Kvalmestillende legemidler (antiemetika)

Revidert:: 22.04.2026
Sist endret:: 22.06.2026

Forfatter:

Gustav Lehne og Øyvind Melien

Se også Førstegenerasjons antihistaminer mot kvalme

Munoz M, Convenas R, Esteban F et al. 2015 The substance P/NK-1 receptor system: NK-1 receptor antagonists as anti-cancer drugs. J. Biosci. 2015; 40: 441–463

Jin Y, Sun W, Gu D et al. Comparative efficacy and safety of palonosetron with the first 5-HT₃ receptor antagonists for the chemotherapy-induced nausea and vomiting: a meta-analysis. Eur J Cancer Care (Engl) 2013;22:41-50.

Popovic M, Warr DG, Deangelis C, et al. Efficacy and safety of palonosetron for the prophylaxis of chemotherapy-induced nausea and vomiting (CINV): a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Support Care Cancer 2014;22:1685-97.

EMA Summary of opinion Ivemend (fosaprepitant) 22 March 2018

Legemidler

Revidert:: 14.12.2015
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Gustav Lehne og Øyvind Melien

Serotonin (5-hydroksytryptamin; 5-HT₃)-reseptorantagonister viser god effekt mot kvalme utløst av cytostatika- eller strålebehandling. De kvalmestillende effektene utøves på 5-HT₃-reseptorer både sentralt og perifert. Stoffene blir generelt godt tolerert og er forbundet med færre bivirkninger enn eldre midler. I metaanalyser fremstår palonosetron som mer effektiv og med færre bivirkninger enn de andre 5-HT₃ -reseptorantagonistene. Det er imidlertid grunn til å påpeke at forskjellene er relativt små og at behandling med palonosetron faller vesentlig dyrere enn behandling med førstegenerasjons 5-HT₃-reseptorantagonister. Både ved høyemetogen og moderat emetogen kjemoterapi benyttes 5-HT₃-reseptorantagonistene i kombinasjon med andre antiemetika; dvs. aprepitant og deksametason (ref. Cytostatikaboken).

Flere kliniske studier har vist bedre klinisk effekt og mindre bivirkninger ved bruk av 5-HT₃-reseptorantagonister enn ved høydosebehandling med metoklopramid. Midlene har best effekt på den initiale kvalmen som oppstår etter cytostatikabehandling, mens effekten på forsinket kvalme utover to til tre døgn generelt er mindre overbevisende. Dette er i overensstemmelse med evidens for at 5-HT₃-reseptoren i særlig grad er involvert i den akutte kvalmeresponsen etter cytostatikabehandling, mens nevrokininreseptorer av type NK1 har en fremtredende rolle i den forsinkede kvalmeresponsen. Det er imidlertid visse holdepunkter for et komplekst samspill mellom både 5-HT₃-reseptorer og NK1-reseptorer i kvalmereaksjonene etter cytostatikabehandling.

Palonosetron som er en 2. generasjons 5-HT₃-reseptorantagonist, skiller seg fra 1. generasjonsantagonistene med ca. 100 ganger høyere bindingsaffinitet til 5-HT₃-reseptor og lengre halveringstid (ca. 40 timer). Nyere studier har også vist at palonosetron, til forskjell fra 1. generasjonsantagonistene, utøver en allosterisk binding til 5-HT₃-reseptoren, samt en vedvarende hemning av reseptorfunksjonen. Det er i tillegg holdepunkter for at palonosetron kan motvirke også substans P-utløste effekter gjennom sin virkning via 5-HT₃-reseptor.

Ved bruk av 5-HT₃-reseptorantagonister i behandling av stråleindusert kvalme, bør den kvalmestillende terapien fortsettes så lenge strålebehandlingen pågår. Det er også vist effekt av 5-HT₃-reseptorantagonister ved postoperativ kvalme. Midlene har derimot ingen effekt ved kvalme utløst av bevegelsessyke. Selv om de ulike 5-HT₃-reseptorantagonistene synes å ha samsvarende egenskaper på effektsiden, er det grunn til å være oppmerksom på individuelle forskjeller i respons, noe som bl.a. kan være betinget i individuelle genetiske variasjoner i legemiddelmetabolisering og -transport. Videre kan erfaringene etter hvert også tyde på visse forskjeller i bivirkningsprofil mellom midlene, slik at bivirkninger ved et enkelt middel ikke nødvendigvis representerer en klasseeffekt. Disse forhold kan dels ha sammenheng med at de ulike stoffene følger ulike hovedmetaboliseringsveier. I tillegg kan utfall i organfunksjon stille ulike krav til dosejustering for midlene, f.eks. fordrer sviktende leverfunksjon dosereduksjon for ondansetron.

5-HT₃-reseptorantagonistene har en relativt bratt dose-respons-kurve slik at suboptimal dosering raskt kan resultere i en sviktende kvalmekontroll. En bør derfor prøve doseøkning eller kortere doseringsintervall (f.eks. ondansetron 8 mg x 3) dersom virkningen ikke er tilfredsstillende.

Serotoninantagonistene har halveringstider i området fra 3–6 timer for granisetron og opp til ca. 40 timer for palonosetron. Den kvalmestillende effekten vedvarer i lang tid etter at midlene er eliminert fra sirkulasjonen forenlig med persisterende farmakodynamiske effekter. 5-HT₃-reseptorantagonistene metaboliseres alle over cytokrom P450-systemet, noe som kan ha betydning i relasjon til klinisk effekt, interaksjons- og bivirkningspotensial. Tropisetron metaboliseres vesentlig over CYP2D6, mens granisetron i første rekke metaboliseres over CYP3A4. Ondansetron er gjenstand for omfattende metabolisering i leveren over enzymene CYP2D6 og i tillegg CYP1A2, CYP2E1 eller CYP3A4. Den ekstensive levermetaboliseringen av ondansetron ligger til grunn for et dosejusteringsbehov ved sviktende leverfunksjon. Om lag halvparten av dosert palonosetron undergår metabolisering vesentlig over CYP2D6, samt med et lite bidrag fra CYP3A4 og CYP1A2. Genetisk variabilitet, dvs. polymorfismer i CYP2D6, kan influere på behandlingseffekten, og det kan være aktuelt å foreta genotyping bl.a. ved uventede kliniske effekter. Det er videre holdepunkter for at genetiske polymorfismer også i transportproteiner (p-glykoprotein) kan være av betydning for den antiemetiske effekt av serotoninantagonister.

Cytostatikaindusert kvalme. Stråleindusert kvalme. Postoperativ kvalme.

Ved cytostatikakurer som varer over flere dager, administreres 5-HT₃-reseptorantagonistene hver dag i kurens lengde, bortsett fra palonosetron som gis annenhver dag. Se de enkelte legemidler.

Forstoppelse og hodepine er det vanligste. Sedasjon, diaré og forbigående transaminasestigning er sett. Ondansetron kan være forbundet med noe høyere forekomst av sentralnervøst betingede bivirkninger. Ekstrapyramidale reaksjoner er rapportert for ondansetron i sjeldne tilfeller. Også anafylaktiske reaksjoner er blitt rapportert. Det er også registrert tilfelle av serotonergt syndrom ved bruk av 5-HT₃-reseptorantagonister, enten alene eller i kombinasjon med andre serotonerge agens (f.eks. SSRI, SNRI). Granisetron og ondansetron er rapportert å kunne forlenge QT-intervallet (se SPC). For palonosetron er det ikke observert klinisk signifikant påvirkning av QT-tiden.

Toksisitet for gruppen: Se de enkelte virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Synsforstyrrelser, svimmelhet, hodepine, somnolens, uro, agitasjon og hallusinasjoner. Ev. ekstrapyramidale symptomer, kramper, hypotensjon, takykardi, EKG-forandringer (forlenget QT-tid) og arytmier.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Ondansetron: Basert på erfaring fra humane epidemiologiske studier kan ondansetron forårsake orofaciale misdannelser ved administrering i første trimester av graviditeten.Amming: Opplysninger vedrørende amming mangler.

Svimmelhet, tretthet og døsighet kan forekomme, noe som kan påvirke evnen til å føre motorkjøretøy eller utføre risikofylt arbeid. Ondansetron og palonosetron forlenger tiden for tykktarmspassasje, og administrasjon til pasienter med subakutt intestinal obstruksjon skal overvåkes. Forsiktighet ved bruk av tropisetron hos pasienter med hypertensjon og ved rytme- og ledningsforstyrrelser i hjertet. Generelt forsiktighet ved bruk av 5-HT₃-reseptorantagonister hos pasienter som har eller kan utvikle forlenget QT-intervall. Mulighet for farmakokinetiske interaksjoner via CYP450-enzymsystemet bør vurderes før oppstart hvis pasienten bruker flere legemidler.

Legemidler

Revidert:: 12.04.2016
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Gustav Lehne og Øyvind Melien

Palonosetron: se også Palonosetron

Netupitant: se også Nevrokinin-1 antagonist

Se for øvrig Serotoninantagonister

Kombinasjon av palonosetron (serotoninantagonist) og netupitant (nevrokinin 1-antagonist). Palonosetron hemmer 5HT₃-reseptorer i tarm og reduserer kvalmen i initialfasen det første døgnet. Netupitant hemmer NK1-reseptorer i nervesystemet og reduserer kvalme i fasen etter det første døgnet.

Palonosetron: Ca. 50 % metaboliseres i leveren hovedsakelig via CYP2D6, og i mindre grad ved CYP1A2 og CYP3A4, til 2 metabolitter som har ca. 1 % av aktiviteten til palonosetron. Ca. 80 % av gitt dose utskilles via nyrene, hvorav 40 % av gitt dose som umetabolisert palonosetron. Halveringstiden er ca. 40 timer. Hos ca. 10 % av pasientene er halveringstiden over 100 timer.

Netupitant: Biotilgjengelighet estimert til > 60 %. Hovedmetabolisme i lever via CYP3A4, i mindre grad via CYP2D6 og CYP2C9.

Forebygging av akutt og forsinket kvalme og oppkast hos voksne med kreft som får kjemoterapi.

1 kapsel (300 mg netupitant og 0,5 mg palonosetron) en time før hver oppstart av kjemoterapi.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: Se Palonosetron.
Voksne: I kliniske forsøk ga 600 mg netupitant/6 mg palonosetron ingen eller lett forgiftning.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger. Se Serotoninantagonister.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Vanligst er hodepine, forstoppelse og tretthet/utmattelse.

Graviditet: Palonosetron, se P. Netupitant: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Teratogent i dyr. Akynzeo er kontraindisert ved graviditet.

Amming: Palonosetron, se P. Akynzeo skal ikke brukes under amming. Amming bør avbrytes til 1 måned etter siste dose. Netupitant: Opplysninger mangler.

Graviditet.

Kvinner i fertil alder må ikke være gravide ved behandlingsstart og må bruke trygge prevensjonsmidler. Ta graviditetstest. Forsiktighet med bilkjøring. Netupitant er en moderat hemmer av CYP3A4 og kan øke eksponeringen av kjemoterapeutika som er substrater for CYP3A4 som f.eks. docetaxel. Andre virkestoff som også er substrater for CYP3A4, kan påvirkes. Det er fare for legemiddelinteraksjoner, se DMP interaksjonssøk. Det er ikke observert farmakokinetiske interaksjoner av klinisk betydning mellom oral netupitant og oral palonosetron.

Graviditet, graviditetstest, prevensjon. Bilkjøring.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Akynzeo Helsinn Birex Pharmaceuticals Ltd
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Netupitant: 300 mg Palonosetron: 0.5 mg	1 stk	C	Blå resept	844,80

Revidert:: 14.12.2015
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Gustav Lehne og Øyvind Melien

Felles for Serotoninantagonister:

Serotonin (5-hydroksytryptamin; 5-HT₃)-reseptorantagonister viser god effekt mot kvalme utløst av cytostatika- eller strålebehandling. De kvalmestillende effektene utøves på 5-HT₃-reseptorer både sentralt og perifert. Stoffene blir generelt godt tolerert og er forbundet med færre bivirkninger enn eldre midler. I metaanalyser fremstår palonosetron som mer effektiv og med færre bivirkninger enn de andre 5-HT₃ -reseptorantagonistene. Det er imidlertid grunn til å påpeke at forskjellene er relativt små og at behandling med palonosetron faller vesentlig dyrere enn behandling med førstegenerasjons 5-HT₃-reseptorantagonister. Både ved høyemetogen og moderat emetogen kjemoterapi benyttes 5-HT₃-reseptorantagonistene i kombinasjon med andre antiemetika; dvs. aprepitant og deksametason (ref. Cytostatikaboken).

Flere kliniske studier har vist bedre klinisk effekt og mindre bivirkninger ved bruk av 5-HT₃-reseptorantagonister enn ved høydosebehandling med metoklopramid. Midlene har best effekt på den initiale kvalmen som oppstår etter cytostatikabehandling, mens effekten på forsinket kvalme utover to til tre døgn generelt er mindre overbevisende. Dette er i overensstemmelse med evidens for at 5-HT₃-reseptoren i særlig grad er involvert i den akutte kvalmeresponsen etter cytostatikabehandling, mens nevrokininreseptorer av type NK1 har en fremtredende rolle i den forsinkede kvalmeresponsen. Det er imidlertid visse holdepunkter for et komplekst samspill mellom både 5-HT₃-reseptorer og NK1-reseptorer i kvalmereaksjonene etter cytostatikabehandling.

Palonosetron som er en 2. generasjons 5-HT₃-reseptorantagonist, skiller seg fra 1. generasjonsantagonistene med ca. 100 ganger høyere bindingsaffinitet til 5-HT₃-reseptor og lengre halveringstid (ca. 40 timer). Nyere studier har også vist at palonosetron, til forskjell fra 1. generasjonsantagonistene, utøver en allosterisk binding til 5-HT₃-reseptoren, samt en vedvarende hemning av reseptorfunksjonen. Det er i tillegg holdepunkter for at palonosetron kan motvirke også substans P-utløste effekter gjennom sin virkning via 5-HT₃-reseptor.

Ved bruk av 5-HT₃-reseptorantagonister i behandling av stråleindusert kvalme, bør den kvalmestillende terapien fortsettes så lenge strålebehandlingen pågår. Det er også vist effekt av 5-HT₃-reseptorantagonister ved postoperativ kvalme. Midlene har derimot ingen effekt ved kvalme utløst av bevegelsessyke. Selv om de ulike 5-HT₃-reseptorantagonistene synes å ha samsvarende egenskaper på effektsiden, er det grunn til å være oppmerksom på individuelle forskjeller i respons, noe som bl.a. kan være betinget i individuelle genetiske variasjoner i legemiddelmetabolisering og -transport. Videre kan erfaringene etter hvert også tyde på visse forskjeller i bivirkningsprofil mellom midlene, slik at bivirkninger ved et enkelt middel ikke nødvendigvis representerer en klasseeffekt. Disse forhold kan dels ha sammenheng med at de ulike stoffene følger ulike hovedmetaboliseringsveier. I tillegg kan utfall i organfunksjon stille ulike krav til dosejustering for midlene, f.eks. fordrer sviktende leverfunksjon dosereduksjon for ondansetron.

5-HT₃-reseptorantagonistene har en relativt bratt dose-respons-kurve slik at suboptimal dosering raskt kan resultere i en sviktende kvalmekontroll. En bør derfor prøve doseøkning eller kortere doseringsintervall (f.eks. ondansetron 8 mg x 3) dersom virkningen ikke er tilfredsstillende.

Biotilgjengeligheten er 55–70 % ved peroral tilførsel, 75–100 % ved rektal tilførsel. Metaboliseres i stor grad i leveren via CYP1A2, CYP2D6 og CYP3A4 til inaktive metabolitter som utskilles via nyrene. Utskilles også via gallen i feces. Halveringstiden er 3–6 timer.

Felles for Serotoninantagonister:

Cytostatikaindusert kvalme. Stråleindusert kvalme. Postoperativ kvalme.

Cytostatikaindusert kvalme:
- Voksne: 8 mg intravenøst eller peroralt før cytostatikakur, og ev. 8 mg peroralt × 2 etter kur
  Stikkpiller på 16 mg anbefales hvis kvalme/oppkast forhindrer peroral medisinering
- Barn: 5 mg/m² inntil hver 8. time intravenøst eller peroralt
Stråleindusert kvalme:
8 mg peroralt. Oppnås effekt, behandler man så lenge strålebehandlingen pågår
Postoperativ kvalme og oppkast
- Voksne:
  - Forebygging av kvalme og oppkast: 16 mg peroralt 1 time før anestesi. Alternativt 8 mg 1 time før anestesi etterfulgt av ytterligere to doser a 8 mg med 8 timers mellomrom
  - Etablert kvalme og oppkast: Intravenøs behandling anbefales
- Barn ≥ 1 måned og ungdom:
  - En enkeltdose kan administreres hos pediatriske pasienter som gjennomgår kirurgi i generell anestesi ved langsom intravenøs injeksjon (ikke mindre enn 30 sekunder) med en dose på 0,1 mg/kg inntil maksimalt 4 mg før, under eller etter innledning av anestesi.

Hos pasienter med moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon bør daglig dose på 8 mg ikke overstiges

Dosering til eldre: Pga. fare for doseavhengig forlengelse av QT-intervallet er det egne doseringsanbefalinger for ondansetron til eldre:

75 år eller eldre: en intravenøs dose må ikke være over 8 mg
Yngre enn 75 år: en intravenøs dose må ikke være over 16 mg
Minst 4 timer mellom hver intravenøs administrasjon (gjelder til alle voksne)
Alle intravenøse doser må fortynnes i 50–100 ml 0,9 % natriumklorid eller tilsvarende og infunderes over minst 15 minutter

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 16 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 48 mg (peroralt) og 35–84 mg (intravenøst) ga lett og 250 mg (peroralt) og 120–150 mg (intravenøst) ga lett til moderat forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Serotoninantagonister nedenfor.

Felles for Serotoninantagonister:

Toksisitet for gruppen: Se de enkelte virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Synsforstyrrelser, svimmelhet, hodepine, somnolens, uro, agitasjon og hallusinasjoner. Ev. ekstrapyramidale symptomer, kramper, hypotensjon, takykardi, EKG-forandringer (forlenget QT-tid) og arytmier.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Felles for Serotoninantagonister:

Forstoppelse og hodepine er det vanligste. Sedasjon, diaré og forbigående transaminasestigning er sett. Ondansetron kan være forbundet med noe høyere forekomst av sentralnervøst betingede bivirkninger. Ekstrapyramidale reaksjoner er rapportert for ondansetron i sjeldne tilfeller. Også anafylaktiske reaksjoner er blitt rapportert. Det er også registrert tilfelle av serotonergt syndrom ved bruk av 5-HT₃-reseptorantagonister, enten alene eller i kombinasjon med andre serotonerge agens (f.eks. SSRI, SNRI). Granisetron og ondansetron er rapportert å kunne forlenge QT-intervallet (se SPC). For palonosetron er det ikke observert klinisk signifikant påvirkning av QT-tiden.

Felles for Serotoninantagonister:

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Ondansetron: Basert på erfaring fra humane epidemiologiske studier kan ondansetron forårsake orofaciale misdannelser ved administrering i første trimester av graviditeten.Amming: Opplysninger vedrørende amming mangler.

Felles for Serotoninantagonister:

Svimmelhet, tretthet og døsighet kan forekomme, noe som kan påvirke evnen til å føre motorkjøretøy eller utføre risikofylt arbeid. Ondansetron og palonosetron forlenger tiden for tykktarmspassasje, og administrasjon til pasienter med subakutt intestinal obstruksjon skal overvåkes. Forsiktighet ved bruk av tropisetron hos pasienter med hypertensjon og ved rytme- og ledningsforstyrrelser i hjertet. Generelt forsiktighet ved bruk av 5-HT₃-reseptorantagonister hos pasienter som har eller kan utvikle forlenget QT-intervall. Mulighet for farmakokinetiske interaksjoner via CYP450-enzymsystemet bør vurderes før oppstart hvis pasienten bruker flere legemidler.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Ondansetron Accord Accord Healthcare B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Ondansetron: 2 mg/1 ml	5 x 2 ml	C	Blå resept	154,70
Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Ondansetron: 2 mg/1 ml	5 x 4 ml	C	Blå resept	273,20

Ondansetron Accordpharma Accord Healthcare B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Ondansetron: 4 mg	2 ml	C		318,80
Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Ondansetron: 8 mg	4 ml	C		446,30

Ondansetron Aurora Medical 2care4 ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Smeltetablett	Ondansetron: 8 mg	10 x 1 stk	C	Blå resept	283,10

Ondansetron Bluefish Bluefish Pharmaceuticals AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Smeltetablett	Ondansetron: 4 mg	10 x 1 stk	C	Blå resept	228,60
Smeltetablett	Ondansetron: 8 mg	10 x 1 stk	C	Blå resept	283,10
Tablett	Ondansetron: 4 mg	10 stk	C	Blå resept	228,60
Tablett	Ondansetron: 4 mg	100 stk	C	Blå resept	595,-
Tablett	Ondansetron: 4 mg	50 stk	C	Blå resept	315,60
Tablett	Ondansetron: 8 mg	10 stk	C	Blå resept	283,10
Tablett	Ondansetron: 8 mg	100 stk	C	Blå resept	595,-
Tablett	Ondansetron: 8 mg	30 stk	C	Blå resept	776,70
Tablett	Ondansetron: 8 mg	50 stk	C	Blå resept	315,60

Ondansetron crescent Crescent pharma
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Mikstur, oppløsning	Ondansetron: 0.8 mg/1 ml	50 ml	C		-

Ondansetron focus care Focus Care Pharmaceuticals
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Sirup	Ondansetron: 4 mg/5 ml	50 ml	C		-

Ondansetron Fresenius Kabi Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Ondansetron: 2 mg/1 ml	5 x 2 ml	C	Blå resept	154,70
Injeksjonsvæske, oppløsning	Ondansetron: 2 mg/1 ml	5 x 4 ml	C	Blå resept	273,20

Ondansetron Hameln hameln pharma GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Ondansetron: 2 mg/1 ml	10 x 2 ml	C	Blå resept	273,20
Injeksjonsvæske, oppløsning	Ondansetron: 2 mg/1 ml	10 x 4 ml	C	Blå resept	510,20

Ondansetron Kalceks AS Kalceks
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Ondansetron: 2 mg/1 ml	10 x 2 ml	C	Blå resept	273,20
Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Ondansetron: 2 mg/1 ml	10 x 4 ml	C	Blå resept	510,20

Zofran 2care4 ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Mikstur, oppløsning	Ondansetron: 0.8 mg/1 ml	50 ml	C	Blå resept	761,60

Zofran Sandoz A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Ondansetron: 2 mg/1 ml	10 x 2 ml	C	Blå resept	273,20
Injeksjonsvæske, oppløsning	Ondansetron: 2 mg/1 ml	8 x 4 ml	C	Blå resept	415,40
Mikstur, oppløsning	Ondansetron: 0.8 mg/1 ml	50 ml	C	Blå resept	761,60
Smeltetablett	Ondansetron: 4 mg	10 x 1 stk	C	Blå resept	228,60
Smeltetablett	Ondansetron: 8 mg	10 x 1 stk	C	Blå resept	283,10
Tablett	Ondansetron: 4 mg	10 stk	C	Blå resept	228,60
Tablett	Ondansetron: 4 mg	100 stk	C	Blå resept	595,-
Tablett	Ondansetron: 4 mg	50 x 1 stk	C	Blå resept	315,60
Tablett	Ondansetron: 8 mg	10 stk	C	Blå resept	283,10
Tablett	Ondansetron: 8 mg	100 stk	C	Blå resept	595,-
Tablett	Ondansetron: 8 mg	50 x 1 stk	C	Blå resept	315,60

Zofran Sandoz
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Mikstur, oppløsning	Ondansetron: 0.8 mg/1 ml	50 ml	C		-

Revidert:: 14.12.2015
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Gustav Lehne og Øyvind Melien

Felles for Serotoninantagonister:

Serotonin (5-hydroksytryptamin; 5-HT₃)-reseptorantagonister viser god effekt mot kvalme utløst av cytostatika- eller strålebehandling. De kvalmestillende effektene utøves på 5-HT₃-reseptorer både sentralt og perifert. Stoffene blir generelt godt tolerert og er forbundet med færre bivirkninger enn eldre midler. I metaanalyser fremstår palonosetron som mer effektiv og med færre bivirkninger enn de andre 5-HT₃ -reseptorantagonistene. Det er imidlertid grunn til å påpeke at forskjellene er relativt små og at behandling med palonosetron faller vesentlig dyrere enn behandling med førstegenerasjons 5-HT₃-reseptorantagonister. Både ved høyemetogen og moderat emetogen kjemoterapi benyttes 5-HT₃-reseptorantagonistene i kombinasjon med andre antiemetika; dvs. aprepitant og deksametason (ref. Cytostatikaboken).

Flere kliniske studier har vist bedre klinisk effekt og mindre bivirkninger ved bruk av 5-HT₃-reseptorantagonister enn ved høydosebehandling med metoklopramid. Midlene har best effekt på den initiale kvalmen som oppstår etter cytostatikabehandling, mens effekten på forsinket kvalme utover to til tre døgn generelt er mindre overbevisende. Dette er i overensstemmelse med evidens for at 5-HT₃-reseptoren i særlig grad er involvert i den akutte kvalmeresponsen etter cytostatikabehandling, mens nevrokininreseptorer av type NK1 har en fremtredende rolle i den forsinkede kvalmeresponsen. Det er imidlertid visse holdepunkter for et komplekst samspill mellom både 5-HT₃-reseptorer og NK1-reseptorer i kvalmereaksjonene etter cytostatikabehandling.

Palonosetron som er en 2. generasjons 5-HT₃-reseptorantagonist, skiller seg fra 1. generasjonsantagonistene med ca. 100 ganger høyere bindingsaffinitet til 5-HT₃-reseptor og lengre halveringstid (ca. 40 timer). Nyere studier har også vist at palonosetron, til forskjell fra 1. generasjonsantagonistene, utøver en allosterisk binding til 5-HT₃-reseptoren, samt en vedvarende hemning av reseptorfunksjonen. Det er i tillegg holdepunkter for at palonosetron kan motvirke også substans P-utløste effekter gjennom sin virkning via 5-HT₃-reseptor.

Ved bruk av 5-HT₃-reseptorantagonister i behandling av stråleindusert kvalme, bør den kvalmestillende terapien fortsettes så lenge strålebehandlingen pågår. Det er også vist effekt av 5-HT₃-reseptorantagonister ved postoperativ kvalme. Midlene har derimot ingen effekt ved kvalme utløst av bevegelsessyke. Selv om de ulike 5-HT₃-reseptorantagonistene synes å ha samsvarende egenskaper på effektsiden, er det grunn til å være oppmerksom på individuelle forskjeller i respons, noe som bl.a. kan være betinget i individuelle genetiske variasjoner i legemiddelmetabolisering og -transport. Videre kan erfaringene etter hvert også tyde på visse forskjeller i bivirkningsprofil mellom midlene, slik at bivirkninger ved et enkelt middel ikke nødvendigvis representerer en klasseeffekt. Disse forhold kan dels ha sammenheng med at de ulike stoffene følger ulike hovedmetaboliseringsveier. I tillegg kan utfall i organfunksjon stille ulike krav til dosejustering for midlene, f.eks. fordrer sviktende leverfunksjon dosereduksjon for ondansetron.

5-HT₃-reseptorantagonistene har en relativt bratt dose-respons-kurve slik at suboptimal dosering raskt kan resultere i en sviktende kvalmekontroll. En bør derfor prøve doseøkning eller kortere doseringsintervall (f.eks. ondansetron 8 mg x 3) dersom virkningen ikke er tilfredsstillende.

Biotilgjengeligheten er 60–100 % ved peroral tilførsel. Er gjenstand for førstepassasjemetabolisme i leveren ved CYP2D6. Inaktive metabolitter. Metabolismen er genetisk betinget: Rask/langsom. Utskilles hovedsakelig via nyrene, ca. 10 % umetabolisert. Raske metaboliserere: Halveringstid 6–8 timer. Langsomme metaboliserere: Halveringstid 30–40 timer.

Felles for Serotoninantagonister:

Cytostatikaindusert kvalme. Stråleindusert kvalme. Postoperativ kvalme.

Tropisetron 5 mg intravenøst eller peroralt før cytostatikakur og ev. en gang i døgnet etter kur. Kan, om nødvendig, gis i opptil 1–2 døgn etter kur. Hos langsomme metaboliserere bør dosen reduseres ved nedsatt nyrefunksjon.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: < 5 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk og behandling: Se Serotoninantagonister nedenfor.

Felles for Serotoninantagonister:

Toksisitet for gruppen: Se de enkelte virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Synsforstyrrelser, svimmelhet, hodepine, somnolens, uro, agitasjon og hallusinasjoner. Ev. ekstrapyramidale symptomer, kramper, hypotensjon, takykardi, EKG-forandringer (forlenget QT-tid) og arytmier.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Felles for Serotoninantagonister:

Forstoppelse og hodepine er det vanligste. Sedasjon, diaré og forbigående transaminasestigning er sett. Ondansetron kan være forbundet med noe høyere forekomst av sentralnervøst betingede bivirkninger. Ekstrapyramidale reaksjoner er rapportert for ondansetron i sjeldne tilfeller. Også anafylaktiske reaksjoner er blitt rapportert. Det er også registrert tilfelle av serotonergt syndrom ved bruk av 5-HT₃-reseptorantagonister, enten alene eller i kombinasjon med andre serotonerge agens (f.eks. SSRI, SNRI). Granisetron og ondansetron er rapportert å kunne forlenge QT-intervallet (se SPC). For palonosetron er det ikke observert klinisk signifikant påvirkning av QT-tiden.

Felles for Serotoninantagonister:

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Ondansetron: Basert på erfaring fra humane epidemiologiske studier kan ondansetron forårsake orofaciale misdannelser ved administrering i første trimester av graviditeten.Amming: Opplysninger vedrørende amming mangler.

Felles for Serotoninantagonister:

Svimmelhet, tretthet og døsighet kan forekomme, noe som kan påvirke evnen til å føre motorkjøretøy eller utføre risikofylt arbeid. Ondansetron og palonosetron forlenger tiden for tykktarmspassasje, og administrasjon til pasienter med subakutt intestinal obstruksjon skal overvåkes. Forsiktighet ved bruk av tropisetron hos pasienter med hypertensjon og ved rytme- og ledningsforstyrrelser i hjertet. Generelt forsiktighet ved bruk av 5-HT₃-reseptorantagonister hos pasienter som har eller kan utvikle forlenget QT-intervall. Mulighet for farmakokinetiske interaksjoner via CYP450-enzymsystemet bør vurderes før oppstart hvis pasienten bruker flere legemidler.

Revidert:: 14.12.2015
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Gustav Lehne og Øyvind Melien

Felles for Serotoninantagonister:

Serotonin (5-hydroksytryptamin; 5-HT₃)-reseptorantagonister viser god effekt mot kvalme utløst av cytostatika- eller strålebehandling. De kvalmestillende effektene utøves på 5-HT₃-reseptorer både sentralt og perifert. Stoffene blir generelt godt tolerert og er forbundet med færre bivirkninger enn eldre midler. I metaanalyser fremstår palonosetron som mer effektiv og med færre bivirkninger enn de andre 5-HT₃ -reseptorantagonistene. Det er imidlertid grunn til å påpeke at forskjellene er relativt små og at behandling med palonosetron faller vesentlig dyrere enn behandling med førstegenerasjons 5-HT₃-reseptorantagonister. Både ved høyemetogen og moderat emetogen kjemoterapi benyttes 5-HT₃-reseptorantagonistene i kombinasjon med andre antiemetika; dvs. aprepitant og deksametason (ref. Cytostatikaboken).

Flere kliniske studier har vist bedre klinisk effekt og mindre bivirkninger ved bruk av 5-HT₃-reseptorantagonister enn ved høydosebehandling med metoklopramid. Midlene har best effekt på den initiale kvalmen som oppstår etter cytostatikabehandling, mens effekten på forsinket kvalme utover to til tre døgn generelt er mindre overbevisende. Dette er i overensstemmelse med evidens for at 5-HT₃-reseptoren i særlig grad er involvert i den akutte kvalmeresponsen etter cytostatikabehandling, mens nevrokininreseptorer av type NK1 har en fremtredende rolle i den forsinkede kvalmeresponsen. Det er imidlertid visse holdepunkter for et komplekst samspill mellom både 5-HT₃-reseptorer og NK1-reseptorer i kvalmereaksjonene etter cytostatikabehandling.

Palonosetron som er en 2. generasjons 5-HT₃-reseptorantagonist, skiller seg fra 1. generasjonsantagonistene med ca. 100 ganger høyere bindingsaffinitet til 5-HT₃-reseptor og lengre halveringstid (ca. 40 timer). Nyere studier har også vist at palonosetron, til forskjell fra 1. generasjonsantagonistene, utøver en allosterisk binding til 5-HT₃-reseptoren, samt en vedvarende hemning av reseptorfunksjonen. Det er i tillegg holdepunkter for at palonosetron kan motvirke også substans P-utløste effekter gjennom sin virkning via 5-HT₃-reseptor.

Ved bruk av 5-HT₃-reseptorantagonister i behandling av stråleindusert kvalme, bør den kvalmestillende terapien fortsettes så lenge strålebehandlingen pågår. Det er også vist effekt av 5-HT₃-reseptorantagonister ved postoperativ kvalme. Midlene har derimot ingen effekt ved kvalme utløst av bevegelsessyke. Selv om de ulike 5-HT₃-reseptorantagonistene synes å ha samsvarende egenskaper på effektsiden, er det grunn til å være oppmerksom på individuelle forskjeller i respons, noe som bl.a. kan være betinget i individuelle genetiske variasjoner i legemiddelmetabolisering og -transport. Videre kan erfaringene etter hvert også tyde på visse forskjeller i bivirkningsprofil mellom midlene, slik at bivirkninger ved et enkelt middel ikke nødvendigvis representerer en klasseeffekt. Disse forhold kan dels ha sammenheng med at de ulike stoffene følger ulike hovedmetaboliseringsveier. I tillegg kan utfall i organfunksjon stille ulike krav til dosejustering for midlene, f.eks. fordrer sviktende leverfunksjon dosereduksjon for ondansetron.

5-HT₃-reseptorantagonistene har en relativt bratt dose-respons-kurve slik at suboptimal dosering raskt kan resultere i en sviktende kvalmekontroll. En bør derfor prøve doseøkning eller kortere doseringsintervall (f.eks. ondansetron 8 mg x 3) dersom virkningen ikke er tilfredsstillende.

Ca. 50 % metaboliseres i leveren hovedsakelig via CYP2D6, og i mindre grad ved CYP1A2 og CYP3A4, til 2 metabolitter som har ca. 1 % av aktiviteten til palonosetron. Ca. 80 % av gitt dose utskilles via nyrene, hvorav 40 % av gitt dose som umetabolisert palonosetron. Halveringstiden er ca. 40 timer. Hos ca. 10 % av pasientene er halveringstiden over 100 timer.

Felles for Serotoninantagonister:

Cytostatikaindusert kvalme. Stråleindusert kvalme. Postoperativ kvalme.

Palonosetron 250 μg intravenøst gis som enkeltbolus over 30 sekunder ca. 30 minutter før oppstart av kjemoterapi. Peroralt gis 500 µg ca. 1 time før kjemoterapi. Dosejustering ikke nødvendig for eldre. Dersom palonosetron benyttes ved cytostatikakurer over flere dager, anbefales det gitt hver annen dag.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Barn: < 500 μg forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk og behandling: Se Serotoninantagonister nedenfor.

Felles for Serotoninantagonister:

Toksisitet for gruppen: Se de enkelte virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Synsforstyrrelser, svimmelhet, hodepine, somnolens, uro, agitasjon og hallusinasjoner. Ev. ekstrapyramidale symptomer, kramper, hypotensjon, takykardi, EKG-forandringer (forlenget QT-tid) og arytmier.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Felles for Serotoninantagonister:

Forstoppelse og hodepine er det vanligste. Sedasjon, diaré og forbigående transaminasestigning er sett. Ondansetron kan være forbundet med noe høyere forekomst av sentralnervøst betingede bivirkninger. Ekstrapyramidale reaksjoner er rapportert for ondansetron i sjeldne tilfeller. Også anafylaktiske reaksjoner er blitt rapportert. Det er også registrert tilfelle av serotonergt syndrom ved bruk av 5-HT₃-reseptorantagonister, enten alene eller i kombinasjon med andre serotonerge agens (f.eks. SSRI, SNRI). Granisetron og ondansetron er rapportert å kunne forlenge QT-intervallet (se SPC). For palonosetron er det ikke observert klinisk signifikant påvirkning av QT-tiden.

Felles for Serotoninantagonister:

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Ondansetron: Basert på erfaring fra humane epidemiologiske studier kan ondansetron forårsake orofaciale misdannelser ved administrering i første trimester av graviditeten.Amming: Opplysninger vedrørende amming mangler.

Felles for Serotoninantagonister:

Svimmelhet, tretthet og døsighet kan forekomme, noe som kan påvirke evnen til å føre motorkjøretøy eller utføre risikofylt arbeid. Ondansetron og palonosetron forlenger tiden for tykktarmspassasje, og administrasjon til pasienter med subakutt intestinal obstruksjon skal overvåkes. Forsiktighet ved bruk av tropisetron hos pasienter med hypertensjon og ved rytme- og ledningsforstyrrelser i hjertet. Generelt forsiktighet ved bruk av 5-HT₃-reseptorantagonister hos pasienter som har eller kan utvikle forlenget QT-intervall. Mulighet for farmakokinetiske interaksjoner via CYP450-enzymsystemet bør vurderes før oppstart hvis pasienten bruker flere legemidler.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Aloxi Helsinn Birex Pharmaceuticals Ltd
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Palonosetron: 500 mikrog	1 stk	C		736,30
Kapsel, myk	Palonosetron: 500 mikrog	5 stk	C		3 536,60

Palonosetron Accord Accord Healthcare S.L.U.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Palonosetron: 250 mikrog	5 ml	C		719,10

Palonosetron Fresenius Kabi Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Palonosetron: 250 mikrog	10 x 5 ml	C		6 864,50

Revidert:: 14.12.2015
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Gustav Lehne og Øyvind Melien

Felles for Serotoninantagonister:

Serotonin (5-hydroksytryptamin; 5-HT₃)-reseptorantagonister viser god effekt mot kvalme utløst av cytostatika- eller strålebehandling. De kvalmestillende effektene utøves på 5-HT₃-reseptorer både sentralt og perifert. Stoffene blir generelt godt tolerert og er forbundet med færre bivirkninger enn eldre midler. I metaanalyser fremstår palonosetron som mer effektiv og med færre bivirkninger enn de andre 5-HT₃ -reseptorantagonistene. Det er imidlertid grunn til å påpeke at forskjellene er relativt små og at behandling med palonosetron faller vesentlig dyrere enn behandling med førstegenerasjons 5-HT₃-reseptorantagonister. Både ved høyemetogen og moderat emetogen kjemoterapi benyttes 5-HT₃-reseptorantagonistene i kombinasjon med andre antiemetika; dvs. aprepitant og deksametason (ref. Cytostatikaboken).

Flere kliniske studier har vist bedre klinisk effekt og mindre bivirkninger ved bruk av 5-HT₃-reseptorantagonister enn ved høydosebehandling med metoklopramid. Midlene har best effekt på den initiale kvalmen som oppstår etter cytostatikabehandling, mens effekten på forsinket kvalme utover to til tre døgn generelt er mindre overbevisende. Dette er i overensstemmelse med evidens for at 5-HT₃-reseptoren i særlig grad er involvert i den akutte kvalmeresponsen etter cytostatikabehandling, mens nevrokininreseptorer av type NK1 har en fremtredende rolle i den forsinkede kvalmeresponsen. Det er imidlertid visse holdepunkter for et komplekst samspill mellom både 5-HT₃-reseptorer og NK1-reseptorer i kvalmereaksjonene etter cytostatikabehandling.

Palonosetron som er en 2. generasjons 5-HT₃-reseptorantagonist, skiller seg fra 1. generasjonsantagonistene med ca. 100 ganger høyere bindingsaffinitet til 5-HT₃-reseptor og lengre halveringstid (ca. 40 timer). Nyere studier har også vist at palonosetron, til forskjell fra 1. generasjonsantagonistene, utøver en allosterisk binding til 5-HT₃-reseptoren, samt en vedvarende hemning av reseptorfunksjonen. Det er i tillegg holdepunkter for at palonosetron kan motvirke også substans P-utløste effekter gjennom sin virkning via 5-HT₃-reseptor.

Ved bruk av 5-HT₃-reseptorantagonister i behandling av stråleindusert kvalme, bør den kvalmestillende terapien fortsettes så lenge strålebehandlingen pågår. Det er også vist effekt av 5-HT₃-reseptorantagonister ved postoperativ kvalme. Midlene har derimot ingen effekt ved kvalme utløst av bevegelsessyke. Selv om de ulike 5-HT₃-reseptorantagonistene synes å ha samsvarende egenskaper på effektsiden, er det grunn til å være oppmerksom på individuelle forskjeller i respons, noe som bl.a. kan være betinget i individuelle genetiske variasjoner i legemiddelmetabolisering og -transport. Videre kan erfaringene etter hvert også tyde på visse forskjeller i bivirkningsprofil mellom midlene, slik at bivirkninger ved et enkelt middel ikke nødvendigvis representerer en klasseeffekt. Disse forhold kan dels ha sammenheng med at de ulike stoffene følger ulike hovedmetaboliseringsveier. I tillegg kan utfall i organfunksjon stille ulike krav til dosejustering for midlene, f.eks. fordrer sviktende leverfunksjon dosereduksjon for ondansetron.

5-HT₃-reseptorantagonistene har en relativt bratt dose-respons-kurve slik at suboptimal dosering raskt kan resultere i en sviktende kvalmekontroll. En bør derfor prøve doseøkning eller kortere doseringsintervall (f.eks. ondansetron 8 mg x 3) dersom virkningen ikke er tilfredsstillende.

Metaboliseres i stor grad i leveren ved CYP3A-isoenzymer. Metabolittenes aktivitet er ikke klarlagt, men dyrestudier kan tyde på 5-HT₃-antagonistaktivitet av noen metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene, 48 % som metabolitter og 12 % umetabolisert. 38 % utskilles som metabolitter i feces. Halveringstiden er gjennomsnittlig ca. 9 timer med stor individuell variasjon.

Felles for Serotoninantagonister:

Cytostatikaindusert kvalme. Stråleindusert kvalme. Postoperativ kvalme.

Voksne: Depotplaster: Ett depotplaster festes på arm eller mage 24-48 timer før cytostatikakur. Kan sitte på i inntil 7 dager. I.v: 3 mg intravenøst før cytostatikakur. Inntil 3 doser á 3 mg kan gis i løpet av 24 timer, maks. 9 mg på et døgn.
Barn: 40–50 μg/kg kroppsvekt intravenøst, ev. senere doser 20 μg/kg omtrent hver 12. time. (Injeksjonsvæsken kan blandes i saft e.l. og gis peroralt (samme dosering) ved behov.)

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Barn: < 2 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk og behandling: Se Serotoninantagonister nedenfor

Felles for Serotoninantagonister:

Toksisitet for gruppen: Se de enkelte virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Synsforstyrrelser, svimmelhet, hodepine, somnolens, uro, agitasjon og hallusinasjoner. Ev. ekstrapyramidale symptomer, kramper, hypotensjon, takykardi, EKG-forandringer (forlenget QT-tid) og arytmier.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Felles for Serotoninantagonister:

Forstoppelse og hodepine er det vanligste. Sedasjon, diaré og forbigående transaminasestigning er sett. Ondansetron kan være forbundet med noe høyere forekomst av sentralnervøst betingede bivirkninger. Ekstrapyramidale reaksjoner er rapportert for ondansetron i sjeldne tilfeller. Også anafylaktiske reaksjoner er blitt rapportert. Det er også registrert tilfelle av serotonergt syndrom ved bruk av 5-HT₃-reseptorantagonister, enten alene eller i kombinasjon med andre serotonerge agens (f.eks. SSRI, SNRI). Granisetron og ondansetron er rapportert å kunne forlenge QT-intervallet (se SPC). For palonosetron er det ikke observert klinisk signifikant påvirkning av QT-tiden.

Felles for Serotoninantagonister:

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Ondansetron: Basert på erfaring fra humane epidemiologiske studier kan ondansetron forårsake orofaciale misdannelser ved administrering i første trimester av graviditeten.Amming: Opplysninger vedrørende amming mangler.

Felles for Serotoninantagonister:

Svimmelhet, tretthet og døsighet kan forekomme, noe som kan påvirke evnen til å føre motorkjøretøy eller utføre risikofylt arbeid. Ondansetron og palonosetron forlenger tiden for tykktarmspassasje, og administrasjon til pasienter med subakutt intestinal obstruksjon skal overvåkes. Forsiktighet ved bruk av tropisetron hos pasienter med hypertensjon og ved rytme- og ledningsforstyrrelser i hjertet. Generelt forsiktighet ved bruk av 5-HT₃-reseptorantagonister hos pasienter som har eller kan utvikle forlenget QT-intervall. Mulighet for farmakokinetiske interaksjoner via CYP450-enzymsystemet bør vurderes før oppstart hvis pasienten bruker flere legemidler.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Granisetron-ratiopharm BMM Pharma AB
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Granisetron: 1 mg	10 stk	C		-

Granisetron-ratiopharm Ratiopharm
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Granisetron: 2 mg	5 stk	C		-

Sancuso Grünenthal GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Depotplaster	Granisetron: 3.1 mg/24 timer	1 stk	C	Blå resept	866,40

Revidert:: 14.12.2015
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Gustav Lehne og Øyvind Melien

Legemidler

Aprepitant og fosaprepitant

Revidert:: 14.12.2015
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Gustav Lehne og Øyvind Melien

Aprepitant er en selektiv høyaffinitetssubstans P-nevrokinin-1 (NK₁)-reseptorantagonist og har vist effekt mot kvalme som skyldes sterkt emetogene cytostatika (cisplatin). Det er vist effekt både mot akutt og forsinket kvalme og brekninger i regimer hvor aprepitant er gitt i kombinasjon med ondansetron og deksametason, sammenlignet med placebo, ondansetron og deksametason. Det er blitt anslått at tillegget av aprepitant til standard antiemetisk behandling ved cisplatinbasert kjemoterapi gir en ca. 20 % bedre beskyttelse mot den forsinkede kvalmereaksjonen. Dette er i overensstemmelse med NK₁-reseptorens rolle, ikke minst ved den forsinkede kvalmerespons etter cytostatikabehandling. Fosaprepitant er en prodrug som raskt blir omdannet til aprepitant når dette gis intravenøst. Det er ikke avklart i hvilken grad også den uomdannede fraksjon av fosaprepitant bidrar til en kvalmestillende effekt.

I tillegg til substans P/nevrokinin 1 (NK₁)-reseptorsystemets rolle i kvalmestillende behandling, er det økende interesse for dets mulige rolle som angrepspunkt for antineoplastisk behandling.

Biotilgjengeligheten for aprepitant gitt ved peroral tilførsel er ca. 60 %. Metaboliseres i stor grad i leveren, hovedsakelig ved CYP3A4, men også noe ved CYP1A2 og CYP2C19. Svakt aktive metabolitter. Utskilles via nyrene, metabolisert, og via gallen i feces, i omtrent like store mengder. Halveringstiden er 9–13 timer. Ved administrasjon av fosaprepitant er legemidlet i uomdannet form ikke detekterbart i plasma 30 minutter etter avslutning av infusjon.

Aprepitant: Forebygging av postoperativ kvalme hos voksne. Fosaprepitant: Forebygging av kvalme og oppkast utløst av høyemetogen eller moderat emetogen kjemoterapi hos voksne og barn > 6 måneder. Fosaprepitant gis som del av et kombinasjonsregime, se avsnitt om dosering og administrasjon nedenfor.

Ved høyemetogene cytostatikakurer brukes aprepitant i en firedagers trippel kombinasjon som også inkluderer glukokortikoid (deksametason) og 5-HT₃-antagonist (ondansetron eller palonosetron). Aprepitant gis over de tre første dager i dette regime: første dag gis 1 kapsel 125 mg 1 time før kjemoterapi etterfulgt av 1 kapsel 80 mg en gang hver morgen de to neste dager. Denne behandling kan ev. forlenges i ytterligere flere dager i samsvar med cytostatikakurens varighet. Pasienten skal ha antiemetikum hver dag under kurens lengde. Dosereduksjon for aprepitant er ikke nødvendig til eldre pasienter, til pasienter med nedsatt nyrefunksjon eller til pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon. Merk at når aprepitant gis sammen med deksametason, må dosen av deksametason reduseres med ca. 50 %. Dette skyldes aprepitants hemmende effekt på CYP3A4 som også metaboliserer deksametason. I stedet for å gi aprepitant 125 mg første dag i ovennevnte regime, kan dette erstattes av en engangsdose med fosaprepitant 150 mg gitt som uavbrutt infusjon over 20–30 minutter. Fosaprepitant skal ikke gis intramuskulært, subkutant, som bolusinjeksjon eller som ufortynnet oppløsning. Aprepitant er ikke anbefalt til barn under 18 år pga. begrensede data om sikkerhet og effekt.

Mest hyppige bivirkninger er: forstoppelse, diaré, dyspepsi, hikke, asteni/tretthet, hodepine, svimmelhet, anoreksi, ALAT- og ASAT-stigning.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 250 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: < 1,4 g forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk: Hodepine, svimmelhet, tretthet, kvalme og diaré.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Erfaring med bruk ved graviditet og amming mangler.

Forsiktighet ved moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon. Aprepitant er selv både substrat, moderat hemmer og induktor av CYP3A4 og også induktor av CYP2C9. Bl.a. må det utvises forsiktighet ved samtidig behandling med kjemoterapeutika som selv metaboliseres via CYP3A4 (f.eks. etoposid og vinorelbin). Se også om interaksjonsfare ovenfor i avsnittet Aprepitant og fosaprepitant. Se også Legemiddelverkets interaksjonssøk.

Skal ikke gis sammen med pimozid, terfenadin, astemozol eller cisaprid.

Oppmerksomhet mot en rekke mulige interaksjoner med andre legemidler, se Legemiddelverkets interaksjonssøk. Samtidig bruk av aprepitant og johannesurt bør unngås. Aprepitant kapsler må ikke brukes ved intoleranse for fruktose, glukose-galaktose malabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel.

Se Kvalmestillende legemidler (antiemetika)

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Aprepitant SA Sykehusapotekene HF
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Mikstur, suspensjon	Aprepitant: 20 mg/1 ml	100 ml	C		-

Emend Merck Sharp & Dohme B.V. (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Aprepitant: 125 mg	1 stk	C	Blå resept	634,40
Kapsel, hard	Aprepitant: 125 mg	5 x 1 stk	C		1 047,70
Kapsel, hard	Aprepitant: 80 mg	2 stk	C	Blå resept	434,70
Kapsel, hard	Aprepitant: 80 mg	2 stk	C	Blå resept	634,40

Fosaprepitant Accord Accord Healthcare B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning	Fosaprepitant: 150 mg	150 mg	C		742,90

Fosaprepitant accord Accord
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning	Fosaprepitant: 150 mg	150 mg	C		-

Fosaprepitant hikma Hikma
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning	Fosaprepitant: 150 mg	150 mg	C		-

Ivemend Merck Sharp & Dohme B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning	Fosaprepitant: 150 mg	150 mg	C		742,90

Revidert:: 14.12.2015
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Gustav Lehne og Øyvind Melien

Legemidler

Revidert:: 14.12.2015
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Gustav Lehne og Øyvind Melien

Butyrofenonderivat som er blitt benyttet som antipsykotikum i forbindelse med anestesi, og mot postoperativ kvalme og oppkast. Den antiemetiske effekt skyldes dopamin D2-reseptorblokade i kjemoreseptortriggersonen i area postrema. Også rapportert hemning av GABA_A-reseptorer med relevans for anestetisk effekt.

Effekt av intravenøs enkeltdose etter 2–3 minutter, beroligende/sederende effekt varer normalt 2–4 timer. Metaboliseres i stor grad i leveren via CYP1A2 og CYP3A4, i mindre grad CYP2C19. Inaktive metabolitter. Eliminasjon hovedsakelig via metabolisme, 75 % via nyrene.

Forebygging og behandling av postoperativ kvalme og oppkast hos voksne og, som andrevalg, hos barn og ungdom. Forebygging av kvalme og oppkast indusert av morfinderivater ved postoperativ pasientkontrollert smertebehandling (PCA) hos voksne.

Forebygging og behandling av postoperativ kvalme og oppkast (PONV): Voksne 0,625 mg–1,25 mg, eldre 0,625 mg, ved nedsatt lever/nyrefunksjon 0,625 mg, barn (over 2 år) og ungdom 20–50 μg/kg (maks. 1,25 mg). Anbefales ikke til barn under 2 år. Anbefales gitt 30 minutter før kirurgisk inngrep forventes avsluttet. Gjentatte doser kan gis hver 6. time etter behov.
Forebygging av kvalme og oppkast indusert av morfinderivater ved postoperativ pasientkontrollert smertebehandling (PCA): Voksne 15–50 μg droperidol per mg morfin inntil maksimal daglig dose på 5 mg droperidol. For eldre og pasienter med nedsatt nyre- og leverfunksjon er ikke data tilgjengelig. For barn over 2 år og ungdom er droperidol ikke indisert.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko ved kjent forlenget QT-tid, hypokalemi eller underliggende hjertesykdom. Enkeltstående rapporter om arytmier ved terapeutiske doser.

Klinikk: Sedasjon, hypotensjon, takykardi, hypotoni, uro, angst, forlenget QT-tid, arytmier («torsades de pointes»), kramper, ekstrapyramidale fenomener og ev. malignt nevroleptikasyndrom.

Behandling: Symptomatisk behandling. Følg EKG. Ekstrapyramidale fenomener kan behandles med biperiden.

Alvorlige bivirkninger som QT-forlengelse og/eller torsade de pointes, hjertestans og ventrikkeltakykardi er rapportert. Hyppigste bivirkninger er mild til moderat hypotensjon, takykardi, døsighet, sedasjon, hyperaktivitet og angst. Vær for øvrig spesielt oppmerksom på risiko for ekstrapyramidale bivirkninger (dystoni, akatisi).

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset, men tilgjengelige data gir ikke holdepunkter for teratogen effekt.

Amming: Opplysninger mangler. Kan teoretisk øke melkeproduksjonen ved å blokkere dopaminreseptorer og øke prolaktinnivået.

Særlig aktsomhet skal utvises ved mistanke om tilstedeværelse av risikofaktorer for forlenget QT-syndrom (se Droperidol). Brukes med forsiktighet hos pasienter med epilepsi (eller sykdomshistorie med epilepsi) og tilstander med disposisjon for epilepsi eller krampeanfall eller en anamnese med høyt alkoholinntak, og skal evalueres grundig. Ved uforklart hypertermi skal behandling umiddelbart seponeres pga. mistanke om malignt antipsykotikasyndrom.

Kjent eller mistenkt forlenget QT-intervall. Legemidler som potensielt kan forlenge QT-intervallet skal ikke benyttes, f.eks. klasse I og III antiarrytmika eller makrolidantibiotika (se kapittel Genetisk variasjon under Legemiddelbehandling i persontilpasset medisin). Hypokalemi eller hypomagnesemi eller behandling med legemidler som kan utløse elektrolyttforstyrrelser (e.g. diuretika). Bradykardi (< 55 slag per minutt) og kjent samtidig behandling som fører til bradykardi. Legemidler som kan utløse ekstrapyramidale bivirkninger skal ikke benyttes (andre nevroleptika eller metoklopramid). Feokromocytom. Komatøse tilstander. Parkinsons sykdom. Alvorlig depresjon. Overfølsomhet, også overfor butyroferoner.

Pasienter skal ikke kjøre eller bruke maskiner de første 24 timene etter administrasjon av droperidol.

Se Kvalmestillende legemidler (antiemetika)

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Dridol Substipharm
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Droperidol: 2.5 mg/1 ml	10 x 1 ml	C		396,20

Droperidol arrow Arrow
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Droperidol: 2.5 mg/1 ml	10 x 1 ml	C		-

Droperidol hikma Hikma
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Droperidol: 2.5 mg/1 ml	10 x 1 ml	C		-

Droperidol Sintetica Sintetica GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Droperidol: 0.5 mg/1 ml	10 x 2.5 ml	C		660,50

Revidert:: 14.12.2015
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Gustav Lehne og Øyvind Melien

Har god antiemetisk effekt ved kvalme både av sentral og perifer opprinnelse. Virker på kjemoreseptortriggersonen som dopaminantagonist (D₂-reseptorer) og i høye doser som serotonin 5-HT₃-reseptorantagonist i tillegg til å virke som agonist på 5-HT₄-reseptoren. Stimulerer tarmmotilitet og ventrikkeltømming via blokkering av hemmende nerver, kanskje også ved acetylkolinpotensering.

Biotilgjengeligheten er ca. 80 % ved peroral tilførsel og ca. 50 % ved rektal tilførsel. Metaboliseres i stor grad i leveren ved sulfatering og glukuronidering. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene, ca. 20 % umetabolisert. Halveringstiden er ca. 5 timer.

Voksne: Forebyggende mot og behandling av kvalme og oppkast postoperativt, samt kvalme og brekninger forårsaket av stråleterapi eller cytostatikabehandling. Tilleggsmedikasjon ved kvalme knyttet til migrene. Stimulering av melkeproduksjon. (Ikke godkjent indikasjon) Barn: Kvalme og brekninger pga. cytostatikabehandling.

Bør tas en halv til en time før cytostatika (når metoklopramid gis peroralt). Se også Profylakse og behandling av kvalme og brekninger. For å redusere faren for bivirkninger anbefales at metoklopramid bare brukes til korttids behandling, opp til 5 dager.

Voksne: 10 mg × 3
Barn: >1 år: 0,1–0,15 mg/kg kroppsvekt × 3
Intravenøs dose gis som en bolus over minst 3 minutter.
Maksimaldose, voksne og barn: 0,5 mg/kg kroppsvekt/døgn
Dosereduksjon anbefales ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon

Dosereduksjon vurderes basert på nyre- og leverfunksjon, samt generell allmenntilstand. Se dessuten STOPP og SPC.

Toksisitet: Barn spesielt følsomme. Gjentatt overdose gir økt risiko for forgiftning. Barn: Toksisk enkeltdose er ca. 2 mg/kg og ca. 1 mg/kg ved samtidig terapeutisk bruk. Ved gjentatt feildosering er toksisk dose ca. 0,5 mg/kg/døgn (gitt over mer enn 24 timer).
Voksne: Toksisk enkeltdose er ca. 2 mg/kg. 20 mg rektalt til barn 5 måneder ga ekstrapyramidale symptomer, men 20 mg til 3-åring ga ingen symptomer.
Voksne: 400–800 mg ga ekstrapyramidale symptomer. 230 mg i løpet av 1 døgn ga moderat forgiftning.

Klinikk: Ekstrapyramidale symptomer dominerer: Økt muskeltonus, ataksi, dystoni og kramper. Andre symptomer er somnolens, forvirring, GI-symptomer, takykardi, ev. hypertensjon og malignt nevroleptikasyndrom. Methemoglobinemi (spedbarn).

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
Hos barn forsøkes benzodiazepiner først. Symptomatisk behandling.

Døsighet ved høye doser. Ekstrapyramidale bivirkninger, særlig ved kombinasjon med antipsykotika og hos barn/unge voksne. Særlig barn er utsatt for meget ubehagelige ekstrapyramidale bivirkninger. Muskulær uro og akutte dystonier, særlig ved høy og langvarig dosering; oftest sett hos barn og unge. Allergiske reaksjoner. Alvorlige tilfelle av alvorlige hjerte-kar-reaksjoner er registrert, inkludert hjertestans, bradykardi og QT-forlengelse.

Graviditet: Begrenset klinisk erfaring, men tilgjengelige data gir ikke holdepunkter for teratogen effekt.

Amming: Overgang til morsmelk er liten. Sporadisk bruk under 45 mg/dag ansees som trygt. Kan øke melkeproduksjonen.

Gastrointestinal blødning, mekanisk obstruksjon eller gastrointestinal perforering hvor stimulering av den gastrointestinale motiliteten utgjør en risiko.
Bekreftet eller mistenkt feokromocytom, på grunn av risiko for alvorlige tilfeller av hypertensjon.
Tidligere kjente tilfeller av nevroleptisk- eller metoklopramidindusert tardiv dyskinesi.
Epilepsi (økt anfallsfrekvens og intensitet).
Parkinsons sykdom.
Kombinasjon med levodopa eller dopaminerge agonister
Tidligere kjente tilfeller av methemoglobinemi ved bruk av metoklopramid eller på grunn av NADH cytokrom b5-mangel.
Bruk hos barn under 1 år på grunn av økt risiko for ekstrapyramidale lidelser

Bør ikke brukes ved organisk tarmstenose. Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet ved dosering til barn pga. økt tendens til ekstrapyramidale bivirkninger med akutt dystoni. Disse forsvinner ved seponering. Forsiktighet ved kombinasjon med andre legemidler som kan utløse ekstrapyramidale bivirkninger (D₂-reseptorantagonister). Forsiktighet ved epilepsi. Særlig forsiktighet hos eldre pasienter, spesielt ved administrering intravenøst, hos pasienter med hjerterytmeforstyrrelser (inkludert QT-forlengelse), pasienter med ukorrigert elektrolyttforstyrrelse og pasienter som tar annen medikasjon med risiko for QT-forlengelse.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2014) om oppdatert indikasjon og dosering.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Afipran Orifarm Healthcare A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metoklopramid: 5 mg/1 ml	10 x 2 ml	C	Blå resept	667,40
Mikstur, oppløsning	Metoklopramid: 1 mg/1 ml	250 ml	C	Blå resept	1 279,40
Tablett	Metoklopramid: 10 mg	20 stk	C	Blå resept	79,40
Tablett	Metoklopramid: 10 mg	50 stk	C	Blå resept	100,20

Metoclopramide Accord Accord Healthcare B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Metoklopramid: 10 mg	100 stk	C	Blå resept	164,10
Tablett	Metoklopramid: 10 mg	20 stk	C	Blå resept	79,40
Tablett	Metoklopramid: 10 mg	50 stk	C	Blå resept	100,20

Metoclopramide Orifarm Orifarm Generics A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Metoklopramid: 10 mg	20 stk	C	Blå resept	79,40
Tablett	Metoklopramid: 10 mg	50 stk	C	Blå resept	100,20

Primperan drank Sanofi B.V.
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Mikstur, oppløsning	Metoklopramid: 5 mg/5 ml	200 ml	C		-

Forfatter:

Se også

Kilder

Legemidler

Serotoninantagonister

Forfatter:

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Bivirkninger

Overdosering

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Legemidler

Palonosetron - netupitant

Forfatter:

Se også

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Overdosering

Bivirkninger

Graviditet og amming

Kontraindikasjoner

Forsiktighetsregler

Informasjon til pasient

Preparater

Ondansetron

Forfatter:

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Overdosering

Bivirkninger

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Preparater

Tropisetron

Forfatter:

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Overdosering

Bivirkninger

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Palonosetron

Forfatter:

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Overdosering

Bivirkninger

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Preparater

Granisetron

Forfatter:

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Overdosering

Bivirkninger

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Preparater

Nevrokinin-1 antagonist

Forfatter:

Legemidler

Aprepitant og fosaprepitant

Forfatter:

Egenskaper

Farmakokinetikk