Enoksaparin

Felles for Fraksjonerte (lavmolekylære) hepariner:

Fraksjonerte hepariner med gjennomsnittlig molekylvekt 4000–6000 (low molecular weight heparin - LMWH) skiller seg fra ufraksjonert heparin (gjennomsnittlig molekylvekt ca. 15 000) mht. antikoagulant effekt og farmakokinetikk. De inaktiverer faktor Xa analogt med standard heparin, men har mindre effekt på inaktivering av trombin og fører i terapeutiske doser bare til en meget moderat forlengelse av APTT. Effekten på blodplatefunksjonen er også mindre. Forholdet mellom antitrombotisk effekt og risiko for blødning er den samme som for standard heparin. De forskjellige preparater er ikke helt identiske mht. gjennomsnittlig molekylvekt eller antikoagulant effekt. Dette kan ha en viss betydning for antitrombotisk effekt.

Biotilgjengeligheten er opptil 100 % ved subkutan tilførsel. Metaboliseres i leveren ved desulfatisering og depolymerisering. Svakt aktive metabolitter. Utskilles via nyrene. Halveringstiden er 5–7 timer.

Felles for Fraksjonerte (lavmolekylære) hepariner:

Tromboseprofylakse ved kirurgi, hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag og indremedisinske pasienter med høy risiko for trombose. Behandling av ustabil angina pectoris, akutt dyp venetrombose og/eller lungeembolisme, sekundærprofylakse (3–6 måneder) hos pasienter etter akutt venøs trombose og kreft. Kan vurderes hos pasienter med akutt iskemisk cerebrovaskulær sykdom som bruker platehemmer. Antikoagulasjon ved hemodialyse og hemofiltrasjon.

Enoksaparin 1 mg tilsvarer 100 E anti‑Xa (= 100 IU).

• Primærprofylakse mot venøs trombose og lungeembolisme ved kirurgi: Profylakse kan starte pre- eller postoperativt (se ). Dosering er 2000 IU (20 mg) subkutant én gang i døgnet i 7–10 dager eller inntil mobilisering.
  Ved stor risiko for tromboembolisk komplikasjon, spesielt ortopedisk kirurgi gis 4000 IU (40 mg) én gang daglig i 7–11 dager. Ved innsetting av totalprotese i hofte eller kne bør en vurdere forlenget profylakse i 28–35 dager.
• Primærprofylakse mot venøs trombose og lungeembolisme hos indremedisinske pasienter: 4000 IU (40 mg) subkutant i 7–10 dager eller til mobilisering.
• Behandling av dyp venetrombose og lungeembolisme: 100 IU (1 mg)/kg kroppsvekt hver 12. time, alternativt 150 IU (1,5 mg)/kg kroppsvekt hver 24. time. Ved alvorlig trombose og blødningsrisiko bør dosering hver 12. time vurderes. (Se også Dyp venetrombose (DVT) og Lungeembolisme (LE).
  Dosering hos barn:
  • Nyfødte: 170 IU (1,7 mg)/kg hver 12. time
  • Barn > 2 måneder: 100 IU (1,0 mg)/kg hver 12. time
• Ustabil angina pectoris: 100 IU (1 mg)/kg kroppsvekt hver 12. time.

Felles for Fraksjonerte (lavmolekylære) hepariner:

Som for standard ufraksjonert heparin, men mindre tendens til heparinindusert trombocytopeni, mindre lipolyse og mindre tendens til osteoporose ved langvarig bruk (måneder).

Begrenset erfaring med overdoser. Se ev. Ufraksjonert heparin.

Felles for Fraksjonerte (lavmolekylære) hepariner:

Passerer ikke placenta eller over i morsmelk. Kan derfor benyttes av gravide og ammende.

Se ev. SPC for respektive preparat.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2017) om oppdatering av styrkeangivelse og doseringsregimer ved dyp venetrombose (DVT) / lungeemboli, samt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.