Karfilzomib

Karfilzomib er en proteasomhemmer som er et derivat av epoksomicin, en naturlig forekommende proteosomhemmer initialt utvunnet fra bakterien actinomycete. Karfilzomib binder irreversibelt til og inhiberer chymotrypsin-lignende aktivitet av 20S-proteasomet, et enzym som er ansvarlig for nedbrytning av en rekke cellulære proteiner. Hemming av proteasom-formidlet proteolyse fører til stans i cellesyklus, induksjon av apoptose og inhibisjon av tumorvekst.

Etter intravenøs infusjon gjennomgår karfilzomib en rask og omfattende metabolisme. Halveringstiden er kort, under 30-60 minutter. Karfilzomib metaboliseres hovedsakelig via ekstrahepatisk peptidase- og epoksidhydrolase-aktivitet. Det er derfor ikke sannsynlig at karfilzomib påvirkes av samtidig administrasjon av cytokrom P450-hemmere og -induktorer. Metabolittene utskilles i urinen. For detaljer, se SPC.

Myelomatose

Karfilzomib administres intravenøst som en 10-minutters infusjon to påfølgende dager hver uke i tre uker, etterfulgt av en 12-dagers hvileperiode. Startdose er 20 mg/m² (maksimumsdose 44 mg) i syklus 1 på dag 1 og 2 (se SPC). Antiviral profylakse skal vurderes hos pasienter som behandles med karfilzomib for å redusere risikoen for reaktivering av bl.a. herpes zoster. Tromboseprofylakse er også anbefalt.

Toksisitet: Begrenset erfaring.

Klinikk: Hypotensjon, redusert nyrefunksjon, trombocytopeni og lymfopeni er rapportert. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

De mest alvorlige bivirkningene er hjertetoksisitet, pulmonal toksisitet, pulmonal hypertensjon, dyspné, hypertensjon inkludert hypertensiv krise, akutt nyresvikt, tumorlysesyndrom, infusjonsreaksjoner, trombocytopeni, levertoksisitet, posterior reversibel encefalopati-syndrom (PRES - tidl. reversibel posterior leukencefalopati syndrom) og trombotisk trombocytopen purpura (TTP)/hemolyttisk uremisk syndrom (HUS).

De vanligste bivirkningene (> 20 %) er anemi, fatigue (utmattelse), diaré, trombocytopeni, kvalme, pyreksi, dyspné, luftveisinfeksjon, hoste og perifert ødem.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig fosterskadelig effekt. Amming: Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet under og i minst to dager etter behandling med karfilzomib.

Tumorlysesyndrom og eller renal toksisitet - tilstrekkelig hydrering er nødvendig. Monitorering av kalium.

Ettersom lenalidomid benyttes i kombinasjon med karfilzomib, må man være særlig oppmerksom på kravene til graviditetstesting og prevensjon.

Kvinner som ammer.

Ettersom karfilzomib administreres i kombinasjon med andre legemidler (spes. lenalidomid), se preparatomtalene for disse legemidlene med henblikk på ytterligere kontraindikasjoner.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi.

Blodbildet, spesielt trombocytter.

Prevensjon, bivirkninger. Se SLV interaksjonssøk.

Nye metoder: Karfilzomib

1. Karfilzomib (Kyprolis): Behandling av myelomatose
2. Karfilzomib (Kyprolis) og deksametason: Behandling av myelomatose (benmargskreft)
3. Daratumumab (Darzalex), karfilzomib (Kyprolis) og deksametason: Kombinasjonsbehandling ved tilbakefall av myelomatose
4. Isatuksimab: kombinasjonsbehandling med karfilzomib og deksametason ved myelomatose etter minst en tidligere behandling