Roflumilast er en selektiv hemmer av fosfodiesterase 4-isoenzymer. Dette gir antiinflammatorisk effekt via hemmet nedbrytning av cAMP. Man har lenge hatt mistanke til at denne mekanismen også kunne forklare den moderate antiinflammatoriske effekten man ser hos en annen fosfodiesterase-hemmer, nemlig teofyllin. Hos pasienter med kols vil roflumilast redusere antall inflammasjonsceller (nøytrofile, eosinofile, lymfocytter) i sputum og likens konsentrasjonen av inflammasjonsmarkører. Studier har vist effekt i form av 15-20 % reduksjon i moderate til alvorlige forverringer ved kols.

Biotilgjengelighet er ca. 80 %. Omdannes til den aktive metabolitten roflumilast-N-oksid via CYP3A4 og CYP1A2. Plasmahalveringstiden er ca. 18 timer for roflumilast og ca. 30 timer for den aktive metabolitten. 70 % blir skilt ut i urin, 20 % i fæces, som inaktive metabolitter.

Antiinflammatorisk vedlikeholdsbehandling for å redusere antall forverringer hos pasienter med alvorlig kols (postdilatatorisk FEV₁ < 50 % av forventet), kronisk bronkitt (hoste og oppspytt) og gjentatte eksaserbasjoner. Brukes i tillegg til bronkodilaterende vedlikeholdsbehandling.

Peroral dosering. 500 µg en gang daglig og til samme tid hver dag. Det kan være behov for flere ukers behandling for å se effekt. For å unngå plagsomme bivirkninger ved oppstart kan man bruke startdose 250 µg en gang daglig.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: GI-symptomer, hodepine, svimmelhet, palpitasjoner, kaldsvetting og hypotensjon.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Vekttap, diaré, kvalme, magesmerter, hodepine, søvnvansker. De fleste bivirkninger er milde og gir seg etter noen uker.

Erfaring med bruk hos gravide og ammende mangler.

Bør ikke brukes samtidig med teofyllin. Pasienter med psykiatriske symptomer og spesielt depresjon bør ikke få roflumilast. Selvmordstanker og sjeldne tilfelle av selvmord er beskrevet.

Alvorlige immunologiske sykdommer/ defekter, alvorlige akutte infeksjoner, kreft (unntatt basalcellecarcinom), herpes zoster, viral hepatitt, tuberkulose og hos pasienter med immunsuppressiv behandling inkludert vedlikeholdsbehandling med perorale glukokortikoider (unntatt kortvarig systemisk behandling med glukokortikoider).

Vektkontroll og målrettete spørsmål om suicidale tanker.