Interferon beta-1, peginterferon beta-1

Immunmodulerende og antivirale egenskaper.

Biotilgjengeligheten er 50 % ved subkutan, høyere ved intramuskulær, tilførsel. Data for metabolisme mangler. Halveringstid ca. 5 timer.

Oppegående pasienter med sikker MS og minst 2 episoder med forverring siste 2 år, etterfulgt av full eller delvis tilbakegang av symptomene.

Anbefalt dosering varierer for de ulike preparatene. Behandling stanses ved jevn forverring av symptomene over 6 måneder eller ved 3 eller flere episoder med forverring per år. Ca. 30 % av pasientene vil i løpet av 2 år utvikle antistoffer mot interferon beta‑1b. Det er fortsatt uklart hvilken klinisk betydning dette har, og om dette automatisk bør medføre seponering. Behandlingen bør startes av lege som har erfaring med behandling av sykdommen.

Vanligst er influensalignende symptomer som feber og myalgier, leukopeni, trombocytopeni, anemi, økning i leverenzymer. Sentralnervøse bivirkninger er også rapportert f.eks. depresjon, angst, emosjonell labilitet, depersonalisering, kramper og selvmordsforsøk. Trombotisk mikroangiopati (TMA), inkludert dødelige tilfeller, og nefrotisk syndrom er registrert. Anafylaktoide reaksjoner. Rubor på innstikkstedet.

Som for Interferoner, se nedenfor.

Felles for Interferoner:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Inaktiveres i mage-tarm-kanalen. 

Klinikk for gruppen: Influensalignende symptomer, feber, slapphet, muskelsmerter, takykardi, hypotensjon, brekninger, svimmelhet, hyperkalsemi, hypokalemi og ev. lever- og nyrepåvirkning. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger. 

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.

Graviditet: Spontanaborter er rapportert i kontrollerte studier. Høye doser har ført til abort hos aper. Amming: Overgang til morsmelk er minimal pga. høy molekylvekt. Liten sannsynlighet for absorpsjon av intakt peptid fra barnets mage-tarm-kanal. Manglende erfaring tilsier forsiktighet med bruk hos ammende.

Krampetilstander. Depresjon. Beinmargsdepresjon og leversykdom.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2014) om risiko for trombotisk mikroangiopati og nefrotisk syndrom.

Pasienten skal ha symptombehandling, grundig informasjon og nær oppfølging av spesialist i nevrologi. Se etter symptomer på trombotisk mikroangiopati (TMA) og nefrotisk syndrom. Kontroller nyrefunksjon.

Pegylert interferon beta-1a (Plegridy): Til behandling av multippel sklerose (MS)