Felles for Antiandrogener til onkologisk bruk:
Antiandrogene forbindelser med ikke-steroid struktur som virker som kompetitive reseptorblokkere (bikalutamid, flutamid, enzalutamid, apalutamid og darolutamid) eller som androgensyntesehemmere (abirateron).
Farmakokinetiske parametre er ufullstendig dokumentert og utført kun med flutamid i monoterapi. Absorberes raskt og fullstendig ved peroral tilførsel. Metaboliseres i stor grad via CYP1A2 til aktiv hovedmetabolitt (2-hydroksyflutamid) som bidrar i betydelig høyere grad til den farmakologiske effekten enn modersubstansen. Plasmakonsentrasjonen av 2-hydroksyflutamid er ca. 30 ganger høyere enn av modersubstansen. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden i plasma er ca. 8 timer for flutamid og ca. 9 timer for den aktive metabolitten.
Felles for Antiandrogener til onkologisk bruk:
Brukes i behandling av prostatakreft, for mer detaljert bruk vises det blant annet til «Nasjonale faglige retningslinjer for behandling av prostatakreft, sist oppdatert 17.11.2020» samt underkapitlene til de respektive medikamentene. Hovedbehandlingen ved metastasert prostatakreft består i livslang kjemisk kastrasjon enten ved GnRH antagonister eller GnRH analoger. Alternativt kirurgisk kastrasjon med bilateral orkidektomi (dette gjøres i praksis ikke lenger). Kastrasjonsbehandlingen kontinueres selv ved kastrasjonsresistent prostatakreft som defineres som sykdomsprogresjon på tross av s-testosteron i kastrasjonsnivå (<1.7 ng/L). GnRH analoger vil alene gi en initial økning av s-testosteron som kan føre til en forbigående oppblussing av sykdomssymptomene. For å motvirke dette kombineres behandlingen innledningsvis med første generasjon antiandrogen (bikalutamid eller flutamid).
Kort oppsummert er endokrinbehandling ved prostatakreft aktuelt ved følgende indikasjoner:
- Neoadjuvant/adjuvant behandling med enten GnRH-analog + første generasjon antiandrogen eller GnRH antagonist konkomitant med kurativ strålebehandling ved intermediær eller høyrisiko prostatakreft i henholdsvis 6 mnd eller minst 2 år. Ved ekstra høy risiko og lokoregional prostatakreft anbefales strålebehandling kombinert med kastrasjon + abirateron i 2 år. Øker totaloverlevelsen.
- Androgen blokade kan også kombineres med «salvage strålebehandling».
- Metastatisk hormonfølsom prostatakreft (GnRH analog/antagonist, + eventuelt tillegg av abirateron alternativt monoterapi med bikalutamid).
- Kastrasjonsresistent prostatakreft. Kjemisk kastrasjon + enzalutamid, zytiga eller apalutamid.
1 tablett tre ganger i døgnet med 8 timers intervall. Behandlingen bør starte ca. 4 dager før behandlingen med GnRH-analogen for å motvirke oppbluss av sykdommen. Total androgen blokade: Behandling bør pågå inntil progresjon av sykdommen. Neoadjuvant behandling: Behandlingen startes 2–3 måneder før strålebehandling og fortsetter under hele stråleterapien. Ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon, se spesiallitteratur.
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Økt risiko hos pasienter med leversykdom.
Barn: < 250 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksen: Rapportert om overlevelse uten sekveler etter enkeltdose på 5 g.
Klinikk: Leverpåvirkning, gastrointestinale symptomer, hodepine og tretthet. Ev. antabuslignende symptomer og methemoglobinemi. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Se gruppeomtalen under. Dessuten alvorlige fotosensitivitetsreaksjoner i huden.
Felles for Antiandrogener til onkologisk bruk:
De vanligste bivirkningene ved ovennevnte hormonbehandling er tretthet, svette og hetetokter, nedsatt libido og impotens. Gynekomasti ses spesielt hvis en kun gir første generasjons antiandrogen alene. Disse får gjerne profylaktisk strålebehandling mot brystene før oppstart behandling for å redusere risikoen for denne bivirkningen.
Andre bivirkninger: Anemi, ødem, anoreksi, dyspepsi, kvalme, diaré, svimmelhet, kløe, økning i levertransaminaser/hepatitt. Forandret hårvekst.
Felles for Antiandrogener til onkologisk bruk:
Obs. ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Overfølsomhet ved tidligere bruk.
Nedsatt leverfunksjon, redusert nyrefunksjon. Kun indisert til bruk hos menn. Forsiktighet ved redusert hjertefunksjon pga. risikoen for væskeretensjon. Pasienter som har galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktase-mangel) eller glukose-galaktase-malabsorbsjon skal ikke bruke flutamid.