Klaritromycin

For mer informasjon, se Makrolider

Klaritromycin er et derivat av erytromycin.

Biotilgjengeligheten er ca. 50 % ved peroral tilførsel. God penetrasjon til alle vev og kroppsvæsker, unntatt sentralnervesystemet. Høye konsentrasjoner i tonsiller, mellomøre og lungevev. Metaboliseres i leveren via CYP3A4. Aktiv hovedmetabolitt. Også delvis metabolisme ved N-demetylering. Utskilles via gallen i feces (30 %) og via nyrene (40 %). Halveringstiden for aktive substanser er 3-9 timer. Klaritromycin hemmer CYP3A4.

Klaritromycin er effektivt til behandling av magesår indusert av Helicobacter pylori (se Ulcussykdom). Det må alltid brukes som en del av en kombinasjonsbehandling og i minst 7 dager. Klaritromycin kan også brukes som et alternativ til erytromycin i behandling av bakterielle luftveisinfeksjoner inkludert mykoplasma hos voksne og barn over 12 år.

1. Mikstur
   1. Voksne og barn > 12 år: 250 mg × 2 i 7 dager. Ved alvorlig infeksjon og ved behandling av magesår kan man gi 500 mg × 2. Behandlingstiden bør ikke overskride 14 dager
   2. Barn, 6 måneder - 12 år: 7,5 mg/kg kroppsvekt × 2
2. Depottabletter
   1. Voksne og barn > 12 år: 500 mg daglig. Ved alvorlige infeksjoner kan dosen dobles, men da også som én dose. (Ikke godkjent til barn under 12 år)
3. Depottabletten skal tas på samme tidspunkt hver dag, svelges hele og bør tas sammen med et måltid.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 100 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer. 2 g til 12-åring ga lett forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Makrolider nedenfor.

Felles for Makrolider:

Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Se de ulike virkestoffene. Intravenøs administrering gir økt risiko.

Klinikk for gruppen: Kvalme, kraftige magesmerter og diaré. I sjeldne tilfeller reversibelt hørselstap. Hodepine. Ev. pankreatitt, hallusinasjoner og leverpåvirkning. EKG-forandringer (f.eks. forlenget QT-tid) og arytmier ved store doser. 

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.

I tillegg til de vanlige bivirkninger ved makrolider (se Makrolider), er det en del pasienter som klager over (doserelatert) metallsmak.

Graviditet: Begrenset klinisk erfaring. Dyreforsøk har vist embryotoksisk effekt i høye doser.

Amming: Opplysninger vedrørende amming mangler.

Se Makrolider. Fare for legemiddelinteraksjoner, se Direktoratet for medisinske produkters interaksjonssøk.