Lansoprazol

Lansoprazol omdannes i parietalcellene til aktive sulfenamidmetabolitter. Magesyrehemningen er derfor ikke direkte relatert til plasmakonsentrasjonen av lansoprazol, og den varer i mer enn 24 timer etter doseinntak.

Felles for Protonpumpehemmere:

Hemmer H+/K+‑ATPase i parietalcellene som er det siste leddet i produksjon av saltsyre. Syrehemningen er sterkere og varer lengre enn med histamin H₂‑antagonister. Gir symptomlindring og påskynder tilheling ved ulcussykdom og gastroøsofageal reflukssykdom også når sykdommen ikke påvirkes av H₂‑antagonister. Førstevalg i behandlingen av gastroøsofageal reflukssykdom med utbredt øsofagitt, striktur eller Barretts øsofagus. Protonpumpehemmere kombinert med antibakterielle midler er effektive i behandlingen av H. pylori. Behandling med protonpumpehemmer gir doseavhengig økning av hormonet gastrin som har trofisk effekt på ventrikkelslimhinnen. Langvarig behandling kan øke tettheten av enterokromaffinlignende (ECL) celler i corpus ventriculi. Etter 1–3 måneders bruk ses «rebound» hypersekresjon av syre og ledsagende dyspepsi etter seponering, noe som kan vedvare i mange uker. Livslang og potent syresekresjonshemmende behandling på rotter har gitt utvikling av carcinoide svulster i ventrikkelen.

Biotilgjengeligheten er 80–90 % ved peroral tilførsel. Denne reduseres opptil 50 % ved samtidig inntak av mat. Metaboliseres i stor grad i leveren, særlig ved CYP2C19, men også ved CYP3A4. Inaktive metabolitter. Utskillelse hovedsakelig via (gallen i) feces, men også noe via nyrene, metabolisert. Halveringstiden i plasma er 1–2 timer.

Felles for Protonpumpehemmere:

Ulcussykdom og gastroøsofageal reflukssykdom. Strøm‑Zollinger‑Ellisons syndrom. I kombinasjon med antibakterielle midler ved H. pylori‑infeksjon. Reseptfri bruk (Somac Control, Pantoloc Control): Korttidsbehandling av reflukssymptomer (halsbrann, sure oppstøt) hos voksne.

KUPP-kampanje, Riktigere bruk av protonpumpehemmere: Se Relis sist oppdatert 27.05.2024 og informasjonsbrosjyre.

Ved ulcus pepticum 30 mg daglig i 4 uker ved duodenalsår, 4-8 uker ved ventrikkelsår; ved refluksøsofagitt i 4–8 uker eller som langtidsbehandling med 15 mg daglig. Kan økes til 30 mg daglig ved behov. Tabletten bør tas på tom mage. Ved Strøm-Zollinger-Ellisons syndrom 60 mg daglig initialt. Dosen bør tilpasses individuelt og fortsettes så lenge det er behov. Hvis døgndosen overskrider 80 mg, bør den deles.

Felles for Protonpumpehemmere:

Kvalme, uvelhet, hodepine, diaré, obstipasjon, gassdannelse og hudutslett kan forekomme. Mindre vanlig er søvnproblemer og parestesier. Mer sjeldne er overfølsomhetsreaksjoner og blodforandringer (leukopeni, trombocytopeni, pancytopeni) samt leveraffeksjon og akutt interstitiell nefritt. Protonpumpehemmere øker pH i magesekken betydelig og det har vært bekymring omkring redusert opptak av ulike næringsstoffer, inkludert B₁₂, calcium og magnesium. Hypomagnesemi kan forekomme. I epidemiologisk studier ses økt risiko for osteoporoserelaterte brudd. Behandling med protonpumpehemmere ser ut til å gi økt risiko for gastrointestinale infeksjoner med f.eks. Salmonella, Campylobacter og Clostridium difficile. Mikroflora påvirkes ikke bare i magesekken, men også i tarmen. I flere epidemiologiske studier har pasienter som bruker protonpumpehemmere over tid økt risiko for adenocarcinom i magesekken.

Ved langtidsbruk ses vekst av funduskjertelpolypper i hovedsak hos helicobacter pylori-negative pasienter. Slike polypper er svært vanlige og kun få pasienter trenger oppfølging av polyppene. Vurderingen av dette er en spesialistoppgave.

Spesielt ved behandling av reflukssykdom uten verken øsofagitt eller Barretts øsofagus bør pasienten oppmuntres til å titrere seg ned til lavest effektive dose.

Se også: Adverse Effects of Proton Pump Inhibitors-Evidence and Plausibility. doi: 10.3390/ijms20205203.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 150 mg forventes ingen eller lette symptomer. 1,17 g til 16-åring ga ingen symptomer.

Klinikk og behandling: Som for Protonpumpehemmere, se nedenfor.

Felles for Protonpumpehemmere:

Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Se de enkelte virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Svimmelhet, hodepine, forvirring og somnolens. Kardilatasjon og takykardi. Kvalme, brekninger og diaré.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling

Felles for Protonpumpehemmere:

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset, men undersøkelser med omeprazol har ikke gitt holdepunkter for skadelige effekter. For andre protonpumpehemmere mangler undersøkelser hos gravide.

Amming: Stoffenes syrelabilitet tilsier liten sannsynlighet for systemisk opptak gjennom mage-tarm-kanalen hos brysternærte barn.

Felles for Protonpumpehemmere:

Erfaring med behandling av barn mangler. Forsiktighet bør utvises ved langvarig behandling, spesielt med store doser og hos yngre individer. Langtidsbruk av protonpumpehemmere øker risiko for atrofisk gastritt hos H pylori positive. Yngre individer med reflukssykdom som settes på langtidsbehandling med protonpumpehemmer, anbefales av mange undersøkt med henblikk på H. pylori infeksjon og behandles om de er positive. Ved vedlikeholdsdosering i mer enn 1 år skal behandlingen jevnlig vurderes mht. fordeler og ulemper. Se også G24 STOPP-tabellen.

Forstyrrelse av laboratorietester: Ved behandling med antisekretoriske legemidler øker serumgastrin som respons på redusert syresekresjon. CgA øker også på grunn av reduksjon i syrenivået i magen. Forhøyede nivåer av Kromogranin A (CgA) kan forstyrre undersøkelser av nevroendokrine svulster. For å unngå slike forstyrrelser, bør behandling med protonpumpehemmere stoppes minst fem dager før måling av CgA. Dersom CgA- og gastrinnivået ikke er normalisert etter første måling, bør målingene gjentas 14 dager etter seponering av behandling med protonpumpehemmere. Se EMA/PRAC/452657/2016.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen