Dulaglutid

Legemidlet er en analog av glukagonlignende peptid-1 hvor aminosyresammensetningen er endret slik at inaktiveringen ved dipeptidylpeptidase-4 hemmes. Dette gir et suprafysiologisk nivå av GLP-1. Se også Inkretinmimetika. Dulaglutid er vist å redusere risiko for kardiovaskulære hendelser hos pasienter med kjent kardiovaskulær sykdom eller svært høy kardiovaskulær risiko. Se SPC for ytterligere informasjon.

I motsetning til naturlig GLP-1 er dulaglutid motstandsdyktig overfor nedbrydning via DPP-4 og har en stor størrelse som sinker absorpsjonen og reduserer den renale clearance. Dulaglutid-molekylet er konstruert for å forebygge Fcγ-reseptor-avhengig immunrespons og å redusere dets immunogene potensial. Absorpsjon: Etter subkutan administrasjon nås maksimale plasmakonsentrasjoner av dulaglutid i løpet av 48 timer. Steady state-plasmakonsentrasjon ble oppnådd etter 2 til 4 uker med én ukentlig administrasjon av dulaglutid (1,5 mg). Gjennomsnittlig absolutte biotilgjengelighet av dulaglutid etter subkutan administrasjon av enkeltdoser på 1,5 mg og 0,75 mg var hhv. 47 % og 65 %. Eliminasjon: Clearance av 0,75 mg og 1,5 mg dulaglutid ved steady state var 0,073 l/t og 0,107 l/t med en halveringstid på hhv. 4,5 og 4,7 dager.

Voksne og barn >10 år med utilstrekkelig kontrollert type 2-diabetes, som tillegg til diett og mosjon:

• Som monoterapi når metformin ikke kan benyttes pga. intoleranse eller kontraindikasjoner.
• I tillegg til andre antidiabetika.

Se SPC for resultater fra studier vedrørende kombinasjoner, effekt på glykemisk kontroll, kardiovaskulære hendelser og undersøkte populasjoner.

En s.c. injeksjon med 0,75 mg en gang i uken, eller 1,5 mg en gang i uken i kombinasjon med andre antidiabetika. Dersom brukt i kombinasjon med andre antidiabetika som sulfonylurea eller insulin, vil dosereduksjon kunne være nødvendig for å unngå hypoglykemi.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Trolig minimal toksisitet ved peroralt inntak.
Klinikk: Hypoglykemi er hovedproblemet. Andre symptomer er kvalme, brekninger og diaré.
Behandling: Ved lette symptomer gi karbohydratholdig mat/drikke hjemme. Ved hypoglykemi gi i.v. bolusdose av glukose, deretter ev. kontinuerlig glukoseinfusjon. Symptomatisk behandling.

Vanlige: Gastrointestinale som dyspepsi, nedsatt appetitt, kvalme, oppkast, magesmerter og diaré. Alvorlige: Akutt pankreatitt, nedsatt nyrefunksjon og hypoglykemi. Risiko for hypoglykemi økes dersom dulaglutid er brukt i kombinasjon med sulfonylurea eller insulin.

Hypoglykemi:

• Meget vanlig (≥10 %): Ved anvendelse i kombinasjon med måltidsinsulin, metformin (1,5 mg dulaglutid) eller metformin pluss glimepirid.
• Vanlig (<10 % - ≥1 %): Som monoterapi eller i kombinasjon med metformin pluss pioglitazon.

Graviditet: Dyrestudier har påvist reproduksjonstoksisitet. Det frarådes derfor å forskrive dulaglutid til gravide. Amming: Det er ukjent om dulaglutid utskilles i morsmelk og risiko for nyfødte / spedbarn kan ikke utelukkes. Dulaglutid bør ikke brukes av kvinner som ammer.

Skal ikke brukes hos pasienter med type 1-diabetes mellitus eller til behandling av diabetisk ketoacidose. Skal ikke brukes hos pasienter med type 2-diabetes hvor insulinbehandling er nødvendig som følge av β-cellesvikt. Intravenøs eller intramuskulær injeksjon anbefales ikke. Pasienter med egen eller familiehistorie på medullært thyroideacarcinoma (parafollikulære C-celler) eller multippel endokrin neoplasi syndrom type 2 (MEN 2) bør ikke forskrives dulaglutid, da det er uklart hvorvidt dulaglutid kan øke risikoen for disse kreftformene.

Europeisk helsemyndighet (EMA) undersøker inkretinmimetika (GLP-1-agonister) etter meldinger om alvorlige bivirkninger, se EMA statement on ongoing review of GLP-1 receptor agonists sist oppdatert 11.07.2023.