Etrasimod

Farmakoterapeutisk gruppe: Immunsuppressive midler, selektive immunsuppressive midler,
ATC-kode: L04AE05

Etrasimod er en sfingosin-1-fosfat (S1P)-reseptormodulator som binder til S1P-reseptor 1, 4 og 5
(S1P1,4,5) og er en balansert G-protein- og beta-arrestin-agonist av S1P1. Etrasimod har liten virkning
på S1P3 og ingen virkning på S1P2. Etrasimod fører til delvis og reversibel blokade av lymfocytters
evne til å forlate lymfoide organer. Dette reduserer antallet lymfocytter i perifert blod og minsker
derved antallet aktiverte lymfocytter i vevet.

Mekanismen bak den terapeutiske effekten til etrasimod ved ulcerøs kolitt er ikke kjent, men den kan
omfatte reduksjon av lymfocyttmigrering til steder med inflammasjon. Den etrasimod-induserte
reduksjonen av lymfocytter i perifer sirkulasjon har differensierte effekter på underpopulasjoner av
leukocytter, og medfører kraftigere reduksjon av celler som er involvert i den adaptive
immunresponsen som man vet er involvert i patologien ved ulcerøs kolitt. Etrasimod har minimal
innvirkning på celler som er involvert i den medfødte immunresponsen som bidrar til
immunovervåking.

T_maks ca 4 timer. Matinntak kan føre til svakt forsinket absorpsjon. Bindes i høy grad til humane plasmaproteiner (97,9 %), primært albumin. Etrasimod blir i høy grad metabolisert via CYP2C8 (38 %), CYP2C9 (37 %) og CYP3A4 (22 %) og i
mindre grad via CYP2C19 og CYP2J2. T_1/2 ca 30 timer. Primært eliminert via leveren, slik at omlag 80% utskilles i feces og kun 5 % i urin.

Til behandling av pasienter fra 16 år og eldre som har moderat til alvorlig, aktiv ulcerøs kolitt (UC), og som har hatt utilfredsstillende effekt, tapt effekt eller er intolerante overfor enten konvensjonell behandling eller et biologisk legemiddel.

Spesialistoppgave, se SPC.

Anbefalt dose er 2 mg etrasimod po én gang daglig.

DMP interaksjonssøk for L04AE05 etrasimod. Merk spesielt CYP2C8-, CYP2C9- og CYP3A4-hemmere og -induktorer, samt CYP2C9-polymorfisme og interaksjonspotensiale for en rekke hjertekarmedikamenter, spesielt antarrytmika.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Bradykardi og AV-blokk er rapportert. Forsterkning av rapporterte bivirkninger. Se Selektive immunsuppressiver nedenfor.

Behandling: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Følg EKG. Vurder hematologisk oppfølging. Atropin er førstevalg ved behandlingstrengende bradykardi. Se Selektive immunsuppressiver nedenfor.

Felles for Selektive immunsuppressiver:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Selektiv immunsuppresjon, beinmargsdepresjon og økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet (se virkningsmekanisme for de enkelte virkestoffene). Hud- og slimhinnereaksjoner. Levertoksisitet. Smerter ved injeksjonsstedet. Allergiske reaksjoner, også forsinkede og alvorlige. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Infeksjon (inkl herpes zoster), bradykardi, hypertensjon, hyperkolesterolemi, kvalme, UVI, NLVI, lymfopeni, leverbelastning, svimmelhet, hodepine, artralgi, synsforstyrrelser, diverse kardiale ledningsblokk.

For utdypende mht. bivirkninger, se SPC.

Graviditet: Det er begrenset mengde data på bruk av etrasimod hos gravide kvinner. Studier på dyr har vist
reproduksjonstoksisitet (se SPC pkt. 5.3). Klinisk erfaring med en annen
sfingosin-1-fosfat-reseptormodulator indikerte at det var dobbelt så høy risiko for alvorlige medfødte
misdannelser når den ble administrert under graviditet, sammenliknet med den generelle populasjonen.
Basert på erfaring hos mennesker kan etrasimod forårsake medfødte misdannelser ved administrering i
graviditetens første trimester. De begrensede data som er tilgjengelig for etrasimod hos mennesker
tyder på en økt risiko for uønskede graviditetsutfall. Etrasimod er derfor kontraindisert under graviditet
(se SPC punkt 4.3).
Etrasimod skal seponeres minst 14 dager før en planlagt graviditet (se SPC pkt. 4.4). Hvis en kvinne blir
gravid under behandlingen, må etrasimod seponeres umiddelbart. Kvinnen skal få medisinsk
rådgivning om risikoen for skadelige effekter på fosteret ved behandling, og oppfølgende
undersøkelser bør utføres.

Amming: Det er ukjent om etrasimod blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. En studie med lakterende rotter
tyder på at etrasimod utskilles i melk (se SPC pkt. 5.3). En risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes.
Etrasimod bør ikke brukes under amming.

Fertilitet: Effekten av etrasimod på human fertilitet er ikke evaluert. I dyrestudier ble det ikke observert negative
effekter på fertilitet (se SPC pkt. 5.3).

For siste oppdatert, se SPC.

• Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene
• Immunsvikt
• Pasienter som i løpet av de siste 6 månedene har hatt hjerteinfarkt, ustabil angina pectoris,
  slag, transient iskemisk anfall (TIA), dekompensert hjertesvikt som krevde
  sykehusinnleggelse, eller hjertesvikt i NYHA (New York Heart Association) klasse III/IV.
• Pasienter som har hatt eller har Mobitz type II annengrads eller tredjegrads atrioventrikulært blokk (AV-blokk), sinusknute dysfunksjon eller sinoatrialt blokk, med mindre pasienten har en fungerende pacemaker.
• Alvorlige aktive infeksjoner, aktive kroniske infeksjoner som hepatitt eller tuberkulose
• Aktive maligniteter
• Alvorlig nedsatt leverfunksjon
• Under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker sikker prevensjon

Bradyarytmi og forsinket atrioventrikulær overledning, infeksjoner inkl progressiv multifokal leukoencefalopati (PML), leverskade, økt blodtrykk, makulaødem, maligniteter, posterior reversibel encefalopati-syndrom (PRES), interaksjon med andre legemidler, CYP2C9-polymorfisme, respirasjonseffekter,

Se SPC for utdypende.

Bør få utlevert pakningsvedlegg. Prevensjon.

Pasienter som opplever svimmelhet etter å ha tatt etrasimod bør imidlertid la være å kjøre bil eller
bruke maskiner inntil svimmelheten har gått over (se SPC pkt. 4.8).

ID2023_087
Etrasimod (Velsipity)

UpToDate Etrasimod

Velsipity SPC