anbefalinger. Igangsett passende støttende behandling i henhold til pasientens kliniske tegn og symptomer. En observasjonsperiode og behandling for disse symptomene kan være nødvendig, med tanke på halveringstiden til orforglipron.

Vanligste (≥5 %): Kvalme, forstoppelse, diaré, oppkast, dyspepsi, magesmerter, hodepine, oppblåst mage, tretthet, raping, gastroøsofageal reflukssykdom, flatulens og hårtap.

Alvorlige: Risiko for C-celletumorer i tyreoidea, akutt pankreatitt, hemorragisk og nekrotiserende pankreatitt, alvorlige gastrointestinale reaksjoner, akutt nyreskade på grunn av volumtap, hypoglykemi, overfølsomhetsreaksjoner, komplikasjoner ved diabetisk retinopati hos pasienter med type 2-diabetes, akutt galleblæresykdom, anafylaksi, angioødem, pulmonal aspirasjon under generell anestesi eller dyp sedasjon.

For utfyllende, se DMP legemiddelsøk Orforglipron ev. foundayo-uspi pkt. 6.1.

Graviditet: Kan forårsake fosterskade. Når graviditet oppdages, seponer orforglipron.

Kvinner i fertil alder: Råd kvinner som bruker p-piller til å bytte til en ikke-peroral kontraseptiv metode eller legge til en barrieremetode i 30 dager etter oppstart og i 30 dager etter hver doseøkning.

Amming: Det foreligger ingen data om forekomsten av orforglipron eller dets metabolitter i morsmelk, effektene på det ammede spedbarnet eller effektene på melkeproduksjonen.

Fertilitet: Effekt på human fertilitet er ukjent.

Akutt pankreatitt: Har blitt observert hos pasienter behandlet med GLP-1-reseptoragonister, inkludert orforglipron. Seponer ved mistanke om pankreatitt.

Alvorlige gastrointestinale reaksjoner: Bruk har vært assosiert med gastrointestinale bivirkninger, også alvorlige. Orforglipron anbefales ikke hos pasienter med alvorlig gastroparese.

Akutt nyreskade på grunn av volumtap: Overvåk nyrefunksjonen hos pasienter som rapporterer bivirkninger som kan føre til volumtap.

Hypoglykemi: Samtidig bruk med insulin eller en insulinsekretagog (sulfonylurea, meglitiner) kan øke risikoen for hypoglykemi, inkludert alvorlig hypoglykemi. Det kan være nødvendig å redusere doseringen av insulin eller insulinsekretagog. Informer alle pasienter om risikoen for hypoglykemi og lær dem om tegn og symptomer på hypoglykemi.

Overfølsomhetsreaksjoner: Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner (f.eks. anafylaksi, angioødem) er rapportert med GLP-1-reseptoragonister. Ved mistanke, råd pasienten til å umiddelbart søke legehjelp og seponere orforglipron.

Komplikasjoner av diabetisk retinopati hos pasienter med type 2-diabetes: Har ikke blitt studert hos pasienter med diabetisk retinopati og/eller makulaødem som krever akutt behandling. Overvåk pasienter med sykehistorie med diabetisk retinopati for progresjon.

Akutt galleblæresykdom: Har blitt rapportert i kliniske studier. Ved mistanke om kolecystitt, er galleblæreundersøkelser og klinisk oppfølging indisert.

Pulmonal aspirasjon under generell anestesi og dyp sedasjon: Har blitt rapportert hos pasienter som får GLP-1-reseptoragonister som gjennomgår planlagte operasjoner eller prosedyrer. Instruer pasienter til å informere helsepersonell om planlagte operasjoner eller prosedyrer.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Personlig eller familiehistorie med medullært tyreoideacarcinom (MTC) eller hos pasienter med multippel endokrin neoplasi (MEN) 2.

  • Bivirkninger.
  • Graviditet og amming.
  • Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen​/​ubetydelig effekt. I kombinasjon med sulfonylurea og​/​eller insulin skal pasienten rådes til å ta forholdsregler for å unngå hypoglykemi.

Pt er ikke ATC-kode tilgjengelig og derav aktuelle preparater, pakninger, priser osv.

Liraglutid

Revidert:
20.09.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Jøran Sture Hjelmesæth

Glukagonlignende peptid-1 (GLP-1)-analog fremstilt ved rekombinant DNA-teknologi, 97 % homologi for inkretinhormonet humant GLP-1. Virkningsmekanisme: Aktivering av GLP-1-reseptoren forsterker glukoseavhengig insulinutskillelse fra pankreatiske betaceller, hemmer glukagonutskillelsen, forsinker ventrikkeltømningen og har en vektreduserende effekt, bl.a. pga. redusert sult og nedsatt energiinntak. Se også Inkretinmimetika. Liraglutid er vist å redusere risiko for kardiovaskulære hendelser hos pasienter med kjent kardiovaskulær sykdom eller svært høy kardiovaskulær risiko. Se SPC for ytterligere informasjon.

Biotilgjengelighet er ca. 55 %. Høy proteinbinding. Halveringstid for eliminasjon ca. 13 timer. Liraglutideksponering ble redusert ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon og ved nedsatt nyrefunksjon.

Refusjonsberettiget bruk, se DMP.

Liraglutid (Victoza®) er indisert for behandling av voksne med type 2-diabetes for å oppnå glykemisk kontroll: Som monoterapi: Når diett og mosjon alene ikke gir adekvat glykemisk kontroll hos pasienter hvor metformin er vurdert uegnet grunnet intoleranse eller kontraindikasjoner. Som kombinasjonsbehandling: I kombinasjon med orale glukosesenkende legemidler og/eller basal insulin, når disse, sammen med diett og mosjon, ikke gir adekvat glykemisk kontroll (se SPC for tilgjengelige data for de ulike kombinasjonene).

Liraglutid (Saxenda®) er indisert som supplement til diett med redusert kaloriinntak og økt fysisk aktivitet for vektkontroll hos pasienter over 6 år. For utdypende, se SPC.

  1. Dosering Victoza®:
    1. Injiseres subkutant 1 gang daglig i abdomen, lår eller overarm. Startdose: 0,6 mg/dag. Etter minst 1 uke økes dosen til 1,2 mg/dag, kan økes videre til 1,8 mg/dag. Daglige doser over 1,8 mg anbefales ikke.
    2. Dosene av metformin og pioglitazon kan beholdes uforandret. Ved kombinasjon med sulfonylurea bør det vurderes å redusere dosen av sulfonylurea for å redusere risikoen for hypoglykemi.
    3. Preparatet anbefales ikke ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon og ved nedsatt leverfunksjon. Det finnes ingen tilgjengelige data for sikkerhet og effekt hos pasienter < 18 år. Erfaring med behandling av pasienter ≥ 75 år er begrenset.
  2. Dosering Saxenda®:
    1. For voksne er startdosen 0,6 mg én gang daglig. Dosen bør økes til 3,0 mg én gang daglig i trinn på 0,6 mg med minst én ukes intervall for å bedre gastrointestinal toleranse (se tabeller pkt 4.2 i SPC). Hvis opptrappingen til neste dosenivå ikke blir tolerert i to påfølgende uker, skal seponering av behandlingen overveies. Daglige doser over 3,0 mg anbefales ikke.
    2. For barn og ungdom: Se pkt 4.2 i SPC.
    3. Se SPC for glemt dose, pasienter med diabetes mellitus type 2 og spesielle populasjoner.
    4. Saxenda® skal ikke brukes i kombinasjon med en annen GLP-1-reseptoragonist. 

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 17,4 mg subkutant til bruker ga kraftige GI-symptomer, uten hypoglykemi.

Klinikk: Risiko for hypoglykemi er lav, men kan ikke utelukkes. GI-symptomer. Lokale reaksjoner på injeksjonsstedet. Ev. angioødem og pankreatitt.

Behandling: Symptomatisk behandling. Ev. følg blodglukosen.

  1. Vanlige: Reaksjoner på innstikkstedet (ca. 2%), hodepine, kvalme, oppkast, diaré, hypoglykemi (i kombinasjon med sulfonylurea), dyspepsi, redusert appetitt, abdominal distensjon, abdominalsmerter, gastroøsofageal refluks, hudutslett.
  2. Også rapportert: Endret smakssans, makuløse og papuløse utslett, pruritus, urtikaria, angionevrotisk ødem, enkelte tilfeller av pankreatitt, tyreoideaaffeksjon (struma, thyreoideaneoplasmer, økt kalsitonin i blod), anafylaktisk reaksjon, nedsatt nyrefunksjon, dehydrering, økt hjertefrekvens. Hypoglykemi kan forekomme.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler, men den er trolig minimal. Erfaring med bruk hos ammende er minimal.

Skal ikke brukes hos pasienter med type 1-diabetes mellitus eller til behandling av diabetisk ketoacidose. Skal ikke brukes hos pasienter med type 2-diabetes hvor insulinbehandling er nødvendig som følge av β-cellesvikt. Skal ikke administreres intravenøst eller intramuskulært. Det er svært begrenset klinisk erfaring hos pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon. Bruk anbefales ikke ved alvorlig gastrointestinal sykdom hvor virkningen på ventrikkeltømmingen kan være uheldig. Det er begrenset erfaring hos pasienter med BMI ≤ 25. C-cellehyperplasi og medullær tyreoideatumor er påvist hos dyr. Relevansen for mennesker er ikke avklart. Pasientene bør informeres om det karakteristiske symptomet på akutt pankreatitt: vedvarende, kraftig magesmerte. Ved mistanke om pankreatitt bør mistenkte legemidler seponeres. Pasienter bør informeres om den potensielle risikoen for dehydrering i forbindelse med gastrointestinale bivirkninger og ta forholdsregler for å unngå væskemangel.

Europeisk helsemyndighet (EMA) undersøker inkretinmimetika (GLP-1-agonister) etter meldinger om alvorlige bivirkninger, se EMA statement on ongoing review of GLP-1 receptor agonists sist oppdatert 11.07.2023.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Liraglutid zentiva Zentiva
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Liraglutid: 6 mg/1 ml

2 x 3 mlC-
Injeksjonsvæske, oppløsning

Liraglutid: 6 mg/1 ml

3 x 3 mlC-
Liraglutid Zentiva Zentiva k.s.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Liraglutid: 6 mg/1 ml

3 x 3 mlC

Blå resept

1 650,10
Nevolat Zentiva k.s.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Liraglutid: 6 mg/1 ml

5 x 3 mlC2 662,70
Saxenda 2care4 2care4 ApS
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Liraglutid: 6 mg/1 ml

5 x 3 mlC-
Saxenda 2care4 ApS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Liraglutid: 6 mg/1 ml

5 x 3 mlC2 662,70
Saxenda Novo Nordisk A/S
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Liraglutid: 6 mg/1 ml

5 x 3 mlC2 662,70
Victoza Novo Nordisk
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Liraglutid: 6 mg/1 ml

2 x 3 mlC-
Injeksjonsvæske, oppløsning

Liraglutid: 6 mg/1 ml

3 x 3 mlC-
Injeksjonsvæske, oppløsning

Liraglutid: 6 mg/1 ml

5 x 3 mlC-

Semaglutid

Revidert:
08.01.2026
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Tore Julsrud Berg

Klassifisering: Rekombinant glukagonlignende peptid-1 (GLP-1)-analog med 94 % sekvenshomologi for humant GLP-1.

Virkningsmekanisme: GLP-1-reseptoragonist med forlenget effekt. Hovedmekanismen bak forlenget effekt er binding til albumin som resulterer i redusert renal clearance og metabolsk nedbrytning. Dessuten stabiliseres semaglutid mot nedbrytning av DPP-4-enzymet. Semaglutid reduserer blodglukose på en glukoseavhengig måte ved å stimulere insulinsekresjon og senke glukagonsekresjon når blodglukosen er høy. Mekanismen med blodglukosesenking involverer også en mindre forsinkelse i postprandial ventrikkeltømming. Ved hypoglykemi reduserer semaglutid insulinutskillelse, men svekker ikke glukagonutskillelse. Semaglutid reduserer fastende og postprandial glukosekonsentrasjon samt HbA1c. Som følge av generelt redusert appetitt, reduseres energiinntak og kroppsvekt. Semaglutid er vist å redusere risiko for kardiovaskulære hendelser hos pasienter med kjent kardiovaskulær sykdom eller svært høy kardiovaskulær risiko. Se SPC for respektive preparat for ytterligere informasjon.

Se også Inkretinmimetika.

Absorpsjon: Tmaks 1-3 dager. Steady state nås etter 4 – 5 uker. Absolutt biotilgjengelighet 89 %. Proteinbinding: > 99%. Halveringstid: Ca. 1 uke. Semaglutid vil være til stede i sirkulasjonen i ca. 5 uker etter siste dose. Metabolisme: Proteolytisk spalting av peptidkjeden og sekvensiell betaoksidasjon av fettsyresidekjeden. Enzymet nøytral endopeptidase (NEP) antas å være involvert i metabolismen. Utskillelse: Ca. 2/3 utskilles i urin (3 % uomdannet) og ca. 1/3 i feces.

  1. Diabetes mellitus type 2: Voksne med utilstrekkelig kontrollert diabetes mellitus type 2 som tillegg til diett og fysisk aktivitet:
    1. Som monoterapi når metformin er vurdert uegnet grunnet intoleranse eller kontraindikasjoner.
    2. I tillegg til andre legemidler til behandling av diabetes.
  2. Fedme/overvekt: Wegovy® injeksjonsvæske SPC: Som tillegg til diett med redusert kaloriinntak og økt fysisk aktivitet for vektkontroll, inkludert vekttap og vedlikehold av vekt, hos voksne med initial BMI (Body Mass Index) på:
    1. ≥30 kg/m2 (fedme).
    2. ≥27 kg/m2 til <30 kg/m2 (overvekt) ved forekomst av minst én vektrelatert komorbiditet, som dysglykemi (prediabetes eller diabetes mellitus type 2), hypertensjon, dyslipidemi, obstruktiv søvnapné eller kardiovaskulær sykdom.

Se også:

Se Preparatomtale for resultater fra studier vedrørende kombinasjoner, effekt på glykemisk kontroll, kardiovaskulære hendelser og populasjoner som ble undersøkt.

Se SPC for respektive preparat.

Når semaglutid gis i tillegg til eksisterende behandling med metformin og/eller tiazolidindion, kan gjeldende dose av metformin og/eller tiazolidindion beholdes uendret. Når semaglutid gis i tillegg til eksisterende behandling med sulfonylurea eller insulin, bør det vurderes å redusere dosen av sulfonylurea eller insulin for å redusere risikoen for hypoglykemi. Egenmålinger av blodglukose for å justere semaglutiddosen er ikke nødvendig. Ved oppstart av behandling med semaglutid i kombinasjon med sulfonylurea eller insulin, kan det imidlertid være nødvendig med egenmålinger av blodglukose for å justere dosen av sulfonylurea eller insulin. Dette for å redusere risikoen for hypoglykemi.

Administrering: Gis 1 gang pr. uke når som helst i løpet av dagen, til eller utenom måltid. Skal injiseres s.c. i abdomen, låret eller overarmen. Injeksjonsstedet kan endres uten å justere dosen. Skal ikke gis i.v. eller i.m. Dagen for ukentlig administrering kan om nødvendig endres så lenge tiden mellom de 2 dosene er minst 3 dager (> 72 timer). Etter at ny doseringsdag er valgt, skal regimet med dosering 1 gang pr. uke fortsettes.

Merk at verken injeksjonsvæske Ozempic® (SPC) eller per oral semaglutid tabletter Rybelsus® (SPC) har indikasjon vektreduksjon ved fedme/overvekt, men benyttes "off label".

Ad Rybelsus® (oral semaglutid) - ny styrke på tabletter. Som følge av endret formulering, vil Novo Nordisk i løpet av sommeren 2025, bytte ut de opprinnelige tablettene med dosene 3 mg, 7 mg og 14 mg med nye tabletter med doser på 1,5 mg, 4 mg og 9 mg hhv. De nye tablettene er mindre og har rund form, og de nye eskene vil også være mindre. De nye tablettene med lavere styrker har samme virkning og sikkerhet som de opprinnelige. I en overgangsperiode, der både nye og gamle tabletter er tilgjengelige, kan det oppstå misforståelser. Se brev: Kjære helsepersonell 23.07.2025, Sikkerhetsinformasjon fra DMP.

Wegovy® i tablettform anbefales godkjent i Europa. Den vitenskapelige komitèen (CHMP) for humane legemidler i det europeiske legemiddelbyrået (EMA) anbefaler at Wegovy® (semaglutid) i tablettform godkjennes til behandling av overvekt og fedme hos voksne. DMP Nyheter 22.05.2026.

Glemt dose, spesielle pasientgrupper og tilberedning/håndtering, se SPC for respektive preparat.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Ukedoser på inntil 4 mg s.c. har i studier vært tolerert med kun lette bivirkninger som kvalme. Trolig minimal toksisitet ved peroralt inntak.

Klinikk: GI-symptomer. Hypoglykemi (men minimal risiko ved monoeksponering). Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: For terapeutisk brukere (spesielt de som kombinerer antidiabetika) vil det være aktuelt å følge blodsukkeret hjemme (maksimal serumkonsentrasjon 1–3 døgn etter injeksjonen).
Sykehusbehandling: Ved behandlingstrengende hypoglykemi gi i.v. bolusdose av glukose, deretter ev. kontinuerlig glukoseinfusjon. Symptomatisk behandling.

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, diaré. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi ved bruk sammen med insulin eller sulfonylurea.

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, magesmerte, abdominal distensjon, forstoppelse, dyspepsi, gastritt, gastroøsofageal reflukssykdom, eruktasjon (raping), flatulens. Lever/galle: Gallesten. Nevrologiske: Svimmelhet. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi ved bruk sammen med andre orale antidiabetika, redusert appetitt. Undersøkelser: Økt lipase, økt amylase, vekttap. Øye: Komplikasjoner av diabetisk retinopati. Øvrige: Tretthet.

Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Økt hjertefrekvens. Nevrologiske: Dysgeusi. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet.

Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Anafylaktisk reaksjon, NAION (nonarterittisk iskemisk optikusnevropati).

Se SPC for respektive preparat for utfyllende.

Graviditet: Begrensede data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Skal ikke brukes under graviditet. Kvinner i fertil alder anbefales å bruke prevensjon. Hvis en pasient ønsker å bli gravid eller blir gravid, skal behandlingen seponeres. Pga. lang halveringstid skal semaglutid seponeres minst 2 måneder før en planlagt graviditet.

Amming: Utskilles i melk hos rotte. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. Skal ikke brukes ved amming.

Fertilitet: Effekt på human fertilitet er ukjent. Påvirker ikke fertilitet hos hannrotter. Hos hunnrotter sees en økning i brunstperiodens lengde og en liten reduksjon i antall eggløsninger ved doser forbundet med vekttap hos moren.

Skal ikke brukes ved diabetes mellitus type 1 eller til behandling av diabetisk ketoacidose. Semaglutid er ikke et erstatningspreparat for insulin. Ingen erfaring hos pasienter med kongestiv hjertesvikt, NYHA klasse IV, og semaglutid anbefales derfor ikke til disse. Bruk av GLP-1-reseptoragonister kan være forbundet med gastrointestinale bivirkninger. Dette bør tas i betraktning ved nedsatt nyrefunksjon, da kvalme, oppkast og diaré kan forårsake dehydrering, noe som kan gi svekket nyrefunksjon. Akutt pankreatitt er sett ved bruk av GLP-1-reseptoragonister, og forsiktighet bør utvises ved tidligere pankreatitt.

Kombinasjon med sulfonylurea eller insulin kan gi økt risiko for hypoglykemi. Risikoen kan reduseres ved å minske dosen sulfonylurea eller insulin når semaglutidbehandling initieres. Hos pasienter med diabetisk retinopati som behandles med insulin og semaglutid er det sett økt risiko for å utvikle komplikasjoner av diabetisk retinopati, forsiktighet bør utvises hos pasienter med diabetisk retinopati som behandles med insulin. Disse pasientene bør følges opp nøye og behandles iht. kliniske retningslinjer. Rask forbedring av glukosekontroll er forbundet med midlertidig forverring av diabetisk retinopati, men andre mekanismer kan ikke utelukkes.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Ved bruk i kombinasjon med sulfonylurea eller insulin, bør pasienten rådes til å ta forholdsregler for å unngå hypoglykemi.

Interaksjoner, se DMP Interaksjoner for semaglutid. Semaglutid forsinker magetømming og kan potensielt påvirke absorpsjonshastigheten av orale legemidler som gis samtidig. Semaglutid bør brukes med forsiktighet hos pasienter som får orale legemidler som krever hurtig gastrointestinal absorpsjon. Ved oppstart av semaglutid hos pasienter på warfarin/andre kumarinderivater anbefales hyppig INR-monitorering.

  1. Overfølsomhet overfor semaglutid eller en hvilken som helst komponent i formuleringen.
  2. Egen eller familiehistorie med medullært tyroideakarsinom (MTC). Risk of thyroid C-cell tumors. Se UpToDate Lexicomp Semaglutide: Drug information. Alerts. US boxed warning.
  3. Pasienter med multippel endokrin neoplasi syndrom type 2 (MEN2)
  4. Kanadisk merking: Ytterligere kontraindikasjoner (ikke i amerikansk merking): Graviditet, amming

Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) vurderte GLP-1-reseptoragonister for risikoen for selvmordstanker og selvskading og konkluderte i april 2024 med at tilgjengelig bevis ikke støtter en årsakssammenheng mellom disse legemidlene og slike tanker og handlinger. Se DMP Nyheter for utdypende.

Update on FDA’s ongoing evaluation of reports of suicidal thoughts or actions in patients taking a certain type of medicines approved for type 2 diabetes and obesity. US Food and Drug administration, sist oppdatert 30.01.2024.

Semaglutid for vektreduksjon. RELIS database 2021; spm.nr. 6664 RELIS Nord-Norge.

Hjelmesæth J, Lund RS, Sagen JV, Valderhaug TG. Vektredusernede medisiner - for hvem, hvordan, hvor lenge? TnLF 2022 doi: 10.4045/tidsskr.22.0115.

Qingyang et al. Pharmacotherapy for adults with overweight and obesity: a systematic review and network meta-analysis of randomised controlled trials. The Lancet 2022; 399 (10321): 259-269 doi: 10.1016/S0140-6736(21)01640-8.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Ozempic Novo Nordisk A/S
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Semaglutid: 0.25 mg/0.19 ml

1.5 mlC1 223,60
Injeksjonsvæske, oppløsning

Semaglutid: 0.5 mg/0.74 ml

3 mlC1 223,60
Injeksjonsvæske, oppløsning

Semaglutid: 1 mg/0.74 ml

1 x 3 mlC2 481,20
Injeksjonsvæske, oppløsning

Semaglutid: 1 mg/0.74 ml

3 mlC1 269,70
Rybelsus Novo Nordisk A/S
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Semaglutid: 1.5 mg

30 stkC1 311,90
Tablett

Semaglutid: 4 mg

30 stkC1 311,90
Tablett

Semaglutid: 9 mg

30 stkC1 311,90
Wegovy Novo Nordisk A/S
  • underlagt særlig overvåkning
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Semaglutid: 0.25 mg/0.375 ml

1.5 mlC1 748,20
Injeksjonsvæske, oppløsning

Semaglutid: 0.5 mg/0.75 ml

3 mlC1 748,20
Injeksjonsvæske, oppløsning

Semaglutid: 1 mg/0.75 ml

3 mlC1 748,20
Injeksjonsvæske, oppløsning

Semaglutid: 1.7 mg/0.75 ml

3 mlC2 605,-
Injeksjonsvæske, oppløsning

Semaglutid: 2.4 mg/0.75 ml

3 mlC3 205,40
Wegovy Orifarm AS
  • underlagt særlig overvåkning
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Semaglutid: 1.7 mg/0.75 ml

3 mlC2 605,-
Injeksjonsvæske, oppløsning

Semaglutid: 2.4 mg/0.75 ml

3 mlC3 205,40