Koffein og koffeinsalter

Naturlig forekommende derivat av xantin. Har positiv inotrop og kronotrop effekt. Virker perifert kardilaterende, men gir cerebral karkontraksjon. Har sentralstimulerende effekt og øker tonus på skjelettmuskulatur. De fleste effektene skyldes antagonisme av adenosinreseptorer, både A₁- og A_2A-undergrupper. Virkningsmekanisme mot apné ikke fullt ut avklart.

Hos premature er koffein effektivt i å redusere antall apnéer og behov for respiratorbehandling og sjansen for vellykket ekstubasjon øker. Premature behandlet med koffein har lavere insidens av bronkopulmonal dysplasi, BPD, intraventrikulær blødning, IVH, og persisterende ductus arteriosus. De har bedret utkomme med tanke på lungefunksjon og nevrologisk utvikling.

Virkningen av koffein fra koffeinsitrat starter innen minutter etter oppstart av infusjon. Distribueres raskt i hjernen. Begrenset metabolisme og sakte eliminasjon hos premature barn. De første tre levemåneder utskilles koffein stort sett bare umetabolisert i urin. Halvveringstid hos nyfødte er 3-4 dager (50-200 timer).

Cyp1A2 i lever medvirker til biotransformasjon hos eldre.

Apné hos premature barn.
Til voksne også ved tretthet og ved noen typer hodepine.

Gis ved intravenøs infusjon eller peroralt.

Mot apné hos premature: se spesiallitteratur. Vanligvis metningsdose 20 mg/kg koffeinsitrat iv (tilsvarer 10 mg/kg koffein base), deretter 5-10 mg/kg koffeinsitrat po eller iv 1 gang daglig. Høyere doser kan vurderes i spesielle tilfeller. Dokumentasjon for høyere doser, særlig med hensyn på langtidsutkomme, er manglende.

Intravenøsvæsken kan gis per os.

Mot tretthet og hodepine hos voksne: 1-3 tabletter om gangen, høyst 15 tabletter i døgnet.

Toksisitet: Toksisk dose ca. 20 mg/kg.
Barn: 2-3 g til 1-åring ga svært alvorlig, 2,5-3 g til 15-åring ga lett til moderat og 6 g til 16-åring ga alvorlig forgiftning.
Voksne: 2 g ga lett, 3 g ga moderat til alvorlig og 10 g ga svært alvorlig forgiftning.

Klinikk: Uro, kvalme, brekninger, tremor, hjertebank, eksitasjon, øresus og svimmelhet er vanlig.
Ved moderat til alvorlig forgiftning: Takykardi, hyperventilasjon, hypertermi, vasodilatasjon, hypokalemi, hyperglykemi, arytmier (ventrikulære og supraventrikulære) og kramper. Både hyper- og hypotensjon kan opptre. Kan gi laktacidose og rabdomyolyse ved alvorlig forgiftning.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Diazepam ved uro, agitasjon og/eller kramper.
Vurder metoprolol i.v. ved ventrikulære eller supraventrikulære arytmier. Kalium ved behandlingstrengende hypokalemi (men tilstreb lavere normalområde). Ved korreksjon av ev. hypotensjon er fenylefrin førstevalg (unngå betastimulering). Vurder hemodialyse/hemoperfusjon ved alvorlig forgiftning.

Se spesiallitteratur.

Graviditet: Nyere studier tyder på at koffein øker risikoen for spontanabort og lav fødselsvekt. Totalt koffeininntak bør fortrinnsvis ikke overskride 200 mg per dag (tilsvarer ca. 2 kopper kaffe). Krysser lett placenta inn i fostersirkulasjonen.

Amming: Overgang til morsmelk er moderat.

Apné hos premature barn er en utelukkelsesdiagnose.

Koffein bør gis med forsiktighet til nyfødte med kjent kardiovaskulær sykdom, gastro-øsofagal refluks eller med nedsatt nyre- eller leverfunksjon.

Koffein har lang plasmahalveringstid i spedbarn. Risiko for irritabilitet og i én studie også blødning i lillehjernen hos barnet ved høye doser.

Fare for legemiddelinteraksjoner, se Direktoratet for medisinske produkters interaksjonssøk.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, men dets rolle er uavklart, se Farmakologiportalen.

Se Lungemedisiner pkt 16 DnLF NorGep.

Koffeinsitrat: Forebygging av bronkopulmonal dysplasi