Karbamazepin

Hemmer spenningsstyrte natriumkanaler i den nevronale cellemembranen på lignende måte som fenytoin. Påvirker paroksysmal smerte.

Biotilgjengelighet: Tabletter, mikstur: 70–80 %, stikkpiller: 60 %, depottabletter: 60–70 %. Biotilgjengeligheten kan øke noe ved samtidig inntak av mat. Metaboliseres nesten fullstendig i leveren ved CYP3A4, og har en aktiv metabolitt, 10-11-karbamazepinepoksid, og metabolitter utskilles hovedsakelig via nyrene. Er gjenstand for autoinduksjon ved langtidsbehandling (1–2 uker eller lengre). Halveringstiden er 25–60 timer etter en enkeltdose, 15–20 timer ved langtidsbehandling, 9–10 timer ved samtidig bruk av andre enzyminduserende legemidler (fenobarbital, fenytoin, rifampicin og naturlegemidlet johannesurt).

Fokale anfall og generaliserte tonisk-kloniske anfall. Trigeminusnevralgi. Nevralgiske smerter. Krampebeskyttelse ved alkoholabstinens. Manisk depressiv lidelse.

Etablert terapeutisk serumkonsentrasjon, se Tabell: Antiepileptika. Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.

• Epilepsi. Dosen bør økes gradvis for å unngå initiale bivirkninger. Dosejustering etter innledende behandling kan være nødvendig pga. autoinduksjon.
  Standardpreparatene bør gis 3 ganger i døgnet. Depotpreparatene kan doseres 2 ganger og gir likevel jevnere serumkonsentrasjoner. Serumkonsentrasjoner er veiledende (se Tabell: Antiepileptika. Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder), dosering først og fremst etter klinisk effekt.
  • Voksne: Innledningsvis 100 mg × 2, gradvis økning med 100 mg hver 3. dag inntil optimal effekt. Vedlikeholdsdosen ligger rundt 600–1200 mg daglig, av og til noe høyere.
  • Barn: Innledningsvis 1–2 mg/kg kroppsvekt × 2 (× 3 ved mikstur), gradvis økning som for voksne, til vedlikeholdsdose på 10–20 mg/kg kroppsvekt/døgn.
• Trigeminusnevralgi: Gradvis økning fra 100 mg × 2 til 600–1200 mg daglig.
• Alkoholabstinens: 400–600 mg initialt (ikke depotformulering, ev. mikstur), deretter 200 mg × 3 i 7–10 dager.

Toksisitet: Barn: 200–400 mg gir som regel lett, 500–600 mg moderat og > 1400 mg alvorlig til svært alvorlig forgiftning. 2–2,4 g til 14-åring ga moderat forgiftning.
Voksne: 1,2–2,4 g gir som regel lett, 3–10 g moderat til alvorlig og > 10 g alvorlig til svært alvorlig forgiftning. Serumkonsentrasjoner: 50–85 mol/liter forventes lett, > 100 mol/liter moderat og > 170 mol/liter alvorlig til svært alvorlig forgiftning.

Dårligere korrelasjon mellom serumkonsentrasjon og forgiftningsgrad hos barn. Ved store inntak kan absorpsjonen bli så forsinket (bezoardannelse) at serumkonsentrasjonen fortsetter å stige i 1–3 døgn etter inntak.

Klinikk: Ved lett forgiftning: Kvalme, svimmelhet, somnolens, dobbeltsyn, dysartri, ataksi, sterk uro, tremor, ev. nystagmus, ufrivillige bevegelser og takykardi. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper, respirasjonsdepresjon, elektrolyttforstyrrelser, hypotensjon, arytmier, AV-blokk, kardiogent sjokk og hjertestans. Risiko for tofaset forløp etter latens.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull. Vurder ventrikkeltømming også mange timer etter inntak. Gjentatt kulldosering i minst 24 timer etter inntak hvis indisert. Sterkt urolige pasienter kan gjøre behandlingen vanskelig. Vurder beskyttende omgivelser og behandling på flatseng ved uttalt uro/ataksi. Symptomatisk behandling. Følg ev. serumkonsentrasjonen.

Konsentrasjonsavhengige bivirkninger forekommer ofte i starten av behandlingen, særlig ved høy dosering og hos eldre. Vanligst er tretthet, svimmelhet, koordinasjonsvansker og hodepine. Synsforstyrrelser med akkomodasjonsvansker og diplopi er ikke uvanlig. Gastrointestinale symptomer i form av kvalme og av og til forstoppelse eller diaré forekommer. Eksantem er vanlig og Stevens–Johnsons syndrom kan opptre. Bloddyskrasier/beinmargsdepresjon er rapportert, likeens alvorlig leveraffeksjon. Karbamazepin kan sannsynligvis bidra til å utvikle osteoporose ved langtidsbehandling. Hyponatremi kan utvikle seg hos noen pasienter. Den er vanligvis lett og er da sannsynligvis uten klinisk betydning. Arytmi kan forekomme, særlig hos eldre.

Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi. Graviditet: Kan gi fosterskade, delvis av lignende type som fenytoin, men også nevralrørsdefekter (0,5–1 %). Amming: Kan brukes av ammende.

Eldre. Kardiovaskulær sykdom. Lever- og nyresykdom. Seponering må skje gradvis unntatt ved allergiske reaksjoner. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMPs interaksjonssøk.

Porfyri. Tidligere bloddyskrasier/beinmargsdepresjon. AV-blokk.

Klinisk kontroll spesielt i innledningsfasen. Serumkonsentrasjonsmåling.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Symptomer på bloddyskrasier. Bivirkninger. Graviditet. Nedsatt effekt av hormonell antikonsepsjon.