Gentamicin

Felles for Aminoglykosider:

Aminoglykosider har en rask og bredspektret baktericid effekt på aerobe bakterier, men er også blant de mest toksiske antibiotika. Aminoglykosidene hemmer bakterienes proteinsyntese, og de har i tillegg en destabiliserende virkning på yttermembranen hos gramnegative bakterier. Bakteriedrapet er konsentrasjonsavhengig slik at høy dosering gir økt behandlingseffekt, men dette må veies mot faren for bivirkninger og et forholdsvis smalt terapeutisk vindu. Høye konsentrasjoner av aminoglykosider finnes bare i renale cortex og i det indre øret. Dette kan forklare risikoen for nefro- og ototoksisitet. Ved klinisk bruk anbefales måling av serumkonsentrasjoner for å optimalisere behandlingen og unngå bivirkninger. Aminoglykosidene elimineres via nyrene med liten effekt på tarmfloraen, og dette fører til at midlene har en relativt liten økoskygge (se Om bruk av antimikrobielle midler). Resistens mot aminoglykosider (inkludert kryssresistens) er vanlig i mange land, men i Skandinavia er dette foreløpig lite utbredt bortsett fra hos enterokokker.

Baktericid effekt mot en rekke aerobe og fakultative mikrober. I Norge er langt de fleste stammene innenfor enterobakteriene, Pseudomonas aeruginosa og Staphylococcus aureus følsomme.

Biotilgjengeligheten er 100 % ved intramuskulær tilførsel. Diffunderer hovedsakelig til ekstracellulære væsker unntatt cerebrospinalvæsken. Penetrerer heller ikke betente meninger. Høye konsentrasjoner i indre øret. Akkumuleres i vev, særlig i nyrene. Metaboliseres ikke. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden er 2-3 timer.

Alvorlige infeksjoner forårsaket av aminoglykosidfølsomme mikrober. Inngår i standardregime sammen med penicilliner ved empirisk sepsisbehandling i sykehus, og som del av kombinasjonsregimer ved visse typer endokarditt og graftinfeksjoner. Gentamicin brukes også som lokalbehandling ved ortopediske infeksjoner (se spesiallitteratur).

Bør bare brukes i sykehus og etter gjeldende retningslinjer.

1. Normal nyrefunksjon
   1. Voksne: 6-7 mg/kg × 1. Ved BMI > 25 bør doseringen være lavere og dosering > 600 mg er sjeldent indisert. Se kalkulator for vektjustert dosering.Hos eldre redusert dose
   2. Barn: 7 mg/kg × 1. Ved manglende klinisk effekt eller resistente mikrober kan man med serumkonsentrasjonsmåling dosere inntil 10 mg/kg × 1
2. Nedsatt nyrefunksjon
   1. Dosering ved nedsatt nyrefunksjon er en spesialistoppgave

Kontroll av dosen: Serumkonsentrasjonsmålinger etter 4. dose og deretter 2-3 ganger per uke. Høyere konsentrasjon gir risiko for ototoksiske og nefrotoksiske bivirkninger.

Ved dosering én gang daglig bør bunnkonsentrasjonen være under 0,5 mg/l og konsentrasjonen etter 8 timer mellom 1,5 og 5 mg/l.

Toksisitet: Barn: 90 mg til prematurt barn (1,8 kg) ga reversibel nyrepåvirkning og 40 mg til barn 6 måneder ga ingen symptomer.

Klinikk og behandling: Se Aminoglykosider nedenfor.

Felles for Aminoglykosider:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Se de ulike virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Hørsels- og nyrepåvirkning er hovedproblemet.

Andre symptomer er tinnitus, svimmelhet, ev. nevromuskulær blokkade ved svært store doser.

Behandling for gruppen: Unngå dehydrering. Følg nyrefunksjonen. Kontroller hørsel. Symptomatisk behandling.

Felles for Aminoglykosider:

Vanlige: Kløe og utslett. Proteinuri, stigning i serumkreatinin og urea. Vestibularispåvirkning med kvalme, svimmelhet og balanseforstyrrelser. Potensielt alvorlige: Konsentrasjonsrelatert skade av nyretubuli, vestibularisapparatet og hørselen. Nefrotoksisitet forekommer hyppig, men er som oftest reversibel. I sjeldne tilfeller er nyretoksisitet manifest først etter avsluttet behandling. Et Fanconilignende syndrom (proksimal renal tubulær dysfunksjon) kan også forekomme. Ototoksisiteten (vestibularis, hørsel) er vanligvis irreversibel, men forekommer sjeldnere. Nevromuskulær blokade- og perifer nevropati er ikke så vanlig og sees først og fremst hos pasienter med underliggende risiko. Mest potent er neomycin og streptomycin. Anemi, levkopeni, trombocytopeni og akutt forvirringstilstand forekommer sjelden. Svært sjelden alvorlige hudreaksjoner som Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse. Det må påregnes full kryssallergi innen gruppen. Aminoglykosider kan gi hypomagnesemi, særlig hos eldre. Injeksjonsvæsken kan inneholde sulfitt, forsiktighet hos astmatikere pga. økt risiko for sulfittintoleranse som kan gi hypersensitivitetsreaksjoner hos enkelte.

Felles for Aminoglykosider:

Sterkt nedsatt nyrefunksjon, nylig behandling med aminoglykosider eller cisplatin.

Felles for Aminoglykosider:

Graviditet: Kan skade fosterets 8. hjernenerve. Må bare brukes i nødsfall og over kortest mulig tidsrom, med nøyaktig kontroll av plasmakonsentrasjonen.

Amming: Liten absorpsjon fra barnets tarmkanal. Risiko for påvirkning av barnet ved amming er liten ved bruk av terapeutiske doser. Nyere aminoglykosider bør brukes med forsiktighet pga. liten klinisk erfaring hos ammende.

Felles for Aminoglykosider:

Risiko for toksiske reaksjoner er størst hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, eldre (over 60 år) og dehydrerte som får høye doser og behandles over lang tid. Vær spesielt oppmerksom ved behandling av pasienter med stigende kreatinin. Stabilt redusert nyrefunksjon håndteres med dosereduksjon. Aminoglykosider kan forverre muskelsvakhet og bør brukes med forsiktighet hos pasienter med nevromuskulære lidelser som f.eks. myasthenia gravis, Parkinsons sykdom eller botulisme hos spedbarn. Informer anestesiavdeling før en operasjon hvis pasienten får et aminoglykosid.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.