Fenfluramin

Øker ekstracellulært serotonin og stimulerer flere serotoninreseptorer, bl.a. 5-HT1D, 5-HT2A og 5-HT2C. Fenfluramin virker også som positiv modulator av sigma-1-reseptoren. Disse effektene påvirker GABAerg hemming i sentralnervesystemet og gir en anfallsforebyggende effekt.

Maksimal plasmakonsentrasjon etter 3–5 timer. Halveringstid ca. 20 timer. Metaboliseres i stor grad, hovedsakelig via CYP1A2, CYP2B6 og CYP2D6, til den aktive metabolitten norfenfluramin. Fenfluramin og metabolitter utskilles hovedsakelig i urin (> 90 %).

Tilleggbehandling av epileptiske anfall forbundet med Dravets syndrom og Lennox-Gastauts syndrom hos pasienter ≥ 2 år.

Behandling bør initieres og følges opp av lege med erfaring i behandling av epilepsi.

Forskrives og utleveres i henhold til Finteplaprogrammet for begrenset tilgang, se SPC pkt. 4.4.

Voksne og barn ≥ 2 år:

* Ved Dravets syndrom kan dosen økes videre etter klinisk respons, inntil maksimal anbefalt dose. Saktere og individuell opptrapping er ofte aktuelt. Serumkonsentrasjonsmålinger anbefales i opptrapping og oppfølging av behandlingen.Ved Lennox-Gastauts syndrom anbefales opptrapping til vedlikeholdsdosen på dag 14, så langt den tolereres.

Merk:

• Hos pasienter som ikke bruker stiripentol, kan dosen ved behov titreres raskere, med doseøkning hver 4. dag.
• Stiripentol-regimet gjelder kun ved behandling av Dravets syndrom.

For detaljer om dosekontroll av beregnet dosevolum, se SPC (lenke til DMP legemiddelsøk).

Ved seponering bør dosen reduseres gradvis for å redusere risikoen for økt anfallsfrekvens og status epilepticus.

Nedsatt leverfunksjon: Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon uten samtidig stiripentol er maksimal dose 0,2 mg/kg × 2 (maks. 17 mg/døgn). Kombinasjon med stiripentol anbefales ikke ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Aorta- eller mitralklaffsykdom. Pulmonal arteriell hypertensjon. Samtidig bruk av MAO-hemmere eller bruk i løpet av siste 14 dager.

Redusert appetitt, fatigue, diaré og somnolens er blant de vanligste bivirkningene. Vekttap, oppkast, obstipasjon, ataksi, letargi, unormal atferd, irritabilitet og andre atferds- og stemningsendringer kan forekomme.

Fenfluramin kan gi hjerteklaffsykdom og pulmonal arteriell hypertensjon. Serotonergt syndrom kan forekomme, særlig ved samtidig bruk av andre serotonerge legemidler. Mydriasis og vinkelblokkglaukom er rapportert.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Barn: inntil 0,5 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer. 160-440 mg til 2½-3-åringer ga etter ventrikkeltømming alvorlig forgiftning. 720 mg til 1½-åring samt 1200 mg til 5-åring ga letal forgiftning. 1600 mg til 17-åring og 2000 mg til 13-åring ga dødsfall.

Voksne: 200-400 mg har gitt lett-moderat forgiftning. 400-1600 mg har gitt moderat til alvorlig forgiftning.

Klinikk: GI-symptomer, sløvhet, uro, tremor, takykardi, hyper- eller hypotensjon, hudrødme, feber og økt muskeltonus er vanlig. Store doser kan gi kramper, bevisstløshet og arytmier. Serotonergt syndrom kan oppstå, særlig i kombinasjon med andre serotonerge substanser. Se ev. Andre Antiepileptika nedenfor.

Behandling: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Se Andre Antiepileptika nedenfor.

Felles for Andre antiepileptika:

Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.

Klinikk: CNS-fenomener dominerer.

Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.

Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.

Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).

Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.

Graviditet: Begrensede data. Dyrestudier indikerer ingen skadelige effekter. Bør unngås under graviditet som et sikkerhetstiltak.

Amming: Utskillelse i morsmelk ukjent. Dyrestudier indikerer mulig overgang av fenfluramin og metabolitter; risiko for spedbarn som ammes kan ikke utelukkes.

Fenfluramin kan gi hjerteklaffsykdom og pulmonal arteriell hypertensjon. Se Kontroll og oppfølging.

Redusert appetitt og vekttap kan være doseavhengig. Nytte og risiko bør vurderes særskilt hos pasienter med tidligere anorexia nervosa eller bulimia nervosa.

Vær oppmerksom på serotonergt syndrom ved samtidig behandling med andre serotonerge legemidler. Ved symptomer bør dosereduksjon eller seponering av fenfluramin og/eller andre serotonerge legemidler vurderes.

Fenfluramin kan gi somnolens. Økt anfallsfrekvens kan forekomme og kan nødvendiggjøre dosejustering eller seponering.

Akutt synsreduksjon eller uforklarlige øyesmerter kan være tegn på vinkelblokkglaukom; ved akutt synsreduksjon skal behandlingen seponeres.

Ekkokardiografi skal utføres før behandlingsstart for å utelukke hjerteklaffsykdom og pulmonal arteriell hypertensjon, hver 6. måned de første 2 behandlingsårene og deretter årlig. Et avsluttende ekkokardiogram bør utføres 3–6 måneder etter siste dose.

Ved patologiske klaffeforandringer eller funn som gir mistanke om pulmonal arteriell hypertensjon kreves nærmere kardiologisk vurdering og vurdering av fortsatt behandling. Ved bekreftet høy sannsynlighet for pulmonal arteriell hypertensjon anbefales seponering.

Vekt bør kontrolleres under behandlingen på grunn av risiko for redusert appetitt og vekttap.

DMP interaksjonssøk: Fenfluramin.

Samtidig stiripentol øker eksponeringen for fenfluramin betydelig, og krever lavere maksimaldose.

Sterke CYP1A2- eller CYP2B6-induktorer kan redusere effekten av fenfluramin, mens sterke CYP1A2- eller CYP2D6-hemmere kan øke eksponeringen og bivirkningsrisikoen.

Samtidig bruk av andre serotonerge legemidler øker risikoen for serotonergt syndrom. MAO-hemmere er kontraindisert under og de første 14 dagene før fenfluraminbehandling. Andre sentralnervøst dempende midler, inkludert alkohol, kan forsterke somnolens. Cyproheptadin kan redusere den antiepileptiske effekten av fenfluramin.

Andre farmakokinetiske interaksjoner er så langt lite undersøkt, derfor anbefales serumkonsentrasjonsmålinger for oppfølging av den enkelte pasient.

Behov for legekontakt ved symptomer på serotonergt syndrom, akutt synsreduksjon eller uforklarlige øyesmerter. Behandlingen skal ikke avsluttes brått uten avtale med lege.

Nye Metoder: Fenfluramin.