For mer informasjon, se også gruppeomtale Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon

Selektiv GnRH-antagonistanalog (gonadotropinfrisettende hormonantagonist). Hemmer frigjøring av FSH og LH uten initial stimulering ved at degareliks bindes kompetitivt og reversibelt til GnRH-reseptorer i hypofysen som i sin tur medfører suppressjon av testosteronfrigjøring fra testes.

Eliminasjonen er bifasisk med median terminal halveringstid på ca. 43 dager for startdosen og ca. 28 dager for vedlikeholdsdosen. Den lange halveringstiden etter subkutan administrering er en konsekvens av en meget langsom frigjøring fra depotet dannet på injeksjonsstedet. Legemidlets farmakokinetikk påvirkes av dets konsentrasjon i injeksjonsvæsken. Degareliks undergår vanlig peptiddegradering via det hepatobiliære systemet og utskilles primært som peptidfragmenter i feces. Ingen signifikante metabolitter i plasma er detektert etter subkutan injeksjon. In vitro-studier har vist at degareliks ikke er et substrat for det humane CYP450-systemet. Hos friske menn utskilles ca. 20–30 % renalt og ca. 70–80 % utskilles via det hepatobiliære systemet.

GnRH-antagonist for bruk hos voksne mannlige pasienter:

• Til behandling av avansert hormonavhengig prostatakreft.
• Til behandling av høyrisiko lokalisert og lokalavansert hormonavhengig prostatakreft i kombinasjon med stråleterapi.
• Som neoadjuvant behandling før stråleterapi ved høyrisiko lokalisert eller lokalavansert hormonavhengig prostatakreft.

Startdose: 240 mg, settes abdominalt som to subkutane injeksjoner á 120 mg. Vedlikeholdsdose: 80 mg settes abdominalt som én subkutan injeksjon. Første vedlikeholdsdose bør gis én måned etter startdosen. Administreres deretter månedlig. Injeksjonsstedet bør varieres.

Som for Enzyminhibitorer, se nedenfor.

Fra omtale av Enzyminhibitorer:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Relativt lav akutt toksisitet.
Klinikk for gruppen: Gastrointestinale symptomer, hodepine, ev. takykardi, hypertensjon og leverpåvirkning. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Se gruppeomtalen Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon.

Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon, grunnet manglende erfaring i denne pasientgruppen. Langvarig androgen deprivasjonsbehandling kan forlenge QT-intervallet. Nytte-risiko-forholdet hos pasienter med kjent forlenget QT-intervall, pasienter med risikofaktorer for «torsades de pointes» i anamnesen eller pasienter som samtidig bruker andre legemidler som kan forlenge QT-intervallet må vurderes nøye. Det kan forventes at langvarig testosteronsuppresjon hos menn vil påvirke bentettheten. Redusert glukosetoleranse er sett hos menn som er orkiektomert eller menn som har blitt behandlet med GnRH-analog. Utvikling eller forverring av diabetes kan forekomme.

Terapeutisk effekt bør monitoreres ved kliniske parametre og PSA-nivå. Suppresjon av testosteron inntreffer umiddelbart etter administrering av startdosen. 96 % av pasientene oppnår plasma-testosteronnivå tilsvarende medisinsk kastrasjon etter tre dager, og 100 % etter én måned. Langtidsbehandling med vedlikeholdsdose i inntil ett år viser at 97 % av pasientene har vedvarende supprimert testosteronnivå. Dersom pasientens kliniske respons framstår som suboptimal, bør det kontrolleres at serumnivået av testosteron fortsatt er tilstrekkelig supprimert. Siden degareliks ikke induserer forbigående stigning av testosteronnivået, er det ikke nødvendig å legge til andre antiandrogener ved behandlingsstart.