Etoposid

Se også Plantealkaloider

Hemmer av topoisomerase II. Cytostatisk effekt i S- og G₂-fase av cellesyklus.

Biotilgjengeligheten er ca. 50 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres til en viss grad i leveren ved hydroksylering via CYP3A4. Utskilles via nyrene delvis umetabolisert, og via gallen, i ca. like store mengder. Halveringstiden er 6–8 timer.

Testikkelkreft, småcellet lungekreft, akutte leukemier hos barn og voksne, maligne lymfomer, nevroblastom, rhabdomyosarkom, osteogent sarkom og germinalcellesvulster hos barn.

Etoposid kan gis både intravenøst og peroralt. Intravenøs tilførsel skal skje langsomt (over minst 30 minutter) som infusjon i tilstrekkelig stort volum for å hindre utfelling. Flere doseregimer brukes. Se spesiallitteratur.

For rask injeksjon kan gi blodtrykksfall. Anafylaktiske reaksjoner kan forekomme. Kvalme og brekninger er vanlig, men oftest ikke uttalt. Stomatitt. Beinmargstoksisitet med leukopeni og trombocytopeni er den viktigste og dosebegrensende bivirkning. Alopeci. Flebitt. Hepatotoksisitet. Lett nevropati.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Økt risiko ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon eller ved lavt s-albumin.
Barn: < 100 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk: Beinmargsdepresjon. Kvalme, oppkast og diaré initialt. Nevrologiske effekter. Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger. 

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Anafylaksiberedskap. Nedsatt lever- og nyrefunksjon fører til redusert eliminasjon og økte plasmakonsentrasjoner.

Blodbildet kontrolleres før og regelmessig under behandling. Lever- og nyrefunksjon kontrolleres før behandling.

Prevensjon under behandling. Observere tegn til infeksjon og blødninger.