Kanagliflozin

For utfyllende legemiddelomtale, se SGLT2-hemmere og SPC.

T_maks 1–2 timer, biotilgjengelighet ca. 65 % og T_½ ca. 10–13 timer. Metaboliseres hovedsakelig to inaktive glukuronidmetabolitter. Elimineres hovedsakelig via feces, øvrig renalt.

Se også SGLT2-hemmere.

Anbefalt startdose er 100 mg en gang daglig. Kan økes til 300 mg en gang daglig ved eGFR ≥ 60 ml/min/1,73 m². Behandling med kanagliflozin skal ikke innledes ved moderat nedsatt nyrefunksjon (eGFR < 60 ml/min/1,73 m²) og behandlingen skal seponeres ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (eGFR < 45 ml/min/1,73 m²). Kanagliflozin er ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon og frarådes derfor brukt til disse pasientene. Tablettene tas fortrinnsvis før dagens første måltid, svelges hele.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 200 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: < 1000 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk: GI-symptomer. Hypoglykemi kan forekomme, først og fremst i kombinasjon med andre antidiabetika. Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: For terapeutiske brukere vil det være aktuelt å følge blodsukkeret hjemme. Symptomatisk behandling.

Sammenlignet med andre orale og injiserbare diabetesmidler er SGLT₂-hemmere, spesielt kanagliflozin, assosiert med økt risiko for amputasjon.

UpToDate: Sodium-glucose cotransporter 2 inhibitors for the treatment of hyperglycemia in type 2 diabetes mellitus. Amputations. Sist oppdatert 27.08.2025.

Relis: Økt risiko for amputasjoner ved bruk av SGLT-2-hemmere? Publisert: 28.02.2017.