Felbamat

Antiepileptisk effekt ved et bredt spekter av anfallstyper. Flere virkningsmekanismer er fore-slått, bl.a. hemming av glutamaterge reseptorer og påvirkning av andre cellulære mål for å dempe eksitabilitet.

Absorpsjonen er ca. 90 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i leveren, til bl.a. en metabolitt som kan være levertoksisk. Metabolittene skilles hovedsakelig ut via nyrene. Halveringstid, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Felbamat kan indusere og hemme omdanningen av andre legemidler; vær obs på interaksjoner.

Tilleggsmedikasjon ved Lennox‑Gastauts syndrom hos voksne og barn over 4 år. Behandlingsresistent epilepsi med fokale anfall med eller uten sekundær generalisering hos voksne og barn over 14 år. Indikasjonsområdet begrenses av alvorlige bivirkninger.

• Voksne og barn over 14 år: Anbefalt startdose er 600–1200 mg/dag fordelt på 2–3 doser. Dosen kan økes med 600 mg/dag med 1–2 ukers mellomrom avhengig av klinisk respons inntil 3600 mg fordelt på 3–4 doser. Individuell dosering avhengig av komedikasjon.
• Barn mellom 4 og 14 år: Anbefalt startdose er 7,5–15 mg/kg/dag fordelt på 2–3 doser. Maksimal dose er 45 mg/kg/dag fordelt på 3–4 doser. Individuell dosering avhengig av komedikasjon.

Serumkonsentrasjon, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Behandlingen skal startes av spesialist i nevrologi eller pediatri. Oppfølging bør skje under oppsyn av en spesialist i nevrologi eller pediatri.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Barn: < 300 mg forventer ingen eller lette symptomer. > 600 mg til sykehus.

Voksne: > 8 g til sykehus. Inntil 5 g forventer ingen til lett forgiftning. 12 g (i løpet av 12 timer) ga lett og 36 g ga alvorlig forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Andre Antiepileptika nedenfor.

Felles for Andre antiepileptika:

Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.

Klinikk: CNS-fenomener dominerer.

Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.

Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.

Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).

Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.

Hodepine, kvalme, søvnvansker, svimmelhet, somnolens, nedsatt appetitt, vekttap, oppkast, dobbeltsyn. Alvorlige hematologiske bivirkninger i form av trombocytopeni, levkopeni, pancytopeni, anemi, og aplastisk anemi (insidens ca. 1 per 4000) har vært rapportert. Levertoksisitet kan også forekomme, i blant i form av akutt leversvikt som har vært fatal i 30 % av tilfellene. Alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner kan oppstå, bl.a. anafylaktisk sjokk og Stevens–Johnsons syndrom.

Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Opplysninger mangler. Pga. mulig risiko for beinmargsdepresjon hos foster bør felbamat ikke gis til gravide.
Amming: Bør unngås hos ammende til erfaring foreligger.

Interaksjonsproblematikk. Samtidig som behandling med felbamat startes, reduseres dosen av karbamazepin, fenytoin, fenobarbital og valproat med 20–30 %. Redusert lever- og nyrefunksjon. Senere dosejusteringer av karbamazepin, fenytoin, fenobarbital og/eller valproat baseres på kliniske observasjoner og serumkonnsentrasjonsmålinger etter hvert som felbamatdosen økes.

Nedsatt leverfunksjon. Porfyri. Tidligere bloddyskrasi.

Pga. faren for hematologiske bivirkninger og levertoksisitet bør hemoglobin og blodcelleverdier, inkludert differensialtelling, og leverprøver kontrolleres før behandling startes og hver annen uke mens behandlingen pågår, samt i tre måneder etter seponering. Ved kliniske tegn som ekkymose, petekkier, blødning eller tegn på infeksjon eller anemi, skal blodcelletelling gjøres umiddelbart. Ved hemoglobinfall (< 10 g/100 ml), nøytropeni (< 1,5⋅10⁹/l) eller trombocytopeni (< 150⋅10⁹/l) skal behandlingen avsluttes og pasienten utredes med tanke på mulig aplastisk anemi. Risikoen for aplastisk anemi avtar etter ett år, og rutinemessige blodprøvekontroller kan da gjøres med lengre intervaller. Behandlingseffekten bør evalueres etter tre måneder. Hvis anfallssituasjonen ikke er klart bedret, bør preparatet seponeres gradvis.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Det er viktig at pasientene og ev. deres pårørende er informert om de kliniske faresignalene både ved beinmargsuppresjon og ved leversvikt. Graviditet. Amming. Prevensjon. Felbamat kan gi redusert effekt av peroral antikonsepsjon.